Unionsoppløsning - En stor tid for Norge

UNIONSOPPLØSNINGEN - EN STOR TID FOR NORGE
Tale holdt ved Orkerød skanse 7. juni 2005, av Per Edfeldt
I unionstiden med Sverige var Norge inne i en sterk utviklings- periode både politisk, økonomisk, sosialt og ikke minst kulturelt. Det er nok å nevne nasjonal- romantikken innen malerkunsten og navn som Bjørnson, Ibsen, Grieg og nasjonalhelten Fridtjof Nansen. På den økonomiske siden var sjøfarten i sterk vekst, og det var dette som gjorde at Norge trengte egne konsuler i utlandet som kunne konsentrere seg om norske saker. Stortinget hadde vedtatt konsulatlover både i 1892 og 1895, men måtte bøye av for Sverige, for Norge var alt for svakt militært til å kunne ta en kon- frontasjon med Sverige.

Etter 1895 ble det startet en kraftig militær opprusting av Norge under forsvarsminister Georg Stang, men det skal ikke jeg snakke om. Det vil bli gjennom- gått seinere i kveld.

Så året 1905.Alle var klar over at noe måtte skje da Christian Michelsen ble statsminister i mars 1905. Det var ført forhandlinger med svenskene om en konsulatordning, men for- handlingene førte ikke til noe fordi svenskene krevde at de norske konsulatene skulle være underlagt utenriksministeren, og han hadde alltid vært svensk.

I Moss var 17. mai 1905 preget av spenningen i tiden. Det var som vanlig et stort barnetog, men også et stort folketog. Konsul Hans Blom Peterson holdt tale etter folketoget og sa blant annet: "Det er en stor tid for Norge og det norske folk, den vi nu gjen- nemlever. Naar da i saadanne tider en nations frihets- og selv- stendighetsdag netopp falder ind medens alt staar paa spidsen – da faar denne dag en ganske særlig og meget større betydning end vanlig, saaledes som denne vor 17de mai. Da bliver den ikke alene en festens og mindets dag for fortiden, men ogsaa en alvorets og løftets dag for fremtiden og det den innebærer. Dermed vil da ogsaa vi rykke ind og tage vor plads i broderkjeden til værn om Norge og dets ret, og det gjøre vi med et 3 ganger 3 hurra for 17de mai og et frit og selvstendigt Norge."

Dagen etter – den 18. mai – ble loven om egne norske konsulater vedtatt i Odelstinget og den 23. mai gjorde Lagtinget det samme vedtaket. Den 27. mai nektet kong Oscar å sanksjonere loven i et møte med den del av regjeringen som satt i Stockholm. Det var Jørgen Løvland som la saken fram for kongen og som leverte ham regjeringen Michelsens avskjeds- søknad.

Regjeringens erklæring
Nå kom Christian Michelsens store tid da han den 7. juni leste opp for Stortinget regjeringens erklæring om at den hadde lagt ned sitt verv og overleverte regjeringens forslag til vedtak til stortingspresident Carl Berner. Berner leste opp forslaget for Stortinget. Det lød slik: "Da statsrådets samtlige medlemmer har nedlagt sine embeder, da Hans Majestet Kongen har erklært seg ute av stand til å skaffe landet en ny regjering, og da den konstitu- sjonelle kongemakten således er trådt ut av virksomhet, bemyn- diger Stortinget medlemmene av det i dag avtrådte statsråd til inntil videre som den norske regjering å utøve den av kongen tillagte myndighet i overensstemmelse med Norges rikes grunnlov og gjeldende lover – med de endringer som nødvendiggjøres ved at foreningen med Sverige under en konge er oppløst som følge av at kongen har opphørt å fungere som norsk konge." Avstemningen i Stortinget fore- gikk med navneopprop, og samtlige 117 representanter svarte ja. Dette var oppsigelsen av unionen.

Stortingsvedtak Sammen med vedtaket som er referert, gjorde Stortinget også et annet vedtak – nemlig å tilby en prins av Bernadotteslekten å bli norsk konge. Hele stortingsmøtet tok 25 minutter, og dermed var unionen oppløst fra norsk side. Men – det var jo også en svensk side.

Tilbudet om en svensk prins i Norge ble avvist av kongen slik alle hadde håpet, for den man ønsket var jo prins Carl av Danmark – ikke minst fordi han var gift med datteren til den engelske kongen. Fridtjof Nansen gjorde en viktig innsats i forbindelse med kongevalget. Til tross for at han egentlig var republikaner, ble han en nær venn av prins Carl og senere av prinsen som norsk konge. Litt morsomt er det at den svenske prinsen som kunne vært aktuell som norsk konge, også het prins Carl, og at en av hans etterkommere sitter på den norske tronen i dag. Den svenske prins Carl var nemlig faren til kronprinsesse Martha. Kong Harald er dermed oldebarn av kong Oscar II.

Folkeavstemning Svenskene krevde folkeav- stemning og forhandlinger, og slik ble det.

Søndag 13. august skulle avstemningen holdes. Det som var litt spesielt for Moss, var at nesten 10% av byens befolkning var av svensk avstamning. Hvorledes ville de stille seg til det som skjedde? Mossesvenskene holdt et stort møte den 15. juni, og der vedtok de en klar tilslutning til at unionen burde oppløses. Svenskenes uttalelse lød slik: "Svenske mænd og kvinder, bosatte i Moss og Omegn, samlet til møte 15. juni føler trang, likemeget af kjærlighed til vort fædreland som af venskap for det land hvor vi nu har vore hjem, til for den svenske regjering og riksdag at udtale vor forvissning om, at Sverige og Norges lykke i nutid og fremtid bedst betrygges ved en fredelig og venskabelig erkjendelse af hinandens ret og verdighed som helt ud selv- stendige og uafhengige folk."

Dermed var den saken ute av verden, men så enkelt var det ikke på Glassverket. Der var svenskene i flertall i fagforeningen som var stiftet i 1899. Nå vedtok de å legge ned fagforeningen og dele det som var i foreningskassa. Der var det 20 kroner, og vedtaket ble slik at de 20 kronene ble delt mellom de svenske medlemmene. De norske fikk ingen ting. Det må kalles flertallsdemokrati.

Ved avstemningen som ble holdt i Moss Hotell den 13. august, stemte 1368 for unionsoppløs- ningen og 1 mot. Valgdagen var en stor dag i byens historie, og Moss Avis skrev bl.a. følgende: "Her er neppe nogen Gang før vært seet saa mange Flag som i gaar, selv ikke paa 17de Mai. Præget af en saadan havde selv-følgelig Gaardsdagen paa mange Maader – ved Dekorationer af Huse og Butikvinduer og ved det Mylder af festklædte Mennesker, omtrent alle prydet med National- bånd, som hele Dagen færdedes i Gaderne. Moss Kirke var – sikkert for første Gang – prydet med 2 Norske Flag over Hovedind- gangen." Det var også folketog gjennom byen, og det var det største og vakreste som noen gang hadde vært i Moss, hevdet Moss Avis.

Forhandlingene i Karlstad
Så kom forhandlingene i Karlstad fra 31. august til 23. september. Det store problemet der var grensefestningene som svenskene ville ha revet. Resul- tatet ble at festningene skulle nedlegges, men ikke rives full- stendig, og det skulle opprettes en demilitarisert sone på 10 km langs grensen. En liten pussighet oppsto da Christian Michelsen skulle underskrive og sette sitt segl under avtalen. Han hadde glemt seglet hjemme, men det ble løst elegant ved at han fikk låne seglet til den avdøde borgermesteren i Karlstad, Carl Moberg. CM.

Den 26. oktober frasa kong Oscar II seg den norske tronen, og unionen var definitivt oppløst.

Kongedømme eller republikk?
Nå kom kampen om konge- dømme eller republikk. I Moss ble det holdt et stort møte for republikk den 10. november der talerne var stortingsmann Frede Castberg og dikteren Gunnar Heiberg. De fikk imidlertid liten tilslutning i Moss, for de var ubetenksomme nok til å angripe Nansen og hans arbeid for den nye nasjonen Norge.

Den 13. november var det folkeavstemning om landet skulle ha et kongedømme eller ikke. I Moss stemte 1194 for konge- dømmet og 134 mot, og den 25. november kom prins Carl av Danmark til Norge som kong Haakon VII.Sverige og Norge hadde altså klart å finne en løsning som begge land kunne være stolte av.

Per Edfeldt har skrevet en bok med tittelen: De historiske hendelsene i Moss i 1814. Skrevet som lærebok til bruk i skolene, gir boken en lettfattelig innsikt i begivenhetene omkring Mossekonvensjonen. Den er lagt ut for salg hos byens bokhandlere.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag83
Igår313
Denne uka1611
Denne måneden7166
Totalt1940930

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown