Unionsoppløsningen 1905

UNIONSOPPLØSNINGEN 1905

7. juni beslutter Stortinget at regjeringen skal utøve kongens myndighet
Norge ville ha sin selvstendighet fra Danmark i 1814, men ble i stedet tvunget inn i union med Sverige, som man hadde kjempet mot i så mange år. I Stortinget 7. juni 1905 leste statsminister Christian Michelsen erklæringen om regjeringens embedsnedleggelse. Bakgrunnen var konflikten om utenrikspolitikk og et eget norsk konsulatvesen. 23. mai 1905 førte det til at Lagtinget vedtok en lov om norske konsulater. Kong Oscar II nektet å sanksjonere, og Michelsens samlingsregjering søkte avskjed, som kongen nektet igjen å innvilge. På et tidspunkt vurderte også Oscar II statskupp. Stor- tinget konkluderte med at kongen ikke lenger fungerte som konge for Norge, og 7. juni besluttet derfor Stortinget at regjeringen skulle utøve kongens myndighet. Det var en beslutning om at unionen var oppløst.

 Folkeavsteming 13. august 1905 om unionsoppløsning
De stemmeberettigede skulle svare ja eller nei om man var enig i "den stedfundne opløsning af unionen eller ikke". Det var Stortingets vedtak om unionsoppløsning som skulle stadfestes og legitimeres. I Moss var det 1526 stemmeberettigede hvorav 89,71% stemte. 1368 stemte for, mens 1 stemte mot. I amtet (fylket) Smaalenene (Østfold) var det 18102 stemmeberettigede hvorav 16125 svarte ja og 7 nei. Totalt i Norge svarte 368.208 ja (99,97%) og 184 nei (0,03%). Totalt hadde 368.392
(84,6%) av 435.426 stemt.

Karlstadforliket 23. september 1905
Christian Michelsen og Jørgen Løvland hadde begynt forberedelsene til kongekandidaturet nesten samtidig med unionsoppløsningen 7. juni. Minister Wedel Jarlsberg og senere Fridtjof Nansen ble satt inn som norske forhandlere. Prins Carl (Christian Fredrik Carl Georg Valdemar Axel), som var annen sønn av kong Fredrik 8 og dronning Louise i Danmark, ble presentert som kongevalg. Både hans svigerfar, Edvard VII, konge av stormakten England og det danske kongehus viste stor interesse og lot svenskene forstå at de ønsket en fredelig unionsoppløsning. De ville ha kongevalg så snart som mulig, blant annet fordi de var redd for den norske agitasjonen for republikk.

Folkeavstemmingen 13. august ga bred støtte til unionsoppløsningen, og 31. august 1905 møttes statsministrene i Karlstad. De skiltes i fred 23. september etter å ha hatt vanskelige forhandlinger flankert av militære styrker langs grensen.

Kong Oscar II frasa seg den norske trone 26. oktober 1905
Oscar II (1829-1907) var konge av Norge og Sverige fra 1872. Han ville ikke slutte seg til noen stor- maktsgruppering, men fulgte den utenrikspolitiske linjen å holde Sverige og Norge utenfor alle europeiske storkonflikter. Som garanti mot russisk ekspansjon orienterte han seg allikevel mot Tyskland mens han holdt god kontakt med England. Med de politiske motsetningene i statsråd- saken, vetostriden og konsulatsaken ble det en vanskelig periode i unionen. Han var vel egentlig ikke uvillig til å etterkomme norske ønsker, men var bekymret for at hans personlige kongemakt skulle svekkes. Den formelle oppløsningen av unionen skjedde ved at Oscar II sa fra seg den norske trone 26. oktober etter at både Stortinget og Riksdagen hadde godkjent Karlstad-forliket.

Folkeavstemming 12.-13. november 1905 om styreform
Prins Carl (1872-1957) selv var forberedt og stilte krav om at han bare ville ta imot kronen hvis han gjorde Norge en tjeneste, og han ville vite hvor folket sto.
De stemmeberettigede skulle her ta stilling til: "Er den stemmeberettigede enig i Stortingets bemyndigelse til regjeringen om å oppfordre prins Carl av Danmark til å la seg velge til Norges konge, svarer han "ja", er han ikke enig svarer han "nei".
I Moss svarte 1194 (89,91%) ja, mens 134 (10,09%) svarte nei. I Smaalenene amt svarte 18509 (88,10%) ja, mens 2500 (11,9%) svarte nei. Totalt i Norge stemte 75,31% av de 439.718 stemmeberettigede. Resultatet ble 261.650 ja-stemmer og 69.519 mot kongedømme.
18. november kunne derfor Stortinget velge prins Carl av Danmark til konge.

25. november 1905 kom Norges kong Haakon VII
Norge hadde for første gang siden senmiddelalderen fått egen konge og kongefamilie. 25. november kom kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav (Alexander).

Nasjonale markeringer
► 7. juni ble hendelsene for 100 år siden markert i Stortinget.
► 10. juni åpnet kong Carl Gustav av Sverige og Kong Harald av Norge den nye Svinesunds- broen.
► 23. september markerte den norske og den svenske regjering Karlstadforliket med et demo- kratiseminar i Karlstad.
► Fredag 25. november vil regjeringen markere kongevalget og kong Haakons ankomst til Norge. Det blir gallamiddag på Akershus Slott.
► 27. november 1905 ledet kong Haakon sitt første statsrådsmøte etter å ha avlagt ed til den norske konstitusjonen. Dette markeres med at kongefamilien inviterer til ball på Det kongelige slott søndag 27. november.
► Unionsoppløsningen markeres også med to nasjonale utstillinger. På slottet vises en utstilling med kong Haakon og dronning Maud og på Oscarshall en utstilling med Oscar II og dronning Sophie.

Resymé av Kirsten Wiik. Foto "1905"fra Valnesfjord kirke i Nordland, bygget i 1905, av Margaret H. Strand 2005.
Unionsoppløsningen er blitt markert med festligheter i mange land, bl.a. i Salt Lake City, Utah og i Helsinki. Red.anm.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag44
Igår341
Denne uka1682
Denne måneden5444
Totalt1957786

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown