Refsnes gods

Refsnes Gods
av Karin Behn Skjævestad

Litografi av ukjent kunstner, utgitt av Sæbbos Boghandel, Moss

Tidligere plan– og bygningssjef i Moss kommune, Ragnar Hagen, arbeidet på 1990-tallet med en arkitektonisk turguide for Moss og Jeløy. Dessverre ble ikke denne guideboken utgitt. "Moss er faktisk et interessant område med en bred bygningskultur" sier han (Moss Avis, 4. okt. 1998). Ragnar Hagen har gitt meg tillatelse til å bruke sine opptegnelser. Tusen takk, Hagen. Jeg vil supplere med det jeg vet om de forskjellige bygningene i denne artikkelserien. Så håper jeg at dere, slik som jeg, vil se disse bygningene på en ny måte og bli enda mer glad i byen vår. Vi begynner med Refsnes Gods

Refsnes Gods ble bygget under rokokkoperioden 1760–90. Antatt byggeår er 1770, huset ble tilbygget i 1860, og i 1971 ved arkitekt Birger Granly. På den sentrale midtbygningen står årstallet 1767. Andre kilder opplyser at David Chrystie (den eldre, som bygde Torderød) kjøpte eiendommen i 1769 og at midtbygningen sto ferdig i 1770. Bygningen ble oppført i hans første hustrus tid, mens rokokkoen fortsatt var på moten, i pusset mur i to etasjer og med det fornemme 1mansardtaket over. Mot vest er en 2loggia med fire søyler gjennom begge etasjer, og en buet trapp ned mot hagen. På en pennetegning av Heinrich Grosch fra 1810 er ikke verandaen i annen etasje kommet, og de to runde arkene i nedre del av mansarden er langt mer beskjedne enn i dag.

1 Brukket tak der kvistvinduer stikker ut fra den nedre delen.
2 Rom der yttersiden er en åpen bue- eller søylegang.
3 Ariadne var fruktbarhetsgudinnen av Kreta i den minoiske storhetstid

David Chrystie sen. døde i 1838, og hans enke Elisabeth Sophie solgte Refsnes til Jens Kristiansen i 1844. Sommeren 1845 leide konditor Johan Svendsen hagen på Refsnes til konserter. Entré utgjorde 8 skilling pr. person, barn gratis, og det var servering av te og sjokolade.

Konditoren bodde selv i Storgaten, og for at eventuelle gjester ikke skulle dra den lange veien ut til Refsnes ved dårlig vær, heiste han flagget klokken to om ettermiddagen dersom arrangementet måtte avlyses enkelt, smart og greitt. Var været godt møtte det opp mange folk for å promenere i parken og lytte til musikken også overvære årets landsregatta.

Konsul Lorentz Meyer fra Christiania overtok Refsnes i 1855. Med ham begynte en ny glanstid for gården. Konsulen og hans familie tilbrakte hver eneste som- mer på Refsnes, og de var kjent for sin store gjestfrihet. Hovedbygningen på Refsnes ble etter hvert for liten for Meyer. Han bygget på huset slik at han fikk seks nye store værelser. Dette ble gjort ved å reise et tårn på tre etasjer i hver ende av den gamle bygningen, som med dette fullstendig skiftet utseende en ganske original løsning som ga hovedbygningen et preg av lystslott.

Selve jordeiendommen ble også utvidet og omfattet fra 1864 300 mål innmark og godt og vel 400 mål skog.

Konsul Meyer døde i 1888 og hans kone i 1890. Refsnes Gods gikk nå over til datteren Sophie, som var gift med politilege Håkon Boeck fra Christiania. Det ble ikke foretatt nevneverdige forandringer på Refsnes under doktor Boeck, sommerlivet fortsatte som i hans svigerfar Konsul Meyers dager. Det var mange kjente personer som nøt gjestefriheten hos familien Boeck i 1890 årene. Bl. a. ble det arrangert en middag til kong Oscar II's ære. Han hadde tidligere på dagen åpnet det nye Orkerød Barnehjem, og han skulle ha trær i vakre alléer, en velpleiet hage, og en naturpark som dannet en nydelig ramme om det staselige hovedhuset.

Håkon Boeck døde i 1898, men fru Sophie fortsatte å bruke Refsnes som sommerbolig i mange år. Da hun døde i 1917 overtok sønnen Lorentz Meyer Boeck eiendommen, og om sommeren var den fortsatt sentrum for selskapeligheten i omegnen.

Da Hopperen skiklubb ble stiftet tidlig i 1930 årene, var ett av målene å skaffe klubben en hopp- bakke av virkelig klasse. Bakke- komiteen dro på befaring i Refsnes skogen og fant snart et flott bakkeemne i skråningen nordøst for Refsnes Gods. De kontaktet ekteparet Boeck, som ga klubben til- latelse til å opparbeide en hoppbakke, og de fikk disponere grunnen til bakken omkostningsfritt. Etter en imponerende innsats sto Refsneskollen ferdig i 1933. Hoppern skiklubb bygget også en mindre hoppbakke, Lille Refsneskollen, sør for Refsnes Gods. Den var til bruk for skolene og de minste i foreningen.

I 1936 døde godseier Boeck, og hans hustru Cathrine forberedte seg etter hvert på å selge Refsnes Gods. Hun forærte Moss Kommune en rekke praktfulle gjenstander, tre konsollspeil med tilhørende marmorbord, to andre store flotte speil, tre gamle lysekroner, flere lampetter og en marmorbyste på sokkel. Bysten forestiller 3Ariadne. Disse gjenstandene er fra omkring 1840-årene, og er av stor verdi.

Det gamle huset ble stående tomt en tid, til direktør Fjeld kjøpte eiendommen i 1938, og "Slottsrestauranten" åpnet sine dører for publikum. I 1955 overtok restauratørene Armand og Bjørn Christiansen huset med omkringliggende park- anlegg. A B C Refsnes Gods var etablert og restaurantdriften fort satte under dette navnet. Femten år senere gikk eierne i kompaniskap med et flertall av Moss Industriforenings medlemsbedrifter, og den 5. mai 1971 kunne man innvie den nye hotellfløyen, hvor det var lagt stor vekt på å føre videre Refsnes Gods' rike tradisjoner.

I 1998 overtok familien Salbuvik Refsnes Gods, og driver i dag et velrenommert hotell. Her nyter man god mat og drikke og flotte kunstverk i vakre omgivelser.
Gavene som Moss Kommune fikk fra fru Boeck i 1936 har ikke vært lette å oppspore. "Ariadne" befinner seg, uten sokkel, på teknisk etat i rådhuset. Denne bysten er avbildet i den nye skulpturboken. Det står et vakkert konsollspeil på Torderød, og det står også et på Melløs bo- og service senter. Der finnes det også gamle, fine lysekroner og lampetter. Siden disse gjenstandene ikke er registrerte er det vanskelig å vite hvor de kommer fra. Da jeg for en del år siden spurte om dette på Melløs fikk jeg til svar at de kom fra gamle Melløs Gård. Men mest sannsynlig er det at disse gjenstandene er gavene fra fru Boeck. Moss Kommune kjøpte i 1917 Melløs Gård for å bruke bygningen til aldershjem. Familien Gerner hadde eid Melløs i generasjoner, men den ble solgt ut av familien i 1896-97.

Jeg tror det er lite sannsynlig at disse flotte speilene og lysekronene kommer fra Melløs Gård og er fra Gerners tid. (På den tiden gikk Gerner konkurs, og flere av eiendommene ble solgt ut av slekten.) De er nok blitt plassert på Melløs aldershjem i 1936 når kommunen fikk disse gjenstandene av fru Boeck, eller som jeg også har hørt, de er blitt lagret på Jeløy skole og senere plassert på Melløs. Et konsollspeil havnet på det gamle rådhuset, det er antagelig senere blitt plassert på Skarmyra skole, muligens i forbindelse med flytting til nytt rådhus. Det er dette speilet som nå står på Torderød. Hvis jeg tar feil, hvor er da disse gjenstandene fra Refsnes Gods blitt av? Har de tatt samme vei som lysekronene og lampettene fra Kurbadet, gaven fra kong Oscar, ut i intet?

I følge Ryggeboken, side 589, kjøpte Carl Emil Christoffersen Melløs, Kallum, Lilleeng og Melløs Tegl-verk i 1897. Olaves Anton And-reassen overtok i 1908. Den ble solgt til Moss Kommune i 1917.

Kilder: Moss Avis
Diverse brosjyrer fra Refsnes Gods Jeløyvandringer av ekteparet Alfarnæs

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag83
Igår313
Denne uka1611
Denne måneden7166
Totalt1940930

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown