Året før året

ÅRET FØR ÅRET
av Kjell Henriksen

Professor Georg Francis Hagerup var statsminister og sjef for justisdepartementet i sin andre regjering (den første virket fra 14. oktober 1895 til 17. februar 1898) ved inngangen til 1904. Som statsminister i Stockholm utnevnte han Sigurd Ibsen, dikteren Henriks sønn og Bjørnstjerne Bjørnsons svigersønn (Sigurd Ibsen var gift med Bergliot Bjørnson, og deres sønn igjen fikk navnet Tancred, gjerne kalt "dobbeltbarnebarnet" på grunn av de to ikke helt ukjente bestefedrene).

Et annet medlem av regjeringen var skipsreder Christian Michelsen, som begjærte avskjed 28. februar 1905 og deretter dannet sin egen regjering. Men det er en annen historie...

Det sittende storting ble valgt i 1903 (det 53de, 54de og 55de ordentlige storting). Kong Oscar II, fortsatt både svensk og norsk konge, åpnet det 53de ordentlige storting 19. oktober 1903, mens statsminister Hagerup oppløste det samme 20. mai 1904. Og Hage- rup åpnet så det 54de ordentlige storting 12. oktober 1904 som ble oppløst av den daværende norske regjerings formann, Christian Michelsen, i oktober 1905.

Stortingsvalget i Moss fant sted den 5. september 1903. Glassmester Oluf Iversen gikk inn i sin fjerde og siste periode som repre- sentant for Moss og Drøbak, mens tidligere statsråd og ordfører i Moss (1881-1889), Johan H. P.Thorne, ble valgt som siste representant for Smaalenenes Amt. Sam- men med Carl Berner fungerte Thorne som stortingspresident fra 23. oktober 1903 og ut hele perio- den, og Thorne fikk også det ærefulle verv å være leder for Stortingets kroningsdeputasjon til Trondhjem 1906.

Bankkasserer, fra 1901 spare- bankdirektør Christian M. Holst, gikk inn i sitt siste år som ordfører i Moss etter å ha fungert siden 1892. Holst ble sittende i sin stilling i banken til 1924. Bylege Johan Galtung var viseordfører.

Slikt var om man så kan si infrastrukturen i samfunnet i 1904. Men hvordan trodde datidens bor- gere at verden ville se ut om eksempelvis hundre år, altså i 2004? Et amerikansk tidsskrift forsøkte å besvare dette interessante spørsmål. Og la oss huske på at på det tidspunktet hadde den første bilen ennå ikke passert Moss, og brødrene Orville og Wilbur Wright hadde nettopp fått det første flyet til å lette fra bakken (desember 1903).

Fra USA (hvor ellers) kikket man altså inn i krystallkulen mot fremtiden og så bl.a. for seg at reisen fra England til Amerika kunne gjøres unna på to dager. Store hurtiggående skip drevet av elektrisitet kunne oppnå en fart av en engelsk mil i minuttet. Ble det uvær eller storm, ville fremtidens ingeniører simpelthen senke skipet under vann og vente på godvær. For skipet kunne heves eller senkes etter behov, må vite...

Trådløs telefon eller telegraf ville omkranse jordkloden. En reisende midt ute på Stillehavet ville uten problemer konversere elegant med sin hustru på hjem- mebane, og en telefonsamtale til Kina bød ikke på større problemer enn å ringe naboen over gaten.

Avstand ville bety fint lite for fotografkunsten. En begivenhet i Asia kunne offentliggjøres i Euro- pa timen etter. Og ikke minst fremtidens fotografier ville gjengi alle naturens vakre og naturtro farger.

Varm og kald luft kommer fra beholdere. Med et tastetrykk strømmer varm eller kald luft inn i husene omtrent på samme måte en badende regulerer tempera- turen i et badekar. Og ovner, skorstener, peiser ja, de eksisterer ikke ved inngangen til det neste årtusen...

Myggplagen og surrende fluer ville være utryddet i 2004 av den enkle grunn at insektenes tilholds- steder som myrstrekninger og vanndammer alle var drenert.

Menneskene kom til å bli ca. fem centimeter høyere grunnet bedre helbred som igjen skyldes fremskritt i medisin, sunnhetsvesen, ernæring og gymnastikk. Gjennomsnittlig levealder kunne da komme helt opp mot 65 år. Ingen bor lenger i byer, men i forsteder. Kun få minutter vil det ta å reise fra bolig til arbeidsplass og til en minimal kostnad. Det en- gelske språk blir det mest utbredte i verden etterfulgt av det russiske.

Ferdiglaget mat anskaffes fra etablissementer lik datidens bakerier. Disse kjøper inn i store kvanta og kan således selge maten langt billigere enn til inntakskost for den enkelte familie. Varm eller kald mat etter ønske – levert enten ved hjelp av automobiler eller luftrør (!). Bestikket sendes tilbake til etablissementet, der det vaskes opp. Alle slags elektriske hjelpe- midler ville medføre at ingen lenger hadde behov for kokk, pike eller i det hele ville akseptere å lage mat selv.

De moderne automobilene kom til å koste mindre enn hester gjorde i 1904. Våre firbente venner ville erstattes av biler, som kom til å utføre alle hestenes transport- og jordbruksoppgaver. Amerikanske profeter så nok for seg en ny og annerledes fremtid, men i Norge og Moss gikk det meste i den gamle tralten. Blant annet gjaldt dette underholdning, som nesten ikke hadde forandret seg på flere tiår. Jo et unntak var det, og noe helt nytt var på gang disse første årene i det tyvende århundre. I Moss Hotels lokaler kunne publikum nemlig møte frem for å beskue levende bilder i en forestilling som varte 90 minutter. Og her var noe for enhver smak fremvisning av den elektriske Niagarabane, et besøk hos verdens største sirkus Barnum, spisende elefanter, en arabisk magiker, komisk hanekamp med meget mere. Som man skjønner – her burde den mest kresne skjønner finne høydepunkter i fleng innen underholdningsverdenen...

I tillegg viste arrangøren den verdensberømte billedserie om alkoholismens ofre, en serie som hørte til de beste i sitt slag og i teknisk henseende lå langt foran "Nordisk Biografs" siste serie om "Jesu Liv". Også en stor "Electrobiograph" besøkte kjøpstaden. Bildene "fremkaldes ved elektrisk Belysning", et poeng som burde gå hjem hos tilskuere i en by som ennå ikke hadde elektrisitetsverk.

Flere ganger, både i 1904 og årene før, fikk byen besøk av om- reisende selskaper som fra flim- rende fremvisere underholdt med alt fra hanekamper til annen idrett men også med serier av større krigsbegivenheter, som Bombardementet paa Port Arthur, den fransk- tyske Krig, Boerkrigen og mye annet.

Moss hadde ennå ingen faste kinematografer, men det første permanente lokalet i hovedstaden (og i landet: Kinematograftheatret) åpnet i 1904. Kun et par år seneremiddag til klokken ti om kvelden alle dager. Voksne måtte betale 25 øre, men barn kom inn for halv pris.

Allerede på vårparten 1907 startet National Kinematograf i Jeløygaten 1, og i oktober fikk Moss sin tredje kino da Johan Widnæs åpnet Grand Kinematograf i Moss Hotels festivitetssal.Tilreisende underholdere in- nen kunstens verden musikere og sangere opptrådte gjerne i Moss Hotels festivitetssal. Men et annet sted ble også en del benyttet i sommerhalvåret: "Udflugtsstedet" Kubberød på Jeløy. Chr. Brynildsen fra Moss kjøpte stedet av admiral Christian Sparre året før, og mange tok turen ut dit på søndagene. Den overtatte eiendommen omfattet bl.a. 15 mål have og alléene.

Flere kjente artister underholdt på Kubberød, deriblant "Skuespiller G. O. Bjørnson" med luttak- kompagnement. Dette må ha vært Gina Oselio Bjørnson (1858-1937), da gift med Bjørn Bjørnson, Bjørnstjernes sønn. Hun var sopran og skal ha hatt en særdeles vakker stemme.

En av landets mer kjente skue- spillere, Bernt Johannessen fra Nationaltheatret, opptrådte i Moss Hotel til glimrende kritikker men få tilskuere. Men da han dagen etter leste sine muntre historier, eventyr og skrøner på Kubberød, møtte ca. 100 personer frem som moret seg høylydt samtidig som de "syntes at befinde sig særdeles vel i Kubberøds høiloftede Stuer og ude i Parken". Og "Hr. Brynildsen holder rimelige Priser og god Betjening". Den 17. mai hadde forøvrig Moss Sangforening, både aktive og passive medlemmer med damer, samling på Kubberød.

Brynildsen var jo avhengig av at folk møtte frem der ute på Jeløy, og det er ganske naturlig at han reagerte da byens innbyggere en vårdag kunne lese i lokalavisene at all ferdsel over eiendommene Alby, Reier og Kubberød var for- budt. Overtredelse ville bli anmeldt! Men det fikk da være grenser eieren av Reier hadde selv- følgelig ingen rett til å nekte folk adgang til Kubberød!

Torvgården Gudes gate 4 var ferdig oppført i 1903. Gården var byens største, og vel også den største leiegård i hele Smaalenene?

Torvet: Torvgården gikk konkurs i 1904. Aviskiosken midt på bildet flyttet til Kirkeparken, og Moss Privatbank bygget om den tidligere eiendommen til Moss Bryggeri (til høyre).

I begynnelsen av 1904 avsluttet takstmenn verdivurderingen av eiendommen, som ble satt til en branntakst på kr. 204.840 og en verditakst på kr. 215.000, hvorav tomten sto for de kr. 15.000.

Men en konsekvens av oppfø- relsen var at byens berømmelige høyvekt måtte flyttes noen meter nærmere Nedre Torv til den adresse som senere ble ommat- rikulert til Torvgaten 1. Og "Høyvekta" holdt til på sin nye plass i mange år helt til byens handels- torv flyttet til plassen bak kirken i september 1962, og A/S Sentrumsbygg tok i bruk området. Dermed måtte byvekten rives, og byveierembedet forsvant med vekten.

Midt på Torvet – mellom Moss Privatbanks lokaler og Huitfeldtgården lå for øvrig en aviskiosk. Etter at Torvgården var oppført og byvekten flyttet, lå den nokså en- som tilbake. Derfor besluttet byens styrende organer å flytte kiosken ned til hjørnet av parken mot Moss Hotel. Og etter rundt en ukes arbeide i mars var kiosken på plass på sitt fremtidige bosted. Ifølge samtidige beretninger virket den ikke nettopp forskjønnende på sine nye omgivelser.

Karen Bratlies fotografiske atelier flyttet til Torvgården i mars. Bratli kom til Moss (1. juni) 1891 etter ti år hos fotograf Nyblin i Kristiania og overtok "den af Hr. Dahl drevne Forretning". Denne J. Dahl hadde forøvrig ikke vært lenge i Moss han åpnet sin for- retning i november 1890 i o. r. sakfører G. Huitfeldts gård ved Torvet. K. Bratlies etterfølger var forøvrig Heinrich Adolf Christel Theodor Bachmann, en fotograf som holdt det gående helt frem til 1950 og som har gitt oss mange minner gjennom 40 års aktivitet.

I mai fikk Torvgåden nok en ny forretning, urmaker Adolf Nilsson hadde i en rekke år arbeidet som førstemann i flere av hoved- stadens største urmakerbutikker i tillegg til at han hadde fått beste karakter for utførelse av svenne- prøver (dette nevnte han selv i reklamen, så da var det nok rik- tig!). Nilssons forretningsidé syntes å være skikkelig behandling av kunder og lave priser eksempelvis solgte han lomme- og stueur minst 20 prosent lavere enn urmakerne i Kristiania gjorde. Og han hadde naturligvis laveste priser på vekkerklokker, urkjeder, briller og lorgnetter.Og i juni åpnet Søstrene Løken sin "Industri- og Legetøi-Forret- ning" i Torvgaarden, samtidig som deres syetablissement flyttet fra Værlegaten og etablerte seg samme sted.

Men Torvgården selv gikk til tvangsauksjon mot slutten av året. Kjøpmann Peder Ludvigsen had- de høyeste bud på kr. 102.000 ved første gangs utlysning, mens ad- vokat Axel Scheel stoppet på kr.100.000 på vegne av Moss Haandværks- og Industriforening. Sistnevnte forening la på kr. 6.000 og fikk foreløpig tilslag ved andre gangs tvangsauksjon. Men først etter tredje gangs tvangsauksjon (i 1905) og til en pris av kr. 109.000 var eiendommen Moss Haandværks- og Industriforenings. Bak- grunnen for kjøpet var at grosserer Otto Svae, som oppførte Torvgården, hadde store økonomiske vanskeligheter og gikk senere konkurs. Haandværkerforeningen hadde pant i bygget og vurderte sikkerheten som så dårlig at den da valgte å kjøpe eiendommen på tvangsauksjon.

Flere av byens handlende og bedrifter måtte også vandre den tunge vei til skifteretten bl.a. gjaldt dette A/S Jelø nye Glasverk. Denne bedriften hadde en meget kort historie bak seg – Aktiesel- skabet Jelø Glasværk startet april 1899 med produksjon av "et slags Husholdningsglas", men innledet akkordforhandlinger allerede i mars 1900. På ruinene av dette ble et nytt firma opprettet nevnte A/S Jelø nye Glasverk. Men i februar 1904 var det altså slutt.

Moss Jernstøberi og Mek. Verksted måtte også gi opp. Ar- beidet med booppgjøret fortsatte i 1904, og det så ut til at uprioriterte fordringshavere kunne forvente en dividende på ca. 30 prosent.

Et nytt firma, A/S Moss mek. Verksted, ble imidlertid resultatet av denne konkursen. Og mange år senere fikk selskapet føre opp den neste kanalbro – vår nåværende – som åpnet i 1957 under stor festivitas. Forgjengeren altså Moss Jernstøberi og mek. Verksted bygget broen fra 1888.

Handlende Anna Morthensen måtte, som mange andre i 1904, innstille driften. Morthensen holdt til i Torvgården, dit hun flyttet desember 1903, men fikk raskt problemer med økonomien. Idag huskes hun som en av de første postkortutgiverne i Moss.

Moss Sanitetsforenings besty- relse ønsket hjelp og rettet en inn- trengende henstilling til medlemmene av hvilke det fantes over hundre. Kunne ikke damene tenke seg å gi to timer av sin tid hver annen uke for å bidra til at Sani- tetsforeningen klarte å avslutte arbeidene med søm av forsvars- materiell fra forrige år?

I august 1902 holdt frøken Thora Halvorsen et foredrag i Middelskolens gymnastikklokale (ved siden av Rådhuset) om "Norske Kvinders Sanitetsfore- nings Virksomhet". Denne organi- sasjonen så dagens lys 26. februar 1896 etter initiativ av Fredrikke Marie Qvam, som naturlig nok ble valgt til foreningens første for- mann. De andre styremedlemmene var Margrethe Vullum, Randi Blehr, Pylle Horst og Cecilie Thoresen Krog (Norges første kvinnelige student, forøvrig mor til forfatteren Helge Krog).

Bakgrunnen for opprettelsen av NKS var den spente situasjonen mellom Sverige og Norge midtveis på nittitallet. Blant de ryktene som da gikk het det seg at kronprins Gustav  den senere Gustav V hadde uttalt at et eventuelt "innfall av svenske tropper i Norge ikke ville møte noen motstand..." Og dette trodde folk på. Men også fra Stortingets talerstol ble det av lan- dets statsminister uttalt at situasjonen var alvorlig og kunne bli kritisk.

Norske Kvinders Sanitetsforenings formålsparagraf uttalte da også at hensikten var "å skaffe Sanitetsmateriel til Brug saa vel i Krig som under Ulykkestilfælde i Fred, og at Arbeide for at Kvinderne omkring i Landet gjøres fortrolig med den første Hjælp i Ulykkestilfælde. Avdelinger i By og Bygd søkes dannet. Foreningen staa i Forbindelse med saa vel den norske Afdeling af Det røde Kors som med Samaritanforeningen".

Sammen med vedtektene pro- duserte de fremmøtte også et opprop til norske kvinner: "I Erkjen- delse af Kvinders Pligt til at tage sin Del af Landets Byrder har vi stiftet vor Forening, idet vi ved, at der er Mangler Tilstede, som det først og fremst skulde være deres Sag at faa afhjulpet..."

Moss Sanitetsforening ble så stiftet 23. august 1902 som en følge av ovennevnte foredrag av Thora Halvorsen. Det første styre besto av Charlotte Dahl (formann), Kirs- ten Holst (viseformann), Bertha Andersen, Anna Smith og Agnes Birch.

I januar 1904 gikk Ålesund opp i flammer. To mennesker omkom, og 12.000 av byens innbyggere ble husløse. Hele landet deltok i hjel- peaksjoner for å skaffe hjelp til de brannlidte, og også Moss Sanitets- forening gjorde hva den kunne. Damene samlet inn nye og brukte klær for barn og voksne, og alle- rede få dager etter brannen gikk det første dampskip vestover med innsamlede midler.Moss Sanitetsforening tok i 1903 opp muligheten for å utdanne en sykepleierske ved Norske Kvinners Sanitetsforenings elev- kurs i hovedstaden. Både Moss Sparebank og Brændevinssam- laget fikk søknader om å bidra med 500 kroner hver til dette. Begge avslo imidlertid, men i 1904 fikk Sanitetsforeningen bevilget det etterspurte beløp fra Sparebanken. Og dermed kunne altså Sanitetsforeningen "tilbyde en ung Pige, som dertil føler Kald, et Aars Uddannelse i Sygepleie med efter- følgende Ansættelse som Sygepleierske i Moss. Vedkommende maa inden 1ste Oktober førstk. Have fyldt 20 Aar og ikke være over 35 Aar, have god Helbred samt fremvise Attest for god moralsk Vandel".

I regi av Moss Kvinderaad fikk byen i november besøk av frøken Gina Krog, som holdt foredrag om kvinnebevegelsens historie for en fullsatt teatersal i Moss Hotel. Jør- gine eller Gina Krogh (1847-1916) var jo en av de større kvinnelige personlighetene i vår historie. Hun ble medlem av det første styre i Norsk Kvinnesaksforening i 1884 og dannet året etter Norsk Kvin- nestemmeretts Forening. Norske Kvinners Nasjonalråd ble etter iniiativ av nettopp Gina Krog stiftet 8. januar 1904 og hadde allerede ved stiftelsen 26 tilmeldte foreninger – deriblant Moss Kvinne- råd eller "Moss lokale Kvinderaad". Fem foreninger sto som stiftere av Rådet (som begynte sin virksomhet 1. januar 1904) – Moss Sanitetsforening, Foreningen for Omstreifere, Lærerindeforeningen, Barselforeningen og Det hvite Baand. Kirsten Holst fra Sanitets- foreningen tok på seg ledervervet og beholdt det til sin død i 1925.

Gina Krogs foredrag trakk mange tilhørere, flest kvinner, men også en del menn. Lærerin- nen Annette Vogt, datter av værftseier Jørgen Herman Vogt, åpnet møtet med en selvskreven prolog. Deretter holdt frk. Krog sitt foredrag, og hun talte "uden Manuscript, i en slags Caussørstil, der ikke undlot at gjøre et behageligt Indtryk paa Audi- toriet". Og når man var vant til å forbinde katetret med en til- knappet mannsperson i den uungålige sorte dress, "maa nød- vendigvis en statlig Dame..., der ovenikjøbet har til sin Raadighed en velklingende Stemme og et flydende Foredrag, virke som en gunstig Afvexling".

Politiet hadde sitt å stri med – da som nå. Bl.a. hadde Frisenfeldts forretning i Dronningensgate besøk av nattlige tyver. Men disse hadde visttnok oppført seg nogenlunde hensynsfullt, idet de ikke hadde stjålet annet enn fri- merker til ca. 15 kroner samt et lite beløp i rede penger. Og "den aab- ne Pengekasse, som inneholdt Udbyttet af to Dagers Handel" var ikke rørt. Dette tydet på at de ubudne gjestene hadde det travelt...Innbruddstyverier syntes å høre til dagens eller rettere sagt nattens orden. Kort tid senere var det kjøpmann Mart. Nilsen i Kongensgate som sto på listen over urettmessige besøk. Tyvene hadde forsøkt å gå inn gjennom døren til gårdsrommet, men da dette ikke lyktes, tok man vindusåpningen til hjelp. Men heller ikke Nilsen mistet særlig meget av sitt rørlige gods.

En "Logivert" og handlende ble arrestert av politiet i februar, mistenkt for å ha tent på sitt eget hus i Værlebakløkkerne på selveste nytt- årsaften. Først regnet myndighetene med at brannårsaken var gnister fra en åpen ovnsdør i bryggerhuset. Men dette stemte imidlertid ikke med tjenestepikens utsagn om at ilden var slukket flere timer tidligere. Og i tillegg var jo denne mannen i pengeknipe. To dager før brannen fikk han protestert en veksel, og det var også andre krav mot ham. Den 30. desemberdagen før brannen sendte han sine to barn til Kristiania. Mistenkelig!

Selv nektet vedkommende alt og fikk støtte av kona hun hevdet at han ikke hadde forlatt soveværelset angjeldende natt det ville hun i så fall ha hørt! Etter forhør av byfogedens edsvorne fullmektig slapp den tiltalte ut  med beskjed om å melde seg for politiet daglig.

Høsten var tiden for frukttyvene og de tok ikke bare med seg epler og pærer, men de ødela også greiner på trærne. "Politiet gjorde en god Gjerning ved at have sin Opmerksomhed henvendt paa de natlige Fugle, som streifer ude paa Rov".

Var telefonbetjeningen i byen slett? Det kunne nok kanskje dis- kuteres, men det var iallfall ikke uvanlig at en abonnent måtte ringe både to og tre og fire – ja helt opp til fem ganger før damene på sentralen svarte. Og fikk man først forbindelse, kom raskt spørsmålet fra de samme damene: "Er De ferdig?", og vips var samtalen brutt. Men naturligvis var man ikke ferdig før man ringte av – og hva var da vitsen med spørsmålet?

Korttidsminnet til den samme betjeningen var heller ikke som det burde. Minst to av damene hadde problemer med å huske hvilke abonnenter de for bare et par minutter siden koblet i for- bindelse med hverandre. De andre klarte seg visstnok bra. Central- stasjonen hadde på det tidspunk- tet fem faste "telefonistinner" og to vikarer, samt fra 1904 også en inspektrise.

At telefonbestyrer Henr. Holst burde gjøre noe med oveneståen- de punkter, syntes iallfall "Abon- nent". Ikke alle syntes kritikken var rettferdig. At en abonnent stundom måtte finne seg i en viss ventetid, kunne nok hende. Men dette skyldtes mengden av sam- taler – alle kunne jo ikke besvares samtidig! Og at man fikk spørs- målet om samtalen var avsluttet, skyldtes ofte det enkle faktum at abonnenentene var mindre påpasselige med å ringe av. I det hele ville nok servicen bedre seg betraktelig dersom alle 350 abonnentene fulgte Moss Telefonanlægs egne regler!

Det første man burde gjøre var å finne vedkommendes nummer i katalogen. Drei dernæst Sveiven paa høire Side af Apparatet hurtig rundt to–tre Gange...Ved første Gangs Ringning falder en Klaf ned, hvorved Abonnentens Nummer vises for Telefonistinden. Denne Klaf blir hængende ned, indtil Telefonistinden har faaet Tid til at expedere...Så var det å vente på svar, uttale det ønskede telefonnummer klart og tydelig, kontrollere at be- tjeningen gjentok rett nummer og deretter vente til den andre abonnent kom til telefonen.

Naar Samtalen er færdig, hænges Mikrotelefonen op paa sin Plads, og Sveien svinges hurtig rundt en Gang.

Og det var viktig at telefonistinnen kun fikk oppgitt det telefonnummer man ønsket hun måtte ikke heftes med noen som helst klage eller forespørsel!

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag234
Igår252
Denne uka1625
Denne måneden6576
Totalt1968115

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown