Moss hotell - "MOSS PRIVILIGEREDE HERBERGERGAARD"

"MOSS PRIVILIGEREDE HERBERGERGAARD" MOSS HOTELL

Dronningens gate 21

av Karin Behn Skjævestad

Byggeår 1859, påbygd 1913 byggmester P. Mikkelsen, for- lenget 1960 arkitekt Tryggve Jenssen.

Bybrannen i 1858 tok med seg den gamle herbergergården som lå der Moss Hotell i dag ligger. Den ble omgående gjenoppbygget i rød tegl – og het først Germania Hotell. Hotellet var i to etasjer og med et markert "magebelte" hvor hotellreklamen fikk god plass. I 1892 fikk det en teatersal i tillegg, hvor Grand kinematograf drev fra 1907. Kinoen het senere Scala.

I 1913 fikk hotellet påbygget en tredje etasje i jugendstil, men stilen var på hell, og er vel ikke helt etter oppskriften. Men den har et firkanttårn med hjelm på hjørnet og et par arker i vegglivet med buet og svungen overkant. Tårnet har en ikke helt troverdig jugendbalkong, og inngangen på hjørnet med hatt i kobber er kommet til i 1990 årene. De tilsynelatende T–postvinduene i sveitserstil er dessverre endret til vippevinduer. De opprinnelige vindu- ene var krysspost, med en rute i de øvre rammer og tre ruter i de nedre.

Ved ombygningen forsvant teglen, som ble pusset, og derved den første brikken i tapet av teglmiljøet rundt kirken. Hotellet ble forlenget mot Sparebanken i 1960, i en noe forenklet stil, ved arkitekt Tryggve Jenssen.

Frimurerne holdt i mange år til i egne lokaler i toppetasjen under stjernehimmelen i bakgården.

Så langt tidligere plan og bygningssjef i Moss kommune, Ragnar Hagen.

Det er vel ingen som vet helt nøyaktig når det første herberget startet sin virksomhet på hjørnet av Enggaden (Dronningens gate) og Kirkegaten, men man kan spore virksomheten tilbake til 1792 da Moss Klub (senere Moss Klubb og Ballselskap) holdt til her.

"Tracteur og Herberger" fra 1792 til 1800 var en franskmann ved navn Jean Baptiste Constant. I "Reisedagbok fra Norge i 1799" skriver Thomas R. Malthus; "I Moss fikk vi tålig gode senger. I vertshuset traff vi en hyggelig ung offiser, som snakket utmerket engelsk. For senger uten aftens- mat, kaffe om morgenen og en elendig middag ved vertskapets bord, fikk vi en regning på fire daler – til stor forbauselse for den unge offiser,
som sa at han ikke kunne begripe hvordan regningen kunne komme opp i 1 daler. De stive priser vi betalte på reisen skyldtes altså ikke dyrtid på matvarer, men folks begjærlighet etter å gjøre mest mulig ut av utlen- dinger... Fra Moss dro vi for en gunstig vind avsted i et lite fartøy til Christiania."

Det var Just Gude som eide Klubgården på 1790 tallet, og da han døde solgte hans enke gården til Andreas Chrystie som eide den fram til 1807, da han solgte den til Moss by for 3200 riksdaler. Gården ble solgt med det formål at den skulle innredes til et "offentlig bestandig priviligeret Herberger Huus", og i 1812 fikk byen av kong Frederik IV kongelig privilegium til å "holde Gjestgiveri og Herberger Huus for reisende på vilkår av at Herbergeren skal være pliktig til at mottage alle reisende og forsyne dem med Herberge og bevertning for den takst som stedets øvrighet fastsetter" – og privilegiet, det gjaldt Herbergergården.

Fra 1801 til 1818 var Christian Falck "Tracteur og Herberger", og etter hans død overtok hans enke, Karen Mathea Falck som herbergerinne. Byens ledende menn var ikke fornøyde med tingenes tilstand, både klubblokalet og herberget var forfallent, og driften manglet en ledende hånd. Dette var så viktig for byen at grosserer Andreas Chrystie gikk i forhandlinger med selveste statsråd Rosenkrantz, og fikk ham til å avstå sin franske kokk, Ludvig Zapfe, slik at han kunne tiltre stillingen som "Tracteur og Herberger" i Moss.

Etter at byen overtok Her- bergergården ble det satt opp et stort skilt over hovedinngangen: "MOSS PRIVILIGEREDE HERBERGERGAARD"

Bygningen var en stor 2-etasjes trebygning med hovedfasade mot Enggaden (Dronningens gate),til gården hørte også en kjeglebane.


Enggaden ved kirken omkring 1826. "Den nytige Indretning", ved Trygve M. Davidsen

 I 1834 ble det i byens rådstue forsamling besluttet å oppføre en sidebygning. Denne sto først fer- dig i 1837, etter en del finansielle vanskeligheter. Bygningen lå para- llelt med Kirkegaten og inneholdt i 1. etasje bryggerhus og tjenerrom, og i 2. etasje var det en rummelig dansesal. Denne salen var ganske imponerende for sin tid, med buede vinduer, sofaer trukket med rødt stoff og store lysekroner. Selve hovedbygningen inneholdt de værelser som var til leie for de reisende.

I august 1850 ble Herbergergården solgt på tvangsauksjon. Finansene var gått tilbake helt siden nybyggingen startet i 1834. En av de mange restauratører som hadde drevet Herbergergården, Alexander Zetlitz (restauratør fra 1838-45) fikk tilslaget for 4100 Spd.

Fem år senere solgte han gården til Severin August Bjurstedt for 6000 Spd. og nå fikk Herbergergården nytt navn Germania Hotell.

I 1858 brøt det ut storbrann i Moss. 52 gårder i strøket Kirkegaten/Storgaten brant ned. Kir- ken, Rådhuset og Germania Hotell gikk med i brannen. Gjenoppbyggingen av de nedbrente gårdene startet umiddelbart, og det ble sendt ut en kongelig kunngjøring om at taksten og mursten kunne innføres tollfritt fra utlandet til Christiania (som også hadde hatt storbrann) og Moss inntil utgangen av året 1859. De fleste gårdene ble gjenoppbygget i trevirke, men Kirken, Rådhuset og Germania Hotell ble bygget i rød teglsten.

Den nye hotellbygningen fikk sine selskapsrom i 2. etasje, slik som i den gamle. Langs Enggaden (Dronningens gate) lå "Lillesalen" med en stor åpning inn til "Den store sal". Her var alle møbler holdt i hvitt og gull. Sofaer og stoler var trukket i rød rips, dette stoffet var også gardinene sydd av. Salen var godt opplyst for sin tid, med gassflammer i runde hvite kupler, og med sin forholdsvis lave takhøyde virket den både hjemlig og elegant. Ved enden av den store salen var det en liten scene hvor det ble holdt teaterforestillinger, konserter og til og med operafremførelser.

Bjurstedt drev hotellet til 1874,da han solgte det til et interes-sentskap for 10.000 spd. Dette selskapet besto av 20 personer fra Moss, og de gav hotellet navnet Moss Hotell.

I 1892 ble hotellet utvidet med et tilbygg som blant annet inneholdt en stor teatersal, og det var på den tiden at den vakre teglstensfasaden ble pusset.

I 1905 var Moss Hotell valglokale for folkeavstemmingen om den norsk/svenske unionsoppløsningen. I gaten foran hotellet var det "svart" av folk som ventet på å få stemme for norsk selvstendighet og egen konge.

M. Gorritzen overtok Moss Hotell i 1907, han averterte at hotellet var nyoppusset og at de var i ferd med å installere elektrisk lys. Samme år startet Vidnes Grand kinematograf i Moss Hotell. I 1910 flyttet Grand kinemato- graf ut, og Scala kinematograf inn, den ble drevet helt fram til 1927.

I 1910 skiftet hotellet igjen eier, det ble solgt til J. A. Landre for 105 000 kr. Han bygget en tredje etasje på hotellet, og i 1914 sto hotellet ferdig påbygget og oppusset, med sentralfyring og vannklosetter. Hotellet hadde nå 24 værelser til reisende, elektrisk belysning overalt samt telefon på værelsene.

Landre opparbeidet hotellet til et førsteklasses hotell, og i den vakre haven ble det feiret midtsommerfester, og spilt teater i sommersesongen. I 1916 ble det vedtatt å benytte Moss Hotells festsal til bystyremøter, og i 12 år holdt Moss Bystyre sine møter her.

I 1917 ble Moss Hotell leiet ut til Diedrik Pedersen Hovden, og i 1918 kjøpte han hotellet. Hovden var en meget flink kokk, men han hadde visstnok sin egen originale måte å drive hotell på. Han eide og drev hotellet fram til 1934, da solgte han det til K. O. Heian, en meget dyktig hotellmann. Under hans ledelse ble Moss Hotell hele byens storstue, her foregikk arrangementer av alle slag.

 I 1936 ble de gamle restene av kjeglebanen i kjelleren revet ut, og her ble Moss Hotells nye res- taurant Bodegaen åpnet. Hotellets kjøkken ble også plassert i kjelleren, og det gamle i første etasje ble gjort om til peisestue. Hotellets have ble holdt åpen for gjestene i sommersesongen. I teatersalen ble det spilt revyer, skuespill, opera og konserter, her ble det arrangert ball, utstillinger, auksjoner,møter, konkurranser, basarer – for ikke å glemme MARKEDENE, som ble arrangert av de forskjellige sangkor og idrettsforeninger.

Bodegaen

I 1940 fikk Moss Hotell uønskede gjester. Tyske soldater okkuperte hotellet, og her holdt hovedadministrasjonen for de tyske enheter i Moss til. Her var det også innkvartering for tyske offiserer. Etter krigen måtte man igjen ta fatt på restaurering og ombygging. De tyske okkupasjonsstyrkene hadde påført hotellet betydelige ødeleggelser.

Bilde Personalet ved Moss Hotell. Ta gjerne kontakt med artikkelforfatteren hvis du kjenner navnet på noen på bildet.

I 1960 ble hotellet forlenget mot Sparebanken. I 1961 døde K. O. Heian, og fru Ragna Heian overtok ledelsen av hotellet. I 1969 solgte hun det til William Olsen d. og Hroar Dege. Moss Hotell skiftet navn til Hotell Prins Christian Frederik men fikk tilbake sitt gamle navn etter at Egil Hessland A. S. kjøpte det i 1976.

I 2006 overtok Moss Hotelldrift AS driften av Moss Hotell. Hotellet har nå fått tilbake sin fine lyse farge, og har fått en koselig ny kafé, hvor man blir servert smørbrød i danske Ida Davidsens ånd. Anbefales.

Det gamle tradisjonsrike hotellet lever videre, men tidene for- andrer seg, den vakre haven er borte, i den gamle restaurant Bodegaen er det nattklubb. I de lokaler hvor jeg kjøpte grammofonplater i min ungdom er det en lunsjkafé. I kjelleren med inngang fra Kirkegaten er det en "togpub" Natt Toget.

Hotellet har planer om å pusse opp rommene neste år. "Det kommer an på økonomien", sier hotell- sjefen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag83
Igår313
Denne uka1611
Denne måneden7166
Totalt1940930

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown