Moss brændevinssamlag

MOSS BRÆNDEVINSSAMLAG

av Kjell Henriksen

En gruppe kjente mossianere, bestående av o.r. sakfører Fr. Strøm, garvermester Sigv. Arne- sen, politimester H. J. Birch, gros- serer Joh. Nyquist og handelsborger A. Olsen, innbød i august 1882 interesserte til tegning av aksjer for å søke å danne et samlag for handel med brennevin, øl m.v. Tegningslistene var utlagt på politikammeret (!) i åtte dager.

Innbyderne var anmodet av formannskapet om å forberede opprettelse av et brennevinssamlag. Moss var nemlig en av de relativt få gjenværende byer i landet som ikke hadde overlatt omsetningen av alkoholholdig drikke til et slikt samlag, men andre steder hadde samlagene medvirket til "betydelig Indskrænkning af Fylderiet". Dermed forventet politikerne i vår lille by at kontrollen med solgt spirituosa ville bli vesentlig forbedret, sam- tidig som et samlags statutter medførte at store deler av over- skuddene ved driften gikk til almennyttige formål (innen kommunen!). De fleste norske småbyer hadde som nevnt allerede innført en slik omsetningsform.

Det nødvendige lovverk lå klart, idet lovene av 3. mai 1871 og 1. juni 1876 ga samlagene visse rettigheter, samtidig som lov av 1. mai 1880 innførte mulighet for kommunene til å innløse eldre brennevinsrettigheter.

Imidlertid lå der i lovverket bestemmelser om tidsaspektet ved eventuelle ekspropriasjoner av rettigheter, slik at et lokalt samlag kunne tidligst tre i kraft primo 1883. Men så raskt gikk det nå ikke...

Tidlig på året kunne så "Bolagskomiteen" innkalle aksjetegnerne til et møte på Rådhuset, der 17 personer¨møtte frem den 1. feb- ruar. Forsamlingen stadfestet statuttene for samlaget og vedtok at navnet på selskapet skulle være "Moss Samlag for Handel med Brændevin, Øl m.m.". Deretter valgte møtedeltagerne de første styremedlemmer og revisorer med suppleanter.

I mars godkjente bystyret enstemmig vedtektene, og i juni gjorde departementet det samme.

Samlaget var å "virke regulerende og kontrollerende på alkoholforbruket og derved forebygge misbruk". Samlaget fikk enerett på brennevinsomsetningen innen sitt område. I lagets statutter (paragraf 2) var nedfelt at "Virksomhedens mulige Overskud anvendes til almennyttige Øiemed for Moss By". Før det skulle imidlertid aksjeeierne ha 5 prosent på sine innbetalte beløp og reservefond bygges opp. Deretter kunne inntil tre fjerdedeler av overskuddet anvendes til de nevnte almennyttige formål.

Etter at reservefondet nådde 20.000 kroner, kunne hele overskuddet brukes til beste for lokalsamfunnet.

Året 1883 gikk altså med til å foreta de nødvendige godkjennelser, både av lokale og nasjonale myndigheter. Videre ville alle el- dre rettigheter til salg og utskjenkning av brennevin måtte overføres til det nye samlaget, som i 1884 inngikk de nødvendige avtaler med tidligere rettighetshavere. Også de fleste rettigheter til utskjenkning av øl ble overført til samlaget.

Brennevinssamlaget begynte så sin virksomhet fra januar 1885 med ett utsalgssted og to utskjenkningssteder. Ved utgangen av året var virksomheten øket til tre ut- salgssteder med tre skjenkesteder for brennevin og åtte ditto for øl. I sitt første driftsår solgte samlaget 46.627 liter spirituosa og 91.906 flasker bayerøl. Overskuddet utgjorde kr. 9.800.

Driften gikk så rolig og sikkert fremover noen år. Men Samlagets eksistens var aldri helt sikker der lå en trussel i folkemeningen, dvs. Samlaget kunne nedstemmes av et flertall av velgerne i kommunen.

I 1898 var det så klart for den første folkeavstemmingen om Samlagets fortsatt bestående (i henhold til Lov om Brændevins Salg og Udskjænkning af 24de Juli 1894). Samtlige kvinner og menn, som innen
avstemmingen hadde fylt 25 år, var stemmeberettigede.

"Der gjøres opmærksom paa, at Samlaget ikke vil blive nedlagt, medmindre Flertallet af samtlige i Sagen Stemmeberettigede stemmer mod det, og at derfor de, som er for Samlagets Bestaaen, kan undlade at stemme". Totalt var det ca. 8.500 innbyggere i Moss, og av disse hadde nøyaktig 3.582 personer stemmerett ved samlagsavstemmingen.

Stemte innbyggerne i Moss mot, ville det ikke lenger være brennevin å få kjøpt innen byens grenser. Nå var ikke alle – heller ikke de lovkyndige – på det tidspunktet samstemte
i sine menin- ger om dette, fordi de tidligere rettighetshavere ved Samlagets opprettelse avsto sine privilegier til Samlaget under forutsetning av en fast årlig utbetaling (pensjon) fra dette så lenge de selv eller eventuelt enkene levde. Dermed så flere for seg muligheten at ved Samlagets eventuelle nedleggelse, ville de tidligere innehaverne av rettigheter ta disse i bruk på nytt. Fire av de åtte det gjaldt var fortsatt i live.

Nå slapp kommunen oven- nevnte problem ved denne folkeavstemmingen (det kom senere som vi skal se). Av de godkjente, avgitte stemmene, viste 1.592 nei (mens 1.990 stemte for opprettholdelse). Nei-stemmene var da ikke nok til å stoppe Samlaget, som fortsatte sitt virke som før.

I 1903 kom det nye krav om avstemming om "hvorvidt fortsat Drift av Samlag til Salg og Ud- skjænkning af Brændevin skal være tilladt inden Moss By efter 1ste Januar 1904". Regelverket var det samme som nevnt ovenfor. Byen var avstemmingsmessig delt i to kretser – med fremmøte i Moss Hotel for dem som bodde i Storgaten med tilstøtende gater mot Verket og opp til Gubberogaten, og i Middelskolens gymnastikk- lokale for dem med bopel i øvrige sentrale strøk, samt Kanalområdet og de områdene av Jeløy som tilhørte Moss.

For "Uskrivekyndige" (det er jo et spørsmål om ikke dette ordet i seg selv kvalifiserte forfatteren av begrepet til samme betegnelse...) "er anskaffet Schabloner for Jaog Nei, der henligger i Aflukkerne. Forstaar de Mødende end ikke at benytte disse, sker Afstemmingen for deres Vedkommende i de samme Former, som gjælder for dem, der ikke kan møde personlig" – dvs. at velgeren måtte legge en stemmeseddel av hvitt papir kun beskrevet med "Ja" eller "Nei" i en særskilt lukket konvolutt og oversende denne til stemmestyret med opplysning om årsaken til fra- været. Var begrunnelsen sykdom, krevde stemmestyret legeattest medsendt.
Annet fravær måtte bekreftes av to troverdige menn.

I forkant av avstemmingen mobiliserte både de som ønsket å beholde Samlaget og motstanderne, representert ved avholdsbevegelsen.

Forkjemperne spurte om det var skjellig grunn til å anta at edrulighetstilstanden i byen ville bedres ved nedleggelse av den kontrollerte brennevinshandel, og de svarte omgående mål. Ved å undersøke hvordan forholdene hadde minger hadde medført nedleggel- se av lokale samlag, opplevet innbyggerne der faktisk at byen hadde avstemming på selvsamme dag som Moss, men med så å si motsatt fortegn.

Der hadde velgerne i 1898 bestemt at samlaget skulle nedlegges – nå i 1903 møtte befolkningen frem for å avgjøre om institusjonen skulle gjenopprettes. Fra komiteen i Sandefjord fikk forkjemperne informasjon
om at "Samlagets nedvotering for 5 Aar siden ikke har bragt nogen merkbar Forbed- ring i Ædrulighedstilstanden, men derimod været til stort økonomisk Tab for Byen". For hva hadde ikke skjedd – jo, mens salget av sterke drikker før ble omsatt via nevnte samlag, handlet innbyggerne nå for det meste i Larvik!

Andre steder hadde først fått nedstemt sine monopolinstitu- sjoner, for så å få dem gjenopprettet ved neste mulighet. Dette dreide seg bl. a. om Gjøvik, Molde, Grimstad, Arendal og Tønsberg. Og vår naboby Fredrikstad, som for fem år siden mistet sitt samlag med ca. 700 stemmers overvekt, hadde nettopp fått det gjenopprettet, nå med 3.444 stemmer for, mens bare 120 stemte mot. Referatet fra avstemmingen viste at denne "foregikk under exemp- larisk Ro og Orden, og Resultatet blev af de tabende modtaget med Resignation".

Og selv om ikke den økono- miske siden var den viktigste, måtte man jo vurdere konsekven- sene. For var det sannsynlig at de som arbeidet for Samlagets ned- leggelse ville bli skuffet i sine håp om en bedret
edrulighetstilstand, var det iallfall sikkertat både kommune og institusjoner/foreninger kom til å miste en betydningsfull støtte ved en eventuell stopp. I årene siden opprettelsen hadde Samlaget støttet en rekke institusjoner og foreninger, så som bedehuset, turnforeningen, skytterlaget, kirkens sangkor, aftenskolen, barneasylet  kort sagt de fleste. Og sum av innbetalt byskatt samt kommunens andel av overskuddet utgjorde
godt over kr. 43.000 de siste fem årene – det var et anstendig beløp.

Alle var ikke enige i at opprett- holdelse av brennevinsomset- ningen innen kommunen var et gode. Motstanderne arrangerte derfor et stort demonstrasjonstog kvelden før avstemmingen. Toget endte på østre side av Kanalen, og foredragsholdere stilte opp i Frelsesarmeens lokale, i Frikirken og i Metodistkirken.

Av byens totalt 3.765 stemme- berettigede innbyggere endte god- kjente "nei-stemmer" på et antall av 1.254 eller helt nøyaktig en tredjepart av totalen. Og det holdt ikke – som nevnt ovenfor måtte altså minst halvparten av de stem- meberettigede stemme nei. I Moss Tilskuer, som definitivt var for Samlaget, kunne leses at "Sam- lagets Bestaaen her ansees at være afgjort, ikke alene for de kommende første fem Aar, men for saa lang Tid iallefald, som den nugjældende Lov om Salg af berusende drikke forbliver uforandret; thi efter Udfaldet denne Gang taler Sandsynligheden for, at der neppe vil blive forlangt saadan Afgjørelse i Moss senere".

I 1904 avholdt Samlaget gene- ralforsamling primo januar. Sam- lagets overskudd etter avskriv- ninger for 1903 utgjorde kr. 24.673. Av dette tok staten 65 prosent og kommunen 15 prosent. Imidlertid hadde innretningen i tillegg over- skudd på ølsalget, slik at det sto igjen ca. kr. 9.000 til utdeling til almennyttige formål i 1904 – mot ca. kr. 10.100 året før.

Hovedårsaken til resultatned- gangen lå nok først og fremst i de vanskelige tider med lavere for-tjeneste, særlig for folk av arbeiderklassen. Men det skyldtes nok også at det var blitt mer vanlig å handle brennevin på flasker, særlig halvflasker, istedenfor å besøke Samlagets utskjenkningssteder. I hovedstaden – som lå foran provinsen på slike områder - tok da gjerne forbrukeren med seg nevnte halvflaske til et av de mange utskjenkningssteder for øl eller en annen restaurant som ikke hadde brennevinsrett og fortærte da brennevinet sammen med øl eller selters. Dermed oppnådde kjøperen at brennevinet ble billigere, og i tillegg
fikk han også fornøyelsen av å kunne fortære den sterke drikk på et sted der kontrollen var langt dårligere enn på Samlagets skjenkesteder.

Moss Brændevinssamlag holdt åpent for publikum på hverdager fra klokken ni om morgenen til klokken syv om aftenen unntatt lørdag, og dag før helligdag da det stengte klokken tolv middag. Samlaget holdt helt lukket på påskeaften, pinseaften, julaften, nyttårsaften og 17. mai. 

I mars behandlet bystyret et flertallsforslag fra formannskapet om å beholde det gjeldende  antall utsalgs- og utskjenkningssteder henholdsvis ett og fire. Mindretallet ønsket å redusere sistnevnte antall til tre, idet de ville fjerne muligheten for Moss Hotel til å skjenke spirituosa. De mente at muligheten var tilstede for at dette tiltaket kunne forbedre "Ædruelig- hedsforholdene" i byen. O.r. sakfører Paul Alfr. Berg, som også var formann i direksjonen i Moss Brændevinssamlag, viste til at Samlaget hadde villet imøtekom- me mindretallet i den forstand at den fjerde utskjenkningsretten ble gjort innskrenket – dvs at den ville gjelde kun for reisende,
sluttede selskaper og ved spesielle anledninger. Dermed ville således brennevinssalget i Moss Hotels kafé opphøre. Men å fjerne retten helt mens Arnesens Hotel lenger oppe i Dronningensgate beholdt sin rett, ville være urettferdig. Forøvrig måtte også tilføyes at forholdene ved utskjenkningen i Moss Hotel hadde bedret seg betraktelig den senere tid.

Det var åpenbart ikke alle som var enige i Bergs påstand. Ut- skjenkning eller ikke i Moss Hotel medførte iallfall en lengre disku- sjon om antall skjenkeretter. De fleste var enige om målet, men debatten gikk på hvilket middel som førte til dette målet. Ordfører Christian M. Holst foreslo utsettelse av hele saken, men dette forslaget falt. Minoritetens forslag om tre utskjenkningssteder med den spesielle forutsetning at ingen av disse skulle tildeles Moss Hotel, ble deretter vedtatt med 27 mot 15 stemmer.

Saken kom opp på ny i neste bystyremøte. Ordføreren refererte protokollen fra forrige møte og gjorde oppmerksom på at det visstnok var feil at ikke voteringen var delt – dvs at antall rettigheter skulle avgjøres for seg og sløyfing av Moss Hotels rettigheter for seg. Representant Joh. Evensen ønsket navneopprop for å se om de folke- valgte ville opprettholde sitt tid- ligere standpunkt. Men siden min- dretallets forslag ble vedtatt en- stemmig var det egentlig ikke så vanskelig å følge med...

O.r. sakfører Berg forlangte tilføyd protokollen at grunnen til at han i forrige møte hadde stemt mot forslaget var tilføyelsen om at skjenkeretten skulle fratas Moss Hotel. Og siden det heller ikke på dette møtet var gitt anledning til å stemme over forslagets enkelte deler, ville han stemme for, men med alle mulige forbehold! Amtmann Ulrik Fredrik Christian Arneberg, bosatt i Moss, app- roberte kommunestyrets beslutning.

Men ukene gikk og Brænde- vinssamlaget drev fortsatt med utskjenkning på Moss Hotel. Dette likte Totalisternes Fællesudvalg dårlig og sendte klage til formann- skap og magistrat Carl Torstenson. Sistnevnte
sendte skrivet videre til Samlaget og til politimester Johannes Ditlef Fürst for videre behand- ling. For var utskjenkningen ulovlig, sto det opp til politiet å ta de nødvendige åtgjerder.

Men også Fællesudvalget selv anmeldte hotellet til politiet, som imidlertid ikke anså hotellets virke som ulovlig. Politimester Fürst støttet seg til et departements- sirkulære i en lignende sak, der departementet uttalte at slike rettigheter burde skiftes med kalenderåret. Men også Moss Formannskap hadde fått til- bakemelding fra Handelsdeparte- mentet med en lignende kon- klusjon. Fællesudvalget gjorde deretter amtmannen oppmerksom på forholdet. Det hjalp ingen ting

– departementet sto på sitt: "I Anledning af Hr. Amtmandens Forespørsel... om fra hvilket Tids- punkt det ene af Moss Brænde- vinssamlags hidtil værende 4 Udskjænkningssteder maa blive at inddrage efterat disse Udskjæn- kningssteders Antal af Kommune- styret i Henhold til... Brændevins- loven... under 29. Mars d.A. er besluttet indskænket til 3, meddeles at det omspurgte 4de Udskjænkningssted antages i Overensstemmelse med Departe- mentets Udtalelse i Skrivelse af 1ste Februar d. A. at maatte kunne vedblive til Udgangen af inde- værende Aar".

I juni forsøkte formannskapet å løse floken. Et flertall ønsket å an- mode bystyret om å fatte beslut- ning om å tildele Brændevinssam- laget en såkalt "hotellrett" som også inkluderte rettigheter for ut- skjenkning til sluttede selskaper i Moss Hotel. Betingelsen for Samlaget var for den gjenværende del av 1904 kun å anvende hotellets skjenkerett til servering for hotellgjester og utøve ditto på Arnesens Hotel på tilsvarende måte.

Og Samlagets direksjon tok hintet fra formannskapet og innførte omgående totalforbud mot salg av øl og brennevin på Moss Hotels kafé. Men samtidig søkte direksjonen om nevnte "Hotelret og en Ret for Vært for sluttet Sel- skab til Udskjænkning af Brænde- vin i Moss Hotel" til behandling i bystyremøte medio juni.

En større debatt var ventet om denne søknaden, men like før møtets begynnelse trakk Samlagets direksjon andragenet tilbake "da det var mødt med Mistænke- liggjørelse og var modarbeidet fra Hold, hvor man skulde have ventet Støtte". Dermed fikk altså ikke bystyret noen sak å behandle.

Senere på året behandlet for- mannskapet forskjellige bestemmelser i den nye brennevinslov. Magistrat Torstenson laget en innstilling om saken, der han tok for seg gjeldende prinsipper i den lokale tildeling av rettigheter. Kun to ordinære utskjenkningssteder fantes, begge i Samlagets egne lokaler, idet de to "store" hotellene (Moss Hotel og Arnesens Hotel) drev med innskrenkede rettigheter. Samlaget betalte for disse kr. 800 for hver, altså tilsammen kr. 3.200 (samme pris for alle). Rett nok ga den nye loven mulighet til å forhøye den årlige avgift til inntil kr. 1.200, men magistraten mente at slik situasjonen egentlig var, betalte Samlaget
rent faktisk kr. 1.600 pr. rettighet.

Bystyret vedtok – etter den nye brennevinslov – å sette den alminnelige avgiften til kr. 1.200 pr. år.

Etter folkeavstemmingen i 1903 hevdet som nevnt ovenfor Moss Tilskuer at Samlaget kom til å bestå i overskuelig fremtid i Moss. Men så feil kan man altså ta. Allerede høsten 1907 foregikk en ny folkeavstemming - og ikke nok med det – et flertall av kjøpstadens velgere mente at tiden nå var inne for nedleggelse av monopolinnret- ningen innen kommunen. Hele 2.541 stemte for avvikling, mens kun vel tusen ønsket fortsatt eksistens. Og allerede den 31. desember 1908 stengte så "Moss Samlag for Handel med Brændevin, Øl m. m." sine dører for siste gang. Innret- ningen solgte i forbindelse med nedleggelsen sine eiendommer Jeløgaten 1 og Kongens gate 32 for til sammen kr. 67.000.

Etter dette skulle man tro at nå var det slutt med brennevinssalg inntil videre i Moss, men nei. Ned- stemmingen av Samlaget medførte at et nystartet firma, Moss Bræn- devinshandel, åpnet et utsalg i Kongensgate 23. Som nevnt ovenfor hadde kommunen ved tidli- gere avstemminger fryktet at tidligere innehavere av rettigheter ville ta disse i bruk ved eventuell nedleggelse. Og det var nettopp det som skjedde. Ansvarlig for forretningen var den aldrende Fredrikke Gerner, enke etter byens tidligere "brennevinkonge" Jens Ludvig Gerner. Men hennes rett var etter kommunens vurdering særdeles tvilsom.

Åpningen av det nye utsalget medførte faktisk opptøyer i det ellers så fredelige Moss. En rekke mennesker hadde møtt frem, forretningen fikk en voldsom pipe- konsert mot seg, og støynivået i nabolaget var høyt. Politiet var imidlertid på plass, og gemyttene roet seg ned.

Roen varte ikke lenge. Dagen etter dro ca. 200 mennesker over til Jeløy til fru Gerners bolig. Der hadde både foged og lensmann samt utkalte politistyrker møtt frem. Etter hvert fikk øvrigheten de demonstrerende til å forlate området, men ikke uten en viss dramatikk. Flere av lovens voktere fikk nemlig et ublidt møte med den steinkastende hop.

Slikt kunne jo ikke aksepteres, så konstituert foged Johan de Besche og politimester Hans Høstad sendte ut en bekjentgjørelse, der publikum ble gjort oppmerksom på at deltagelse i slike opptøyer kunne få de alvorligste følger for den enkelte. Tilskuerne fikk se å holde seg borte, og barna burde være hjemme...

Etter søksmål fra myndighetene og fru Gerners død i januar 1910, 86 år gammel, endte det hele med en avtale mellom Handels- departementet og dødsboet. Forretningen opphørte ultimo september samme år, og staten trakk dermed sitt søksmål.

I mange år var det så forbudt å selge brennevin i Moss. Men mot slutten av tyve-årene forandret så- vel befolkning som myndigheter gradvis holdning til omsetning av alkoholsterke drikker, og etter ny lokal folkeavstemming ble A/S Vinmonopolet (som åpnet utsalg i Moss desember 1927 i Torvgården) i 1929 tildelt rett til salg av brennevin. Det var da bortimot 19 år siden sist det var mulig å få kjøpt en flaske brennevin
i Moss lovlig. 

 

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag82
Igår313
Denne uka1610
Denne måneden7165
Totalt1940929

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown