Kongeveien gjennom Mosseskogen

Kongeveien gjennom Mosseskogen

Gjennom Mosseskogen finnes i dag noe av den mest intaktedelen av Den Fredrikshaldske Kongevei som gikk mellom Kristiania og Svinesund. Hovedveien nord for Moss var bakkete og svingete. Særlig ille var partiet over Mosseskogen. I 1859 gikk bystyret i Moss inn for å bedre forholdene og det ble bestemt at veien skulle legges helt om. Moss by skulle betale en åttedel av omkostningene, men byens utgifter skulle ikke overstige 4 000 spesiedaler. Kambochausséen ble bygd i 1869-70, samtidig som den gamle kongeveien over Mosseskogen ble lagt ned.

Den nye veien, «Mosseveien», senere riksvei 1, var i 1930-årene fremdeles en grusvei som skapte problemer under vårløsningen. I dag er hovedferdselsåren E6. Så ligger de der da, veiene, side om side, yngst i øst og eldst i vest, og utgjør til sammen et stykke av veibyggingens historie.

Der Osloveien krysser Kambobekken ligger en vakker steinhvelvbro, skjult ovenfra av asfalt og betong. Her er den fotografert ved høy vannstand den 5. september 2011.

Kulturminner og hendelser
Foruten kongeveien er det en rekke eldre og nyere kulturminner i Mosseskogen. Gravrøyser fra bronsealderen er det flere av (1). Ellers er det bl.a. påvist flere hellekistegraver, (2), gamle boplasser (3) og hellere (4) og ett hulveispor (5). Hulvei er spor etter en gammel ridevei som har fått et hulformet tverrsnitt etter århundrers slitasje av folk og fe.

Da jernverket i Moss startet opp i 1704, ble det behov for store mengder kull. Kull ble brent i miler med en diameter på 10 – 14 meter, og de kunne brenne i flere døgn. Kullmilene sees i dag som sirkelrunde forhøyninger i terrenget. I Mosseskogen finnes flere kullmiler hvorav to er avmerket på kartet (6). Molbekktjernet er en tidligere isdam, og det finnes spor av ishus og isrenne. I sydenden av tjernet er det tilknytning til en tursti, også bygget opp en kopi av en gammel bro. Sammen med den nedlagte jernbanetraséen videre nordover langs Sundet utgjør stien og broen deler av den populære kyststien.

To historiske begivenheter
I 1716 stod det et slag mellom svenske dragoner og norske soldater. Svenske forsterkninger ble forhindret fra å komme frem til Moss (7).

I 1815 ble postmannen overfalt og ranet på Mosseskogen. Gjerningsmannen, den 32 år gamle Brede Nord, dømmes til døden, og henrettes den 28. august 1817 på stedet (8) for postrøveriet. Stedet har siden blitt hetende
Retterstedet. Postrøveri var en alvorlig forbrytelse. Brede Nord ble halshugget, og kroppen ble så lagt på «steile og hjul», mens hodet ble satt på en stake til skrekk og advarsel.

Den Fredrikshaldske Kongevei
Den Fredrikshaldske Kongevei ble gjennom Smaalenene også kalt den smaalenske hovedvei eller den københavnske landevei. Kongeveien følger i hovedsak gamle rideveier fra Oslo og sydover til Østfoldbyene og Svinesund. Kong Christian IVs forordning av 1636 om å gjøre hovedveiene kjørbare, tok lang tid å gjennomføre. I 1684 kom nytt påbud om at rideveiene skulle utbedres til kjøreveier, og at hovedveiene skulle bygges høyere enn det omkringliggende lendet, slik at det  ble grøfter langs sidene.

Kong Fredrik IV kunne i 1704 kjøre med vogn på Den Fredrikshaldske Kongevei. Da Christian VI og hans dronning besøkte landet i 1733, måtte det brukes slep på mesteparten av strekningen mellom Fredrikstad og hovedstaden. «Slep» var en fjelinnretning som ble slept etter hesten.

Omkring 1750 var lange strekninger av Den Fredrikshaldske Kongevei i en slik forfatning at en kunne kjøre med hjuldoning, men først mot slutten av hundreåret var veien skikkelig kjørbar. Som kjørevei skulle veien tjene militære formål, og veiarbeidet ble planlagt og ledet av offiserer.

Den Fredrikshaldske Kongevei hadde etter dette en veistandard som var vesentlig bedre enn tidligere, med veibredde på fem meter, sidegrøfter, oppmurte partier og en veiprofil som ga avrenning til sidene. Til veifyll ble brukt sand, grus og småstein. Groper etter grustak finnes mange steder.

Den Fredrikshaldske Kongevei ble nedlagt som hovedvei i 1850-70.Der veien gikk i jevnt lende, som for eksempel gjennom Vestby, ble den gamle traséen beholdt lenger, mens den andre steder, som over Mosseskogen, fikk helt ny trasé.

Tekst, fotografier og lay-out: Tor Schmedling. Utgitt av Moss Historielag med støtte fra Moss kommune. Trykk Moss kommune september 2011.

Den Fredrikshaldske Kongevei gikk forbi Konventionsgaarden og over Storebro, opprinnelig en gammel trebro i ett spenn, i 1837 ombygget til steinhvelvbro. Det samme skjedde senere med «Lillebro». Ill.: «John Edy - Drawings Norway 1800». Billedsamlingen Norsk Folkemuseum.

Kongeveien gjennom Moss og sydover Presten Jacob Nicolaj Wilse gir en beskrivelse av hvordan det var å komme til Moss sommeren 1764: Moss. Denne Bye, der ligger midt imellem Christiania og Friderichshald, er af et noget skræksom Udseende, naar man passerer ind nord fra, først ruller en rivende Strøm i en stor Rende de Reisende lige tvers over Hovedet, derpaa har man mange Broer over og mellem brusende Vandfald, og mange støiende Savmøller, men den norske Hest gaaer sin Vei over og mellem det altsammen, og bryder sig om intet; ...».

Kongeveien fortsatte mot Rygge langs den nåværende Kongens gate. Videre sydover fulgte hovedleden langsetter «sletten Mosse-Ra kaldet». Her lå forholdene den gang som i dag til rette for rask og tidsmessig ferdsel.

Betegnelsen kongevei
I Norge tilsvarer betegnelsen kongevei våre dagers riksvei. Kongeveiene i Norge var basert på de første ferdselsveiene mellom byer og landsdeler og var en felles betegnelse for gjennomgående hovedveier som staten (Kongen) hadde ansvaret for.

Da Norge fikk ny veilov i 1824, forsvant betegnelsen «kongevei». Kongeveier og landeveier ble slått sammen under betegnelsen hovedveier. De mindre delene av veinettet ble heretter kalt bygdeveier.

Viktige perioder i veibyggingen
Det første offentlige veianlegg i Norge (ca. 1630) var Kongeveien fra sølvverket i Kongsberg til Hokksund, nærmeste utskipingssted for sølvet.

  • Utbedring av rideveier til nødtørftig kjørevei 1768
  • Det franske prinsipp, rette linjer 1850
  • Chausséperioden 1850–1912
  • Utbedring til bilvei 1964
  • Fast veidekke, differensiert veinett og veiplanstyring 1964–1995

 

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag198
Igår370
Denne uka812
Denne måneden6522
Totalt1958864

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown