Rå-stua - Byens første rådhus.

Rå'stua

av Karin Behn Skjævestad

Det første rådhuset i Moss (også kalt rådstuebygningen, på folke- munne "Rå'stua") ble oppført på slutten av 1700-tallet. Denne store to- etasjes trebygningen ble brukt til mange formål. Lokalet til bytinget lå i første etasje, her var det også auksjonslokale, værelse for forlikskommisjonen, samt underfogdens leilighet. I annen etasje var det fem rom for arrestanter. Politistyrken i 1854 besto av en overbetjent, som også var underfogd, tre politibetjenter og seks vektere, samt to eldre bytjenere. Dette huset gikk med i den store bybrannen i 1858.

Kort tid etter ble det besluttet å oppføre et nytt rådhus på den gamle tomten. Murmester Martin Gundersen fikk i oppdrag å bygge det nye rådhuset, som skulle oppføres i rød murstein. Det samme materialet ble også brukt til å bygge opp igjen kirken og Herbergergården, som også ble flammenes rov. Senere kom flere bygninger til i rød murstein i det samme området, og vi fikk "Det røde kvartal".

Det nye rådhuset sto ferdig i 1862. Moss Sparebank bevilget 500 speciedaler til det nye rådhuset mot at banken fikk lokaler i bygningen. Politiet disponerte bare et par- tre rom, men det ble bygget fengsel i tilknytting til rådhuset. Rådhuset ble, som tidligere, benyttet av bystyret. Her var rettssal, dommerværelse, vitneværelse og leilighet for vaktmesteren. Underfogden hadde også leilighet i bygningen. I den bakenforliggende fengselsbygningen var det celler, arbeidsværelse, badeværelse og kontor for vaktmester.

Det ble produsert mye sprit i Moss på midten av 1800-tallet, drukkenskap er meget alminnelig, skriver Marcus Thrane i et referat fra et møte i Moss i 1850. Arrestasjoner for fyll og uorden var derfor det vanligste. Men det ble også begått en rekke andre lovbrudd: gateuorden, vold mot politiet, "skvulping" av stinkende gjødsel i gatene, barns skoleforsømmelse, løse griser i gaten ...

Fram til 1875 var byfogden også politimester i Moss. Men ved kgl. Resolusjon av 5. mai 1875 ble det opprettet et eget politimesterembete for byen. Politimesteren var også bestyrer av Moss Hjelpefengsel. Politistyrken besto da av en overbetjent, tre politibetjenter, seks konstabler samt politimesteren. Fredrik August Zahn Sandberg var den første politimesteren i Moss (1875-1881). Før politikammeret fikk sin første "Svarte Marja" måtte politiet dra arrestantene på kjelke om vinteren og på dragkjerre om sommeren. Og det var heller ikke lett å få arrestantene opp trappen til "rå'stua". Det ble jeg vitne til på 1950 tallet, da jeg en lørdag ettermiddag så to politibetjenter slepe en motvillig kvinne opp denne trappen. Det gjorde så sterkt inntrykk at jeg aldri har glemt det.

Etter hvert ble mangelen på plass mer og mer prekær. Møtene måtte holdes i gymnastikksalen eller annet egnet lokale, da bystyresalen var blitt for liten. Fengslet derimot, viste seg tilstrekkelig for behovet. Ved århundreskiftet 1899-1900 overtok politikammeret hele bygningen, og i 1910 ble det bygget en egen politiarrest i  fengselet hvor drukkenskapsarrestanter og husville kunne settes inn.

Kilder: Moss Avis
J. R. Schreiner, Moss 1814-1914 Mossemagasinet

 

Den 19. februar 1940 ble det til Moss Bygningsråd anmeldt til utførelse et underjordisk kommandorom i armert betong i tilknytning til Moss Politikammer. Etter hvert som det sivile luftvern kom i funksjon med stab og utrykningsstyrker, ble dette rommet brukt som kommando- plass av staben. Inngangen til kommando- rommet var via en trapp fra entreen i politikammeret. Rommet var enkelt innredet, og et hånddrevet ventilasjons- aggregat skapte støy. Varslingstiden ble noe lang fordi varslingstelefonen var i politivakten, mens varslingsutløseren var i kommandorommet. Der satt staben med fagsjefer, politi, sambandspersonell og andre. I hektiske perioder var Orts- kommandant og representanter for kommunens politiske ledelse (N.S.) tilstede.

Skisse av kommandorommet.

Stasjoner for utrykningsmannskaper, som besto av førstehjelpere, sanitets- personell, brannmannskaper, gassrensere og hjelpepoliti ble etablert rundt i Moss. Det sivile luftverns styrker ble rekruttert fra Samorg., arbeidersaniteten, speider- bevegelsen, sanitetsforeningen og andre frivillige organisasjoner. Politimesteren var den formelle sjef for det sivile luftvern, og en polititjenestemann var sekretær ved siden av sin ordinære polititjeneste. Som daglig leder fungerte en tidligere offiser. Etter krigen ble rommet brukt til våpenlager. Det er i dag fylt igjen.

Kilder: Boken "Motstandskamp og dagligliv i Mosse-distriktet 1940-1945" og en artikkel av Gunnar H. Pettersen.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag83
Igår313
Denne uka1611
Denne måneden7166
Totalt1940930

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown