Ludvig Munk - en lensherre uten nåde.

" – og likene lå på steile i 3 år.."
Om Ludvig Munk - en lensherre uten nåde.
av Bjarne Logstein

400 år, fram til 1814, var Norge underlagt Danmark. Danske admini- stratorer ble sendt opp til Norge for å inndrive skatter og avgifter til danske- kongen. Ofte ble meget harde metoder benyttet i dette arbeidet.

Disse skattepengene ble ikke brukt til å bygge slott og vakre bygninger i Norge. Nei, de ble sendt til kongen i København. Mange staselige slott og andre prestisje- bygninger i København er nok betalt med skattepenger fra fattige norske bønder. Mange vil si at Norge ble utplyndret. Noen historikere kaller denne perioden for "400 - årsnatten".

En av disse danske administratorer var en av vår families 11 x tippoldefedre, Ludvig Ludvigsen Munk . Han var født i Danmark i 1537.

 

Lensherre i Trondheim.
Etter krigstjeneste i Danmark kom han til Norge i 1571, og ble lensherre for Trond- heim, Jemtland og Herjedalen len. Han installerte seg i Erkebispegården, som var lensherrenes faste residens. På den tid ble den kalt Trondhjemsgården eller også Kongsgården.

Ved hjelp av sine fogder og futer hadde han ansvaret for inndrivelse av skatter til danskekongen. Dette gjorde han på så hardhendte måter at han senere er omtalt som en "bondehater" og "farlig bondeplager."

En nådeløs lensherre.
Tidlig røk han uklar med bøndene i dette arbeidet. Nye skattebyrder var kommet til, blant annet ble bøndene nå pålagt også å betale kornskatter til lensherren selv, og hans fogder. Bøndene gjorde motstand, og klaget til kongen på at skattene nå var blitt "hardere enn hva de har vært siden Arilds tid".

I 1574 stevnet han bøndene i Gauldal til lagtinget i Trondheim. Da de ikke møtte, sendte han fogden opp til dem. Men bøndene ødela brua over Lundesokna , slik at fogden ikke kom fram.

Fem motstridige og opprørske bønder i Gauldal ble nå fanget og henrettet, og deres lik ble lagt på steile, det vil si at de ble bundet til et stort kjerrehjul, og lagt utendørs, utsatt for vær og vind, til skrekk og advarsel. Munk bøtela de øvrige bøndene med 1187 riksdaler.

Munk-Anne.
Mens Ludvig Munk var i Norge, var han ugift. Men han hadde en "quinde" i Trondheim, Anne Iversdatter. Hun er flere steder kalt Munk-Anne. Med henne fikk Ludvig Munk i 1571 en datter, Anne Ludvigsdatter.

Stattholder med sete på Akershus slott.
I 1577 ble Ludvig forfremmet til dansk stattholder, det vil si danskekongens øverste representant for hele Norge, samt lensherre og befalingsmann på Akershus slott og Akershus len. I tillegg fikk han rett til å innkreve skatter i Helgeland, "kvitt og fritt", det vil si at han kunne beholde skattene selv. Bøndene sendte stadige klager til kongen i København.

Da Ludvig dro til Akershus slott og bosatte seg der , forlot han sin quinde og datter i Trondheim, og nå gikk det bare nedover med Munk-Anne. Et år ble hun bøtelagt av byfogden for delaktighet i tyveri av mjød og øl som ble fortært ved en festlig anledning. Dessuten ble hun beskyldt for å leve et usømmelig liv.

Etter hvert fikk hun et langt synderegister, og hun ble forvist fra byen under trussel om dødsstraff hvis hun vendte tilbake. Senere en gang ble hun arrestert på bygrensen, som uønsket person, og ble dømt til kakstrykning, som vi idag vel ville ha benevnt pisking. En svært ydmykende straff.

Likene lå på steile i 3 år.
I 1578 var det herredag (en slags høyesterett) i Trondheim, "og da lå likene av de henrettede, opprørske bønder fremdeles på steile. De hadde ligget der i 3 år, og ingen hadde våget å ta dem ned og begrave dem i vigslet jord."

Herredagen gikk imot Ludvig Munk. De henrettede bøndene ble erklært uskyldig dømt, og likene ble nå begravet i vigslet jord. Ludvig Munk måtte betale enkene 220 riksdaler i erstatning.
På den samme herredagen klaget også bøndene i Overhalla i Namdal over at gårdene deres var for hardt beskattet, og at lensherre Ludvig Munk hadde krevd en skjenk i vederlag for at bøndene slapp å ta imot ham etter en avlyst reise. Bøndene fikk delvis medhold i sin klage.

¨Men på herredagen i Oslo i 1580 tok Ludvig Munk hevn. Da anklaget han bøndene for å ha nektet å være med på våpeninspeksjon, nektet å betale naturalskatt, med mere. Bøndene fikk da en kjennelse mot seg, og fire bondeledere ble fengslet, for å være gisler hos lensherren inntil namdalingene viste seg lydige.

I 1583 ble Ludvig avsatt som stattholder for hele Norge, og fikk i stedet noen mindre len i Danmark.

Men i 1589 ble han gjeninnsatt som lensherre i Trondheim, og han begynte å fare hardt fram mot bøndene som før. Nå krevde han dessuten at skattene skulle betales i form av smør, i stedet for fisk og fé, og det fortelles at han dessuten snøt på vekten. Bøndene klaget til Kongen over ham, både i 1592 og 1596.

Da Ludvig Munk nå vendte tilbake til Trondheim, tok han hevn, og straffet og trakasserte alle dem som hadde deltatt i vitneførsel og dømming av Munk-Anne.

Margrethe Pedersdatters historie.
Margrethe Pedersdatter som var enke etter borgermester Adrian Richerdssøn Falkener, kunne fortelle en rystende hist- orie om Ludvig Munks fremferd ;

-Hennes sønn Cornelius Adriansen Falkener var skipper på en båt som skulle frakte varer til København for Ludvig Munk. Det ble uenighet om oppdraget og betalingen, og Munk lot da Cornelius fengsle. Han ble hengt opp i et tårn etter sine hender, og måtte henge der fra ettermiddagen til den neste morgen. Imens ble det slått saltlake og vann
over ham. Cornelius fikk mén, og ble aldri frisk etter denne behandlingen.

Cornelius' mor stevnet Ludvig Munk for denne ugjerningen.

Ludvig Munk blir dømt og avsatt.
I 1597 var det på ny herredag i Trondheim. Nå ble det igjen fremmet sterke anklager mot Ludvig Munk.

Han ble tiltalt for egenmektighet, og ble dømt til å betale tilbake de 1187 riksdaler som han bøtela bøndene med i 1574. Han ble også pålagt å betale en større pengebot, og han ble forvist fra Norge .

I Danmark var det nå kommet ny konge, Christian den 4. (Christian kvart.) Han avsatte Ludvig Munk og alle hans under- ordnede fogder og futer fra deres stillinger i Trøndelag. (Noen tiår senere ble ironisk nok Ludvig Munks datter, Kirsten Ludvigsdatter Munk, venstrehåndsgift med kongen. Ludvig ble da kongens svigerfar. Mer om Kirsten nedenfor.)

Ludvigspenger.
En positiv ting som er sagt om Ludvig Munk, er at han i 1594 ga 600 riksdaler til et legat, hvis renter skulle benyttes til å hjelpe fattige elever ved latinskolen, og fattige husløse i Trondheim by.

Utdelingen ble foretatt årlig, hver 29. September, i Domkirken, under bønn og salme- sang! Disse pengene ble kalt Ludvigspenger. (Jeg mener å ha hørt også i vår tid at begrepet Ludvigspenger ble brukt i

Trondheim om det å kjøpe seg sympati og avlat.) Legatet delte ut penger i over 200 år, fram til 1807 ! I 1991 gikk legatet inn i byens sosialhjelpsordning.

Ludvig Munk gifter seg.
Da Ludvig var 50 år gammel, ville han gjerne skaffe seg en slottsfrue til sitt slott i Danmark. Han hadde et godt øye til den meget unge Ellen Marsvin. Han hadde dårlig rykte, og var nokså gammel, men var til gjengjeld meget rik. Til hans glede svarte Ellen ja til hans frieri.

Da de giftet seg, var han 52, og hun 17 år gammel. 9 år etter giftermålet, fødte Ellen Marsvin en datter, Kirsten Ludvigsdatter Munk. Kirsten er beskrevet som "høyadelig og meget vakker." I en alder av 17 ble hun "venstrehåndsgift" med kong Christian den 4., nettopp den konge som hadde avsatt hennes far fra lensherrestillingen. Kongen kalte henne "-min lille mus". Hun fikk 12 barn med kongen, men falt så i hans unåde.

Kilder:

  • Genealogen 1/ 99 side 59-61.
  • Dansk Biografisk Lexicon XI 1897 side 532-33.
  • Arnstein Rønning: Munk. Aschehougs norgeshistorie. Trondheim bys historie
  • Karsten Alnæs: Historien om N orge. Tidsskriftet Historie nr. 3 1997: Herredagen i Trondheim i 1597.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag146
Igår269
Denne uka671
Denne måneden4433
Totalt1956775

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown