Barnehjemmet på Orkerød

BARNEHJEMMET PÅ ORKERØD

Av Kjell Henriksen

Det er vel neppe noget velgjørenhetsarbeide i vor tid der saaledes er i pagt med frelserens aand og i overensstemmelse med hans vilje som netop det at redde barnene fra aandelig og legemlig at gaa tilgrunde..."

Tanker som ovennevnte lå nok bak initiativet fra grosserer Conrad Hemsen i Kristiania da han innkalte en del medlemmer fra Frimurernes Sangforening høsten 1889 for å starte innsamling til et barnehjem. En komité begynte arbeidet, og egne medlemmer tegnet seg raskt for de første kr. 1.500. Foruten Hemsen besto komiteen av grossererne A. Semb og Oscar Rasmussen, bankkasserer O. Sparre, garni- sonsprest Hald, sanginstruktør O. A. Grøn- dahl og skipsreder Bertrand Heyerdahl.

Komiteen var aktiv og iherdig, og etter syv års innsamling hadde den nådd det imponerende beløp av ca. kr. 225.000. For en del av disse midlene ble den gamle storgården Orkerød på Jeløy ved Moss inn- kjøpt for kr. 75.000. Gården og resten av pengene ble overdratt «Den Norske Store Landsloge», opprettet i 1891 som en norsk storlosje for frimurere.

Litt om Orkerød
Gården Orkerød er kjent langt tilbake i tiden. Navnet skal stamme fra manns- navnet Órækja - den uvorne - ifølge professor O. Rygh («Norske Gaardnavne» 1897). Órækja er egentlig et islandsk navn, som etter Ryghs opplysninger kun er kjent i ett enkelt tilfelle i Norge. Den store kjøpmannen Johann Gude eide Orkerød i mange år, og han døde der i 1842. Deretter tilhørte gården en kort tid Henrik Gerner (sønn av den Henr. Gerner som startet det kjente firma Henr. Gerner & Søn), før den gikk over til Moss bys førsteordfører Christian H. Bassø. Han gikk imidlertid fallitt i det vanskelige år 1858, samme år som Moss opplevde sin største bybrann noensinne. Jens Ludvig Gerner, bror av tidligere nevnte Henrik Gerner, kjøpte deretter gården på auksjon.

Jens Ludvig Gerner pusset opp og bygde om, og hovedbygningen fikk sitt endelige utseende i 1868. Året etter døde han, og Orkerød gikk over til hans yngste sønn, Fredrik. Den svensk-norske dronning Sophie bodde seks uker på Orkerød sommeren 1878 av helbredshensyn, mens gemalen, kong Oscar II, samtidig holdt til på Peterson-familiens landsted Rosnes.

Fredrik Gerner døde 1892, og etter hvert ble gården utbudt til salg. Da frimurerne overtok i 1896, besto Orkerød av 392 mål innmark og 553 mål skog.

De første årene
Barnehjemmets formål var å oppta uforsørgede barn fra hele landet, både piker og gutter, helst i alderen seks til tolv år, "for i et godt og kristelig hjem at skaffe dem opdragelse og kundskaper eller færdigheder". Barna bodde der til konfirmasjonsalderen eller noe lenger, inntil de kunne anbringes i passende stillinger.

Men barn som led av langvarig sykdom eller legemsfeil, som krevde særegen pleie, kunne ikke opptas.Til direktør skulle utnevnes en dertil skikket gift mann "der har med fuldt ansvar at lede barnehjemmet og den til hjemmet knyttede drift av eiendommen. Han fungerer tillike som regnskapsfører og har forøvrig at rette sig efter tilsynsraadets bestemmelser".

Det nye barnehjemmet startet sin virksomhet etter en større oppussing høsten 1897. Hjemmets første bestyrer ble pastor Fredrik W. Schmidt, som sammen med sin hustru hadde ansvaret for 12 guttet og 10 piker. Bestyreren hadde egen leilighet i gårdens 2. etasje. Schmidt ledet institusjonen til han døde 1910.

Bilde

Indvielsen av Børnehjemmet i Orkerød. Etter at tilsynsrådet og en del høyere fri- murere besøkte stedet, skrev Aftenposten at heldigere sted for et barnehjem kunne knapt finnes. Barnehjemmet var som nevnt i full drift, dog manglet en høytidelig åpning. Men kanskje kommer kongen...

Kristiania Seilforening arrangerte nemlig regatta i våre farvann sommeren 1898. Kongen, Oscar II, meldte sin ankomst og kongeskipet "Drott" ankret opp i Værle- bukten 2. august. Majesteten fulgte neste dags seilaser ombord i "Valkyrien", et annet skip i kongens følge. Deretter deltok han i Seilforeningens dansegalla på Moss Hotel, hvor han bl. a. hadde "den spiritu- elle, elegante..." mossedamen Anna Gerner, født Sundt, til bords. Beskrivelsen er Barbara Rings.

Dagen etter, torsdag den 4. august, dro så kongen først til Værne Kloster for å besøke den tidligere statsminister i Stockholm, Georg Christian Sibbern, og deretter reiste så kongen til Orkerød for å foreta den høytidelige åpningen av barne- hjemmet. Og værgudene hadde åpenbart respekt for den høye gjest. Etter en noe rufsete formiddag klarnet været opp, og da kongen ankom stedet, var været aldeles praktfullt.

Kongen tok i sin tale utgangspunkt i frimurernes gamle forbund og deres hem- melige og noe spente forhold til om- verdenen. En av måtene ordenen kunne rydde stivnede og forutinntatte meninger av veien på, var gjennom handling, ved gode gjerninger. "Saa staar vi her for at indvie et Hjem for Børn, som vi haaber vil blive opdraget til gode Mennesker... Vi erindrer da at vor Herre og Mester selv har sagt: Lader de smaa Børn komme til mig..." "Saa beder jeg da Ordenens Prælatius nedbede over dette Hjem Herrens Velsignelse. Men først og sidst vil jeg sige, ikke os, ikke Brodersamfundet, men Gud alene æren!»

Etter åpningsseremonien ble kongen vist rundt på hjemmet, snakket med flere av barna og spiste lunsj i et telt reist i parken. Etter en hvilepause ombord på konge- skipet, dro forøvrig kongen til Sophie og Haakon Boeck på Refsnes Gods for å være æresgjest i et større middagsselskap.

Som hjemmets lege ble valgt dr. Wilhelm Friman Koren Christie. Helt fra begyn- nelsen og i en periode av hele barne- hjemmets bestående, var han ansvarlig lege for barna ved Orkerød. Christie var selv frimurer og sanger.

Orkerød viste seg etter samtidige beretninger å fungere som planlagt, et hjem for barn i naturskjønne omgivelser. Men hvordan hadde egentlig barna det?

Bilde

Harde tider
Det var, bokstavlig talt, ingen kjære mor på barnehjem i den tiden, og Orkerød skilte seg sannsynligvis ikke ut fra andre tilsvarende hjem. Mye fritid hadde barna på Orkerød ikke.Vekking fant sted klokken syv om morgenen, og deretter måtte barna re sengene og rengjøre sovesalene før de spiste frokost etterfulgt av andakt. Frokosten besto av melk og brød. Og det var barna som utførte alt huslig arbeide, både piker og gutter hadde sine uker der de hjalp til med kjøkkentjeneste. I fire timer deretter var det skole med mellom- mat klokken elleve. Så var det tid for noe lek før alle måtte utføre praktisk arbeide, håndarbeide for pikene og havearbeide for guttene om sommeren, vedhugging og skomakerarbeide om vinteren. På tidlig kveldstid leste barna sine lekser under tilsyn av lærerpersonalet, og klokken ni var alle i seng.

Småpikene sydde alt av undertøy, yttertøy og strømper både til seg selv og guttene. Dermed ble pikene "helt selv- hjulpne, hvad søm angaar". Det eneste hjemmet kjøpte ferdig var konfirmasjonsdresser til guttene og gensere.Men det var da avveksling fra faste strikte rutiner også, hver gang et av barna hadde fødselsdag fikk alle chokolade til mellommat.

Og lørdagsaftener i vinterhalvåret fikk de større barna møte hos direktøren til høytlesning, sang og musikk, samt "en kop chokolade og boller".

Søndag gikk barna i kirke, i samlet tropp marsjerte både barn og voksne den ganske lange veien til Moss kirke og hjem igjen. Var været fint, spaserte alle gjerne en tur i Jeløys vakre natur før middag. Etter maten kunne barna drive med friluftsliv og sport etter behag.

Bilde

Barnehjemsbarn på vei til kirken.

Anleggelse av frukthave startet like etter overtagelsen. Så tidlig som våren 1898 var ca. 2.000 frukttrær plantet, både eple-, pære-, plomme- og kirsebærtrær, foran hovedbygningen. Barnehjemmet fikk forøvrig senere en rekke utmerkelser for sin frukt. Den første premien mottok det allerede i 1900 (Askim). Frukthaven dekket et dobbelt formål, i tillegg til å i bidra med tilskudd til drift av hjemmet, var barna hele sommeren igjennom beskjeftiget der flere timer daglig.

Institusjonen fikk ganske snart behov for større plass. Allerede i 1903 ble barnehjemmet utvidet med en solid murbygning like i nærheten av den gamle hovedbygningen. Den 1. september flyttet 20 gutter inn i «Justus Hansens og Hustrus Minde», oppkalt etter giverne. Et ektepar fungerte som «husmor» og «husfar». Husfar var også lærer for guttene, mens hus- mor tok i bruk guttene som kjøkkenhjelp etter en fastlagt turnusordning. Pikene ble boende i hovedbygningen.

På utsiden virket alt bra med drift og barn, men var det nå egentlig slik? Omtrent samtidig med utvidelsen nevnt ovenfor, tok en av hovedstadsavisene opp et krav om bedre kontroll på barne- hjemmet. Bakgrunnen var historien om en syv år gammel gutt, som ultimo september fikk plass på Orkerød. Han var da frisk og rask og humørfylt. To måneder senere meddelte guttens lærer til moren at han, altså gutten, hadde hatt tre dagers halse- syke, men igjen var frisk og kjekk. Moren besøkte da sønnen lille julaften og traff ham "forkommen og sygelig, afmagret og sky, dessuden hadde han forfrosset Fødderne meget slemt".

 

 

 

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag175
Igår264
Denne uka1175
Denne måneden4937
Totalt1957279

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown