Vassdrags - og kysthistoria som skapte Moss

Vassdrags- og kysthistoria som skapte byen Moss.
av Jon Roth Nilsen

Kultur handler om alt som er menneskeskapt. Det undrende menneske er opptatt av hvor de kommer fra, hvor de er nå og hvor de skal hen. Vi er alle kulturbærere, men bevisstheten om det er svært forskjellig fra person til person. Fokus på kulturminner handler om dette.

Navnet Moss er nevnt første gang på 1300-tallet, men funn forteller at det bodde mennesker her allerede i steinalderen. Stedet vokste fram på grunnlag av saltkokerier, kverner, tømmerfløting, sager, møller, jernverk, skipsbygging, industri og annen næringsvirksomhet. Det går en ubrutt historisk linje mellom de første kvernene og oppgangssagene og dagens treforedlingsindustri ved Mossefossen. Navnet Moss kommer av Mors (Morse elv), som har rot i det gammelnorske 'mjær' som betyr myr/vann.

 

Moss kommune er et resultat av en vass- drags- og kystkultur som har formet lokal- samfunnet og folks hverdagsliv siden fossekraften ble tatt i bruk for 6-800 år siden. Dagliglivets kulturminner er i stadig forvandling, på reise fra sted til sted eller i endring over tid. Ofte blir kulturminnene og kulturlandskapet taperne når stadig nye området tas i bruk til nærings- virksomhet og boligbygging.

I kulturminneåret/kulturminnestafetten 1997 var det et stort folkelig engasjement. Fra lag og foreninger kom det inn forslag på Fossenområdet, Kanalen, Torderød, Basarbygningen og Kongeveien. Jeg var med på å promotere Fossenområdet. Av i alt 1876 stemmer ble Fossen med Verket, Bærja og møllene en klar vinner. Dette ble også det kulturminne i Norge som fikk flest stemmer! En direkte følge av at Moss vant kulturminnestafetten var at Mølleområdet ble reddet fra forfall og riving, og at jeg tok initiativ til å få kulturminnet Morsa 1833 på flaske.

Utviklingen de siste åra har medført større endringer i landskapet rundt vass- draget og havna enn det lokalbefolkningen ble utsatt for gjennom tre-fire generasjoner tidligere. Det gjelder i særlig grad Mosse- elva, nedre Vansjø, Fossenområdet, Mosse- sundet, Kanalen og Værlebukta.

Kulturminner inngår som en del av samfunnets kollektive hukommelse og kan bidra til kunnskap, fortellinger, arrangement og opplevelser som kan ha betydning for gruppers og det enkelte menneskets tilhørighet, selvforståelse, utvikling og trivsel. Men det viktigste er at vi klarer å bringe den kollektive kulturarven videre til nye generasjoner.

"Her hvor Mosseelven blinker før den styrter seg mot sjø..." Dette sitatet fra Birger Eriksens sang om Moss fokuserer på byens vugge og arnested. Det var vassdraget, fossen og havna som skapte byen. Det var summen av vassdrags- og kystkulturen som skapte mossingene. Det er helt unikt med et vassdrag på ca. 40 kvadratkilometer, 24 mil strandlinje og 60 øyer, og som renner ut i Mossesundet via den 150 meter lange Mossefossen.

Vanndrevne sager ble etablert i fossen allerede i 1503. Dette var de to første i landet før reformasjonen. Fossens plassering ved en god havn la grunnlaget for trelasteksport og skipsfart. Tømmeret ble den første tida hentet fra Vansjøvassdraget og Varpet ned til fossen. . Etter hvert ble det i tillegg hentet tømmer fra Glommavassdraget. Tømmer og plank fra sagene i fossen var på 1400-, 1500- og 1600-tallet den viktigste næringsveien. I 1661 var det 36 sager og 12 kverner her. I 1743 var det 27 sagbruk.

Varping av tømmer tok en uke gjennom vassdraget. Hollandske skuter hadde ukentlige anløp. Vi har fortsatt navn som Sperrebunn og Hollenderbjerget i distriktet. I Mosseelva var det tidligere flere stryk,og en spesielt trang foss ved Krapfoss. Disse flaskehalsene medførte problemer for båtferdsel og tømmerfløtingen. I tillegg hadde sagbrukene og møllene i Fossen problemer med driftsvann i tørre perioder.

Allerede på 1700-tallet ble det gjennomført opprenskninger i Mosseelva. I 1866 ble det foretatt utsprengninger i øvre og nedre Vrangen og bygget en nåledam og ei sluse ved Krapfossen. I 1886 ble dammen flyttet ned til Sponvika. Rester etter denne nåle- dammen finnes fortsatt. I 1943 ble dammen flyttet til Klova, der dagens klappedam ligger.

I dag har deler av Vansjø status som vernet vassdrag, og Årvolltangen har status som barskogvernområde. Deler av Fossenområdet og Kanalen er spesialregulert til formål 'bevaring'.

Når vi skal sette fokus på hverdagssliterne, handler det om tømmerfløterne, damvokterne, sjøfolkene, sagbruksarbeiderne, møllearbeiderne, jernverksarbeiderne, cellulosearbeiderne og skipsbyggerne som hadde sitt virke der vassdragskulturen møter kystkulturen.

Ikke minst handler det denne gangen om bryggesjauerne som preget det harde arbeidet på kaiene langs Mossesundet og i Værlebukta. Jeg tenker på bryggeanleggene på Kambo Mølle,Jernverket, Cellulosen, Sundbryggene, Tollbodbrygga, Alphabrygga, Værlebrygga og Gernerbrygga.

Da isen trakk seg tilbake etter siste istid steg landet sakte opp av havet. Vansjø gikk fra å være saltvann og en del av fjorden til å bli ferskvann. I bronsealderen var Jeløya skilt fra fastlandet med et bredt sund og man kunne passere med båt. I I folkevandringstida var det mulig å vasse over på lavvann og i vikingtida var øya landfast. Slik var det helt fram til Kanalen ble bygget på 1850-tallet.

Før kanalen ble bygget, var Værlebukta byens havn om vinteren, når Mossesundet var islagt. Om sommeren ble Mossesundet brukt som havn. Da Fredrik IV var på reise i Norge i 1704, ble det diskutert å grave en kanal gjennom Værlesanden. Det skulle ta 150 år før planene ble realisert.

Rundt 1800 ble det dannet et Kanalselskap for å samle inn penger til prosjektet. Fredrik VI ga klarsignal i 1812, og nordenden ble gravet ut. Krigsutbruddet med Sverige i 1813 stanset arbeidene. I 1852 bestemte kong Oscar I å bygge en kanal uten sluser. Etter et omfattende gravearbeid med bruk av marinens mudderapparat, sto kanalen ferdig i 1853/55.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag44
Igår341
Denne uka1682
Denne måneden5444
Totalt1957786

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown