Skarmyra

Skarmyra
av Kirsten Wiik

Skarmyra, eller Skarremyren, som det tidligere het, var løkka til Peder Herfordt. I 1780-årene begynte han planleggingen med å kultivere løkka og fra rundt år 1800 fikk han kjørt opp flere tusen lass jord fra Neset, som han også eide.

Peder Colbjørnsen Herfordt (1738-1819) var en meget rik mann i Moss og sviger- sønn av en av byens store menn, Just Gude. Her serveres litt av historien knyttet til han og Skarmyra. Framstillingen er basert på presentasjonen jeg hadde under Morsa- vandringen i fjor, 5. juni 2009 ved Bytårnet. Den er lagt opp som en guidet framstilling og inneholder mange høydepunkter, som også er et fint grunnlag og utgangspunkt for å dukke ned i historien.

Navnet Scharre
Det er mye historie i hvert navn, hver gate og hvert hjørne på Skarmyra. Vi kan ikke ta med alt her, men navnet er viktig. "Scharre" er dessverre ikke referert i mosselitteraturen eller i Olaf Ryghs over- sikter. Navnet "Scharre-bro" fra gammel tid tyder allikevel på et mannsnavn. O. P. Nyquist sier i sin bok Mossiana fra 1926 at opphavet er usikkert, men mener at det

 skar1

kan være et tidligere mossenavn. Norsk opphav har det imidlertid neppe, men det er mer nærliggende å tro at det har vært en innvandret rik herre en gang i tiden. Det kan jo være en oppfordring til en hver til å granske navnet nærmere. Uansett, området var i gammel tid en stor myr, og derav i alle fall Scharremyren.

Beliggenhet og gater
Skarremyren var fra gammel tid en av de største løkkene i byen. Geografisk regner vi i dag med at området går i en trekant. Fra rundkjøringen (nær Flemminghjørnet) Vogtsgate-Innfartsvegen-Klostergata oppover Klostergata i øst opp til Ra (krysset Klostergata-Ryggeveien-Høyenhaldgata) og Malakoff. Bortover Vogtsgate mot Kransen og oppover Høienhaldgata med kirkegården i vest til du møter Klostergata igjen ved Ra. Ra het egentlig Klyften i gammel tid. Ved Ra gikk også bygrensa, som ble voktet av en toller. Skulle du inn i Moss med varer så måtte du innom Tollhuset i Klostergata å betale importskatt.

En ting er hva kommunen bestemmer tilhører et område eller ikke, en annen ting er hvordan folk som bor i området opplever det. Høyenhald er en del av Skarmyra, mens kirkegården, som jo ligger på Høyenhald vanligvis ikke regnes til Skarmyra. Når det gjelder Dr. Galtungs veg og Bjørn Kristensens veg vet jeg at noen der anser at de bor på Skarmyra og ikke på Malakoff.

Det må derfor være like legitimt å regne disse veiene til Skarmyra hvis man ønsker det. Malakoff er det tilgrensede området i syd mens vi på den andre siden, østsiden, finner Klommesten-området nærmere Vansjø og Krapfoss på andre siden. Klommesten var i middelalderen Klofnisteini, en stein eller fjellknaus med kløft eller skar i.

De langsgående gatene på Skarmyra heter Høienhaldgata, Skolegata, Fr. Nansensgate og Herfordt gate. Tverrgatene har fått navnene, foruten grensegaten Vogts gate i nord, så Løkkegata, Byfogd Sandbergsgate, Hans Blomsgate, Fjellvegen, Markveien, Scharres gate selvfølgelig og øverst: Øvre gate og helt øverst Repslagergata. Det ligger mye historie i navnene.

Kjente og ukjente bygninger
I Repslagergata lå det en reperbane hvor de lagde fiskesnøre. Frem til 1838 var det en H. G. Bredal som var eier, etterfulgt av Wraamann og deretter repslager Schulstad, som overtok i 1889 til den ble revet i 1917 etter rundt 100 år i drift. I andre enden, i den blå funkisbygningen nede ved rundkjøringen lå inntil nylig Nav Moss. Før siste navneendring for ikke lenge siden var dette Kongens gate 44/46, mens det nå er Welhavensgate 2. Bygningen er fra 1988-89.

Der Statens Hus fra 1993 ligger i dag lå tidligere, den gang byens stolthet; Sykehuset som ble bygget i 1914. Lenger bort i Vogts gate lå en gang en ladebygning som ble omgjort til Brannstasjonen i 1876 med brannvakta, det smale gule tårnet. Brann- stasjonen flyttet over til ny stasjon på Tykkemyr for noen få år siden. Pikeskolen av 1889 lå ved siden av. Den kostet det 46.000 kroner å bygge, utrolig mye penger for en bygning den gang. Bak disse lå Folkeskolen/Skarmyra skole fra 1891. Her ringte det for siste gang ut i 2005. Nå er det Allaktivitetshus, - en sosial og kulturell møteplass med både ungdomsklubb og kafé. Moss Voks har også sine lokaler her. Ved siden av den gamle brannstasjonen, mot Kransen fikk vi for noen år siden en ny  spennende bygning, nemlig moskeén Rehmani Masjid.

På vei oppover, i Løkkegata 25, ligger den såkalte Wold-losjen, som er omtalt i et tidligere nummer. Her holdt Axel Wold (1854-1928) sine friluftsmøter før Evange- liekirken kom på andre siden av Vogts gate. Wold-losjen var også Evy Karlsens lekestue i 75 år. Bytårnet skole kom i 1961, 7 år etter Melløs skole, først som realskole og framhaldsskole. Elevene var ivrige brukere av idrettsplassen eller Sandløkka like ved.

Mest kjente industri på Skarmyra er Helly Hansen på Høienhald fra 1877. Her ble det produsert plastbelagte folier og tekstiler som regntøy og sportstøy. Etter at de flyttet til Solgård Skog overtok kommunen teglsteinsbygningene. Hvem har vel ikke vært i svømmehallen på Høyenhald Bad?

Peder Herfordts kultivering
Peder Colbjørnsen Herfordt var prestesønn fra Aremark og av gammel dansk presteslekt. Før Moss bodde han i Fredrikshald (Halden). I Moss giftet han seg i 1776 med datteren til Just Gude, og tok borgerskap fra 1778. Før i tiden var det slik at byene måtte sørge for sitt eget forsvar, og i perioden 1778-1790 var han borgerkaptein i Moss. I samme periode kan det se ut til at han har hatt et slags forpakteransvar for Skarmyra, og begynte så smått å kultivere Skarmyra. Han må ha tjent gode penger for i 1785, allerede da var han 47 år, var han ledende med utskiping av tømmer.

Peder Herfordt gjorde det også meget bra i 1790-årene med trelasthandel. Den beste og dyreste trelasten ble skipet til England. I 1801 var det 4 store trelast- handlere i Moss: Chr. Bergh (sentrum og Wærlesand), Chrystie-brødrene Andreas (jf. Chrystie-gården) og David (jf. Kong Karl i 1817) og sist, men ikke minst, Peder Herfordt.

Ved siden av sin svigerfar Just Gude (største kornprodusent) og hans sønn Johann Gude, "spritkongen", (min anmerk- ning) ble han også en av distriktets tre store kornprodusenter. Kornproduksjonen var viktig, og spesielt viktig skulle det vise seg i uåret 1795. Herfordt eide Neset, og jeg antar, men har ikke funnet belegg for det, at det var her og i det tilhørende området at han dyrket kornet.

Kultiveringen av Skarmyra startet rundt 1800, da han fikk kjørt opp flere tusen lass jord fra Neset. Også på Skarmyra startet han dyrking av marken.

Kjøpet av Skarmyra ble formalisert i 1802. Da fulgte det også med en del gårder langs Klostergata. Jeg nevner kort noen her. I nr. 11 (gml. nr 136) lå Øvre Grønvold, en av de eldste gårdene på Skarmyra. Den ble solgt i 1837 til garver og høker Lorentz Brochs enke for 600 spd. Nr. 7 tilhørte i perioden 1815-46 murmester (senere marketenter) Otter Halvorsen, deretter fra begynnelsen av 1850-årene: repslager Hans Møller Wraaman (1803-1897), som rev og bygget opp en murgård. I tillegg til reper- banen, som nevnt tidligere, drev han også et tjærebrenneri ved Klyften. Han var født i Flensburg og kom til Moss i 1838. Her var han først repslager på reperbanen hos H. G. Bredal på tomten i nr. 283. Han overtok kort tid etter.

I perioden 1794-1809, altså før formannskapslovene, styrte han byen sammen med byfogden, i første periode sammen med Christian Bergh og andre periode sammen med Andreas Chrystie, med alt det innebar av beslutninger. Det må ha vært et mektig regnskap og en mektig omgangskrets for Peder Herfordt. En av døtrene hans giftet seg med skipsreder Bøchmann, som eide Alby en periode.

I 1804-05 gikk det imidlertid dårligere, og så kom krigen mot England: 1807-1814, og trelasthandelen stoppet opp. I første del av krigen hadde han verv som brann- inspektør, noe som framgår av opplysninger i forbindelse med brannene både i 1807 og 1808. Da krigen brøt ut i 1807, var han, sammen med Siver Rud, sjef for borgervæpningen. Etter krigen, da Norge skulle få sin Grunnlov på Eidsberg, stilte Peder Herfordt opp til valg 25. februar 1814 sammen med både Henrik Gerner, Andreas Chrystie, Johann Gude, David Chrystie og Sivert Rud samt byfogd Gregers Winther Wulfsberg, som ble valgt med overlegent flertall.

skar2

Skarmyra ca. 1910

Mathias Gude -eier av Skarmyra i 50 år
En periode etter Peder Herfordt kom Mathias Gude. Han var født i 1797 i Elverum. Faren var sogneprest. Han eide Skarmyra i 50 år. 26 år gammel tok han borgerskap i Moss. Han kjøpte dagens Henrik Gerners gate 6 og forenet brennevinsbrygging med ølbrygging. Senere ble det Victoria Bryggeri. Henrik Gerners gate 6 er oppkalt etter ham, Gudegården. Mathias Gude har en lang historie i Moss. Han var blant annet sjef for Borgerkorpset i 18 år, overformynder, fattigforstander, kemner og annet. Flere kongelige har gjestet hans hus.

Skarmyra 100 år etter med Moss kommune som eier Kommunen kjøpte Skarmyra i 1908 og regulerte området for salg av tomter. I 1911 ble det for første gang arrangert skøyteløp på landbane i Moss, på Skarmyra idrettsplass. Og i februar fotballkamp! I jubile- umsåret 17. mai 1914, holdt daværende ordfører og redaktør Bjørn Kristiansen tale.

De første gårdene ble bygget langs Herfordtsgate og Fridtjof Nansens gate og langs Høienhaldgata før og etter 1. verdenskrig (1914-18). Etter hvert ble også jordet oppover mot Malakofftoppen bebygget. I oktober 1919 ble det vedtatt å flytte Folkehavene fra Skarmyra til Melløs samtidig med ny matrikulering av byens eiendommer (nye husnummer).

200-års jubileum og Bytårn i 1920
I jubileumsåret 1920 var Helly Hansen ordfører og insisterte på prinsippet om at byen måtte ta seg råd til å bygge noe unyttig. Hva med et utsiktstårn, som ville kunne løfte sinnene hos folk? Skape stolthet? Det var mye fram og tilbake, og diskusjonene gikk livlig. I sosialistisk leir var det først absolutt ikke stemning for å bruke penger på noe som ikke var sosialt gagnlig, men så snudde det brått, så brått at en del Høirefolk begynte å lure og faktisk slo om.

skar3

Tegninger ble utarbeidet av arkitekt Rudolf E. Jacobsen i Oslo, som hadde vært hovedmannen bak utstillingen i 1914

Etter planen ble det et tårn på 16 m., 11 m til gesimsen, og utstyrt med trapper på innsiden. Et tårn med tårnhjelm i kobber og slemmet bruddsten.

Selve utsynet ville i seg selv øke bystolt- heten forestilte man seg. Fortsatt mente imidlertid mange at man ikke hadde råd. Opprinnelig var det bevilget 10.000 kroner til byjubileet, kun til drikkefontenen på torget. Et bytårn krevde tilleggsbevilgning, tilsammen trengte man 35.000 kroner.

Til tross for et enstemmig formannskap ble det 18. mai bevilget penger med 32 stemmer for og 11 mot. Byggmester var Sigurd Petersen, som var godt i gang allerede en uke etter. Jubileet startet 10. august og ordfører Helly Hansen holdt talen til borgertoget, og de marsjerte selvfølgelig forbi Bytårnet. I Moss Social- demokrat sto det: "Bytårnet som nå får
stadig flere venner og færre fiender."

Sigurd Islandsmoen og hans kantate til byen Sigurd Islandsmoen (28.8.1881-1964) var ansatt som organist i Moss kirke fra 1916 (35 år). Han var musikkutdannet og kom fra Sør-Aurdal i Valdres. Foruten organist var han komponist og dirigent med rundt 70 verker. I 1919 giftet han seg med Ragna

Eger. I jubileumsåret 1920 stiftet han Moss korforening og i 1924 Moss orkesterforen- ing. I 1931 ble det urframføring av eget oratorium: "Israel i fangenskap." Et annet verdenskjent verk er "Hematt frå Babylon". I 1961 kom den femte og siste operaen: "Gudrun Lauger", som han også dirigerte i 1964.

Islandsmoens verk er flotte med store dimensjoner og er verdt å lytte til. Han hadde et nært forhold til tekstene. For Moss betød han mye for musikklivet. Han hadde også stor betydning ute: Islands- moens dødsmesse "Requiem" er populær over hele verden. I Moss dirigerte Kjetil Ertresvåg denne i november 2008 i Moss kirke.

Noe meget spektakulært på Skarmyra i 1937I juni 1937 feiret Moss Handelstand Forenings 50-års jubileum med utstillingen: "Moss 1937". Moss hadde et særdeles stort mangfold av industri den gang og utstillingen ble betegnet som rik, variert og vakker. Og vakkert må det ha vært. For dette utstillingsformålet ble det bygget et kjempestort utstillingslokale, en industri- hall, på idrettsplassen. Ved siden av var det også anlagt et kulturelt område med en rekke fritidsaktiviteter, tivoli m.m.

skar4

Restauranter på utstillingen.

Ikke nok med det, for det mest spektakulære var antagelig den kjempestore to- etasjers restauranten. På Skarmyrafjellet, bak tårnet, var det en meget dominerende restaurant. Eilert Frosterød (93 i 2009) var en av de fem som var med i Gudem Larsens planleggingsstab. Han var den gang 21 år og nyutdannet fra Handelsgym i 1936 og ansatt på utstillingskontoret. Han fortalte at utsikten var utrolig flott på kvelden med glassveranda, mye lys og utsikt over byen. Fra restauranten over til utstillingslokalene var det bygget en bro.

Moss Avis kom ut med en ekstrautgave på 26 sider om utstillingen. Første dag kom rundt 9-10.000 besøkende. Kong Haakon besøkte byen og utstillingen, og gatene var
storpyntet og barna festkledde med flagg. 26. august, ved avslutning, kom også kronprins Olav. 12. juli hadde man nådd 100.000 besøkende, 31. juli 200.000 og ved avslutning 30. august 300.000. Så skulle det avvikles og 1. september ble det holdt stor auksjon over servise, dekketøy, brett, vinkjølere, duker m.m. og senere i september ble hele utstillings- bygningen solgt for 20.500 kroner.

Kunsten på Skarmyra
Som de fleste bydeler i Moss har også Skarmyra sin kunst. Ved Bytårnet finner vi Bjørnungene av Asbjørg Borgfelt fra 1937. Ved Statens Hus finner vi både glassbilder og byens maritime og erotiske kunst- verker. Glassutsmykkingen er av Magne Rudjord, 1993. Skulpturene rundt Statens Hus er laget av Knut Odden (1951-). Han er født i Oslo og er billedhugger og keramiker fra Kunsthåndverkskolen og Kunstakademiet under Per Palle Storm og Carl Nesjar. Rundt Statens Hus finner vi i alt fem kunstverk. I skulpturbeskrivelsen heter det at objektene kommuniserer gjennom sin sensuelle energi og sterke følelser, ofte med arkaiske, rituelle trekk. Selv sier han at han ser sine kunstverk som rommelig poesi, maksimalt ladet og enkle, og at han vekt- legger sensuell energi.

Foran inngangen ligger verket "Hjerte- stein" sprikende i Bohuslengranitt. Et fantastisk verk. Mer i front finner vi "Merkestaken" i furu. "Veiviseren" assosi- erer til segl og er i Iddefjordgranitt. På bak- siden ved personalinngangen har vi "Bløtdyr" i villstein fra Hurum mens fallosen "Pålen"på hjørnet er i Larvikitt.

skar5

 

 

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag44
Igår341
Denne uka1682
Denne måneden5444
Totalt1957786

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown