Glimt fra 1814 - prinsens fødselsdag

GLIMT FRA 1814
Prinsens fødselsdag året før
av Kjell Henriksen

Som kjent besluttet danskekongen Fredrik VI av politiske årsaker å sende sin fetter og arving, prins Christian Frederik, til Norge som stattholder og kommanderende general. Forkledt som matroser gikk prinsen og hans adjutanter om bord i fiskebåter i Fladstrand den 20. mai 1813 og steg i land på Hvaler tidlig neste morgen.

I Christiania Intelligenssedler 25. mai kunne så befolkningen lese at prinsen hadde kommet til Norge, og at han dro til Christiania via Fredrikstad og et natteopphold i Moss.

I denne lille epistelen skal vi la Christian Frederiks politiske virke ligge og kun konsentrere oss om hans fødselsdagsfeiring den 18. september 1813 - altså året FØR det
store året. Prinsen var en ganske ung mann - han var født 1786 og ble således 27 år i 1813.

Hos N. J. Berg i Christiania ble det trykket et lite hefte som het "Sange paa Hans Høihed Prinds Christian Frederiks Fødselsfest den 18. september 1813". Heftet er ikke stort - det er kun 12 sider - men sangene viser godt tidens svulstige stil. Vi befinner oss fortsatt i union med Danmark, men det er jo de mørke skyene som ligger over Europa, og ikke minst over "tvillingrikene" Danmark-Norge, som er grunnen til tronarvingens opphold i Norge.

Selve festen fant sted i Katedralskolens auditorium, der bl.a. Christian Frederik sa noen ord og foreslo et leve for kongen, hvilket forsamlingen deltok i med "de sædvanlige Klap og Hurraraab". I sel- skapet etterpå deltok rundt 100 personer. Av sangene var seks skrevet for anled- ningen - to av slottsprest Claus Pavels, to av professor Ludvig Stoud Platou samt en hver av presten Frederik Schmidt (kjent i samtiden som en entusiastisk og patriotisk festdikter) og cand. theol. (og etter hvert Christian Frederiks "pressetalsmann") Niels Wulfsberg, som for øvrig var bror av byfoged og den senere Eidsvollsmann fra Moss, Gregers W. Wulfsberg.

Sangheftet åpner med en hyllest til kongen, Fredrik VI, skrevet av Pavels: "Nei aldrig Vi svige vor Konge For Din og Fædrelandets Fred Vort sidste Blod. Vi leve og døe for vor Konge." Men dette var altså før Kielertraktaten, der Norge ble avstått til Sverige. Og da var det danskekongen som tvungent måtte svike Norge.

Siden den første sangen var skrevet til kongen, var det såre naturlig at dronning Maria fikk den neste - forfattet av Wulfs- berg. Og her sto da det kvinnelige i sentrum, med ord som "skjøn" og "mild" og "dyd" og "hustru" og "moder" - "Dig elsker Danmarks, Norges Folk"!

Den tredje på rangstigen var Christian Frederik, som fikk sin hyllest av både Platou og Schmidt. "For Norges Ven, Prinds Christian, For Konge og for Fødeland Vi freidig gaae i Kamp og Slag, Naar Christian os kalder!"

Tvillingrikene Norge og Danmark fikk også sin hyllest av Schmidt, Pavels og Platou. "Norges Løve reiser sig Under Frederiks Banner gaaer, Under Christians Banner slaaer! Hævder game Norges Sag Og slaaer tunge og blodige Slag." Skib og Plov og Fjeld og Harv Fremme Tvillingrigets Tarv! Mod, Kraft og Enighed, Dans og Nors Selvstændighed!
Og feiringen av Christian Frederiks fødselsdag fikk sin avslutning dagen etter med et ball i en sal "behængt med heni- mod 1000 Lamper. Øverst i Salen var et Transparent: Prindsens Navnetræk, med en flau Inscription under, og paa begge Sider Folk af alle Stænder, der svingede med Hattene og supponeredes at raabe Hurra".