Eugene Olaussen

EUGÉNE OLAUSSEN

Venstresosialisten med oppvekst i Moss

Av Oddvar Aasen

I januar 2011 hadde Moss Avis en kort artikkel skrevet av lokalhistorikeren Nils Johan Rønniksen fra Drammen. Artikkelen het "En episode fra gamle Moss", og den var et lite utdrag fra boka "I det grønne bur" av venstresosialisten Eugéne Olaussen. Olaussen vokste opp i Moss rundt for- rige århundreskifte, og utdraget forteller
om den gang Olaussen som unggutt hjalp til som assistentringer i Moss kirke under en begravelse. Poenget var at det var to klokker, en stor og en liten. Klokkene ble brukt hver for seg eller sammen, avhengig av om det var en fattig, en rik eller en standsperson som skulle begraves. Selv inn i døden eksisterte klasseskillet i Moss.

 "I det grønne bur" ble skrevet under et fengselsopphold Olaussen hadde på Møllergata 19 i 1926, i likhet med "De røde slips" som denne historien handler om. Boka ble gitt ut på Andelsforlaget Ny Tid i Oslo samme år. Her forteller forfatteren i romans form om sine første ungdomsår.

Moss er aldri nevnt med navn, men man skal ikke lese lenge før man kan lokalisere Olaussens barndom og ungdom. Både geografi, sosiale forhold og personer peker mot Moss.

Fra ytre venstre til ytre høyre

Først vil jeg fortelle litt om Ansgar Eugéne Olaussen, som hans døpenavn var. Han var født i Tønsberg i 1887 og døde i 1962. Biografien på Wikipedia beskriver Olaussen som Norges første kommunist. Han var med i ledelsen for Norges Social- demokratiske ungdomsforbund, senere Norges kommunistiske Ungdomsforbund, fra 1907 til 1924. Han var redaktør av forbundets blad "Ung-Socialisten", senere "Klassekampen", (som ikke må forveksles med dagens Klassekampen), fra 1911 til 1921. I sin politiske journalistikk sto han for den radikale linje som var lojal overfor Komintern, den tredje kommunistiske internasjonale, og som blant annet ville ha full kontroll med de nasjonale kommunistpartiene.

Olaussen var en meget benyttet agitator og startet arbeiderråd rundt om i landet. Han satt på Stortinget for Buskerud fra 1922 til 1924. Da Arbeiderpartiet sprakk for andre gang i 1923, fulgte Olaussen med over til Norges Kommunistiske Parti. Han fant seg ikke til rette og forlot marxismen og NKP i 1927. Deretter byttet han helt fløy og gikk via Fedrelandslaget og Høyre over til nazistene, dog uten å bli medlem av Nasjonal Samling. Han fikk landssvikdom etter krigen på grunn av sine pronazistiske skriverier og agitasjon. Han forsøkte å gi nasjonalsosialismen en sosialistisk karakter, ifølge Wikipedia

Anna og Eugéne Olaussen som ungt ektepar rundt 1920. De fleste fotografier av Olaussen i bøker om arbeiderbevegelsen er fra denne tiden.

Memoarer på Kamban forlag

Eugéne Olaussen hadde en meget skarp penn og skapte med sin redigering av "Klassekampen" store problemer for seg og sine meningsfeller. Ikke på grunn av den politiske linjen, men fordi han førte en ubehøvlet og rå penn som også fornærmet meningsfeller. Han ble flere ganger forsøkt avsatt, men forble lenge den venstreradikale ungdommens redaktør, selv om har dro på årene. Dommen han sonet i 1926 gjaldt skriverier han hadde kommet med om militærvesenet. På slutten av krigen gjorde han ferdig sin selvbiografi "Fra Kreml til Youngstorget", og den skulle gis ut på mossingen Hans S. Jacobsens forlag Kamban. Men med freden i mai 1945 ble boka stoppet, og bare noen få eksemplar kom i omløp.

I "De røde slips" gir han en inngående beskrivelse av fattigdommen og de sosiale forholdene som eksisterte i Moss i de første fem årene av 1900-tallet. Som gryende politiske interessert unggutt fikk han også med seg hva som rørte seg på den politiske arena. Han har diktet ganske fritt, men hendelsene har etter all sannsynlighet rot i virkeligheten, for mange av dem, og personene som spilte hovedrollene, er lett gjenkjennelige i historien til Moss.

Her skal vi konsentrere oss om tre personer; skomaker Jansen, redaktør Knut Storåsen og adjunkt Falk. De virkelige personene er sannsynligvis skomaker Sivert Larsen Lunde, redaktør Bjørn Kristensen og adjunkt Jens R. Schreiner.


Olaussen som konfirmant.
Bilde: Karen Bratli, Moss

Skomaker Jansen og skomaker Lunde
Skomaker Jansen blir beskrevet som en mann på omkring 50 år med spikerhatt, ditto snipp, rødt slips og viltvoksende skjeggstubb. Han virket som en forsoffen håndverker med et akademisk islett. Han analyserte de sosiale forholdene og den politiske situasjonen i byen på en innsiktsfull måte. Han gikk ikke av veien for å tale de store, blant annet prestene, midt i mot. Han besøkte ofte byens avis "Radikaleren", hvor han i lettere animert tilstand fortalte hva han synes om Venstreorganet og varslet om den kommende revolusjonen.

I 1895 kom det flyttende en skomaker, født i Holla i Telemark, til Moss. Han het Sivert Larsen Lunde og hadde en tid vært svenn under hoffskomaker Dahl i København. På slutten av det 18. århundret var han en kjent agitator som reiste land og strand rundt og opprettet fagforeninger. Han har således fått en hel side i Gunnar Ouslands historie om fagbevegelsen i Norge. I Moss engasjerte han seg sterkt i politikken og sto sentralt i stiftelsen av Moss Arbeiderparti i 1905 og opprettelsen av Moss Sosialdemokrat i 1912. I det samme året var han blant kandidatene Moss Arbeiderparti vurderte som en mulig stortingsrepresentant, men etter interne stridigheter falt han igjennom. Sannsynlig- vis på grunn av sin stil og oppførsel. Han satt i bystyret fra 1910 til 1913.

At Olaussen som unggutt opplevde den fargerike Sivert Lunde som sosialistisk agitator, er meget sannsynlig. Der arbeidsfolk diskuterte politikk var skomaker Jansen med, skriver Olaussen. Skomakeren gikk alltid med rødt slips og det blir symbolet på Olaussens vei til sosialismen. Da han reiser fra Moss med båt inn fjorden, har han et rødt slips på sitt hvite skjortebryst.

Adjunkt Falk og adjunkt Schreiner

Adjunkt Falk har flere likhetstrekk med adjunkt Jens R. Schreiner som hadde kom- met til byen rundt 1890 etter noen år som lærer på Lillehammer. Schreiner var en kulturpersonlighet som fikk stor betydning i Moss på mange områder. Han ble etter hvert rektor på Middelskolen og byens første Arbeiderparti-ordfører. Han var med på å opprette Folkeboksamlingen, han startet Moss Schakklub og var aktiv amatørmusiker. Schreiner var skribent og journalist, og var redaktør av Moss Avis før den ble kjøpt av Bjørn Kristensen. Han var kandidat til Stortinget i 1906, men tapte fordi Moss og Drøbak var én krets. Jens Schreiner ble en meget gammel mann og døde først etter krigen.

Arthur, som Olaussen kaller seg selv i "De røde slips", var en gløgg kar og fikk sammen med et par håndverkersønner privattimer i språk hos adjunkt Falk. Falk var i motsetning til Schreiner ungkar, og bodde fornemt med egen husholderske. Privattimene ble etter hvert mer politikk enn språkundervisning. Falk inviterte de unge herrer på middag med tilhørende drikkevarer. Det ble musisert og snakket politikk. Falk var bereist og hadde erfart sosial nød i store land som Frankrike og Italia. Han ga skomaker Jansen rett i mye, og erklærte seg til ungdommenes forskrekkelse som anarkist. At unge Olaussen opplevde Schreiners sentrale posisjon i Moss, er naturlig, og da er ikke veien lang over til personen adjunkt Falk, selv om den familiære status ikke helt stemmer. Som sosialist var nok Schreiner mer moderat enn Olaussens beskrivelser av adjunkten.

Redaktør Storåsen og redaktør Kristensen

Den siste som får en inngående beskrivelse i "De røde slips", er redaktør og aviseier Knut Storåsen. Han var byens store mann, noe navnet også beskriver, og påvirket gjennom sin avis "Radikaleren" det meste som skjedde i byen. Arthur kom i typograflære i avisens trykkeri og lærte Storåsen godt å kjenne. Storåsen blir beskrevet som en ruvende skikkelse i nær slekt med en av landets mest berømtemenn (les Bjørnson). Storåsen var, som navnet på bladet fortalte, radikal, og ønsket forandringer i samfunnet til beste for vanlige folk. Arthur hadde en nesegrus beundring for aviseieren, ikke minst fordi han støttet arbeidernes krav om 8 timers dag, at de skulle ha ferie, at det skulle være en felles skole for alle barn, og at han ville gi fattige landarbeidere ny jord. Han var mot militærutgiftene og raste mot arbeidsløsheten. Han støttet arbeiderne i deres lønnskamper, og ikke minst: Storåsen var avholdsmann. I alle disse spørsmål tok han dog den reservasjon at alle endringer måtte gjennomføres med lovlige midler på det bestående samfunns grunn. Storåsen ble ordfører ved hjelp av arbeidere og avholds- folk, og senere stortingsmann.

Ganske snart erfarte imidlertid Arthur at det var forskjell på liv og lære. Redaktøren var verken raus med lønn eller arbeidstid, og da unge Arthur under henting av et manus i redaktørens hjem oppdaget at det der hadde vært en sammenkomst som slett ikke kunne kalles et møte i avholdslosjen, vendte persondyrkingen av Storåsen seg til forakt. Da Arthur bare fikk 25 øre i personlig lønnspålegg selv om han utførte en fagutlært svenns arbeid, var det slutt. På veg hjem gjennom byens gater samme kveld innså unge Arthur at han var blitt sosialist med rødt slips. Dagen etter tok han farvel med hjembyen og dro til større oppgaver i hovedstaden.

Ingen unionsstrid

Eugéne Olaussen gir sikkert et fortegnet bilde av redaktøren, men det politiske levnetsløpet til redaktør Bjørn Kristensen i Moss Avis er ikke ulikt redaktør Knut Storåsens. Bjørn Kristensen var radikal Venstre-mann i disse årene. Det Olaussen ikke berører, er unionsstriden, hvor Kristensen var en ivrig talsmann for løsriving fra Sverige. Hvorfor denne saken er utelatt i Olaussen tenåringsminner, kan man spekulere på, særlig fordi hans foreldre hadde kommet flyttende fra Bohuslän i sin tid. Men kanskje var ikke nasjonale spørs- mål viktig for verdenssosialisten Olaussen når han skrev sine memoarbøker midt på 20-tallet?


Eugéne Olaussen tegnet av sønnen Dag etter hukommelsen

Etterord

Så vidt vites hadde ikke Eugéne Olaussen noe nært forhold til Moss i sitt senere liv. Han nevner ikke Moss i sine memoarer, men han har vært i byen på foredrag. Det finnes referater fra Moss Sosialdemokrat som forteller det. Han polemiserte også med redaktør Arne Magnussen i spaltene. Jeg fikk kjøpt en heftet utgave av "De røde slips" i et antikvariat. Boka var halvveis sprettet opp, så den har neppe hatt den store interessen hos eieren. I en dedikasjon skriver forfatteren følgende:

Til dr. Kristensen! Med anmodning om overbærende bedømmelse for et ufuldkommet arbeid. "Alles anfang ist schwer." Hjerteligst Eugéne Olaussen.

Olaussens "Fra Kreml til Youngstorget" er tilgjengelig på biblioteker. Som sentral i diskusjonene omkring Moskva-tesene besøkte Olaussen flere ganger Moskva, hvor han traff Lenin og andre ledende kommunister. Det er spennende lesning, men en annen historie.

Kilder

  • Internett : Wikipedia
  • Olaussen, Eugéne, I det grønne bur, 1926
  • Olaussen, Eugéne, De røde slips, 1926
  • Samtaler med Dag Olaussen, Eugéne Olaussen sønn

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag279
Igår326
Denne uka1494
Denne måneden7049
Totalt1940813

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown