Moss jernverk og det storslagne hageanlegget

MOSS JERNVERK OG DET STORSLAGNE HAGEANLEGGET

av Arild Johnsen

Det vises til tidligere innlegg i byens avis om etableringen av Petersonfabrikken og dens historie. Det er 1814-historien som er best kjent, men jeg vil gå ennå lengre tilbake i historien til perioden fra midten av 1700-tallet fram til 1814. Moss Jernverk, som ble etablert i 1704, hadde som sin viktigste oppgave å for- syne den dansk-norske krigsmakten med kanoner. En beskrivelse av området fra 1756 viser at Masovnen som produserte jernet stod på nedsiden av Verksgata, og Ladegården med fjøs og stall lå nedenfor dette området. Den store hovedbygningen var påbegynt, arbeiderboligene med plass til ca. 30 familier var reist i lave rødmalte hus. Jernverket opplevde sin storhetstid under Bernt Anker og hadde da monopol på levering av kanoner til den danske krigsmakten. Utviklingen av Jernverket ble videreført da han overtok i 1776. Da ble det satt fart i byggearbeidene og 2 år etter stod hovedfløyen på gården ferdig. Bernt Anker gjorde stedet til utfartssted for sosieteten som kom i opptog fra Kristiania. Det ble avholdt store fester hvor skuespill i hagen var sentralt. Ved Bernt Ankers død i 1805 tok det storslagne selskapslivet slutt.

Beskrivelse av hagen
Jeg har hatt tilgang til historisk materiale som professor emeritus Magne Bruun ved Universitetet for miljø- og biovitenskap har samlet om Jernverkets storslagne hage. I hans notater kommer det bl.a. fram at hagen etter hvert ble et praktfullt barokkanlegg som faktisk vakte mer oppsikt enn selve hoved- bygningen. Forholdene var slik at det ikke var mulig å få anlagt en allé med en aksial tilknytning til hovedbygningen, noe som var mest vanlig på den tiden. Det ble derimot anlagt en snorrett eikeallé nordover parallelt med Verksgata. Alleen strakte seg opp til batteriet hvor prøveskytingen av kanonene foregikk. Batteriet var et viktig element i hagen og var samlingsplassen ved store fester. Fra Vansjø ble det ført vann i en renne for å drive skovlhjulene ved Jernverket. Rennen var 8-9 fot bred og 6 fot dyp med en fallhøyde på 48 fot. Rennen ble bygd høyt over Verksgata og munnet ut i begynnelsen av alleen. Der var det bygd opp et storslagent kaskadeanlegg som sto i forbindelse med vannrennen. Den store attraksjonen i hagen var da vannet ble satt på. I 1781 ble det beskrevet at en prektig kaskade spilte opp i enden av en av de lengste alleene noen hadde sett i denne del av landet. Kaskadeanlegget ble karakterisert som temmelig enestående i Norge.


Kopi av kart over byen fra 1834, med Jernverket i nordre del av kartet

I 1780-årene var dansken H.B. Brønsted gartner på Jernverket. Han hadde sin utdannelse fra bl.a. Frederiksberg Slotshave i København. I hans regi ble det foruten hagen også anlagt en eksotisk kjøkkenhage hvor det bl.a. ble dyrket meloner og asparges. Omkring 1870 eksisterte ennå verkshageanlegget, men under utbyggingen av Petersonfabrikken ble hageanlegget totalt utslettet. Fram til 1960 sto bare rester av kanonbatteriet igjen.

Med bakgrunn i historiske data fra forskjellige kilder har jeg i korthet forsøkt å gjengi noen trekk fra Jernverkets historie og ikke minst hagens store betydning. Når vi nå skal "snu et nytt blad" i dette for oss viktige om- råde, bør utbyggingen av området ta opp i seg deler av den tidlige historien. I den nye bydelen bør det anlegges en sentral park hvor elementer fra Jernverkets gamle hage blir gjenskapt. Parken kan for eksempel få navnet "Bernt Ankers park". Dette vil kunne knytte gammel og ny historie sammen.


Rekonstruksjon fra 1948 - tidspunktet for situasjonen kan være ca. 1780

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag161
Igår271
Denne uka161
Denne måneden7822
Totalt1941586

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown