Jeløys skoler

JELØYS SKOLER
av Ole Peder Kjeldstadli

Moss Avis brakte 20.06.2009 nyheten om at skolene på Jeløya var reddet. Før dette hadde rådmannen foreslått å legge ned Reier skole og gjøre om Refsnes skole til ungdomsskole. Men politikerne lyttet til protestene som kom fra alle FAU-ene på Jeløy. De hadde alle lagt ned masse arbeid i å legge frem fakta og tall, for å vise politikerne at det ikke er noe å spare på å legge ned Reier skole.

Politikerne bestemte samtidig at skole- strukturen skulle bestå slik den var på Jeløya. Jeløy var en egen kommune, som omfattet også Kambo, Krapfoss og Mossemarka, eller "Vassbygda" som var et tidligere navn. Jeløy kommune ble først slått sammen med Moss kommune 1. juli 1943. Vedtaket ble imidlertid opphevet etter krigen, men vedtatt igjen med virkning fra 1946. Jeløy hadde da 4 243 innbyggere.

Moss hadde stadig vekk "spist" av Jeløy kommune, og grensene til Moss by ble i løpet av 1800-tallet trukket inn på Jeløya forbi kanalen. Før sammenslåingen av kommunene gikk grensa ved Gimleveien på Jeløya. By- strøka og industribedriftene Moss Glassverk og Moss verft og dokk lå i Moss kommune, men geografisk plassert på Jeløya. Fra innføringen av formannskapsloven i 1837 ble kommunen kalt Moss landsogn.

Jeløy folkeskole

I 1908 ble Jeløy folkeskole bygd ved Torderød gård. Skolen ble nedlagt på begynnelsen av 1970-tallet og omgjort til skole for barn med særskilte behov og/eller psykiske utviklingshemninger. Moss offentlige spesialskole startet imidlertid sin tilværelse i 1962 i lokaler på Torderød. Skolen var da en statlig eksternatskole for evneveike i kommunene Hobøl, Våler, Moss, Rygge og Råde.
Skolen var godt spredd rundt i kommunen. Foruten fire klasserom på Torderød, hadde skolen sløydundervisningen på Bytårnet skole, skolekjøkken på Skarmyra skole og gym på Ramberg skole etter at den sto ferdig i 1977. Andre fagpersoner knyttet til skolen var og er skolepsykolog, skolelege, helsesøster, tannlege, sosionom, fysioterapeut og logoped. Fra 1. januar 1977 ble skolen en del av Moss grunnskole.

I 1978 flyttet skolen fra Torderød til gamle Jeløy skole, og byttet navn til Jeløy skole. Skolen var da en kommunal spesialskole for barn med lærevansker.Nabokommunene kjøpte tjenester der. Etter hvert sank elevtallet og det ble snakk om å legge ned skolen. Foreldre og lærere sloss for skolen sin, og den fikk bestå noen år til. Kommunen solgte imidlertid skolebygningen til Mira musikkinstitutt, og i juni 1990 flyttet elever og ansatte til ledige lokaler på Reier skole. Skolen beholdt navnet Jeløy skole og hadde egen administrasjon. Etter noen år vokste elevtallet på Reier skole, og Jeløy skole flyttet ungdomsskoleavdelingen til Hoppern skole.

Allerede skoleåret 2005/06 var Jeløy skole igjen på flyttefot. Denne gangen var det Bytårnet skole som hadde plass å avse til Jeløy skole, og skolen ble nå endelig samlet under samme tak igjen.

Jeløy skole er i 2013 en spesialpedagogisk skole som ligger sentralt til i Moss. Skolen gir et opplæringstilbud for elever med behov for spesialisert kompetanse. Skolen holder til i samme bygning som Bytårnet skole og Kul- turskolen for Moss, Våler og Rygge. I 2012 feiret Jeløy skole 50-årsjubileum.

God stemning på Jeløy skoles første ball
Nytt i året 2013 er at Jeløy skole arrangerer skoleball, og dette er akkurat som på TV, uttalte en elev da elevene på Jeløy skole gikk på rød løper omgitt av fotografer, på vei inn på ball arm i arm med ordføreren.Den skolen som bærer navn etter øya, er altså flyttet ut, men fortsatt har Jeløya tre kommunale barneskoler, Ramberg, Reier og Refsnes, og en ungdomsskole, Hoppern, samt en privat barne- og ungdomsskole som for rundt 30 år siden het Liljedal, men har skiftet navn til Torderød skole.

Omgangsskole
Nå vil jeg gjøre et sprang langt bakover i tid, til 1739. Fra dette året og fram til 1860 var omgangsskolen den vanlige form for allmue- skolene på bygdene i Norge, også i Jeløy kommune. 1739 er formodentlig det viktigste merke- året i norsk skolehistorie. Da kom de første bestemmelsene om skolevesenet på landet: "Forordning om Skolerne paa Landet i Norge, Og hvad Klokkerne og Skoleholderne derfor maa nyde," gitt på "Friderichsberg den 23. Januar. Anno 1739".

Det var den gangen tvungen kirkelig konfirmasjon, og dette førte til at myndighetene omsider opprettet offentlige skoler, og det var rene religionsskoler med ett formål: Å forberede elevene til kirkelig konfirmasjon. Lesning ble i det henseende ansett å være et viktig, men ikke absolutt nødvendig, støttefag. Man kunne jo lære de lange oppramsingene utenat uten å "læse innad i bog".

Omgangsskolelæreren
Omgangsskole var skole som ble holdt på gårdene. Læreren gikk fra bygd til bygd og fra gård til gård for å undervise. Læreren gikk altså på omgang mellom gårdene.Fra 1739 ble det prestenes oppgave å finne lærere til elevene. Klokkerne var ofte tiltenkt jobben, men svært få klokkere var villige til å påta seg skolehold, for verken ære eller lønn fristet. Fra først av hadde læreren fattigfolks kår.

Lærerlønnen
Lærerlønningen var da heller ikke så veldig høy sett med dagens øyne. 74 kroner i året kunne lønnen være så sent som i 1837, og dette kunne nok holde, mente mange, for lærerens "uddannelse hadde ingenting kostet; det var yderst faa som hadde seminaristisk dannelse, næsten kun i øvre Telemarken, hvori Kviteseid seminarium fandtes. Saa hadde næsten enhver skoleholder ved siden av sin stilling en binæring, som daglønner, profesjonist eller jordbruker. Og han hadde tid nok, for feriene varte omtrent halve aaret". Dette skrev Simen Skappel i boka Hedmarkens Amt i 1914. Denne oppfatningen var også gjengs ellers i landet.
Omgangsskolelæreren fikk først og fremst lønn i naturalia, kost og losji, og omtrent til- svarende verdi i penger. Der hvor læreren bodde fast og drev en egen gård (lærer/- klokkergård), kunne han nok ha et greit levebrød. Siden læreren bodde på den gården hvor skolen lå, er det ikke så rart at en fikk begrepet "skolegård", slik vi fortsatt benevner arealet rundt skolen.

Omgangsskolelærer John Arnfinnsen Henjum,f. 1796 i Leikanger sogn

I tillegg kunne læreren ha inntekter for ekstraundervisning for dem som kunne betale for det. Et annet gode var at læreren ble fritatt for militærtjeneste etter 10 (senere 7) år som lærer. Derfor sluttet også mange etter disse 7 årene, og lærerstanden besto derfor lenge i stor grad av unge menn.Menn med et kroppslig lyte kunne også godt tjene til livets opphold som lærer.

Læreren hadde som oftest lite utdannelse utover konfirmasjonen, noe som gjorde at flinke elever ofte kunne vel så mye som læreren sin.

Lærerutdanning fra 1800
De som ble lærere var gjerne prestens flinkeste elever. De første egne lærerutdanning- ene kom rundt 1800. I Tønsberg kunne en få hele 2 års undervisning. Det fantes bare noen få slike læresteder, og de fleste som dro dit tok kortere kurs, avhengig av hva de hadde behov for.

Instruks
I instruksen for lærerne formulert i "Placat og nærmere anordning angaaende Skoelerne paa landet i Norge" 1739 het det at hver dag skulle begynne med salme, bønn og bibellesning. Mens bønnen ble lest,måtte læreren se til at "Drengene sidde ved et eller fleere Borde for dem selv, og Pigerne for dem selv, og hvor Skole-Huus er; med Tralleverk eller et andet laugt Skillerom fra hinanden adskilt, faa som de ingenlunde maae sidde iblant hverandre". Videre het det at læreren med "ald Fliid lære Børnene Doctor Luthers liden Catechismum, saa at de først rettelig forstaar et hvert Stykkes Mening, og siden lærer dem Ord for Ord uden ad; og derpaa bør han lære dem den almindelige Catechismi Forklaring".

Skoleloven var meget streng og stilte for store krav, og for å unngå konflikter med den norske allmuen ble loven endret ved Placat av 1741. Hver menighet skulle nå skaffe midler til skolen og selv drive den, og prestene måtte forhandle med de fremste bøndene i bygda for å få til en skoleordning i prestegjeldet, og dette ble framskritt.

Medgjenger
Noen barn måtte følge med skoleholderen gjennom hele året. Foreldrene hadde plikt til å forsyne barna med kost og opphold, men i vanskelige tilfelle kunne det ytes noe hjelp fra skolekassa. I tillegg var det bestemt at med en hver skoleholder skulle det følge et fattig "Drenge barn, som nyder frie Kost og Underholdning tillige-med Skoleholderen paa ethvert Sted, hvor han opholder sig og naar saa- danne saerdeles fattige Børn maatte findes, som tillige ere fader- og moderløse, samt venneløse og forladte af alle, da saadanne fremfor andre dertil at være berettigede; saa nyde ogsaa disse fornødne Klæder af Skolekassen efter dens Tilstand".
Det hendte også av og til at det var flere i samme distriktet som trengte noe hjelp for å bli konfirmert, men gårdbrukerne kunne ikke pålegges å holde kost og losji for mer enn ett barn om gangen uten ekstra betaling.

Både gutter og jenter ble tatt ut. Mens de andre elevene bare møtte til undervisning i sin egen rode, måtte medgjengeren følge med skoleholderen gjennom hele skoledistriktet, ofte til spott og spe for dem som hadde lettere for å lære. Enkelte slapp heller ikke unna med bare ett år som medgjenger. Det hendte at de ble både 17 og 18 år gamle for de slapp fram for presten. Hvis de ikke klarte kravet før de fylte 19 år, var tukthuset neste stoppested.

Utstyr
Enhver skole skulle "efter Loven eie en Bibel, nyt Testament, Salmebok, Postille, Grundloven og en Regenbok". Selv om dette var lovpålagt, var det langt mellom de skolene som innfridde lovens minstemål, ja det var "saare langt fra at selv et saa beskedent Bibliotek fandtes ved alle Skoler".

Skoleloven bestemte at fagene skulle være lesning, skrivning, religion og sang. Men dette "stod nu paa papiret. Virkelighededen var meget annerledes", erklærte Skappel i boka Hedmarken Amt, som ble gitt ut til Grunnlovens 100- årsjubileum. Det fantes faktisk mange skoler som ikke greide å skaffe kvalifiserte lærere, og blant annet i de nordligste prestegjeld i landet var  det enkelte distrikter "hvori intet skolebarn var kommet videre end til læsning og kristendomskundskap, fordi skoleholderen selv verken forstod at regne eller skrive". Men lesning og kristendomsfaget var ubetinget undervisningsfag for alle.

Bråk
Om vi klager over bråk og uro i timene i dagens skole, så var det nok enda mer uro i skolen særlig før fastskolene kom. I en beret- ning skrevet av den kjente skolemannen Ole Hartvig Nissen kan vi lese: "Skomageres, Væveres, Spinderes, Grises, og andre to- og firbente Væseners Larm, Grynten og Skrigen, gjør det umulig for Læreren at blive hørt."

Skole rundt langbordet
Skolen foregikk rundt langbordet i stua, hvor også andre på gården oppholdt seg, lagde mat, arbeidet, pratet og hørte på under- visningen. På denne måten hadde foreldrene en viss oversikt over hva barna lærte på skolen og hvordan læreren var, men det var dertil bråk av selve skoleaktivitetene. Små og store leste samtidig, og den duren som oppsto, var sikkert karakteristisk for den tidens skole.

Det må ha betydd en del for dem som hadde sitt arbeid i samme rommet som skolen foregikk, og da spesielt kvinnene. Fulgte de godt med, fikk de også repetert sin egen barnelærdom eller de fikk helt ny kunnskap. I tillegg kom læreren med nytt fra bygda på en tid da det ikke var så enkelt tilgang på infor- masjon som vi er vant til.

Omgangsskolen på Jeløy
Den eldste bevarte omgangsskolen på Jeløy finner vi i drengestuen på Aas. Før 1855 hadde Jeløy herred en lærer som skulle ta seg av all skolegang i herredet. Dette året ble det imidlertid ansatt en lærer til som skulle ta seg av Jeløy på øyområdet, mens den andre læreren skulle ta seg av resten av herredet på fastlandet.

Skoleloven av 1860
I 1860 kom ny lov for skolene på landsbygda i Norge. Loven sa at dersom det var flere enn 30 elever i distriktet, måtte det bygges et skolehus. Vi finner derfor en mengde skolehus fra 1860-tallet rundt omkring i landet. Ofte var det et rom hvor læreren kunne bo, og ett enkelt klasserom. Fra 1860 til 1890 ble det bygget 2600 skolehus i Norge. I 1910 gikk nesten alle elevene i fast skole, men under en halv prosent gikk fortsatt på omgangsskole. Den siste omgangsskolen ble nedlagt så sent som i 1937.

Det som imidlertid vakte mest oppsikt i den nye skoleloven, og som førte til en heftig debatt, var at skolene skulle ha lesebøker med bl.a. historiske, geografiske og naturfaglige lesestykker. Og det var dessuten ønskelig med gymnastikk og militære øvelser.
Jeløys første faste skole

Skolekommisjonen foreslo for kommunen å bygge en skolestue for søndre Jeløy krets, men dette mente formannskapet var kommunen uvedkommende, og at "utgiftene hermed helt maatte utredes av beboere paa Jeløen".

Det ble slik, og skolehus ble bygd på Hoppern i 1856. Denne skolestua besto av et klasserom og "en meget liten og tarvelig familiebolig". Bygningen ble brukt som skole til 1895. Da ble den revet og flyttet til Krabben, der den fortsatt står og er nå modernisert som enebolig, med adresse Edvard Munchs gate.

I 1896 kjøpte Jeløy kommune tomt på ca 769 kvadrat alen, "af den mig tilhørende Gaard Torderød i Moss Landsogn", som det het i skjøtet undertegnet Frøken Elisa Chrystie.

Kjøpesummen var 304 kroner kontant betalt.
Senere ble tomten utvidet da det i 1907 ble besluttet at den nye, "prægtige skole paa Tor- derød, søndre Jeløen" skulle oppføres. Samtidig ble det avgjort at skolen i denne kretsen skulle innrettes etter byskoleloven.
Den utvidede tomten ble betalt med 4000 kroner, og ble omtalt som "skoletomten" med "Brugs nr. 71". Kostnaden for å bygge den nye prektige skolen ble beregnet til 40 399 kroner, og byggingen ble satt i gang høsten 1907.

I et brev datert 18. juli 1908 til formannen i byggekomiteen for Søndre Jeløy skole, ble det henstilt om at den nye skolen måtte bli overlevert fra kommunen til skolestyret i midten av august..."da skolestyret har tillagt lærere og barn at møte frem i den nye skolen den 17. aug førstk. kl. 12, i det skolen da vil bli indviet med Guds ord og bøn". Søndre Jeløy skole ved Torderød ble tatt i bruk 17. august 1908, og den gamle skolen ble tatt i bruk som lærerbolig. I dag er den bygningen i privat eie og blir brukt som familieboliger.


Elevene var i 1908 fra 6,5 til 16 år gamle fordelt på 7 årstrinn. I en oversikt fra over- lærer Busæt kommer det fram at 225 barn fra kretsen søkte Søndre Jeløy skole tidlig i året 1909. Klassene var jevnt over store, i 1910 hadde 3. klasse 41 elever og 4. klasse 37. Dette var lærerne misfornøyde med, og i et brev til skoledirektøren ble det spurt om "at man fra det nye skoleaarets begyndelse til vaaren maaske kunde la saa mange barn sitte igjen i klasserne at barneantallet i alt fald ikke kommer over 40". Brevet var undertegnet H. Busæt.

Skoledirektøren svarte at skolestyret måtte sørge for at ingen klasse fikk mer enn 35 barn. Skoledirektøren gikk ikke med på ordningen med gjensittere.

Lærerlønn og arbeidstid
Vi har sett på lønns- og arbeidsbetingelser for læreren i omgangsskolen. Etter at skolen ble organisert med faste skolebygg fikk lærerne i full stilling i begynnelsen av det 19. år- hundre 36 timer med undervisning, og det ble utbetalt ukelønner. Fra et skriv fra en komité valgt av skolestyret, vet vi at lønningene var: A. Storskolen: Ugeløn som nu, kr. 23,00 med stigning til 24 og 25, henholdsvis efter 2 og 5 aars Tjeneste i Komunen. 4 Alderstillæg a 100 Kroner efter 3, 6, 10 og 14 aars Tjeneste i Kommunen.
B. Smaaskolen: 4 Alderstillæg a 50,00 efter 3, 6, 10 og 14 aars Tjeneste i Kommunen.

Moss 14de April 1908.
Paa komiteens Vegne. Elling Reme.
Litt av hvert å stri med At lærerne også den gangen hadde sitt å stri med, kommer tydelig fram i et referat fra Søndre Jeløys skoleråd 9. september 1908. Her heter det at skoledagene varte fra 8.00 til 16.00, og at den som inspiserte i friminuttene hadde sin faste plass i skolegården.

Vi ser også at Søndre Jeløy skole ikke kunne sammenlignes med en alminnelig landsskole, hvor man arbeider jevnt – oftest endog i samme klasse – fra skolens begynnelse om morgenen til skoledagen var endt. Ved Søndre Jeløy var det annerledes. Skolen var i gang fra kl. 8.00 til 16.00med lærernes hyppige bytting av klasser.

Sommerferien, høstferien og juleferien 1909
Det kan se ut som om lærerne selv fastsatte skoleruten, for som det heter i et skriv: "Efter anmodning fra skolestyrets formand har lærer- personalet i dag hat møte for at avgi avklaring angaaende fastsættelse av sommerferien ved Søndre Jeløens skole. Enstemmig fattedes saadan uttalelse: Sommerferien begynder 25de juni. Skolen begynder igjen efter sommerferien mandag den 16de aug. Høstferien blir da 1,5 uke, og juleferien begynder 19de desember.

Søndre Jeløens skole d. 28de mai 1909"
Byutgaven av leseboka passer best for Søndre Jeløens skole I 1909 skrev Busæt til Moss herreds skolestyre i et brev at byutgaven av den nye leseboka passet best for skolen. 2. utgave av Nordahl Rolfsens lesebok ble nemlig utgitt i to versjoner, en for by- og en for landsskolen.Busæt understrekte også at p.g.a. "stadige inflytninger av elever mellem Moss og S. Jeløens folkeskoler", var det meget ønskelig at disse to skolene brukte samme lesebok. Dette ble godkjent av skolestyret 23. mai 1909.

Fortsatt omgangsskole
Enda den nye skoleloven sterkt tilrådde permanente skolebygg, virker det som om den gamle omgangsskoleformen ennå ble praktisert i de to nordlige delene av Moss landsogn.

Ifølge Nils Johan Ringdal i Moss bys historie, losjerte i 1865 en ung lærer på nordre Nore. Han het Johan Christoffersen, var tjue år gammel og kom fra Borre i Vestfold. Siden han var såpass ung, hadde han neppe seminaristutdannelse, men hadde sannsyn- ligvis selv vært skolelys og begynt å assistere læreren på hjemstedet sitt innen han flyttet over fjorden. Verken på Nore eller på den husmannsplassen som hørte til, var det skolepliktige barn i 1865. Heller ikke finnes det spor av noen skolebygning fra denne tiden. På søndre Nore og to tilhørende plasser var det fem barn som måtte på skole.

På de andre gårdene og plassene omkring var det ytterligere ni barn, på Kambo var det ti husmannsunger, og på gårdene nord for Fuglevik på Jeløy var det hele femten skolepliktige barn fra bonde- og husmannsfamilier.Åpenbart har de fått undervisning av den unge læreren etter omgangsskolemodellen.

I Jeløy landsogn hersket det ingen kjønnsdeling i skolen. Der ble gutter og jenter undervist sammen. Christoffersen underviste dessuten alle elever på hvert sted samtidig, enten de nå var åtte eller tretten år gamle, i dag kalles dette sammenholdt undervisning. Hvor mange ulike steder han egentlig holdt skole, er ikke godt å si. Skoleplikten tilsa minst to undervisningsdager pr. uke. Det betydde at omgangsskolelærer Christoffersen kunne ha delt skolekretsen inn i to eller muligens tre forskjellige "roder". Barna på Kambo og lenger øst i Vassbygda kan ha blitt undervist samlet eller hver for seg. Nordre Jeløy har sikkert vært en egen rode.

Christoffersen holdt til på Ås i deler av året. Om omgangsskoleformen fremdeles rådet i de nordlige deler av landsognet, hadde imidlertid søndre Jeløy fått eget, fast skolehus på Hoppern. Det hadde de fått alt i 1856. Og læreren, Hans Peter Kolstad, bodde fast i selve skolehuset.

Navnet Hoppern har røtter tilbake til vikingtiden. Her blandet vikinger blod, sies det. De kvesset de sine kniver og skar hverandre på innsiden av håndleddet. Så hoppet de opp og ned. Om det var for å blande blodet bedre og få den rette blandingen, eller om det kom av smerten, fortelles det intet om. En annen og mer fredelig forklaring er at det har vært en danseplass her.
Det var stort sett arbeiderbarn fra Helgerød og husmannsbarn fra plassene rundt på søn- dre Jeløy som sognet til denne skolen, for proprietærgårdene hadde enten ikke barn i skolepliktig alder eller ikke barn i det hele tatt.

Bonden Olaus Gudmundsen på den ene Ramberg-gården hadde imidlertid to- tre skolebarn. Til sammen ble det mer enn femti barn å holde styr på. Sannsynligvis delte lære- ren elevene i to grupper, en med de yngre og en med de eldre barna. Han hadde sitt å stå i med. Presten, Lie, synes likevel å ha vært godt fornøyd med Kolstad. Lie hadde som ung teologisk kandidat selv vært skolelærer i en rekke år. Derfor fulgte opp alt som skjedde på skolesektoren.

Litt/lite lærdom
I omgangsskolens tid ble det ikke mange ukers undervisning hvert år. Undervisning var obligatorisk i minst 8-12 uker i året fra 7/8-årsalder til konfirmasjonsalder (fra 1827), men på grunn av fravær som følge av syk- dom, at en ikke hadde gode nok klær til å gå på skolen i, hadde lus eller måtte hjelpe til hjemme i stedet, var det mange som fikk lite skolegang. Dermed rakk de heller ikke å lære så mye. En skolestatistikk fra ca 1850 sier at godt under halvparten av elevene på landet fikk undervisning i skriving, og ekstra dårlig i omgangsskolene. Fra 1830-tallet skulle en lære både gotiske og latinske bokstaver, noe som gjorde det enda vanskeligere å lære å skrive. Enda færre lærte å regne. I regning fantes heller ingen lærebøker med oppgaver, så det var vanskelig å sysselsette elevene med regning på egen hånd.

Mot en enhetsskole?
I 1889 kom et virkelig systemskifte. Vi fikk en lov om både byfolkeskolen og landsfolkeskolen. Nå fikk Norge en felles skole for alle, og avslutningen ble ikke knyttet opp mot konfirmasjonen. Alle skulle nå gå 7 år på skolen. Skolen ble lagt under et utstrakt kommunalt folkestyre, og fagkretsen ble betydelig utvidet. Men det var fortsatt forskjell på by- og landsskolen. Tegning ble obligatorisk i byen, men på landet ble tegning gjort valgfritt. Det samme gjaldt også for håndarbeid og legemsøvelser.

I 1908 kom det igjen en endring av byfolkeskolen som innførte fremmedspråk og huslig økonomi når visse forutsetninger var oppfylt. I 1915 var turen kommet til at landsfolkeskolen innførte minste årlige skoletid til 14 uker og samtidig ble kommunene pålagt å holde fritt skolemateriell.

Lite hadde endret seg på skolefronten siden århundreskiftet, det skolesystem og de skoler som hadde funnet sin form gjennom lovrevisjoner og nybygging den gang, utgjorde en temmelig stabil struktur - og kom i hoved- trekk til å vare i mer enn femti år. Den viktig- ste forandringen kom da partiet Venstre etter mange års diskusjon om skolesaken fikk gjennomslag for sitt krav om "enhetsskole". Det ble etter dette bare gitt statsstøtte til de middelskoler om baserte seg på syvårig folkeskole.

Nordre Jeløy
Denne loven fikk fart på utviklingen i skolen i Jeløy herred. Nordre Jeløy fikk riktignok sin faste skole så sent som i 1885. Skolen lå på Aas. I 1890 hadde Jeløy to lærere. Men 22 år senere hadde kommunen 15 lærere. Skolen på Aas ble nedlagt i 1930-årene mens Søndre Jeløy skole fortsatte som barneskole.

Første byggetrinnet ved nye Hoppern skole sto ferdig i 1958, og det ble mulig å avlaste Søndre Jeløy skole med de øverste klassetrinnene, 4.-7. klasse. Samtidig startet utbyggingen av Refsneområdet, og utover 1960- årene flyttet en masse mennesker inn i boligblokkene der.

Dette førte med seg at det ble behov for en ny skole, og i 1967 sto Refsnes barneskole klar til bruk. Ifølge skolefolk var Jeløyskolene så fullstappet med elever at veggene dirret. Refsnes skole overtok flere småskoleparalleller og det skaffet skolen et skolemessig overbefolkningsproblem den påfølgende tiden. På det meste hadde skolen 21 klasser, men bare 12 klasserom.

Befolkningsøkningen på Jeløya var kolossal på 1960-tallet. Året 1968 hadde Hoppern ungdomsskole elever på 4 trinn, 7.-9 trinn og et frivillig 10. år. Samme året kunne også Reier barneskole settes i drift.

Ungdomsgruppen vokste, Hoppern ble for liten og det ble satt i gang utvidelser av skolen, og i 1973 ble byggetrinn II fullført. Dette førte til mer normale tilstander, og skoledagen kunne normaliseres. Det ble slutt på alle provisorier. På det meste huset skolen 640 elever mens den i 1980 hadde 100 færre.

Skolene var likevel trangbodde i flere år, men så flatet det ut. Ramberg skole kom på plass i 1976, og det var ikke lenger snakk om krise og overfylte skoler. Fra 1976 ble det også opprettet skole på Orkerød. Etter dette ble det godt albuerom for elevene på Jeløy, men det var stadig vekk for dårlige lokaler til admini- strasjonslokaler.

Kristen livssynsskole

Skolen på Torderød som ble nedlagt på begynnelsen av 1970-årene, er gjenoppstått, og pr dags dato drives skole her som en livs- synsskole av religiøse/etiske grunner. Sett mot denne bakgrunnen er skolen på Torderød med på å føre videre tradisjonen fra omgangs- skolen knyttet opp mot et bestemt livssyn som fundament.
Skolen mottar støtte med hjemmel i privatskolelovens § 3A. Skolen drives ut fra det religiøse grunnlaget som Adventistsamfunnet representerer og de utdanningsprinsippene som ligger til grunn for den adventistiske skolefilosofi. Med et grunnleggende bibelsk livssyn, legger skolen vekt på at kristne idealer skal komme til uttrykk i skolearbeidet.
Torderød skole eies og drives nå av en forening bestående av adventistmenighetene i Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Mysen.

Skolene på Jeløy i 2013
Men nå skal vi gå fra skole til skole og merke livsgleden og aktiviteten, skapende evne, alt som letter kunnskapstilegnelsen og gjør den interessant og spennende. Som vi har sett, har skolen siden 1739 hele tiden vært i støpeskjeen, og vi ser at det er den fortsatt, og slik kan vi spå at det vil bli i fremtiden. Skolen er alltid i endring for å gi best mulig under- visning.

Skolene i dag og rundt 1980

Hoppern skole

Skolen beskriver seg selv slik i dag:
"Vi har et fint motto om dette som er laget av elevene selv:

GODT MILJØ – MOBBING ADJØ
Men først og fremst er Hoppern et sted der Jeløys ungdommer skal få sine siste tre år i grunnskolen og lære så mye som mulig av teoretisk lærdom og praktisk kunnskap. Derfor er det viktig at Hoppern skole er et så godt 'lærested' som mulig! Skolens satsningsområder er elevenes lærings- miljø, klasseledelse og vurdering." Også tidligere har skolen visst å sette sitt eget preg på undervisningen. Om vi gjør en tidsreise tilbake til 1970-tallet oppdager vi at skolen hadde et spesielt valgfag: "Å være hjelpelærer!" Samme år omtales elevene her som livlige og blide, og noe av forklaringen til dette sies å være nettopp ovenfor nevnte valgfag. Elevene som valgte dette faget, var på de ulike barne-skolene og hjalp elever som trengte mer tilrettelagt undervisning.

Ellers satset Hoppern den gang ikke bare på alminnelige leksefag og pugg. Skolens elever ble også tilbudt utenomfaglige aktivi- teter. I en oversikt fra skolen finnes mer enn 40 ulike aktiviteter som friidrett, hyggeturer, bedriftsbesøk og dugnad. Bl.a. har elevene malt opp sine egne klasserom, og sammen med lærerne og foreldre gjort om andre lokaliteter til brukbare aktivitetsrom. Nok en fin og utradisjonell aktivitet som Hoppern jobbet med, var pensjonisttreff og pensjonistkurs. Slike kurs kom i gang allerede i 1974 og skolen var den første i Østfold med den slags tilbud.

Skolen ble videre brukt utenom skoletid til "Åpent hus". I tidsrommet fra kl 17.00 til 20.00 kunne elevene komme og gå som de ville, prate, høre musikk eller spille forskjellige spill. Dette var godt besøkte tilbud. Penger til disse tiltakene kom fra Moss Barneverns- nemnd. Dette ble ansett å være godt plasserte penger, og mellom 200 og 300 elever var innom hver kveld. Endelig kan det nevnes at utsmykking av skolen var en yndet virk- somhet, og vakre relieffer og fantasifulle veggmalerier var gode bidrag til økt trivsel.

Skolen hadde rundt 1980 550 elever og en lærerstab på ca 50, rektor var Jeløygutten Egil Kingren. Han skrøt av å ha en fantastisk medarbeiderstab som ikke var redde for å arbeide. Et samarbeid som virkelig satte sitt preg på Hoppern og som gav et spesielt perspektiv, foregikk med Grepperød spesialskole, en skole som sorterte under Oslo kommune. Elever fra Grepperød gikk ut på at elever fra Grepperød deltok i vanlig skolemiljø på Hoppern, eller at Hoppern-elever var kortere eller lengere tid ved Grepperød.

Men vi må ikke glemme at Hoppern også var opptatt av å formidle kunnskap. Siden 1970 ble det drevet forsøk med sammenholdte klasser i norsk, og det ble fra ca 1977 anledning til alternativ undervisning – for eksempel utplassering i arbeidslivet.

Hoppern skole ledes i 2013 av rektor Jens Kristian Aamold. Han har med seg en stab på 50 personer, lærere, assistenter, kontorpersonale og mange andre, som alle tar ansvar for at Hoppern skal nå sitt mål om å være et så godt "lærested" som mulig!

Skolen har et tilbud to ganger i uka til elever som vil sitte på skolen og gjøre lekser, og skolen ordner med mat til de elevene som måtte være litt sultne!

Arbeidslivsfag

I 2009 startet et forsøk med et nytt fag på ungdomstrinnet, og Hoppern skole har fått være med på dette fra 2010. Faget er et tilbud til alle elever på 8. trinn på disse skolene. Forsøket er utvidet til å gjelde også de som begynte i 8. skoleåret 2011-2012.

Formålet er å bidra til å skape et ungdomstrinn som tar bedre hensyn til variasjon mellom elevene.
Elevene skal jobbe praktisk med arbeidsoppgaver hentet fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring tilpasset ungdomstrinnet, med unntak av utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon. Opplæringen kan foregå i tett samarbeid med lokalt arbeidsliv. Det vil fra tid til annen være slik at elevene har behov for å jobbe i lengre økter. Dette løses ved at de har økter som går utenfor van- lig skoletid, denne tiden får de igjen ved å begynne senere på skolen mens de andre har fremmedspråk.

Beatles på Hoppern
I 1999 ble den første Beatlesrevyen presentert på Hoppern skole. Initiativtaker var lærer og Beatles-entusiast Terje "Bolla" Andresen. Siden har Andresen tatt initiativ til stadig nye Beatlesoppsetninger. Han har nå også fått med seg yngre lærerkrefter, i form av kollegaen Rolf Erling Stærk. Årets show i 2013 heter "The Fab 4", og er det sjette i rekken.
Det er 9.-klassingene som står for opp- setningen, og arbeidet har pågått helt siden høsten 2011.

Reier skole

Slik presenteres skolen på hjemmesiden:
"Reier skole ligger på Jeløya i naturskjønne omgivelser med kort vei til skog og strand og i gangavstand til Alby.

I skoleåret 2012/13 er det 264 elever på skolen. Vi er 24 lærere, og 11 assistenter i skolen/medarbeidere på SFO. I tillegg er det 3 i administra- sjonen. Reier barnehage er en del av Reier skoles virksomhet." I 1980 ble Reier ledet av rektor Anne Brynhildsrud, og skolen hadde en lærerstab på 15. Elevtallet var 265. Skolen gav naturlig nok tilbud etter skoleloven, men i tillegg utmerket skolen seg med tilbud i sjakk og svømming. På begge disse feltene var Reier skole den beste i hele Moss, uttrykte rektor. At sjakken ble et satsningsområde kom av at Moss Schakklubb engasjerte seg. Eller ble Reier preget av kreative elever som laget flotte dekorasjoner på veggene. Her hang også diplomer som fortalte om god innsats på mange ulike områder som keramikk og folkedans. Videre ligger skolen fint til rette for utendørsaktiviteter med trimløype ned til sjøen og en fantastisk fin skog tett på. Og kanskje viktigst av alt: skolen ligger i et område med liten trafikk.

Skolen har også en fin aula. Den brukes til ulike formål, elevvirksomheter, og foreldrerådet holdt hyggekvelder og møter. Foreldrerådet skaffet også til veie midler til innkjøp av hypermoderne høyttaleranlegg, og rådet sto som arrangør av skytekonkurranser på skoleplassen og hjalp til på skolens idretts- dager. Vi må også nevne at foreldrene drev fotballklubb for elevene.

Endelig kommer vi fram til at skolen drev Juniorskolen i samarbeid med Jeløy folkehøgskole. Dette var et populært tiltak rettet mot 6- 9-åringene.

I skoleåret 2012/13 er det 264 elever på skolen. Skolen har 24 lærere, og 11 assistenter i skolen/medarbeidere på SFO. I tillegg er det 3 i administrasjonen. Reier barnehage er fort- satt en del av Reier skoles virksomhet. Rektor ved skolen er Dagrun S. Fledsberg.

Refsnes skole

Dette kan vi lese om skolen på dens hjemmeside: "Refsnes skole ligger fint til på Jeløy i Moss. Vi er en barneskole med elever fra 1. til 7. trinn, og er en av i alt tre barneskoler på Jeløy.

Refsnes skole ble bygget i 1967/68 og rehabilitert i 1999. Skolen ligger lengst vest av Østfolds fylkes grunnskoler i flotte omgivelser. Flere strender og skogen ligger i kort gangavstand fra skolen. I tillegg ligger en kunstgressbane som vi disponerer inntil skolens område. Å kunne benytte skolens uteområde og nærmiljø er viktig fra første skoledag. For mer informasjon om skolens daglige liv og virke anbefaler vi foresatte å logge seg inn på våre sider på Fronter."
Den som besøkte skolen i 1980, oppdaget i oppgangen det som ble omtalt som tidens ånd; nemlig fargeglade keramikkfliser, fanta- sifullt og vakkert utformet. Ett av arbeidene hadde denne teksten: Lyd ikke alkoholens gift og list, for da kan livet ditt bli trist!

For denne teksten vant elevene i en klasse
1. premien i skolenes edruskapskonkurranse i 1977. Refsnes skole var sentrum i et mylder av aktiviteter både morgen og kveld, sommer som vinter. Refsnes fotballklubb brukte lekeplassen til fotballbane. Skolen hadde eget skoleidrettslag som ble styrt av foreldrene og arrangerte fritidsaktiviteter etter skoletid i samarbeid med skolen.

Ellers brukte skolen da som nå områder utenfor skolen, og Refsnesstranda var velegnet til ulike aktiviteter, for eksempel kan livet i fjøra studeres her. Rektor på Refsnes var Kjell Billington. Han hadde 22 lærere i sin stab, og elevtallet var 360.
Skolen som ble som tidligere nevnt tatt i bruk i 1967, og var bygget på tradisjonell måte med vanlige klasserom og praktisk innrettet med fullt sett av spesialrom. Skolen hadde imidlertid ingen aula, men disponerte fritidshuset på Refsnes, og her oppførte elevene i 1979 et skuespill til inntekt for skolenes u-landsaksjon. Mer enn 2000 besøkte skolen, og elevene kunne overbringe aksjonen nesten 10 000 kroner! Ellen Olavesen er skolens rektor i 2013. Hun driver skolen sammen med 19 ansatte.

Ramberg skole

Skolen presenteres slik på hjemmesiden: "Ramberg skole ligger på Jeløya i Moss og har et flott friluftsområde i sitt nærmiljø. Skolen var ny i 1976, men ble påbygd og pusset opp i 1999." Ramberg er den største barneskolen i kommunen med ca. 400 elever og 48 ansatte. Skolen er delvis åpen, det betyr at elevene i 3.-7. årstrinn har sine arbeidsplasser i landskap. Skolen har en skolefritidsordning som er tilgjengelig for 1.-4. årstrinn, der går det ca. 160 barn.

Reier og Refsnes har veldig like bygninger, og begge ligger fint til, de er enkle og robuste bygninger som er billige i drift. De er begge tradisjonelle, og lite egnet for eksperimentering av nye undervisningsmetoder. Ved byggingen av Ramberg skole fulgte man trenden i moderne skolebygging. Denne gikk ut på å ha åpne løsninger med undervisning i skolelandskap. Skolen er en tolvkantet bygning der hvert klasserom har egen inngang og egne ytterrom med toaletter. Alt er plassert rundt mediateket, et bibliotek og en læremiddelsamling med arbeidsplasser for elevene.

Ramberg skole hadde et tilbud om valgfag, en videreføring av ungdomsskolens prinsipp helt ned til 3. klasse. Tilbudene var sløyd, strikking, teppeknytting, matlagning, tegning, modellflybygging og rosemaling. Også her bidro foreldrene til trivselsfremmende tiltak. Lekeapparatene på skoleplassen er blitt til med foreldrenes hjelp, men det er elevenes ansvar å passe på dem samt plante sine egne bed og holde orden.

Som eneste skole på Jeløy var det her tilbud om korttidsbarnehage to ganger i uka, et populært tiltak med rundt 15 unger.
Ramberg hadde i 1980 350 elever og 16 lærere. Rektor var Bjørn H. Hansen, og han var stolt av ordningen med mediatek og en mediatekar som rettledet både elever og lærere. Ramberg er i 2013 den største barneskolen i Moss kommune med ca. 400 elever og 48 ansatte. Skolen er fortsatt delvis åpen, d.v.s. at elevene i 3.-7. årstrinn har sine arbeidsplasser i landskap. Skolen har en skolefritidsordning som er tilgjengelig for 1.-4. årstrinn, der går det ca. 160 barn. Rektor i 2013 er Anne Merete Johannesen.

Oppsummering
Ved utgangen av 1980 hadde skolene ved Jeløy ca 1900 under utdanning ved siden av mange slags kursvirksomhet. 180 lærere sto i 1980 for undervisningen. I tillegg er det mange andre ansatte, renholdere, vaktmestere og kontorpersonale, som gjør en formidabel jobb for at våre barn skal få best mulig oppvekst- og utviklingsvilkår slik at de står godt rustet til å ta fatt på voksenlivets utfordringer. Det må sies å ha vært litt av en utvikling fra vi startet på 1800-tallet da en liten skolestue klarte seg som undervisningssenter, og én lærer hadde ansvaret for Jeløybarnas kunnskapstilegnelse.

Kilder:
• Kompendium forfattet av lærer og lokalhistoriker Roar Kristiansen
• Moss bys historie av Nils Johan Ringdal
• Moss kommunes websider
• Moss Avis
• Jeløy-vandringer av Eva Ramm Alfarnæs og Trygve Alfarnæs
• Hedmarken amt 1914 av Simen Skappel

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag121
Igår307
Denne uka1956
Denne måneden7511
Totalt1941275

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown