Arne Magnussen og August P. Horn

ARNE MAGNUSSEN OG AUGUST P. HORN
av Oddvar Aasen

Innledning

Arne Magnussen var som stortingsrepresentant, ordfører og senere rådmann i Moss en samfunnsbygger som visste at politikk var å ville, det vil si gå rett på sak og benytte de kanaler som fantes for å få til løsninger. Å vente, førte til at lite skjedde. Hvordan han gikk fram for å få Aug. P. Horn til Moss illus- trerer dette godt. Her følger Magnussens egen beretning slik har skrev den ned i sine memo- arer på 1950-tallet. Magnussen var ordfører i Moss fra 1923 til 1925, samtidig som han satt på Stortinget, og den såkalte "Vårli-utvidel- sen" av byen skjedde i det siste året.

Materialet er funnet fram av Erik R. Nilsen, Bjørn Wisth og Oddvar Aasen i Moss kommunes arkiv.

ARNE MAGNUSSENS BERETNING Vårli, Aug. P. Horn-fabrikken, Storting og regjeringsbesøk.
Vi tok imot ham i formannskapssalen, en industrimann fra Oslo, Aug. P. Horn. Han ville flytte sin bedrift til Moss. Vi forhandlet, tomteprisen var det første som kom på tale. "Det betaler jeg ikke", sa han. Ordene og måten det ble sagt på viste mig i et glimt, at her var det utsikt til forbin- delse med en industrimann som ville sette noe i gang, industri av varig værd.

Det ble interessante, til dels spennende for- handlinger med en initiativrik og handlekraftig personlighet. Jeg fikk respekt for industri- mannen. Jeg følte mig sympatisk berørt av hans menneskelige egenskaper. Spørsmålet om vann til bedriften ble berørt, vi kan ikke drive uten vann. Der sto vi! Vårliområdet, hvor fabrikken skulle oppføres, tilhørte Jeløy kommune. Moss brukseierfore- ning, som disponerte vannrettighetene, hadde ikke anledning til å levere vann utenfor by- grensen. Her måtte finnes en utvei, men hvilken? Plutselig fikk jeg løsningen. Ordføreren i Jeløy den gang var nå avdøde fylkeskasserer Torleif Hanssen, vel en av de største Mossepatrioter i byens historie. Vi kom sammen til konferanse. Han var forståelsesfull og interessert og ville forelegge saken for Jeløy formannskap og herredsstyre. Vil, vil ikke! Mens man går slik og venter lever man mellom håp og frykt. Håp om et godt resultat, frykt for et negativt.

Byutvidelse i Jeløy
Det gikk bra. Jeløy formannskap og herredsstyre gikk inn for å la Vårli-området bli innlemmet i Moss.
Nå var vi da kommet så langt. I optimistisk stemning fortalte jeg Aug. P. Horn om resultatet, som gledet ham. "Men jeg måtte ha en avgjørelse i år om byutvidelsen. Blir det en utsettelse til neste år har saken ingen inte- resse", sa han. Nå var gode råd dyre. Jeg gikk til fylkesmannen og spurte ham om jeg kunne få anledning til å reise til Oslo med byutvidelsesdokumentene istedenfor at fylket skulle sende dem i posten. Jeg hadde en plan med det.

Departementene måtte handle raskt, hvis vi skulle få saken inn for Stortinget innen den i arbeidsordningen fastsatte frist.
Fylkesmannen var lutter velvilje og jeg reiste til Oslo med dokumentene. Det er flere departementer og dessuten også andre institusjoner som skal avgi betenkning i en slik sak, før den er moden til å forelegges regjeringen. I motsetning til flere andre land har vi i Norge ingen egen byutvideleslov, der må lages en lov for hver enkelt byutvidelse.

Departementene skal ha en byutvidelessak i en bestemt rekkefølge.
Med dokumentpakken under armen sto jeg i det første departement som skulle besøkes. Jeg forklarte vedkommende byråsjef saken, "jeg kommer igjen om 8 dager og henter dokumentene", sa jeg. Byråsjefen så høyst forbauset ut, og jeg takket for meg.
Åtte dager senere sto jeg igjen i byråsjefens kontor, hans departement hadde avgitt sin betenkning, jeg fikk dokumentene og gikk til neste departement, det gikk efter planen. Men i et departement så det ut til å stoppe opp. Det kunne bli skjebnesvangert av hensyn til fristen for oversendelse av regjeringsproposisjonen til Stortinget. Og hva hadde han ikke sagt, disponent Aug. P. Horn, "saken må avgjøres i år, ellers har den ingen interesse".

Byråsjefen virket litt nervøs, han gikk ut av sitt kontor, kom inn igjen, gikk så atter ut, der ble konferert i siderommet. Han kom tilbake, "dokumentene er ikke i departementet", sa han. Jeg gikk, og i porten sto en kollega og ventet. "Mens du var inne i departementet", sa han, "kom en departementsbetjent med en pakke under armen, han gikk bortover Grubbegaten". Altså til Handelsdepartementet! Riktignok, vi har nettopp fått noen dokumenter vedrørende Moss, sa de i Handelsdepartementet.
Endelig var dokumentene i sin rundgang kommet så langt, at jeg kunne be den statsråd som skulle foredra saken i statsråd for Kongen, om han velvilligst ville påskynde saken.


Bilde av Arne Magnussen , og på mottsatt side statuen som står i Borggården på Rådhuset

Ikke lenger efter kom proposisjonen om Vårli-områdets innlemmelse i Moss til Stor- tinget, og ble raskt behandlet i komité, odelsting og lagting. Lovvedtaket ble sendt Kongen til sanksjon:
" Thi har Vi antatt, likesom Vi herved antar og bekrefter samme som lov. Under Vår hånd og Rikets segl Håkon"

Jeg underrettet disponent Aug. P. Horn, nå konfererte vi igjen. Denne gang i Stortingets Eidsvolls-galleri, hvor veggene er smykket med malerier av eidsvoldsmenn og andre kjente politikere, blant dem en av Aug. P. Horns slekt, haugianeren eidsvollsmannen Jon Sørbrøden fra Østfold. Arbeidet med oppførelse av fabrikkbygningen vil straks bli satt i gang, og jeg regner med at vi trenger 200 arbeidere, mange kvinner blant dem, sa disponent Horn.

En ny provins til byen lagt! Et ledd i arbeidet for et større, et rikere Moss.

Disponent Horn ville gjerne ha en anbefaling fra meg av de arbeidere som skulle få ansettelse i hans bedrift. "Jeg er jo fremmed i byen, og kjenner praktisk talt ingen", sa han. Det ble faktisk åpnet arbeidskontor hjemme hos meg. Og arbeidsledige strømmet til, de sto i kø på ganger, i trapper og ute på gårdsplassen. Slik var forholdene dengang. Anbefalinger ble skrevet på løpende bånd.

Det nye Vårli
Hvor det tidligere var bar mark, liten bebyggelse og få mennesker, ble det oppført en fabrikkbygning med et eksteriør som gir inntrykk av å være et skolebygg.

Vakre hus i idylliske haver, det er det nye Vårli.
Terrenget løfter seg amfiteatralsk oppover mot Grimsrødjordet. Og nede ved sjøen skal Strandpromenaden legges fra Sjøbadet til Reiertangen. Det var dette storting og regjering fikk se og ble orientert om, da de under besøket i Moss dvelte lenge i Vårli-området, der de også ble vist rundt i Aug. P. Horns fabrikkbygning. Våre gjester, særlig statsminister Nygaardsvold, var meget inntatt i Vårli-området. Han kom flere ganger tilbake til Vårli når han talte om mossebesøket. En mossing som har vært i Portugal sa at Vårli-området minner ham om Portugals vakre hovedstad Lissabon. Blant disponent Aug. P. Horns arvtakere er dattersønnen disponent Truls Holmsen. Han vil vi få høre mer om i fremtidens Moss. En allsidig og dyktig mann. Moss-patriot.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag55
Igår326
Denne uka1270
Denne måneden6825
Totalt1940589

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown