Politikere om Christian Frederik i 1969

POLITIKERE OM CHRISTIAN FREDERIK I 1969:
"Ikke noen særlig tilknytning til Moss."

av Oddvar Aasen

Statue av Kong Christian Frederik i Oslo, eller ikke? Dette har vært et hett tema i forbindelse med 200-årsjubileet i 2014. 17. mai 1814 ble Grunnloven underskrevet på Eidsvoll og båndene
med Danmark ble samtidig kuttet. I disse dramatiske begivenhetene spilte den danske prinsen Christian Frederik er viktig rolle som stattholder i Norge. Først innkalte han til Riksforsamlingen på Eidsvoll, og med hans mellomkomst unngikk Norge krig med Sverige. Løsningen ble Mossekonvensjonen av 14. august. Dette er egentlig skolelærdom for alle norske skolebarn, i alle fall de som fulgte med i historietimen. Christian Frederiks rolle har imidlertid vært omstridt. Opptrådte han ikke egentlig feigt sommeren 1814 da han framfor å gå i krig med svenskene, foretrakk forhandlingslinjen? At han senere var dansk konge i ni år uten på noe vis å skille seg ut i kongerekken, kan ha medført at hans innsats ble underfortalt av historikerne. På 1800-tallet skulle en konge fortsatt vinne i krig, ikke med ord og forhandlinger. Viktig er også at han klarte å samle folket slik at Norge gikk sterkere inn i unionen med Sverige.

Konvensjonell eller moderne?

Mange har villet gi Christian Frederik en "oppreisning" i form av et monument, for historien har gitt mannen rett. I dag er fredsnasjonen Norge ledende i forsøkene på å løse vanskelige konflikter med samtaler og forhandlinger framfor å rasle med sabler. Grunnlovsjubileet i 2014 var en passende anledning til å reise kongen fra 1814 et monument. (I debatten "glemte" man at et slikt monument allerede fantes i Moss.) I tillegg til at det ble satt spørsmålstegn ved Christian Frederiks storhet, har det i Oslo oppstått uenighet om den kunstneriske utformingen av monumentet som skal står foran Stortinget. Striden sto mellom en konvensjonell statue eller en modernistisk, noe som førte til at bedømmelseskomiteen sprakk og en ny komité ble oppnevnt. Denne har nå bestemt seg og kunstneren har fått i oppdrag å lage en naturtro statue av fredskongen fra 1814. Den skal være ferdig til 17. mai 2014.

Men også i Moss har vi kranglet om en Christian Frederik-statue, noe nedenstående korrespondanse viser. Billedhoggeren Dyre Vaa, bosatt i Rauland, hadde alltid vært opptatt av Christian Frederik. Han mente prinsen fortjente en statue, og laget på eget initiativ flere utkast. Han tilbød, i allianse med redaktør Philip Rønneberg i Moss Avis, et forslag. Her følger fortsettelsen av den historien: Vedtak i kulturutvalget i Moss i mars 1969: Sak 4. Spørsmålet om skulptur av Christian Frederik/Brev fra redaktør Rønneberg, Moss Avis:

"Kulturstyret diskuterte spørsmålet og fant ikke å kunne tilrå at en slik skulptur blir innkjøpt for kommunale midler. Skulpturen vil komme på kr. 150 000, hvorav kr. 40 000 bare for sokkelen. Utvalget kan heller ikke finne at Christian Frederik har noen særlig tilknytning til Moss by. Saken oversendes formannskapet som må ta en endelig beslutning.

Protokollen er underskrevet av Vie Jenssen (Some), Jorunn Holmsen, Thomas Vetlesen, Einar Pedersen, Jørgen Jacobsen og et uforståelig navn.Saken ble behandlet i formannskapet 25. mars 1969, og finansrådmannen var enig med kulturutvalget. Vedtak: Finansrådmannens forslag ble enstemmig bifalt."

Kulturelt lærjakkemiljø
20. mars, fem dager før saken kom opp i formannskapet, skrev Dyre Vaa brev til familien Heilmann v/fru Ellen Heilmann. Der står det følgende om skuptursaken (rettskrivningen er Vaas egen):
"Talte med red. Rønneberg. Det ser jo ut til at min Christian Fredrik er falt i det rene kulturelle lærjakkemiljø. Jeg leste jo intervju med både herr Andresen og herr formannen i Kunstforeningen. Nei, makan! Å ønske seg snackbar når man snakker om skulptur, det var noen grader for sterkt. R. fortalte også at kulturutvalget var helt negativt. Men han regnet med behandling også i formannskapet. Det ville jo være fint om man kunde få til et vedtak, der, som kunde holde døren på gløtt, slik at man kunde komme igjen – f. eks. at en mecen kunde interesse

sig? R. var forarget over at man hadde gjemt bort hans point i lederen i Moss Avis, nemlig at man i slike saker kan regne med bidrag fra Kulkturfondet, opptil halvparten. Det var da også litt av en strek. Du nevnte oppe i Rauland du kunde tenke dig å invitere disp. Mollatt og frue, og prøve å få dem interessert. Det ville vært gildt om nå sådant kunde skje. Så kunde dramaets annen akt kanskje bli hyg- gelig likevel."
Men formannskapet var altså like negativ som kulturrådet, og Dyre Vaas forhåpninger forsvant.

Interesse for spikerskulpturer
I et brev til familien Heilmann av 18. desember 1973, fire og et halvt år senere, tok han opp igjen saken:
"Det var meget interessent å høre at Moss begynner å interessere seg for utsmykning igjen – så vidt jeg vet har det vært en pause siden Magnussen forlot byen, for de evige jaktmarker.

Men jeg er jo ikke sikker på om man griper saken an på heldigste måte. Forslaget om å henvende sig til elever ved Kunst- og håndverkskolen, høres ganske betenkelig. De unge bør nok helst lære å krabbe før de lærer å gå, for å bruke et mindre eksverdig uttrykk.

Forslaget om ett Mossemonument i stil med Sandefjords høres interessent. Men er vel ikke realistisk? Et tilsvarende monument antar jeg vil komme på 3 millioner!
Det var et forslag til Moss formannskap i sin tid om å reise en statue av Christian Fredrik. Det førte jo ikke til noe, enten det nu skyltes kongen eller billedhuggeren. Jeg synes stadig at dette ville være er godt monument for Moss by, og å skildre en begivenhet i byens historie. Men det er visst ikke mange som synes det samme.

Jeg har ellers inntrykk av at der i Moss finnes en viss interesse for spikerskupturer – og for slike folk er vel jeg det verste som finnes." Så bitterheten over behandlingen av hans Christian Frederikstatue fikk i skulpturbyen Moss sitter i hos kunstneren Dyre Vaa i årene etterpå.

Løsning 35 år etter
Nå endte jo det hele lykkelig 35 år senere. Gode krefter slo seg sammen og fikk reist Vaas skulptur av Christian Frederik ved Storebro i 1995. Dyre Vaas enke, Thora, fikk i en alder av 93 år være med på å velge ut stedet hvor skulpturen skulle stå. Hun døde 1999. Kjennere av portrettlike skulpturer mener Dyre Vaas skulptur av kong Christian Frederik på en meget god måte forteller om personligheten til kongen. Han er en myk, mild og vakker mann, som uttrykker stor tvil om hvordan han skal løse Norges problemer etter løsrivelsen fra Danmark.


Faksimile fra Moss Dagblad 22. august 1995

Kilder:
• Brev fra Dyre Vaa til familien Heilmann
• Protokoller fra kulturutvalg og formannskap i Moss i 1969

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag44
Igår341
Denne uka1682
Denne måneden5444
Totalt1957786

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown