Mossekvinner med karrierer i næringslivet på 1930-tallet-.

MOSSEKVINNER

MED KARRIERE I NÆRINGSLIVET PÅ 1930-TALLET

av Oddvar Aasen

I mellomkrigsårene gjorde to søstre fra Moss karriere i næringslivet. Magnhild Sofie og Aagot Christine Syvertsen hadde i mange år viktige stillinger som henholdsvis kontorsjef og hovedbokholder/kasserer i De norske Gjær- og Spritfabrikker. I praksis var Magnhild nestleder i bedriften med hovedkontor i Oslo og med fabrikker i flere byer, blant annet i Trondheim og Bergen. Hennes status var så høy at hun disponerte bil med privatsjåfør. (Idun-Norex i Moss ble fra 1961 en del av konsernet.) Å oppnå så høye stillinger i det private næringsliv var uvanlig for to kvinner på 1920- og 30-tallet. Her er historien om det.

Eldste i søskenflokk på Glassverket
Søstrene var de to eldste i en søskenflokk på seks som vokste opp på Glassverket. Foreldrene var Otto og Christiane Syvertsen. Otto var glassblåser og en ledende fagforeningsmann og poli-tiker i Moss fram til en tidlig død i 1916. Otto var opprinnelig fra Hurdal, han utdannet seg til glass-blåser i København og arbeidet på glassverket i Larvik før han kom til Moss etter at glassverket ble startet her i 1898. Christiane, født Abelsen, var fra Larvik og arbeidet på Fritzøhus, som nærmest var for et adelssete å regne, da hun traff Otto. Begge var stekt kulturelt interessert, noe som satte preg på ungeflokken, som besto av fem jenter og en gutt. Gutten, den nest yngste, het Karl Otto og ble far til Jan Otto Syvertsen, som i mange har vært lege i mossedistriktet. Karl Otto arbeidet som innkjøps- og personalsjef ved Moss Aktiemølle.

Første forbundsformann
Otto Syvertsen var med på å stifte den første fagforeningen på Glassverket. Han ble den første formannen for et nytt glassarbeiderforbund, og han satt i flere år i bystyret og formannskapet i Moss. I 1914 var han medlem av 17. mai-komiteen i byen, en oppgave som ikke bare kan ha vært behagelig, for arbeiderbevegelsen i byen boikottet det offisielle programmet til kommunen. Otto spilte trompet og foruten å være med i Glassverkmusikken, var han med på å starte Moss Guttemusikkorps. Han satt også i det første styret for Moss Socialdemokrat i 1912.

Begynte på Gerners Gjær- og Spritfabrikk
Hvordan kunne to ”glassverkjenter” nå så langt her i livet, særlig tatt i betraktning at faren døde tidlig? Magnhild var født i 1895, Aagot året etter. I 1913 fikk Magnhild arbeid på Gerners Gjær- og Spritfabrikk. Fabrikken ble ledet av direktør E. H. Gerner og var landets største. Den hadde røtter tilbake til den store spritproduksjonen i Moss på midten av 1800-tallet. Magnhild var da 18 år gammel og hadde sannsynligvis tatt handelsutdan-nelse. Da faren døde i 1916 var mange av søsknene fortsatt mindreårige, og moren må ha hatt noen vanskelige år. Men familiesamholdet var godt og de eldste som var kommet i arbeid, bidro økonomisk.


I jubileumsåret 1914 var Otto Syvertsen medlem av 17. mai-komiteen i Moss. Han står som nr. 2 fra venstre i bakre rekke. Han mangler 17. mai-sløyfe, uvisst av hvilken grunn.

Etter initiativ fra E. H. Gerner ble gjærfabrikkene i Norge slått sammen til De norske Gjær- og Spritfabrikker i 1918, med Gerner som direktør. Magnhild fulgte med på lasset til Oslo og steg etter hvert i gradene. Hun kjente virksomheten fra bunnen av og forble i bedriften helt til hun ble pensjonist 63 år gammel. Gerner døde allerede i 1924, men Magnhild ble en nøkkelperson også for den nye direktøren. I 1928 ble Aagot ansatt. Før det hadde hun sannsynligvis hatt kontorjobber på Mølla og Glassverket.


Otto Syvertsen var med på å starte Guttemusikken i 1912. Her går han foran t. v. spillende på trompet. De øvrige voksne kan være fra Glassverkmusikken som Syvertsen var medlem av.

Begavede og kulturelle
Syvertsenbarna må utvilsomt ha vært svært begavede. Fra sin oppvekst på 1950-tallet husker Jan Otto sine tanter som hyggelige, omtenksomme og velstående. Magnhild bodde sammen med sin yngste søster Liv, og Jan Otto var ofte på Oslo-besøk. De hadde også egen bil, og Liv kom ofte på mossebesøk i den. De tre søstrene var meget kunstinteresserte og hadde to vakre hjem. Smaken hadde de nok fra moren som var en meget kultivert person, bosatt i arbeiderboligene på Glassverket. Jan Otto mener Magnhild og Aagot måtte oppfattes som konservative, og da det kom spørs-mål om man kunne oppkalle en gate i Moss etter arbeiderpioneren Otto Syvertsen, takket de nei.

Foreldrene og de tre ugifte søstrene er gravlagt på familiegravstedet på Moss kirkegård.


Kontorsjef Magnhild Syvertsen arbeidet ved De norske Gjær- og Spritfabrikker fra starten i 1918 til hun ble pensjonist sent på 50-tallet.


Jan Otto Syvertsen er imponert over den posisjon hans to tanter hadde i det private næringsliv på 1920- og 30-tallet.

Kilder:

• August Schau. Gjær- og spritfabrikasjonen i Norge (1947)
• Erik Egeland: En knoppskytende femtiåring. De norske Gjær- & Spritfabrikker A7S 1918-1968
• Samtaler med Jan Otto Syvertsen

 

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag46
Igår341
Denne uka1684
Denne måneden5446
Totalt1957788

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown