Da Marcus Thrane talte på Grimsrød

DA MARCUS THRANE TALTE PÅ GRIMSRØD

av Oddvar Aasen og Bjørn Wisth (research)


At Markus Thrane stiftet to arbeiderforeninger i Moss i 1849, er kjent. Den ene på Nordbakke, det vil si Verket, og den andre i byen. Men han var også i byen ved en senere anledning, høsten 1850, ifølge en artikkel i Moss Socialdemokrat. Avisa skriver i 1922 om et besøk journalisten har gjort hos ”gamlingene på Melløs”, det vil si gamlehjemmet. Her intervjuer han Bernando Colombo på 92,5 år. Etter at veteranen har fortalt om den lite trivelige velkomsten han fikk da han kom som skreddersvenn fra Bergen til Moss i 1850, og om faglige konflikter i 1870-årene da det krydde av svenske skreddere i Moss og Christiania, kommer han inn på den gang han opplevde den store arbeiderorganisatoren Marcus Thrane ”live” i Moss.

Opplevde Thrane i 1850

Vi lar han selv fortelle med journalistens ord:

 Når vi første taler om arbeidskonflikter så får jeg fortelle om da Thrane var i byen.

 Opplevde De ham?

 Om jeg husker ham. Jeg har hørt ham holde foredrag til og med. Han kom hit det første året jeg var her. Da skulle han holde fore-drag på konsul David Chrysties eiendom, Grimsrød på Jeløen. Det ble et veldig oppstyr i byen, arbeiderne gikk fra bruker og verksteder. De som ikke ville gå, ble tvunget fram. En formann hos Fredrik Holst, som het Nore, nektet å gå med. Han var gått i skjulet og hugget ved. Han ble trukket fram og ført med til Jeløen.

Der var det mange folk forsamlet, og Markus Thrane, som var en meget vakker og usedvanlig begavet mann, holdt et glim-rende agitatorisk foredrag. Folk arbeidet for kr. 1,15 per dag, fra kl 5 om morgenen til 7 aften. Dette dvelte Thrane særlig ved i foredraget. Etterpå var det adskillig uro ved brukene. Og så vidt jeg husker fikk de gjennomført noen forhandlinger.

Blant Thranes tilhengere her var det en byggmester Møller som jeg kjente, der måtte vandre i fengsel med ham.

Så langt Bernardo Colombo.

Toget til Grimsrød - feiret ny stortingsmann
I boka Jens R. Schreiner skrev for hundre år siden med tittelen ”Moss 1814-1914, bidrag til byens historie”, bekreftes det Colombo fortel-ler. Thrane var i Moss 15. september 1850 i forbindelse med innvielsen av en fane. Det falt sammen med at snekkermester Christian Fre-derik Ellefsen til borgerskapets store overraskelse var blitt valgt til stortingsmann. Takket være mobilisering blant håndverkere med stemmerett vant Ellefsen over amtmann Christian Borch-Reichenwald. Da valgmennene skulle samles viste det seg at embetsmennene og kjøpmennene var i mindretall og 38-åringen med det kongelige fornavn, opprinnelig fra Fredrikstad, fikk støtte av alle håndverkerne. Ellefsen var ikke den eneste håndverkeren som ble valgt på Stortinget dette året. Årsaken kan ha vært de radikale strømningene som Thrane hadde spredd over landet allerede året før. Ellefsen satt på Stortinget i en periode, men gjorde seg lite bemerket. Det vi vet om han er at han var medlem av militærkomité nr 1.

600 mossinger feiret Ellefsens valgseier og gikk i samlet flokk til Grimsrød, hvor Thrane var hovedtaler. Det overraskende var at møtet med Ellefsen og Thrane ble holdt på Grimsrød. Eiendommen var eid av distriktets kanskje rikeste mann, David Chrystie den yngre. Han var neppe meningsfelle med Thrane, så hvorfor tillot han den nye stortingsmannen og den sosialistiske agitatoren å holde foredrag der? Nå er det hevdet at denne Chrystie var en liberal mann i forhold til mange andre dominerende personer i overklassen i Moss. Han tolket kanskje tegn i tiden bedre enn de fleste av sine klassefrender.

Thrane med familie i Moss?
Men et annet spørsmål melder seg. Var det familiære forbindelser mellom Thrane og Chry-stie? For i overklassen var det mye inngifte. I Moss hadde det i flere generasjoner tidligere bodd en kjøpmannslekt ved navn Thrane. En datter ved navn Johanne gjorde rundt 1782 skandale i småbyen ved at hun nektet å gifte seg med den mannen den rike faren hadde ut-sett til henne, og i stedet ”ble røvet” til Hobøl av lensmannen som hun var forelsket i. Det var med andre ord opprørerblod i Thrane-slekta. Marcus selv hadde hatt en vanskelig barndom da hans far, som var riksbanksjef, måtte gå av på grunn av underslag. Etter det levde familien rundt om på slektningers nåde. I historiske verker om Moss er Thranegården omtalt i for-bindelse med bybrannen i 1807. Den var nær-meste bygning til Gernergården i Konggaten. Midt på 1770-tallet er en Frederik Thrane tolk i hollandsk i en rettssak. Denne Thrane var hav-nefogd og losoldermann og eide Thranegården i Storgaten 32. I 1722 er Samuel Trane kirke-verge. Wulfsberg-navnet finnes også i Thrane-slekta.

”Ualminnelig” fattigdom
I O. A. Øverlands klassiske verk om Thranit-terbevegelsen fra 1903, fortelles det at Thrane var i Moss 23. til 28. mai 1949, men de to foreningene ble først stiftet i desember 1849. På sitt første besøk i byen opplevde Thrane mossingene som en ubehagelig forsamling.

Arbeiderbefolkningen er ikke av den hederligste, skriver Thrane. Det var mye drukkenskap, og derav følgende dovenskap, liderlighet og likegyldighet. Så fattigdommen i arbeider-klassen i byen er ualminnelig.

Da Thrane kom igjen i desember reviderte han denne oppfatningen, for folkene han hadde truffet på våren var ikke typiske mossinger, men drukkenbolter og kranglefanter. For å markere hvem Thranes tilhengere var, bar thranitterne på Moss Jernverk ”blaa klædes-huer med hvis sølvsnor om en liden sølvplade, hvorpaa staar drevet en øxe og hammer”. Dette ifølge Oddvar Bjørklunds bok fra 1951. Det skulle vært interessant å ha visst mer om denne lua med det spesielle merket.

Når arbeiderforeningene i Moss ble stiftet er kildene uenige om. Noen mener det skjedde på forsommeren, mens andre oppgir desember.

Tre viktige krav
Medlemstallet i arbeiderforeningene i Moss økte etter hvert, til 182 i 1850. Foreningene had-de et program med følgende punkter:

 At det skal selges mat og drikke (ikke bren-nevin) til klokken 9 søndag morgen

 Bedre folkeopplysning, større antall gode lærere og større strenghet overfor barnas skolesøkning
 En daglønn på kr. 1,05 om sommeren og 93 øre om vinteren.

På arbeidermøte på Ladegårdsøen i Kristia-nia i 1849 var Moss representert med byggmester Hans Møller. Året etter da Centralmøtet, eller Lilletinget som det ble kaldt på folkemunne, møttes, var avdelingen ved Moss Jernverk representert med bonde Martin Gundersen. Møller møtte igjen fra mosseforeningen. Fra Hølen møtte sagmester Hans Henriksen.

Møller måtte senere følge Thrane i fengsel da organisasjonen etter hvert ble forfulgt av myndighetene. Begrunnelsen var at han skal ha oppfordret til opprør. Møller ble dømt for å ha ytret følgende: ”Vi bør oppløse Stortinget”. Møller selv hevdet han hadde sagt ”opplyse Stortinget”. Møller var innvandret fra Skåne, og kunne kanskje lett mistolkes.


Første nummer av Arbeider-Foreningernes Blad utkom 5. mai 1849. Allerede i juni var opplaget 1700. På det meste kom opplaget opp i 6000. Thrane tjente godt på bladet, men pengene ble brukt til foreningenes beste og til allmisser. På det meste var det nærmere 300 arbeiderforeninger rundt i Norge med ca 30 000 med-lemmer. Thrane ga ut et eget blad, ”Arbeider-foreningernes Blad” og foreningene rundt om startet aktiviteter av sosial art. De mest kjente markeringene foreningene kom med var en petisjon til kongen i 1849 hvor man kom med diverse forslag som ville bedre arbeidernes kår, og samlingen kaldt Lilletinget året etter.

Kilder:

 Intervju i Moss Socialdemokrat i 1922
 Nils Johan Ringdal: Moss bys historie 1700-1880
 O. A. Øverland: Thraniterbevægelsen (1903)
 Aksel Zachariassen: Fra Marcus Thrane til Martin Tranmæl (1977)
 Per Edfeldt: Moss Arbeiderparti gjennom 100 år 1905-2005
 O. P. Nyquist: Mossiana fra eldre tider. Opptrykk i 1990 av første utgave fra 1926: Mossiana fra ældre tider.
 Jens R. Schreiner: Moss 1814-1914. Bidrag til byens historie (1914)
 Oddvar Bjørklund: Marcus Thrane – en stridsmann for menneskerett og fri tanke (1951)
 Mona R. Ringvej: Marcus Thrane – Forbrytelse og straff (2014)


Den siste boka som er gitt ut om Marcus Thrane er helt fersk. Mona R. Ringvej diskuterer om det var juridisk holdbart å dømme Marcus Thrane og andre medlemmer av arbeiderforeningene til harde fengselsstraffer. Forfatteren kaller det en politisk tragedie at Thrane ble dømt for å ha kjempet for allmenn stemmerett og ytringsfrihet med henvisning til Grunnloven av 1914.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag201
Igår370
Denne uka815
Denne måneden6525
Totalt1958867

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown