Moss privatbanks vekst og fall

MOSS PRIVATBANKS VEKST OG FALL
av Oddvar Aasen

Moss Privatbank ble startet 1. mai 1897. Moss hadde fra før to sparebanker. Den første privatban-ken i byen bygget på sparekassen Samhold fra 1880-årene. Første banksjef var H. S. Henchien. Amtsfullmektig Oscar Værnø (senere bysekretær) fikk stillingen som kasserer/bokholder. Privatban-ken hadde kontorer på Øvre Torg. Huset ble bygget om i 1903/04.

I 1901 kom Ditlef Martens fra Kristiansund for å overta banksjefstillingen. Han hadde også erfaring fra en bank i Ålesund.

Kreditkassen i Moss ble opprettet 17. juni 1918. I 1924 gikk Kreditkassen inn i Privatbanken, men allerede i januar 1925 måtte Moss Privatbank stanse sine utbetalinger.

Senere ble Moss og Oplands Bank (Oplandsbanken) startet i de samme lokalene.

Lokalt kapitalbehov
Da Moss Privatbank startet sin virksomhet benyttet det sterkt voksende næringslivet i Moss banker i Kristiania. Moss Aktiemølle og Moss Cel-lulosefabrikk fortsatte med det, men store virksomheter som Moss Glasværk, Moss Verft og Dykkerkompani ble raskt kunder i Privatbanken. I årene 1901- 1917 finansierte Moss Privatbank praktisk talt all handel og industri i mossedistriktet, bortsett fra de to store nevnt over.

Et eksempel er da Moss Glasværk fikk avslag i sin Kristianiabank om finansiering av en ny ovn. Da stilte Martens’ bank opp. Gerners Gjær- og Spritfabrik v/Eddy Gerner vokste også kraftig med penger lånt i Privatbanken. Banken solgte også en parsell av Melløs til Moss IF for en rimelig pris og betingelser.

Fra 1. august 1916 til 10. januar 1917 var Oscar Martens praktikant i banken hos sin far. Han er kilden for opplysningene under. I familiekrøniken ”Slekten vår” forteller han om hvordan han opp-levde banken og sin far som banksjef. Oscar Mar-tens gjorde senere karriere som bankmann og børsmegler.

Utlåner med ”steil holdning”

Om sin far Ditlef Martens, skriver Oscar:
”Ved bedømmelse av kreditverdighet var han streng, han la stor vekt på søkerens karakteregen-skaper og omdømme i den krets han tilhørte, ved siden av faglig dyktighet, naturligvis.” Dette må nesten ha vært et mantra for banksjefen i Moss Privatbank, for da spekulasjonsøkonomien preget Norge under 1. verdenskrig ble han beskyldt for å ha en ”steil holdning” i forhold til mange av kundene.

 

Moss Privatbank ca. 1920
Det gikk så langt at en godseier i Rygge som ble nektet lombardlån (det vil si et spekulasjonslån, med håndpant i verdipapirer) lot følgende trykke på sine sjekkblanketter: ”betales franco av de fleste norske banker unntatt Moss Privatbank.”

Avslagene på finansiering av tvilsomme trans-aksjoner gjorde at banksjef Martens ble utsatt for en baksnakkelseskampanje uten sidestykke, ifølge sønnen. Blant annet ble det sagt: ”Banksjef Martens forstår ikke sin tid” og ”Banksjef Martens legger en klam hånd over Moss med sin konservative utlånspolitikk”.

Nå hjalp ikke Martens’ forsiktighet, for også Moss Privatblank fikk problemer da nedgangs-tidene satte inn etter verdenskrigen. Det første tapet kom ved at bilfabrikken godseier Wankel hadde startet på Kambo ikke kunne konkurrere. Senere ble reservene brukt opp og store avskriv-ninger måtte til i 1921 og 1922.

I Centralbankens kontrollkomité
Rundt århundreskiftet kom ideen om en ban-kenes bank som kunne bistå de private provinsbankene i kapitalfattige strøk med penger til vekst i det lokale næringsliv. Utlån til bønder for å finansiere tømmerhogst var også et av områdene de små privatbankene hjalp til med. Banksjef Ditlef Martens tente på ideen og ble med i Centralbankens kontrollkomité. Denne banken kom i en alvorlig krise i 1922. Da Norges Bank nektet Centralbanken penger til det årlige tømmer-oppgjøret, innså kontrollkomiteen raskt at dette ville ramme en rekke småbanker rundt om. Man klarte å få en garanti fra Hambors Bank i London på en del av beløpet, men Norges Bank nektet fortsatt å hjelpe. Følgen ble at Centralbanken ble satt under administrasjon.

Fusjon hjalp ikke
I Moss var den relativt nye Kreditbanken i problemer og Norges Bank mente den kunne reddes ved en sammenslåing med Moss Privat-bank. Banksjef Martens nektet blankt å forhandle om dette, men bankstyret gikk bak Martens rygg og gikk med på forslaget. Martens sa da opp sin stilling, men fikk sikret seg pensjon og rett til å bo i ”Oddheim”, Helgerødgata 44. Da den sammen-sluttede banken gikk konkurs forsvant pensjonen, og han forhandlet seg til en polise på livstid. Mar-tens fortsatte imidlertid i en kontrollørstilling i Centralbankens administrasjonsstyre. Det ga en inntekt omtrent tilsvarende pensjonen han hadde mistet.

Banksjef Ditlef Martens

”Kloke og forstandige råd”
Følgende står om banksjef Martens og Central-bankens kontrollkomité i beretningen til grans-kingskomiteen som ble nedsatt: ”Hvis bankens styre hadde fulgt kontrollkomiteens kloke og forstandige råd, ville Centralbanken ikke behøvet å komme i den stilling den står i dag.”

Moss Privatbanks skjebne ble til tross for bank-sjef Martens ”steile holdning” , rammet av det nye begrepet ”economical force majeures”. Altså en omstendighet som gjør at man unnlater å betale sine forpliktelser.

Avtakeren etter Moss Privatbank var Moss og Oplands Bank (Oplandsbanken). Den levde til 1961 da den ble kjøpt opp av Kredittkassen som hadde etablert seg i Moss.

Kilder:

• ”Slekten vår.” Historien til familien Martens i ”Oddheim”.
• ”De første bankene i Moss” av Kjell Henriksen i Strandsitteren 2/06.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag146
Igår269
Denne uka671
Denne måneden4433
Totalt1956775

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown