Byens gaver til seg selv fra 1920-2014

BYENS GAVER TIL SEG SELV FRA 1920 TIL 2014

av Arild Johnsen

Ved store jubileer har byen vanligvis løftet seg og gitt store gaver til seg selv, særlig ved 200-års-jubileet i 1920 og 250-årsjubileet i 1970. Ved andre jubileer, som i 1914, ble det plantet en eik ved Bytårnet, og ved 100-årsjubileet for 1905 i 2005 ble den historiske Vincents Buddes plass satt i stand med bl.a. skulpturen «Høyvekta» av Nico Widerberg. Opprustingen av plassen ble finansiert med kom-munale midler. Skulpturen var en gave fra Rygge-Vaaler Sparebank. Ved konvensjonsjubileet i 2014 foretok Höegh Eiendom AS som eiere av Verket en betydelig rehabilitering av verksbebyggelsen og Kon-ventionsgården, noe hele byen satte stor pris på.

200-årsjubileet i 1920

Bytårnet fra 1920

Bytårnet ble bygget av lokal stein fra fjellet omkring. Gjerdet rundt eika ble satt opp i 1920. Dette hadde gjennomgått et betydelig forfall og ble satt i stand til 200-årsjubileet for konvensjonen i 2014 i et samarbeid mellom Moss Kommunale Eiendomsselskap (MKE) og en del private organisasjoner, herunder Moss Bys vel, Moss Historielag m.fl.

Jubileumseika fra 1914 med gjerde

Paviljongen i Kirkeparken

Dette ble byens første musikkpaviljong og parken fungerer som festplass ved store anledninger. Parken var egentlig byens første gravplass på stedet hvor byens første kirke lå. Den ble nedlagt i 1884 og har siden vært byens sentrale park.

Fontene på Vincents Buddes plass

Fontenen ble plassert på det som den gangen var byens sentrale plass og torg.

Plasseringen var ikke så vellykket og ble derfor demon-tert i 1931 og lagret.

Fontenen ble montert på nytt på Øvre Torg i 1970-årene, hvor den nå står.
250-årsjubileet i 1970

Til dette jubileet ble Mossehallen i Nesparken bygget. Dette ble ett av de største samarbeidsprosjektene mellom næringslivet og kommunen siden Jubileumsutstillingen på Skarmyra i 1937. Vi ønsker å gjengi organisering og arbeidsform for å vise at man må starte tidlig med planleggingen. Cato Pedersen, som var jubileumskomiteens sekretær, skriver følgende om det som skjedde:

Oppnevning av jubileumskomité

Tanker og ideer om en svømme- og idrettshall i Moss var gamle. Flere komiteer hadde utredet dette spørsmålet opp gjennom årene. Når det gjaldt idrett- og anlegg så hadde Moss ”et velbefestet ry...”. Men det skulle altså bli byens 250-årsjubileum som skulle bli den utløsende faktor. Og når jubileumskomiteen ble oppnevnt i 1966 hadde den også mottoet klart: ”Alt som skulle gjøres skulle også bli av varig glede og nytte i senere år.” Det ble fort klart at Mossehallen skulle bli ”byens gave til seg selv”. Moss Idrettsråd engasjerte seg sterkt i dette pro-sjektet. Det berømte Tivolimøtet som idrettsrådet arrangerte ble av stor betydning for den videre utvikling av saken og når den politiske vilje og enighet også vokste seg sterk, gikk det den rette vegen. 16. januar 1967 ble byggekomiteen oppnevnt med bestyreren av idretts- og badekontoret som formann.

Målsettingen var klar

Mossehallen skulle være ferdig til Moss bys 250-årsjubileum. Timeplanen holdt, og den 20. august 1970 ble hallen høytidelig åpnet av H.M. Kong Olav. De kongelige høyheter kronprins Harald og kronprinsesse Sonja var også til stede. Byggekomiteen og Mossehallens styre hadde gjort et utmerket arbeid. I forbindelse med finansieringen av anlegget, som jo var selve nøkkelen til løsningen, vil tre navn alltid stå sentralt; det er daværende ordfører Emil Andersen, direktør Ralph Mollatt og banksjef Reidar Ruud.

Mossehallens beliggenhet

Hallen ligger ideelt til med Nesparkens naturskjønne omgivelser med nær kontakt til Vansjø som ramme – og nesten midt i byens sentrum. Det er ikke bare idrett som har vært bedrevet i Mossehallen.

Hallens bruk

Først og fremst dreier hallens bruk seg om fysisk aktivitet, bad, badstubad og rekreasjon. På en vanlig dag er hallene i bruk fra morgen til kveld. I løpet av en dag er det flere hundre brukere fra organisert idrett, som Moss Svømmeklubb i svømmehallen og forskjellige ballidretter i idrettshallen. De kommunale skolene i nærområdet benytter hallen til gymnastikkundervisning. Sammen med Nesparken og Vansjø gis det et unikt rekreasjonstilbud.

Organisering

Mossehallen er i dag et kommunalt anlegg. Slik har det ikke alltid vært. 4. november 1968 ble det holdt konstituerende generalforsamling til stiftelse av aksjeselskapet Mossehallen. Aksjene ble fordelt med 16 på Moss kommune, 8 på idretten v/Moss Idrettsråd og 16 på industrien i Moss. Til styre ble valgt:

- ordfører Emil Andersen
- finansrådmann Hans Haugli
- direktør Ralph Mollatt
- direktør Emil W. Martens
- vedlikeholdsformann Roar D. Engebretsen

Selskapets forretningskontor ble det daværen-de idretts- og badekontor og med bestyreren som selskapets daglige leder. På avsluttende general-forsamling 17. april 1975 ble samtlige aktiva og passiva overført til Moss kommune. I dag er det kulturkontoret som har ansvar for driften på linje med andre kommunale idrettsanlegg.

Konklusjon

Avdøde direktør Ralph Mollatt ved M. Peter-son & Søn A/S gjorde en helt uvurderlig innsats for byen vår i forbindelse med 250-årsjubileet og ikke minst ved reisingen av Mossehallen. Han fulgte opp familien Mollatt/Petersons kjærlighet og interesse for byen. Hans bestefar konsul H.B. Peterson var også en ekte bypatriot og ble kåret til tidenes mossing i år 2000.

Kilder: Notat av Cato Pedersen
Andre jubileumsmarkeringer etter 250-års-jubileet i 1970

Ved 100-årsjubileet for frigjøringen fra Sverige i 1905 ble det i 2005 foretatt en ombygging og ut-smykking av Vincents Buddes plass. I et samar-beid mellom Moss kommune og Rygge-Vaaler Sparebank fikk denne sentrale plassen igjen sin utsmykking. Skulpturen «Høyvekta» er laget av kunstneren Nico Widerberg.

Høyvekta. (Foto: Arild Johnsen)

Ved 200-årsjubileet for Konvensjonen 14. august 2014 ble det foretatt en betydelig markering og en feiring som var byen verdig. Konvensjonsgården og Verket var i sentrum og sto fram i nyrestaurert skikk. Kronprinsfamilien var aktivt med hele dagen.

Det er etter hvert et begrep i planterminologien som blir kalt «jubileumsplanlegging». Dette be-grepet blir nå brukt når man lager ambisiøse planer som skaper entusiasme og som lar seg gjennomføre ved en felles «dugnad» som man ellers ikke vil få utført. Alle de eksemplene som er nevnt i denne artikkelen er slike prosjekter. Det er ikke tvil om at om man benytter de anledninger og den entu-siasme som skapes ved sentrale markeringer og jubileer, kan man får gjort mye man eller ikke ville få gjennomført.

Om man skal få gjennomført en god og verdig markering av byens 300-årsjubileum i 2020 vil de knappe 5 årene kreve at man straks setter i gang med organisering og prioritering av et jubileums-prosjekt.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag175
Igår264
Denne uka1175
Denne måneden4937
Totalt1957279

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown