Lystgårdene på søndre Jeløy og deres praktfulle hageanlegg

LYSTGÅRDENE PÅ SØNDRE JELØY OG DERES PRAKTFULLE HAGEANLEGG
Av Arild Johnsen

Som bakgrunn for denne artikkelen ligger en betydelig registrering foretatt i 1960-årene av Professor e.m. Magne Bruun ved Institutt for landskapsarkitektur ved NLH over hageanlegg i Moss, herunder de nevnte anleggene på Jeløya.

Historisk bakgrunn
Omkring år 1800 foretok det høyere borgerskapet i byen oppkjøp av de uanselige gårdene og husmannsplassene på Søndre Jeløy og opparbeidet disse til mønsterbruk etter danske og engelske forbilder. Gårdene Refsnes Reier, Torderød og Orkerød ble i 1805 fremhevet som mønsterbruk. I 1814 kjøpte kjøpmann Momme Peterson eiendommen Grønli som landsted. I 1824 kjøpte Jonas Anton Hielm Alby, og flyttet dit. Det er ikke tvil om at kjennskapen til disse anleggene førte til at borgerskapet ønsket at man også i byen skulle få del i denne utviklingen. Derfor ble det tidlig i 1880-årene dannet «Selskabet til Moss byes forskjønnelse». Dets formål var å få anlagt parker også i byen. Kanalparken var det første som ble opparbeidet på fyllmassene fra kanalgravingen.

Noen av de viktigste anleggene
Det som tas med her, er de hageanleggene som ennå finnes i en eller annen form. Det er i den forbindelse aktuelt å nevne fire anlegg, Torderød og Kubberød fra slutten av 1750-årene, Grønli fra 1814 og Alby fra 1824.

TORDERØD
Torderødhagen er nevnt første gang i 1760-årene. Det var den kjente handelsfamilien Chrystie som bygget og utviklet eiendommen. Den nåværende hovedbygningen ble bygget i slutten av 1750-årene. Dette barokkpregede anlegget med den aksialt oppbygde hagen og de monumentale alleene, blir betegnet som «det betydeligste anlegg på Jeløen». Hageanlegget besto av to enheter: Den ene bundet til hovedbygningen med alleer etter et strengt aksesystem, den andre var et terrasseanlegg nord for gårdstunet som vises på utsnitt av kart fra 1836.

 

Håndtegnet kart fra 1836 over Torderød med omgivelser.

Torderød med hovedbygningen og alleen sydover.
Terrassehagen er det eldste anlegget. Det var temmelig enestående med et kvadratisk parti med kryssganger etter renessansemønster. Nord for dette anlegget stiger terrenget steilt og går over i et platå som har vært lagt ut som et parterre med en lang rektangulær dam. Dette anlegget ble beskrevet av Wilse ved besøk i 1770-årene. Chrystiefamilien eide gården helt fram til 1904. Da døde den siste av slekten frøken, Elise Chrystie, og eiendommen ble solgt. Gårdsanlegget ble fredet av riksantikvaren i 1923. Hagen gikk ikke inn under denne fredningen. Moss kommune kjøpte gården i 1952.

KUBBERØD
Hovedbygningen på Kubberød ble oppført ca. 1750 og hagen og alleen ble anlagt omtrent samtidig. Frukthagen omfattet ca. 200 trær. Fersken og aprikos ble dyrket ved spalier. En 400 meter lang allé, vesentlig av lind, fører ned til gården fra nord. Sannsynligvis er det gartner Christoffer Reier som plantet alleen. På et gammelt kart fra ca. 1800 kan man se hovedtrekkene i anlegget. Arealer er inndelt i kvadratiske kvarterer, symmetrisk på begge sider av en aksial midtgang. Mot sør og øst var hagen avgrenset av mur. Ved siden av Orkerød og Torderød må Kubberød være et av de betydligste anleggene på Jeløy på 1800-tallet. Kubberød ble solgt i 1813 og har etter dette gjennomgått stadige eierskifter og fulgte lenge Reier. Etter hvert forfalt anlegget og et gårdskart fra 1912 viser et gjengrodd og forfalt anlegg.

Kubberød – hovedhus og park.

GRØNLI
Grønlihagen med alleer og hagen ble anlagt av mossekjøpmann Momme Peterson, som i 1814 kjøpte husmannsplassene Hagen og Grønlia som familiens landsted. M. Peterson hadde store planer for eiendommen. Ved hjelp av den tyske gartneren C. Reismann ble planene satt ut i livet. M. Peterson døde imidlertid i 1835 og hans sønn P.C. Peterson tok over, men handøde allerede i 1843. Dermed ble det hans enke Hedevik Blom som fikk oppleve Grønli i all sin prakt. Hun levde til 1893 og ble 85 år gammel. Grønlihagen må være realisert i tidsrommet ca. 1820-40. Hele skogteigen vest for hagen ble parkmessig opparbeidet med spaser- og rideveier anlagt av den tyske gartneren. Den mektige 450 meter lange alleen, som gikk fra Tronvikveien, ble plantet før M. Petersons død i 1835, ble av Schnitler (1916) beskrevet som den lengste og mektigste lindealleen i landet. Den gamle hagen på Grønli var nylig lagt om da Schnitler var på befaring. Den nærmeste delen av hagen omkring hovedbygningen strekker seg inn under mektige trekroner.

Hovedhuset på Grønli.

I dag fremstår hagen som en park og kalles derfor også Grønliparken. Dette henspiller på at området tidligere ble skjøttet på en parkmessig måte. Denne skjøtselen opphørte tidlig på 1900-tallet, og i dag fremstår området som edelløvskog. En «arv» fra tidligere tider er imidlertid de mange svært store trærne som ble fremelsket gjennom skjøtselen. Mange trær er høyere en 30 meter, noe som er svært mye i norsk sammenheng.

ALBY
Alby-eiendommen kom inn i nasjonalhistorien ved at den kjente advokaten Jonas Anton Hjelm kjøpte den i 1824. I hans tid ble det ført et storslagent selskapsliv på Alby sommerstid. Det ble holdt stemningsfulle hagefester. Hagen bugnet av blomster og det var anlagt en «kaninøy» som var omgitt med voller og vanngrav. En vindelbro førte ut til øya. Dessuten hørte det til en fiskedam, et kinesisk parti med lysthus og en «hemmelighetsfull grotte». Den siste hagefesten ble holdt sommeren 1846. Skyting fra et saluttbatteri hilste gjestene velkommen. Det var kulørte lykter i trærne, og et sprakende fyrverkeri avsluttet festen. Hjelm døde i 1848 og eiendommen ble solgt til lensmann Hans Arvesen, som holdt hagen i god hevd. Deretter har det vært mange eiere. Den siste private eier til Alby var skipsreder Biørn Biørnstad, som kjøpte eiendommen i 1943. Hans interesser var i stor grad knyttet til den 500 mål store skogen. Etter Biørnstads død kjøpte Moss kommune eiendommen i 1963. I dag er store deler av eiendommen lagt ut som offentlig friområde. Jorden blir forpaktet bort. Parken på Alby består av en stor plen med frukt- og akasietrær. Parken er i dag konstruert slik at man har følelsen av å være på en strandtomt ved at en voll skjuler nedenforliggende åker som ligger mellom parken og sjøen. Husene har stort sett i alle årene kommunen har vært eier blitt brukt som kunstgalleri.

Et tidlig postkort av Alby.
På midten av 1980-årene ble det som sysselsettingstiltak foretatt betydelige opprustingsarbeider av parken. Særlig ble det foretatt betydelige arbeider på muren og grotten mot sjøen og en del av steingardene. Tidligere ble tunet opprustet med en betydelig rrhododenderon-beplantning og et nytt bærelag.
Tre av disse gårdsanleggene – Kubberød, Grønli og Alby – inngår i Søndre Jeløy landskapsvernområde. Grønli er også fredet som naturreservat.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag83
Igår313
Denne uka1611
Denne måneden7166
Totalt1940930

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown