Vårli - privatbolig, alkolholikerhjem, skole og asylmottak

VÅRLI – PRIVATBOLIG, ALKOHOLIKERHJEM, SKOLE OG ASYLMOTTAK
Av Ole Peder Kjeldstadli

Vårlieiendommen hvor vi dag finner noen av byens mest kostbare leiligheter, har en forskjelligartet historie. På stedet har det vært privatbolig, kursted for kvinnelige alkoholikere, spesialskole for vanføre, videregående skole, barnehage, mottak for enslige asylbarn, hybler og nå leiligheter. Noen år var det også aktuelt å huse et musikkinstrumentakademi i lokalene. Her forteller vi noe av historien.Vårli lå opprinne lig under Torderød. Eldre mossinger kan ha minner om et Vårli som før og til etter krigen var kursted for kvinnelige alkoholikere, drevet av foreningen Hvite Bånd. De kan muligens erindre at foreldrene snakket om Anders Petter Andersen. Nå er alt det gamle jevnet med jorden, og en boligkompleks med 20 leiligheter fyller i dag Bråtengata 60.

Privatboligen til kaptein Anders P. Andersen var i sveitserstil.

Solgt unna Torderød
Elise Chrystie som på slutten av 1800-tallet eide Torderød, trengte penger. Hun eide imidlertid store områder på Jeløy, blant annet Grimsrød gård, og i 1875 var det enkelt å selge ut et areal. Det ble fradelt i alt ca. 95 mål, alt dyrket mark som til daglig ble kalt Tollerløkken. Arealet ble delt i to; en del på ca. 49 mål som fikk navnet Vårli, den andre halvdelen på ca. 46 mål fikk navnet Søly. Kjøpere var de to kapteiner, Anders Petter Andersen som sikret seg Vårli, og kaptein Steen, født i Larvik, som overtok Søly. De bygde hver sin romslige sveitservilla og anla hage rundt sine hus. Sveitservillaer var svært populære i Norge og sveitserstilen har fortsatt mange tilhengere. Villaene var preget av flotte utskjæringer og utsmykkinger.

Stor familie
Det er fortalt av etterkommere at Andersen skal ha hatt 12 barn med sin første kone. I hvert fall fire av disse var født på Jeløy, i årene fra 1876 til 1882. Noen av barna ble konfirmert i Moss, og det fremgår av kirkeboken at de var døpt i Glemmen/Fredrikstad. Fru Andersen døde i 1887, og Andersen ble da stormende forelsket i Jenny Katinka Aagot Mamen, født 1864 i Christiania. Hun ble i 1891 viet i Moss til Andersen. Det var 37 års aldersforskjell, men Andersen fikk likevel fem barn med sin nye kone, hvorav tre døtre nådde voksen alder. Familietradisjonen sier at Andersen bygget en egen bolig for Jenny, Lille Vårli, hvor hun var installert som husbestyrerinne før giftermålet. Det gamle Vårli fikk navnet Store Vårli. Lille Vårli ble leid ut og blant de første beboerne var banksjef Martens med familie. Martens hadde kommer fra Kristiansund for å lede Moss Privatbank, og bodde på eiendommen fra 1902 til 1909, da han flyttet inn i Oddheim i Helgerødgaten. Denne eiendommen er tidligere omtalt i Strandsitteren. På Lille Vårli bodde senere også Isak Ullmann som drev dameekvipering i Skoggaten. Ullmann og hans to eldste sønner ble drept i Tyskland under krigen, men enken fortsatte forretningen i noen år etter krigen.

Kunstmaler på Berget
På Vårliområdet lå også eiendommen Berget. Det er mulig at dette var den gamle laksehytta til Grimsrød, et hus som i 1909 ble kjøpt av kunstmaler Ragnvald Lund fra Oslo. Han var sterkt seilerinteressert, og skaffet seg arbeid ved verftet som vanlig maler for å kunne være nær sjøen. Han var en allsidig herre som både snekret og murte, og han bygget det som skal ha vært den første private seilbåt av betong. Den fikk navnet Ralik, dannet av forbokstavene i familiens fornavn. Andersen døde i 1915 og fikk en meget pen nekrolog i lokalavisen. Det heter bl.a. at han startet sin skipsredervirksomhet her etter å ha ført flere skuter tidligere. Det var også et minnedikt i ramme over to spalter, men ingen omtale av selve bisettelsen. Etter Andersens død var Vårli til salgs, og E-verkets styre ba kommunen kjøpe eiendommen. E-verket hadde en baktanke med dette forslaget. Om det ble lagt ut tomter her, ville verket kunne selge mer strøm. Bystyret vedtok i desember 1916 å kjøpe Vårli, hele eiendommen med dyrket mark, for 50.000 kr. Det viste seg raskt at det fantes kjøpere til deler av Vårli. I 1919 kjøpte Det Mekaniske Veveri 4,2 mål tomt for å bygge ny fabrikk. Prisen var 4 kr. pr kvadratmeter, pluss 623 kr. for vårarbeidet på tomten. Til gjengjeld fikk kjøperen beholde årets avling.

Det hvite bånd
I 1919 blir også husene på Vårli solgt. Kjøper er organisasjonen Det Hvite Bånd, som i flere land drev kursteder for kvinnelige alkoholikere. Den norske foreningen hadde allerede i 1913 kjøpt Reneflot for 25.000 kr. Meningen var at gården skulle drives som gårdsbruk med en kvinnelig agronom i spissen, og pasientene skulle være gårdsarbeidere. Men de aller fleste klientene var Oslokvinner, og de var ikke innstilt på eller egnet til slikt arbeid. Man gikk derfor fort over til å forpakte bort driften, men det ga ikke tilstrekkelig lønnsomhet, og gården ble solgt i 1918 for 65.000 kr. Dette gav nok kapital til å kjøpe husene på Vårli, (for 60.000 kr.) og der ble driften fortsatt til 1949. Organisasjonen regnet i utlandet med at man fikk tørrlagt 30 prosent av pasientene, men i Norge oppnådde Det hvite bånd bare 20 prosent, selv etter et helt års opphold på kurstedet. I 1930-årene var stranden på Søly privat, og ledelsen på Vårli spurte om pasientene kunne få bade der siden det var mer usjenert, og hver sommer gikk daglig 5-6 damer under ledelse av søster Karo for en dukkert.

15-16 bolighus
I 1920 var E-verkets styre igjen frempå for å selge mer strøm, og bystyret ble bedt om å selge boligtomter på Vårli. Det ga resultater, og i 1925 måtte man lage gatenavn for området. Det var nå 15-16 separate eiendommer på det gamle Vårli, og det var behov for fem gatenavn.
I 1924 ble det omsider fortgang i planene om byutvidelse som hadde vært under arbeid i mange år. Men utvidelsen var begrenset til Vårli, som ble innlemmet i Moss fra 1. januar 1925. Det ble satt opp en grensestein i Bråtengaten, i delet mot Søly, en stein som nå er fjernet. Dette var den siste grensereguleringen før sammenslåingen, da en del med 30 innbyggere ble overført til Moss. Bakgrunnen til dette var at i 1925 forhandlet Aug. P. Horn A/S med kommunen om å kjøpe seks mål tomt til ny fabrikk, forutsatt at kommunen skaffet skikkelig vei og vann. Prisen for tomten var 15.000 kr. som skulle betales i rater over ti år. Dette ordnet ordfører Arne Magnussen raskt, men det er en annen historie som også er omtalt i Strandsitteren,


Slik vil de fleste av dagens mossinger huske Vårli. Ikke akkurat noen praktbygning.

Skole for vanfør ungdom
I 1949 solgte Det Hvite Bånd sitt kursted på Vårli til Vanfør Ungdoms Hjelp som startet realskole der. En drivende kraft i opprettelsen var Karen Kampmann Bothner. Hun ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull i 1960, samme år som skolen ble overdratt til Norges Handikapforbund. Skolens opprinnelige navn var Vårli skole for vanføre, senere Vårli realskole for vanføre, Vårli realskole, Vårli videregående skole for bevegelseshemmede, til slutt Vårli videregående skole. Skolen var altså fra først av en realskole. Mot slutten av 1960-årene gikk den over til ungdomsskole, samtidig som de første artianere ble tatt opp. Etter etableringen av Linde skole avsluttet Vårli i første del av 1970-tallet sin ordinære ungdomsskolevirksomhet, enkelte elever med svakt grunnlag i grunnskolen ble fortsatt undervist på ungdomsskolenivå. Nå ble skolen et gymnas, i neste omgang med ny skolelov en videregående skole. Undervisningsutgiftene ble etter hvert dekket i samsvar med privatskolelovgivningen.

Barnehage og asylmottak for barn
Etter at skolen ble nedlagt i 1990, ble bygningene solgt til private, som brukte stedet til forskjellige formål. Musikk Instrument Akademiet (MIA) var eier, men denne virksomheten fikk etter hvert økonomiske vanskeligheter. 1. januar 2003 måtte barnehagen som holdt til på Vårli med cirka 60 barn, være ute av bygningsmassen på Vårli, fordi lokalene skulle brukes til asylmottak for foreldreløse flyktningbarn. Dette satte barnehageforeldrene i en skikkelig knipe, for enstemmig skole- og oppvekstutvalg sa nei til søknaden om å opprette en syvavdelings barnehage i tidligere Jeløy skole.  Allerede i november flyttet 8 barn, deriblant tre søsken, inn på Vårli asylmottak på Jeløy, og 17. desember 2003 ble det offisielt åpnet av daglig leder Sandra Hjertås med besøk av assisterende direktør i UDI, Manuela Ramin-Osmundsen og regiondirektør Bjørn Holden. Siden oppstarten 15. november var det kommet barn fra Pakistan, Irak, Burundi og Kongo til det som er landets minste mottak, og det dyreste. Prisen per døgnplass var 1000 kr. Vårli asylmottak rommet flere dramatiske historier om barn som forsvart, og som man faktisk ikke vet hvor ble av. Men det lar vi ligge i denne artikkelen.


Dagens Vårli inneholder de kanskje mest eksklusive og dyre leilighetene i Moss.

Nytt kapittel
I 2008 ble det igjen skrevet et nytt og spennende kapittel i Vårlis historie, da området ble bygget ut med moderne leiligheter som bokstavelig talt ble bygget på historisk grunn. Eier i Bolig & Eiendomsutvikling AS ville rive leilighetene, men da firmaet først søkte om omregulering til boliger på området, fikk de avslag på søknaden. De opprinnelige planene for den gamle skolen som i 2011ga husrom til 13 somaliske familier, fikk altså pepper både fra kommunen og fra naboene for at utnyttelsen var for stor og bygningene for massive. Hva ønsket de som skulle flytte hit? Med utgangspunkt i hva folk ville ha, tok arkitektfirmaet for seg de flotteste trevillaene på Jeløy og brukte elementer derfra, utviklet karakteren og lekte seg med formgivningen. Arkitektene hevdet at det var trist at et prosjekt som Vårli ble regnet som ambisiøst, for det var egentlig helt normalt. Dette ble en motsats til "bomaskiner", men ikke et kunstprosjekt. Intensjonen var å skape en variasjon av leiligheter for ulike typer mennesker. Boligene ble også eldrevennlige. I januar 2016 lå en leilighet ut for salg til den nette sum av 14 millioner kr., og i annonsen kan vi lese: «Vårli, Jeløy – Med sans for det spektakulære. Eksklusiv toppleilighet med fantastisk utsikt over Oslofjorden.»

Kilder:
Moss Avis
Moss Dagblad
Aftenposten, artikkel av Edel Bakkemoen
Klassekampen
Fredrikstad Blad
http://www.disnorge.no/slektsforum
Moss byleksikon
Moss bys historie
Statsarkivet, Arkivportalen, http://www.arkivportalen.no/side/aktor
Barne-, ungdoms-og familiedirektoratet: Evaluering av omsorgsreformen for enslige mindreårige asylsøkere

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag83
Igår313
Denne uka1611
Denne måneden7166
Totalt1940930

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown