Moss havn i Værlebukta

Moss havn i Værlebukta
Av Ole Peder Kjeldstadli
«I Værla og på Moss» er et gammelt uttrykk fra Moss. Værla eller Verlebukta er sundet sør for Moss. Uttalt på dialekt er det ikke lett å høre forskjell på Værla og verda! Værlebrygga er en viktig del av Moss havn og ligger ved Kanalens østside. Den første brygga i Værla ble anlagt allerede i 1716, men det er ofte værhardt og brygga ble ødelagt flere ganger. I 1797 ble det derfor i Moss etablert et interessentskap til «Værlebryggens Opbyggelse». Tre år senere utvidet selskapet sitt virkefelt, og «oprettede mellem sig den 18de April 1800 en Fundats (legat) for Værlebryggen og Kanalindretningen, hvorved blev lagt Plan til at samle et Fond, for engang i Tiden at kunne grave en Kanal gjennem Værlesanden».

Lang historikk
Det varte og det rakk. Utallige planer ble utarbeidet og forsøk på graving ble satt i gang uten å lykkes helt fram til sommeren 1850, da den svenske ingeniørobersten Nils Ericsson fant ut at det ikke bare var hensiktsmessig, men også realistisk, å grave en full kanal. Nye undersøkelser måtte til – de gamle hadde gått tapt. Kanalen sto ferdig i 1852, men i 1863 jobbet man fremdeles med å utvide den. Samtidig var det planer om et bryggeanlegg på Værlen i forbindelse med kanalen, men man ble ikke enige om bryggene skulle ligge i Sundet, i Kanalen eller Værlen. I 1913 ble det bestemt at beslutningen fra 1909 om anlegg ved Værlen skulle fastholdes. For øvrig startet diskusjonen om en kanal gjennom Værlesanden i 1647. Kanalen i Moss ble åpnet vel 200 år senere. Ting kan alltid settes i perspektiv! Historien om Mossekanalen kan slik ses på som et epos om dårlig økonomi i grumme tider, men kanskje også om at man ikke må gi opp. Og i 2016 kan historien om Værlabryggen ses som et lignende epos.

”Den store Værlebrygga”
På 1800-tallet kom havneanleggene i Mossesundet. I 1807 kom det første bryggeanlegget i Værlebukta. Da anla mannen bak resepten til Morsa Aquavit og eier av Melløs gård, Henrik Gerner, ei steinbrygge på gårdens grunn ved Værlebukta. Denne bryggen ble benyttet til inn- og utførsel av tegl- og murstein fra det teglverk han eide og som lå like innenfor senere Melløs teglverk,

Dette er et velkjent prospektkort av en kanal som gir flere assosiasjoner til den franske riviera enn til en industriby langt mot nord.

der Rockwool ligger i dag. Navnet ”Teglverksgropa” henger igjen på folkemunne. I byhistorien er Gerners brygge ved Værlebukta omtalt som «den store Værlebrygge».

 

Slik husker eldre mossinger fergetrafikken på 50-tallet fra Værlabrygga over fjorden til Horten

Etterhvert ble Værlebrygga byens viktigste bryggeanlegg. Moss hadde godkjenning som importhavn allerede i 1560 – noe som fikk avgjørende betydning for utvikling av næringslivet. Skipsfarten har med andre ord rike tradisjoner i Moss. På slutten av 1800-tallet var det registrert hele 90 seilskip i Moss.

Storstorm med springflo
Etter storstormen med springflo i desember 1914 begynte stadsingeniør Stabell og hans medarbeidere å planlegge ny brygge. Den gamle bryggen var anlagt av kommunen ved samme stadsingeniør Stabell i 1890-årene. Springfloen ødela båthavnen, alle trebryggene drev inn til stranden og samtlige båter minus tre ble knust. Bølgene brøt helt inn til husene i Strandgaten, og sjøen sto mange steder over gulvene. I 1919 vedtok bystyret at videre utbygging av hovedhavnen skulle skje ved Værla, som med det ble det nye kallenavnet på Værlebukta og hvor Moss havn har sitt tilholdssted i dag. Værla har også vært et yndet sted for forlystelser med Moss Kurbad som åpnet i 1835 og stengte i 1958. Kurbadet het opprinnelig «Moss Søbadindretning». Badet var det første i landet av sitt slag. Det lå innerst i Værla, på sørsiden av Strandgata, med adressen Strandgata 8.

Kurbadets storhetstid
Badet hadde sin storhetstid ca. 1870-1900 med mange kjente personer på besøk, blant andre Kong Oscar II. En del av kuren bestod av behandling med gytje hentet i Evjesund. Ellers var det "styrtbad" og karbad, begge med saltvann. Til underholdning for gjestene ble det ofte arrangert badesoireer og underholdning av kunstnere i den store salen i midten av bygningen. Dette pågikk fram til etter 1900. Foruten kurbad var det også sjøbadhus, ett for damer og to for herrer, med brygger ut i Værla. Under den sterke stormen 3. desember 1914 ble mye av anlegget ødelagt av springflo. Men hele anlegget ble restaurert i årene etter før Moss kommune overtok Kurbadet i 1920. Da Værlebrygga ble utvidet, måtte imidlertid de tre sjøbadhusene rives. Moss Kurbad ble nedlagt i 1958, og huset ble deretter i flere år brukt av Moss Husflidslag. Bygningen ble revet i 1968. I dag er området containeropplag for Moss havn.

Gernerbrygga ca. 1920

Flere moderniseringer
Stadsingeniør Ingvald Ystgaar fikk prosjektert og bygget en brygge som for sin tid sto som et dristig prosjekt. Da ble også havneutbyggingen flyttet fra Mossesundet til Værla. Bryggen var 250 meter lang og sjødybden 8 meter. Den nåværende brygga ble utvidet og forlenget i 1968. Vestsiden mot kanalen brukes kun av Bastøfergene. Værlebrygga med tilstøtende kaiområder er stadig blitt modernisert og i 1980- og 90-årene ble kaiene som utgjør Værla Øst anlagt. Her ble det tilrettelagt for ro-ro-anlegg og containerhavn. Lokaliseringen av Moss havns virksomhet har altså flyttet seg i takt med nye behov og det planlegges i dag for videre utvidelser av havneområdet. Norge har svært mange havner, og noen har fått en «høyere» nasjonal status gjennom å være utpekte havner eller stamnetthavner slik tilfellet er for Moss. Oslo, Larvik og Moss de største containerhavnene selv om Moss havn totalt sett er liten. Som i godshavner flest i dag, er havneløsningen i Moss basert på effektiv lossing og lasting innenfor et begrenset område, fremfor lengst mulig kailengde og flest mulig kraner slik praksisen var tidligere. I september 1992 behandlet fylkestinget rapport om havnene i Østfold, hvor det blant annet sto at både Moss havn og Fredrikstad havn hadde pekt seg ut som særlig viktige på sine områder. Begge disse havnene oppfylte de krav som var stilt til sentrale havner ifølge Norsk Havneplan. Dette gjaldt særlig Ørakaia i Fredrikstad og Værlebrygga i Moss. Moss havn hadde sine spesielle fortrinn gjennom gunstige innseilingsforhold, fergetrafikk Moss-Horten og Moss-Frederikshavn, og som avlastningshavn for Oslo havn.

Store fergeplaner
I mange år var det fergeforbindelse med Danmark. Moss-Frederikshavn ble betjent av Stena Line 1986-1988. Senere av Color Line som ga opp Moss som destinasjon på sin Danmarks-rute høsten 2001fordi den ikke lønte seg.

Samtidig ble det lansert nye tilbud. I 2001 skulle Østlandet likevel få et hurtigfergetilbud til Frederikshavn og Rostock i Tyskland fra Moss. Strekningen Moss-Frederikshavn skulle ifølge det nyetablerte Moss Ferries gå unna på 3,5 timer. I tillegg til hurtigfergen var det meningen å sette inn en «roll on roll off»-ferge beregnet på trailertransport fra sommeren 2001. Fergen som Moss Ferries hadde planer om å sette inn mellom Moss og Frederikshavn, var 90 meter lang og tok 140 personbiler og 700 passasjerer. Marsjfarten var 40 knop. Det ville bli to daglige avganger og båten skulle ha taxfree-butikk.

Utviklingen går sin gang, og vi har kommet til 1970-tallet.

To urealierte prosjekter
Den første fergen var planlagt satt i rute 5. februar 2001. Fergen skulle være et nybygg fra Austal ships i Australia, samme verft som bygget «Sleipner» som var tilhørende rederiet HSD Sjø AS og som grunnstøtte i november 1999 på Store Bloksen ved Ryvarden fyr i Sveio kommune i Hordaland. 16 mennesker omkom og 69 ble reddet. Avtale mellom Moss og Moss Ferries var signert, og Moss ønsket en ny ferge velkommen. Planene var optimistiske og man håpet å kunne sette inn ytterligere en hurtigferge mellom Moss og Rostock med en seilingstid på 16 timer. I VG kan vi lese at det var flere interessenter som ville finansiere fergedriften. Tanken var å etablere et nytt fergerederi med base i Moss. Slik kunne Værla knytte Moss «nærmeres verda». Men fergen kom aldri i drift. Også andre selskap ønsket å gi Moss slik status med å etablere fergerute fra Moss til Frederikshavn. I 2004 skrev Jetlink en avtale med Moss havn og ville sette inn en katamaran som skulle gjøre overfarten til Frederikshavn på fire timer. Ifølge ledelsen var det bare mindre arbeider om bord og endelige Veritas-kontroller som gjensto før fergen var seilingsklar. Men så ble Jetlink brått kastet ut av Moss havn fordi avtalen med Jetlink ble sett på som ugyldig siden det aldri kom noen ferge. Selskapet hadde i lengre tid skyldt Moss havn penger, og fikk frist med å betale, en frist som ikke ble overholdt.

208 år med havn i Værlebukta
Igjen vil jeg få si at ting kan alltid settes i perspektiv! Mer enn 208 år etter det første bryggeanlegget i Værlebukta, diskuteres stadig havnas fremtid. I 2008 skrev Moss Avis at det er et eller annet med politikere og evnen til å brette opp ermene og begynne på nytt. Politikerne er simpelthen født optimister, ellers hadde de ikke holdt ut.

Nye innspill kommer fra de ulike politikerne og like ofte kommer reaksjoner fra innbyggerne, enten til støtte eller sterk motstand.
I 1996 vedtok Moss bystyre samordnet reguleringsplan for vei, jernbane og havn – og det etter en særdeles lang og til dels opphetet saksbehandlingsprosess. Planen var omstridt. Moss havn har de siste årene utviklet havna med spesialitet på import og eksport av varer i containere, men tilbyr omlasting og lagring av tørrbulk samt også prosjektlast av ulik type i tillegg til 3P lager og arealleie. Den foreslåtte utvidelsen ville innebære at havna i fremtiden skal dekke de ulike behov næringslivet etterspør i en knutepunktshavn, sies det i saksutredningen. Moss havn har vært blant de aller største containerterminaler i Norge i mange år, og har i årenes løp gjort en rekke tiltak for å få ned støy fra havneterminalen, slik at enkeltstående naboer som klager, skal bli skjermet. 2016 har ikke brakt noen avklaring i hva som skjer med havna i fremtiden. Kombinasjonen av dobbeltspor i tunnel under byen, fergetrafikken Moss-Horten og en moderne containerhavn i byens sentrum, er ikke lett å få på plass.

Containerhavna sørover langs Værlebukta står foran store forandringer.

Kilder: 

  • Kanalforvaltningen rundt 1814 –del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet
  • Grunnlovsjubileet 2014 Utgiver:
  • NVE 2014 ØSTFOLD FYLKESTING gjennom århundrene 2014Lovlighetsklage på områdereguleringen av havna
  • https://www.venstre.no/files/ostfold/moss/utviklingmosshavn.pdf
  • Moss Avis
  • VG
  • Moss kommunes hjemmesider
  • Moss byleksikon
  • Havna midt i byen – en landskapsstrategi for Holmen, Drammen Havn av Ole Gunnar Simensen Oldereid

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag83
Igår313
Denne uka1611
Denne måneden7166
Totalt1940930

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown