Jeløya – Analyse av verneverdier i naturmiljø og kulturlandskap

JELØYA – Analyse av verneverdier i naturmiljø og kulturlandskap
Av Arild Johnsen

Bakgrunn

Høsten 1971 tok utbyggingsavdelingen (forløperen til miljøvernavdelingen) hos Fylkes- mannen i Østfold initiativ til at det ble holdt et etterutdanningskurs /or planleggere ved Norges Landbrukshøgskole. Bakgrunn /or henvendelsen var at det var stor interesse /for å /få utarbeidet en verneplan /or Jeløya.

Dette initiativet ble godt mottatt på høgskolen og det ble i 1971 etablert et 3 måneders kurs som skulle benytte Jeløya som øvingsområde for analyse av naturgrunnlag og menneskeverk som ledd i oversiktsplanleggingen.

 

Opplegg for kurset
Hensikten var å presentere kunnskap, synspunkter og tilrådninger vedrørende et område særlig rikt på naturgitte og menneskeskapte verdier. Kurset ble arrangert av Institutt for jordskifte og eiendomsutforming med støtte av flere faginstitutt.

Målsettingen med kurset var at det skulle lages en analyse hvor tekst og kart skulle ut/ormes slik at det ikke var behov for spesielle fagkunnskaper. Målgruppen var lokalbefolkningen med særlig interesse /or denne øya i Oslo/jorden.

Generelt om vern av naturmiljø og kulturlandskap
Interessen /or naturvern og kulturvern hadde/ørt til en økt forbedring av lovverket, utrednings- arbeider, planer og konkrete sikringstiltak. Dette hadde sin bakgrunn i at det etter hvert var registret et betydelig tap av natur- og kulturverdier. Samfunnsutviklingen hadde ført til velstandsvekst og folke/lytting, som også har hatt visse negative konsekvenser /or miljøet. Dette krevde igjen systematisk drø/telser av et mangfold av vernehensyn.

De mest relevante på Jeløya og som er grundig beskrevet, er:

- Geologiske /orhold
- Vegetasjon
- Landskapskarakter
- Rekreasjon/friluftsliv
- Kulturminner

Avgrensing av verneverdige områder
På grunnlag av kjennskap til øyas utviklings- historie og tilstand ble det foretatt en systematisk prioritering av:
- Verneobjekt av kulturhistorisk betydning –frede fornminner og verneverdige kulturminner

- Verneobjekt av naturvitenskaplig betydning
– geologi og botanikk
- Verneobjekt for landbruk – jord- og skogbruk
- Verneobjekter av betydning for rekreasjon frilu/tsliv
- Prioritering av verneområder

De etter/ølgende kartene viser hovedtrekkene av de forslåtte tiltakene.

Med utgangspunkt i Jeløyutredningens omfattende kartverk har man valg ut 5 kartbilag som angir hovedtrekkene i utredningens konklusjoner.

Kartbilag1. Viser øyas rikholdige berggrunn med /følgende hovedtrekk:
- Sandstein – grålig av farge – fra kambro/ silurtiden for ca 400 mill. år siden. Denne finnes på Bileholmen og /ra Nesbukta og sørover forbi Rambergbukta.
- Det vesentligste av øyas berggrunn består av lavabergarter /ra de urolige perioder i permtiden /or ca 250 mill. år siden. Da sprakk jordskorpen opp og vi /ikk /orkastningen som går på østsiden av øya som igjen /ørte til kra/tig utstrømning av flytende lavamasser.
- De store sprekkdannelsene ved forkastningen førte til dannelsen av bergarten rombeporfyr med et sterkt innslag av feltspatkrystaller.
- Løsavleiringene fra kvartærtiden var en konsekvens av at isen i forskjellige perioder skrapte over fjellgrunnen og det ble dannet finkornet materiale, leire – og sandaktige masser med islag av større og mindre steiner som dannet grunnlaget /or radannelsen /or ca 10.000 år siden.

Kartbilag2 Kulturminnene viser både /ornminner fra oldtiden og fra middelalder. Faste /fornminner /inner en som gravhauger, gravrøyser, stein- settinger og steinalderboplasser som er fredet. Det er registrert 9 steinalderboplasser, 4 gravrøyser og en mulig bygdeborg og flere verneverdige gårdsanlegg bl.a. med flotte parkanlegg.

Kartbilag 3 viser en sammenstilling av verne- verdige objekter og områder med geologiske-, botaniske-, landbruks-, og kulturhistoriske verdier.

 

Med utgangspunkt i en «egnethetsvurdering» er det foretatt en gradering av øyas delområder i en tretrinns skala.

Kartbilag 4 viser en sammenstilling av verne- områder med egnethet /or rekreasjon og friluftsliv med fordeling på aktivitetsmuligheter.

Kartbilag 5 viser en prioritering av verneområder. Jeløyas verneverdi lar seg ikke beskrive bare ut /ra enkelt interesser. Øyas verneverdi er i høy grad knyttet til det totale samspillet av natur- og kulturelementer.

Konklusjon:
Hensikten med denne analysen var å presentere i en enkel og oversiktlig /form kunnskap, syns- punkter og tilrådninger vedrørende et område som er særlig rikt på naturgitte og menneskeskapte verneverdier. I den sammenheng er Jeløya i Oslofjorden helt unik. Analysene ble utarbeidet ved Norges Landbrukshøgskole høsten 1971 i et kurs i planleggings/ag. Mye av det opprinnelige analysearbeidet ble presentert i form av en utstilling på Galleri F15 i 1971.

Analysens konklusjoner er like aktuelle i dag og danner et godt grunnlag /or det videre arbeidet med historielagets Jeløyutredning.

Et godt råd: Tekstene under kartene kan være litt vanskelig å lese for alle. Med en liten lupe går det greit. Lykke til.

Originauen til Jeuøyanauysen er trykket opp og seuges for kr. 100 på Moss Historieuags møter.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag175
Igår264
Denne uka1175
Denne måneden4937
Totalt1957279

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown