Refsnes gods. Den eldste tiden

Refsnes Gods. Den eldste tiden

Av Knut Thorvaldsen

Dette innlegget bør ees som et tillegg til det Karin Behn Skjævestad tidligere har skrevet om Refsnes Gods. Det forteller at Refsnes ikke alltid har vært den storgården som man kanskje tror. Gjennom århundrene var eierforholdene kompliserte på grunn av arv. Beskyldninger om trolldom og et odelsskifte hører også til historien. Og hvem bygde hovedbygningen?

Det er ingen gård i mossedistriktet som har fått så mye oppmerksomhet og blitt tillagt så mye feil historie som Refsnes Gods. På bygningen henger en plakett (bildet) med årstallet 1767 og hvor det opp-lyses at David Chrystie bygde gården. Det skulle da tilsi at det var David Chrystie d.e. som var bygg-herre. Her må det gjøres oppmerksom på at Refsnes gård aldri har vært et gods, hvilket betyr at gården har hatt andre gårder under seg. Refsnes har alltid vært en vanlig gård frem til David Chrystie jr’s kjøp.

 

Forfatteren stiller spørsmålstegn ved om teksten på denne plaketten er helt korrekt.

i 1794. De tidligere eierne hadde ikke økonomi til å bygge den fine murgården. David Chrystie d.e. eide aldri gården. Han døde i 1796 og kunne ikke ha bygget gården. Refsnes gård matr. 128 var en vanlig fullgård med skyld på 2 skp. salt.

Krongods etter reformasjonen

Den første kjente eieren av Refsnes er sysselmann Agmund Bergdorsen Bolt som døde i 1418. Svigersønnen, den beryktede fogd Herman Molkte, som arvet gården etter ham, døde i 1465. I 1487 kom Refsnes til Rygge kirke som eide den til reformasjonen i 1536. Da ble gården krongods. De vil si at kongen eide gården. I 1577 ble gården gitt i

forlening til Jens Bagge med betingelsen at han skulle holde rytter til kongens disposisjon. Hvor lenge han hadde gården, er ukjent. I begynnelsen av 1570-åra var Ole og Sigrid Refsnes oppsittere på Refsnes.

I samme familie i 200 år

Vi skal se på hvordan gården Refsnes fra 1590-åra til 1794 var i samme families eie i 200 år. Alle ting-lysinger er ikke bevart, men så mange at vi kan følge eierforholdene. Ole Refsnes døde ca 1585 og Sigrid giftet seg igjen med Jon Erlandsen på Torderød hvor hans far Erland var bruker i 1560 og 1578. Jon hadde i 1581 makeskiftet til seg Torderød. Det er ukjent hvilken gård han eide før.

Beskyldt for trolldom

I 1574 ble Sigrid Refsnes beskyldt for å drive med trolldom. Å drive med trolldom var meget farlig og mange ble brent på bål for dette. Sigrid var en myndig dame og stevnet kvinnen som har satt ut disse beskyldningene om henne for retten. 24. januar 1574 møtte Ole på Sigrids vegne på Lagtinget i Oslo hvor de hadde stevnet konen til sognepresten på Ås som hadde beskyldt henne og Svend Horgen i Follo for å ha øvet trolldom. Sognepresten, herr Christen, møtte for sin kone og forklarte at hun hadde hørt et rykte av Lauritz Kind om at de hadde drevet med slike utilbørligheter. Han erklærte at han ikke kjente til noen trolldomsforseelser fra deres side. Både Sigrid, Svend Horgen og sogneprestens kone gikk fri.

Refsnes-familien i mange generasjoner

Ole og Sigrid hadde tre kjente barn: Inger Olsdatter som ble gift med Christopher Jonsen på Helgerød, Børge Olsen som ble oppsitter på Kallum og Halvor Olsen Refsnes som overtok gården.

I 1615 skatter Peder Torderød (trolig etterkommer etter Jon Erlandsen) og Guttorm Bentsen Grimsrød (bror av Jøran Bentsdtr. Grimsrød) for Refsnes.

Halvor eller sønnen Ola Halvorsen Refsnes må ha kjøpt det meste av Refsnes, for Ola Halvorsen Refsnes hadde i 1631 full råderett på Refsnes. Han er gift med Jøran Bentsdtr. Grimsrød. Han eier 1 skp. 8 lsp. salt i Refsnes. Refsnes hadde skyld på 2 skp. salt.

Kongen medeier


Refsnes slik gården så ut i første halvdel av 1900-tallet.

Resten tilhører nok kongen, siden Ola i 1649 må betale leding med 3 pnd., smør 18 mrk., korn 2 ½ pnd., foring ½ rdl. til stattholder Hannibal Sehested som da hadde gården i forlening. Ola bodde på Mellom Tronvik fra 1605 til 1634 da han flyttet til Refsnes. Han eide parter i mange gårder. 15 lsp. salt i Ramberg, 2 skp. korn i Alby, 8 lsp. mel i Nordre Skog, 10 lsp. mel i Søndre Skog, ½ skp. mel i Flateby. En del av dette var giftegods fra sin hustru Jøran Benstdtr. Grimsrød som var datter av Bent Stillufsen Grimsrød og Mari Arnesdtr, Lilltvedt. Begge for-eldrene eide parter i mange gårder.

En av 12 lagrettemenn

Ved kongehyllingen til Fredrik 3. på Hoved-tangen i Christiania 24. august 1648 nevnes Olluf Refsnes først blant 12 lagrettemenn. I seglet fører han under buemerket initialene O.H. Ole og Jøran hadde 8 barn. I 1661 bor enken Jøran Bentsdtr. på Refsnes og eier da hele gården med 2 skp. salt sammen med sine barn. Hun hadde da kjøpt kongens part i Refsnes. Her ser man at selv om kongen hadde solgt gården for mange år siden, eide han en part i gården. Dette gjaldt flere gårder på Jeløy, bl.a, Reier, Helgerød og Grimsrød. Jørans eldste sønn Halvor Olsen Refsnes er eier og bruker i 1664- 66, men det er ukjent hvor mye han eier.

Sønner fikk dobbelt part

Når en av partene i et ekteskap døde, ble det holdt skifte. Enken eller enkemannen fikk halv-parten. Resten ble delt mellom barna. En part for en sønn var dobbelt så stor som en part for en datter. Sønnen Knut Halvorsen Refsnes overtar Refsnes i 1678 og kjøper i årene 1679- 1681, 15 lsp. salt av sine svogere og søsken, eller deres arvinger. Disse er Bertel Jønsson i Svinndal, Bent Olsen Alby, Nils

Refsnes Gods på 2000-tallet

Andersen Moss, Lars Knudson og Arne Olsen Knoff. I 1697 eier broren Knut Halvorsen Refsnes til sammen 1 skp. 12 ½ lsp. salt i Refsnes. De resterende 7 ½ lsp. eier hans søsken. I 1701 er broren Thore Halvorsen Refsnes bruker på Refsnes, men det er ukjent hva han eier.

Slitt og ufruktbar jord

I 1723 er Thore bruker og eier Refsnes sammen med sine barn. Ifølge matrikkelen 1723 er det lite skog til gården, bare til husbehov og smålast. Jorden betegnes som slett og ufruktbar til korn, bakli og lett-vint. Det ble dyrket 4 t. bl.korn, 4 skp. rug og 2 skp. boghvete. De fikk også 30 lass høy. På gården var det 2 hester, 7 kuer og 8 sauer. Taksten på gården var 2 skp. salt. Som man ser var det lite skog og jorden var av dårlig kvalitet.

Sønnen Halvor Thoresen Coch (1686-1743) (Coch-navnet må ha kommet fra moren som er ukjent) overtok Refsnes i 1732. Han kan bare ha eid halve Refsnes 1 skp. (20 lsp.) som de tre barna deler likt etter hans død. Han eide også 5 lsp. salt i Værlesanden med laksefiske og grunnleier. Han var gift med Margrethe Kirstine Justsdtr. Cock fra Orkerød (1713-1776). Hun var datter av Just Carlsen Cock (1693-1763) og Karen Sørensdtr. Orkerød.

Mange parthavere

Etter Halvors død i 1743 gifter enken seg med enkemannen skipper Johannes Engebretsen Bache (1703-1783). 17. februar 1758 selger Cathrine Andersdtr., enke etter Jens Mortensen, Friderich Møller, gift med Elen Andersdtr., Johannes Andersen, gift med Kirsten Andersdtr., 13 og 7/8 lsp. salt med bygsel og herligheter i Refsnes til Johannes Engebretsen Bache. Dette var parter som de hadde arvet etter foreldre, svigerforeldre og brødre.

Kjøpte del av Rygge kirke

Halvor Thoresen Cochs sønn, Just Halvorsen (Coch) Refsnes (1741-1789), kjøper fra 1762 og senere ut sine søsken og andre arvinger til Refsnes. Han kjøper også 1 lsp. 10 pn. av Rygge kirke i 1787. Ved hans død i 1789 ble boet taksert til 1315 rdl. Det omfattet hele Refsnes med 2 skp. salt. Just ble i 1777 gift med Margrethe Nielsdtr. Kase (1741-).

Enken Margrethe gifter seg igjen den 30. januar 1790 med Johannes Christophersen (1763-1817). Han var en forhenværende soldat. I 1794 måtte han overgi sitt bo til kreditorene.

Refsnesallêen før 1913. En liten del av den er fortsatt intakt.

Vaktmester Mørch overtar

Ved skifte etter Just Halvorsen Refsnes arver konen halve gården, 20 lsp. salt. Begge døt-rene, Margrethe Kirstine og Karen, arver 10 lsp. Og alle har bygselrett i gården.

Johannes Christophersen selger ved skjøte av 5. april 1793 sin kones halvpart i Refsnes til vaktmester Johannes Larsen Mørch som er gift med konens datter i første ekteskap, Margrethe Kirstine Justsdtr. Cock for 752 rdl. samt innløser en obligasjon av 3. april 1792 på 698 rdl., til sammen 1450 rdl. Unn-tatt fra salget er 2 sauer med lam, hennes egen spiss-lede med sele, en karjol med sele, alt sølvet, et skatoll, et speil med forgylt ramme, alt sengklær og linnet, en kiste som hun velger selv, et lite og et stort skap, 2 gryter, en kobberbryggekjele samt diverse annet løsøre. Johannes Larsen Mørch kjøper ved skjøte av 27. juni 1793 10 lsp. salt i Refsnes for 300 rdl. av Ole Andersen Sandaker i Råde som er gift med Karen Justdtr. Refsnes. Han eier da hele Refsnes 2 skp. salt.

Johannes Larsen Mørch låner 1700 rdl. av generalløytnant Brochenhuus, obligasjon av 28. juni 1793.

Chrystie må kjøpe odelsretten

Johannes Larsen Mørch hadde ikke gården lenge og den 20. november 1794 selger han gården til David Chrystie jr. for 3600 rdl. Av dette var 1700 rdl. en obligasjon fra 28. juni 1793. Den 26. mars 1803 selger Ole Sandaker i Råde sin kone Karen Justdtr. Refsnes’ odelsrett til David Chrystie for 1199 rdl. David Chrystie jr. har ikke undersøkt odels-rettighetene i Refsnes da han kjøpte gården, og må ut med 1199 rdl. for å få odelsretten.

Ser man på eiendomsoverdragelsene etter Just Halvorsen Cochs død, finner man at det ikke er så store verdier på gården, og alle kjøpene er gjort med lån som ikke er nedbetalt.

Usikkert når huset ble bygget

Jeg vet ikke når gården ble bygget, men ganske sikkert var det etter at David Chrystie jr. kjøpte Refsnes i 1794. Jeg kan ikke se at noen av de tidligere eierne var i stand til å bygge den nåværende gården og prisen burde i tilfelle vært mye høyere.

David Chrystie jr. døde i 1835 og konen Elisabeth Sophie Krefting solgte Refsnes til sin gartner Jens Christiansen Patterød i 1844. Han var sønn av Christian Jensen Tronvig. Etter Jens Christiansens død solgte enken Ragnild Johnsdtr. til Lorentz Meyer i 1855.

Ved folketellingen 1801 bor Hans Christensen på Refsnes som husmann uten jord. Ingen bor i det nye huset, og det må vel tolkes dit at det ikke var bygd?

Kilder:

Tinglysingsprotokoller for Moss, Jeløy og Rygge Familier på det gamle Moss, Helgerød og Refsnes Skifteprotokoller for Moss Kirkebøker

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift

Gjallarhorn

Skattematrikler

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag146
Igår269
Denne uka671
Denne måneden4433
Totalt1956775

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown