Jeløygata 10 Grand hotell

Jeløygata 10 Grand Hotell

av Karin Behn Skjævestad

Grand hotell har det vært veldig vanskelig å finne historien til.

Ragnar Hagen skriver;
"Med byggeår 1900 ble huset bygget som hotell, i tre etasjer med loft, og har en

Les mer: Jeløygata 10 Grand hotell

Jeløys skoler

JELØYS SKOLER
av Ole Peder Kjeldstadli

Moss Avis brakte 20.06.2009 nyheten om at skolene på Jeløya var reddet. Før dette hadde rådmannen foreslått å legge ned Reier skole og gjøre om Refsnes skole til ungdomsskole. Men politikerne lyttet til protestene som kom fra alle FAU-ene på Jeløy. De hadde alle lagt ned masse arbeid i å legge frem fakta og tall, for å vise politikerne at det ikke er noe å spare på å legge ned Reier skole.

Politikerne bestemte samtidig at skole- strukturen skulle bestå slik den var på Jeløya. Jeløy var en egen kommune, som omfattet også Kambo, Krapfoss og Mossemarka, eller "Vassbygda" som var et tidligere navn. Jeløy kommune ble først slått sammen med Moss kommune 1. juli 1943. Vedtaket ble imidlertid opphevet etter krigen, men vedtatt igjen med virkning fra 1946. Jeløy hadde da 4 243 innbyggere.

Les mer: Jeløys skoler

Jordmødrene i Moss rundt 1800

JORDMØDRENE I MOSS RUNDT 1800

Av Knut Thorvaldsen

På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800 var det mange kvinner fra Mosse- distriktet som tok sin jord- morutdannelse ved Fødsels- stiftelsen i Kjøbenhavn.
I 1714 kom det en forordning: Alle som ønsker å virke som jordmor i Kjøben- havn skal undervises av den nystiftede jordmødrekom- misjonen. Denne skal også føre kontroll med jordmødrenes virksomhet. I provinsen skal legene ta seg av disse oppgaver.Fra da av var det ikke lenger en beskjeftigelse som alle kunne utføre, men et yrke som man måtte ha tillatelse til å gjøre. Først rundt 1740 begynner denne forordning å virke. Staten er interessert i å øke befolkningen.

Les mer: Jordmødrene i Moss rundt 1800

Kambo skole

KAMBO SKOLE

av Solveig
Haug Urdal

Følgende artikkel ble skrevet til Kambo Skoles 100-års jubileum i 1991 og utgitt i Jubileumsavisa som ble utgitt i anledningen.

Det står i Håvamål: Betre byrdi du ber ikkje i bakken, enn mannavit mykje. D'er betre enn gull i framand gard; vit er vesalmanns tøyst.

keliggjort på en organisert måte. Det var i Landsskoleloven av 1739. I de fleste kunnskap. skolen skulle være den ordinære skoletypen, omgangsskolen unntakelsen.

Folkeskoleloven av 1889 gav kommunene nye forpliktelser og stor grad av selvstyre når det gjaldt undervisning og læreranset- telser. Det ble forsatt bare tolv ukers lovbefalt undervisning, men den kunne utvides til 15 uker (nå er det 38 uker). En viktig endring med Lov om folkeskoler var at fagkretsen ble utvidet med samfunnslære som tillegg til historieundervisningen og så vidt mulig med ferdighetsfagene håndarbeid, kroppsøving og tegning.

Les mer: Kambo skole

Kampen om Vansjøvannet.

KAMPEN OM VANSJØVANNET
– et kort historisk tilbakeblikk

av Arild Johnsen

Vansjø med Mosseelven var grunnlaget for utviklingen av Moss. I nedbørfeltet var det store skogom- råder som var råstoff både for sagbrukene og jernverket. Samtidig som vassdraget ble benyttet til fløting av tømmeret og kraften fra fossen ble drivkilden både for massovnene på jernverket, sagene og møllene.

Vassdraget som reguleringsmagasin
Imidlertid var problemert at vassdraget som reguleringsmagasin var lite egnet fordi visse partier var grunne og strendene var langgrunne slik at det ofte ble flom. Det ble flom om våren i april/mai og høstflom i oktober/november, sam- tidig som en fikk lav vannstand i august. Dette førte til at brukseierne langs Fossen som utnyttet kraften ønsket høy og jevn vanntilførsel slik at de fikk utnyttet sagkapasiteten i den lyse årstiden. Gårdbrukerne langs innsjøen, som ofte også var skogeiere, ønsket at fløtningen kunne gå greit unna på våren. Deretter ønsket de en lav sommer- vannstand slik at de kunne få utnyttet jordene og de dyrkede områdene langs Vansjø. Dette førte til store interessekonflikter om regulering av Vansjø og Mosseelven.

Les mer: Kampen om Vansjøvannet.

Kampene på Moss i 1716

KAMPENE PÅ MOSS I 1716

av Arild Johnsen og Erik Fundingsrud

Tiden mellom 1709 og 1721 ble kalt Den store nordiske krig. I 1716 ville den svenske kongen Carl XII overfalle Norge, i den hensikt å okkupere landet. Bakgrunnen for dette var at Sverige var sterkt presset i sine besittelser langs Østersjøkysten i Polen og Tyskland. Planen var at ett angrep på Norge kunne fremtvinge en separatfred på Sveriges vestflanke, og frigjøre svenske styrker som kunne anvendes på andre frontavsnitt. Samtidig ville Danmark måtte omdisponere både land- og spesielt sjøstridskrefter, og derigjennom bidra til å lette eller heve den danske Østersjøblokaden. På denne måten kunne svenskene evakuere alt sitt personell og materiell tilbake til Sverige, intakt og i god orden.

Moss lå strategisk til

Carl XII ville derfor rette et lynangrep mot Norge ved å omgå festningsbyene Fredrikshald og Fredrikstad. Planen var å gå direkte mot Christiania med Akershus festning, besette byen og festningen, for derigjennom å drive inn en kile mellom Danmark og Norge. Moss lå strategisk til i forhold til de svenske angrepsplanene, og ble angrepet og besatt for at svenskene skulle lagre forsyninger for felttoget her, nær operasjons-områdene rundt Christiania. Moss Jernverk var hovedmålet.

Les mer: Kampene på Moss i 1716

Kanalbroene i Moss

KANALBROENE I MOSS FRA 1857 TIL 2013
av Arild Johnsen

Åpning av kanalen og ikke minst bygging av kanalbroene har alltid skapt debatt. Forbindelsen mellom byen og Jeløya har vært, og er, et viktig trekk i bybildet. Vi ser nå at saken igjen har kommet på den politiske dagsorden. Det er fastslått at broen ikke holder mål til å avvikle dagens store trafikk og at den må erstattes.


Den første broen. Nyplanta trær i Kanalparken

Kanalbroene i et historisk perspektiv
I et historisk perspektiv har det vist seg at åpning av kanalen har ført til et betydelig oppsving for byen. Bakgrunnen for dette er at det alltid er valgt fremtidsrettede bro- løsninger.
I det etterfølgende beskrives følgende broløsninger:

  • Broen fra 1857
  • Broen fra 1888
  • Broen fra 1957/1961

Broen fra 1857
Broen fra 1857 ble først lansert av den kjente svenske kanalbyggeren oberst Nils Ericsson.^Han er mest kjent for å stå for byggingen av Gøta Kanal, som ble åpnet i 1832. Han ble engasjert som konsulent for byggingen av Kanalen gjennom "Werlesanden". I sitt forprosjekt som er datert Stockholm 3. juni 1851, lanserte han et forslag til en bro på pong- tonger. Imidlertid ble disse planene endret slik at man i de endelige planene, som ble godkjent av havnedirektør Johnsen i januar 1854, besluttet å gå inn for en bro som var mulig å åpne. Dette medførte at Motala Værksted ble engasjert til å bygge en jerntrekkbro i to deler. Denne ankom 20. august 1855, og var ferdig montert og ble levert 29. oktober 1855. Broens lengde var 120 fot (ca. 36 m) lang og 13 fot (ca. 4 m) bred. Denne ble åpnet ved å trekkes på land. Broen knyttet sammen Jeløygaten og Verftsgaten. og lå nært til Tollboden.

Les mer: Kanalbroene i Moss

Kanalen i Moss

KANALEN I MOSS
Et kort historisk tilbakeblikk.

Av Arild Johnsen

Innledning

Med utgangspunkt i korte "glimt" bl.a. fra boken Kjøbstaden Moss av F.A.Z. Sandberg og med bilder for det meste hentet fra samlingen av gamle postkort, er det forsøkt å få fram hvilken betydning Kanalen og dens omgivelser har hatt for utviklingen av byen. Det er hevet over en hver tvil at byggingen av Kanalen var med på å starte en av de viktigste utviklings- epoker i byens historie, og at Kanalen er et av de betydeligste kulturminner fra nyere tid.

Det var en utstrakt skipstrafikk gjennom Kanalen og i toppåret 1894 passerte over 6000 båter. Det hører også med til historien at skipstrafikken minsket etter 2. verdens- krig og stoppet helt opp på midten av 1970 tallet. Omtrent 10 år senere ble kanalbroen sveiset igjen. Diskusjonen som nå har startet om reåpning av kanalbroen er viktig fordi en åpning kan, som i 1880 årene, være med på å skape en ny bymessig aktivitet rundt Mossesundet. En heving av Kanal- broen vil på nytt kunne knytte leden gjennom Værlebukta og Mosse- sundet til Oslofjorden.

Les mer: Kanalen i Moss

Kjenn ditt land foreningen

Tidlig på året 1861 inneholdt hoved- stadsavisene en innbydelse til dannelse av en Centralforening for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, som skulle ha medlemmer i hele landet, og hvis formål skulle være "at virke for Oprettelsen af Skydeforeninger og Vaabenøvelsesforeninger i By og Bygd samt for Indførelse af Legems- og Vaabenøvelser i Skolerne".

Centralforeningen påtok seg også andre oppgaver enn skyttersaken. Organisasjonen arrangerte det første store skirenn i Norge, hadde i mange år ledelsen av idrettsarbeidet i landet og foreslo allerede i 1861 innføring av gymnastikk i skolene.

Etter hvert ble imidlertid disse øvrige oppgavene overtatt av egne sammenslutninger. Men Centralforeningen fortsatte sin eksistens og opprettet den 15. mars 1920 foreningen Kjenn ditt land, hvis formålsparagraf lød "Å vekke interesse for fedrelandet ved å øke kjennskapen til Norges land, dets natur og folk, dets historie, kulturutvikling og livsvilkår i bygd og by".

Les mer: Kjenn ditt land foreningen

Kloke koner og hekseri i Østfold

KLOKE KONER OG HEKSERI I ØSTFOLD
av Heidi Morrell Andersen

Etter reformasjonen brant heksebålene rundt om i Europa. Malleus Maeficarium, boken om heksekriminalitet fra 1486, fyrte opp under både bål og folks tanker. Hekse- hammeren, som boken også kalles, ble skrevet av dominikanermunken og inkvisitoren Heinrich Kramer, og la grunnlaget for legitimering av hekseprosessene.

Østfold ble også revet med av galskapen som herjet. Det var en tid preget av fattigdom og usikkerhet. Den store forskjellen på fattig og rik og fordommer mellom mennesker gjorde sitt til at tanker om overtro og trolldom fikk feste. Misunnelse og mistenksomhet blomstret i bygdene. Det var ikke uvanlig at ulykker og sykdom ble forklart som forbannelser og trolldom. En eller annen hadde skylden og en syndebukk ble ofte pekt ut.

Les mer: Kloke koner og hekseri i Østfold

Koleraepedemien 1833 - fra avisen Brevduen

Klipp fra mosseavisen "Brevduen" KOLERAEPIDEMIEN I 1833

I en offisiell "Artikel" fra Marine-Departementet i Christiania, datert 23. september, het det blant annet at "Fartøier, kom- mende fra Drammen, blive i alle norske Stæder og Havne, med Undtagelse af Moss og Horten
og de nordenfor Samme i Christiania- og Drammens-fjordene beliggende Stæder og Havne, indtil videre at behandle som kommende fra et af Cholerasmittet Sted".

16. October: I Bjergfjerdingen her ved Byen er Cholera utbrudt, men i selve Byen formoder man ikke den vil komme.

26. October 1833: Her i Moss ere Antalletaf Tilfældene til i dag 117, og Antallet af de døde er 40.

Les mer: Koleraepedemien 1833 - fra avisen Brevduen

Kong Carl - Henriks Gerners gate 7

 Henrich Gerners gade 7 ble oppført i 1817, et toetasjes pusset murhus med imiterte hjørnekvad- re. Den ble oppført av David Chrystie, den gamle (nr. 2). Han bodde her til sin død 1835. Man- sardtaket, med glaserte sorte tegl- stein, har sikkert forbilde fra Chrystiefamiliens Torderød. Taket hadde opprinnelig bare vindu i det avkuttede hjørnet mot Henrich Gerners gate, de øvrige er kommet til siden. Hjørnevinduet i 1. etasje hadde en profilert trekant, kjent som tympanon, som vindusover- stykke. Vinduene var opprinnelig4-rams empirevinduer med 6 ruter i hvert vindu, men er i dag skiftet til sveitservinduer. Huset har således mistet noe av sin opp- rinnelige empirekarakter, men er ellers godt vedlikeholdt.

Bygningen har skiftet eier flere ganger, første gang i 1838, da den ble kjøpt av garverimester B. Ingebretsen og sadelmaker mester Balzer Dingstad. De solgte den igjen i 1846 til klubbselskapet "Den gode Hensigt". Fra 1849 til 1854 hadde Moss Håndverkerforening sitt møtelokale i denne bygningen.
Det hadde også Håndverker- foreningen av 1873.

I 1855 ble kjøpmann Chr. Bassøe eier. Tre år senere, solgte han eiendommen til losoldermann Michael Sundt. Det stilfulle empirehuset ble nå bolig for Sundt og hans store familie.

I 1875 skiftet eiendommen igjen eier, nå overtok Hans Han- sen Kjellandsvig og Hans Chr. Ombudstvedt, og i 1876 ble går- den bortleiet til hotellvert L. Chris- toffersen for fem år.
førte Vaudevillen, "Lektion for Ægtemænd", den dramatiske scene "To Turtelduer" og lystspillet "Henrik og Pernille". Den tredje, som tydeligvis hadde lært seg noen triks om markedsføring, var P. Paulsen som i en kjempeannonse bl. a. averterte:

To år senere var L. Christoffersen ute av bildet, og Kjellandsvig og Schaug averterer med nyåpning av hotellet som nå har fått navnet "Kong Carl", et navn som senere har fulgt bygningen. I 1882 overtok Moss Arbei- deres Hjelpe- og Understøttelses Forening bygningen. Kjøpmann Johan Evensen disponerte et kontor i huset som forretnings- fører for foreningen, og han og hans familie hadde også leilighet der. Den store gårdsplassen var tumleplass for hele distriktets ungdom, og ikke minst livlig var det her når de tilreisende sirkus, vokskabinetter eller karuseller slo seg ned med sin virksomhet for en uke eller to. For eksempel, "Cirkus Bono", som averterte bl.a. "For første Gang Dame- Ringkamp mellem 6 Damer. Flere Damer her af Byen deltar. 50 Kroner udloves den Dame, der først kaster sin modstander til jorden".

 

Moss hadde også stadig besøk av såkalte "Panoramaer". De ble i alminnelighet holdt i "Kong Carl", og det som ble vist, var gjerne bloddryppende gjengivelser av all verdens ulykker. Dverger, sterke menn og akrobater var det også mange av. Om et dvergselskap, som høsten 1884 gav forestilling i "Kong Carl", het det at "Figurene ere omtrent en meter høie. Tale, synge, danse samt udføre flere Kunster". Man fant det altså nød- vendig å nevne at de kunne tale.(!)

En sommerkveld i 1906 var 21 unge menn samlet på Johan Evensens kontor i "Kong Carl", etter forutgående diskusjoner i vedskjulet. Her stiftet de Moss Idrættsforening og hadde sitt første konstituerende møte. Dette var det som senere skulle bli Moss Fotballklubb. Klubben hadde sine treninger på den store gårdsplas- sen utenfor. Senere flyttet de treningen over på Løkka, der Nedre Torv ble anlagt.

I 1913 kjøpte Moss Arbeider- parti "Kong Carl" av Moss Arbei- deres Hjelpe– og Understøttelses Forening. "Kong Carl" ble til Folkets Hus, (fra aristokrati til almue), men byens befolkning, de gikk til dans på "Kongen" – ikke Folkets Hus!
I 1912 etablerte Moss Arbeider- parti avisen Moss Socialdemokrat, nåværende Moss Dagblad. Avisen hadde lokaler i Skoggaten 10, og ble trykket i nabogården hos den danske boktrykker Wong. Eget trykkeri sto på ønskelisten, men det skulle gå mange år før det ønsket ble oppfylt. Først i 1938 fikk arbeiderpressen i Moss sitt eget trykkeri i Folkets Hus. Men den gleden ble kortvarig, krigen satte en stopper for avisens virksomhet. I fire år sto arbeiderpressen i Moss stille.

I Folkets Hus "blomstret" imidlertid virksomheten som aldri før. Tyskerne og deres medhjelpere hadde beslaglagt avisens utstyr og okkupert bygningen. Her startet de Rikstrykkeriet. Etter krigen fant man utstyr her fra flere trykkerier, blant annet fra Vestfold.

I 1947 fikk avisen, som etter flere navneendringer da ble hetende Moss Arbeiderblad, en flunkende ny presse fra Amerika, og avisen overtok lokalene i Fol- kets Hus. Her ble "Arbeiderbladet" til, helt fram til 1968, da avisen fikk nye lokaler i Kirkegaten 14. I 1968 overtok bryggerieier Carl A. Heilmann Folkets Hus, og bygningen fikk tilbake sitt gamle navn: "Kong Carl".

I de senere årene har det vært utsalg for Moss Bryggeri her, gallerivirksomhet (Galleri Brandstrup og Gal. Gerner), Café Brandstrup og Hareide Design Mill.

 

Kilder: Mossiana fra eldre tider
Mossemagasinet Moss Dagblad

 

Kongeveien gjennom Mosseskogen

Kongeveien gjennom Mosseskogen

Gjennom Mosseskogen finnes i dag noe av den mest intaktedelen av Den Fredrikshaldske Kongevei som gikk mellom Kristiania og Svinesund. Hovedveien nord for Moss var bakkete og svingete. Særlig ille var partiet over Mosseskogen. I 1859 gikk bystyret i Moss inn for å bedre forholdene og det ble bestemt at veien skulle legges helt om. Moss by skulle betale en åttedel av omkostningene, men byens utgifter skulle ikke overstige 4 000 spesiedaler. Kambochausséen ble bygd i 1869-70, samtidig som den gamle kongeveien over Mosseskogen ble lagt ned.

Den nye veien, «Mosseveien», senere riksvei 1, var i 1930-årene fremdeles en grusvei som skapte problemer under vårløsningen. I dag er hovedferdselsåren E6. Så ligger de der da, veiene, side om side, yngst i øst og eldst i vest, og utgjør til sammen et stykke av veibyggingens historie.

Der Osloveien krysser Kambobekken ligger en vakker steinhvelvbro, skjult ovenfra av asfalt og betong. Her er den fotografert ved høy vannstand den 5. september 2011.

Kulturminner og hendelser
Foruten kongeveien er det en rekke eldre og nyere kulturminner i Mosseskogen. Gravrøyser fra bronsealderen er det flere av (1). Ellers er det bl.a. påvist flere hellekistegraver, (2), gamle boplasser (3) og hellere (4) og ett hulveispor (5). Hulvei er spor etter en gammel ridevei som har fått et hulformet tverrsnitt etter århundrers slitasje av folk og fe.

Da jernverket i Moss startet opp i 1704, ble det behov for store mengder kull. Kull ble brent i miler med en diameter på 10 – 14 meter, og de kunne brenne i flere døgn. Kullmilene sees i dag som sirkelrunde forhøyninger i terrenget. I Mosseskogen finnes flere kullmiler hvorav to er avmerket på kartet (6). Molbekktjernet er en tidligere isdam, og det finnes spor av ishus og isrenne. I sydenden av tjernet er det tilknytning til en tursti, også bygget opp en kopi av en gammel bro. Sammen med den nedlagte jernbanetraséen videre nordover langs Sundet utgjør stien og broen deler av den populære kyststien.

To historiske begivenheter
I 1716 stod det et slag mellom svenske dragoner og norske soldater. Svenske forsterkninger ble forhindret fra å komme frem til Moss (7).

I 1815 ble postmannen overfalt og ranet på Mosseskogen. Gjerningsmannen, den 32 år gamle Brede Nord, dømmes til døden, og henrettes den 28. august 1817 på stedet (8) for postrøveriet. Stedet har siden blitt hetende
Retterstedet. Postrøveri var en alvorlig forbrytelse. Brede Nord ble halshugget, og kroppen ble så lagt på «steile og hjul», mens hodet ble satt på en stake til skrekk og advarsel.

Den Fredrikshaldske Kongevei
Den Fredrikshaldske Kongevei ble gjennom Smaalenene også kalt den smaalenske hovedvei eller den københavnske landevei. Kongeveien følger i hovedsak gamle rideveier fra Oslo og sydover til Østfoldbyene og Svinesund. Kong Christian IVs forordning av 1636 om å gjøre hovedveiene kjørbare, tok lang tid å gjennomføre. I 1684 kom nytt påbud om at rideveiene skulle utbedres til kjøreveier, og at hovedveiene skulle bygges høyere enn det omkringliggende lendet, slik at det  ble grøfter langs sidene.

Kong Fredrik IV kunne i 1704 kjøre med vogn på Den Fredrikshaldske Kongevei. Da Christian VI og hans dronning besøkte landet i 1733, måtte det brukes slep på mesteparten av strekningen mellom Fredrikstad og hovedstaden. «Slep» var en fjelinnretning som ble slept etter hesten.

Omkring 1750 var lange strekninger av Den Fredrikshaldske Kongevei i en slik forfatning at en kunne kjøre med hjuldoning, men først mot slutten av hundreåret var veien skikkelig kjørbar. Som kjørevei skulle veien tjene militære formål, og veiarbeidet ble planlagt og ledet av offiserer.

Den Fredrikshaldske Kongevei hadde etter dette en veistandard som var vesentlig bedre enn tidligere, med veibredde på fem meter, sidegrøfter, oppmurte partier og en veiprofil som ga avrenning til sidene. Til veifyll ble brukt sand, grus og småstein. Groper etter grustak finnes mange steder.

Den Fredrikshaldske Kongevei ble nedlagt som hovedvei i 1850-70.Der veien gikk i jevnt lende, som for eksempel gjennom Vestby, ble den gamle traséen beholdt lenger, mens den andre steder, som over Mosseskogen, fikk helt ny trasé.

Tekst, fotografier og lay-out: Tor Schmedling. Utgitt av Moss Historielag med støtte fra Moss kommune. Trykk Moss kommune september 2011.

Den Fredrikshaldske Kongevei gikk forbi Konventionsgaarden og over Storebro, opprinnelig en gammel trebro i ett spenn, i 1837 ombygget til steinhvelvbro. Det samme skjedde senere med «Lillebro». Ill.: «John Edy - Drawings Norway 1800». Billedsamlingen Norsk Folkemuseum.

Kongeveien gjennom Moss og sydover Presten Jacob Nicolaj Wilse gir en beskrivelse av hvordan det var å komme til Moss sommeren 1764: Moss. Denne Bye, der ligger midt imellem Christiania og Friderichshald, er af et noget skræksom Udseende, naar man passerer ind nord fra, først ruller en rivende Strøm i en stor Rende de Reisende lige tvers over Hovedet, derpaa har man mange Broer over og mellem brusende Vandfald, og mange støiende Savmøller, men den norske Hest gaaer sin Vei over og mellem det altsammen, og bryder sig om intet; ...».

Kongeveien fortsatte mot Rygge langs den nåværende Kongens gate. Videre sydover fulgte hovedleden langsetter «sletten Mosse-Ra kaldet». Her lå forholdene den gang som i dag til rette for rask og tidsmessig ferdsel.

Betegnelsen kongevei
I Norge tilsvarer betegnelsen kongevei våre dagers riksvei. Kongeveiene i Norge var basert på de første ferdselsveiene mellom byer og landsdeler og var en felles betegnelse for gjennomgående hovedveier som staten (Kongen) hadde ansvaret for.

Da Norge fikk ny veilov i 1824, forsvant betegnelsen «kongevei». Kongeveier og landeveier ble slått sammen under betegnelsen hovedveier. De mindre delene av veinettet ble heretter kalt bygdeveier.

Viktige perioder i veibyggingen
Det første offentlige veianlegg i Norge (ca. 1630) var Kongeveien fra sølvverket i Kongsberg til Hokksund, nærmeste utskipingssted for sølvet.

  • Utbedring av rideveier til nødtørftig kjørevei 1768
  • Det franske prinsipp, rette linjer 1850
  • Chausséperioden 1850–1912
  • Utbedring til bilvei 1964
  • Fast veidekke, differensiert veinett og veiplanstyring 1964–1995

 

Kontroll forfølgelse og vold

KONTROLL, FORFØLGELSE OG VOLD
av Kirsten Wiik.

Kvinner ble voldtatt, fikk deretter skylda for ødelagte ekteskap og tronet således høyt på kriminalstatistikken

Den første kvinne trådte sine ben på Stortinget to år før kvinner fikk stemmerett, men som vararepresentant. Det var Anna Rogstad (1854-1938). Hun var med å starte Norsk Kvindesagsforening i 1884 og Kvindestemmerets- foreningen i 1885. Stemmeretten fikk mer reell betydning for den første ordinært valgte kvinne til Stortinget, Karen Platou, selv om det ikke skjedde før i 1922. Kvinners inntog i politikk, departementskontorene og universiteter og høgskoler har hatt stor betydning for hvordan man ser på kvinner og spesielt hvordan rettsvesenet ser på vold mot kvinner. Fortsatt er dessverre vold i nære relasjoner og seksualisert vold et stort problem i vårt samfunn.

Les mer: Kontroll forfølgelse og vold

Krabben

KRABBEN

av Karin Behn Skjævestad

Midt i nåværende Gimleveien lå "Krabben" og stengte all trafikk videre, og midt i "Krabben" lå huset til Henrik Kristiansen, "Steinhytten" eller "Støberiet" som det het offisielt. Dette var det eneste murhuset i området og ble bygget av Carl Christiansen i 1890 årene.

"Steinhytten" behersket all trafikk gjennom området, og her drev han sin vognmannsforretning. Han hadde flotte hester som det gikk frasagn om lenge etter at de var borte. Da Gimleveien ble ført gjennom Krabben måtte "Steinhytten" rives og et nytt hus kom opp på den andre siden av gaten, i dag Gimleveien 24. Henrik Christiansen, "Steinhytten", var en av de første som begynte å selge iskrem i Moss. "Ola Sønnavind" holdt seg på østsiden av kanalen, og "Steinhytten" på vestsiden. Datteren Dagny, gift med Einar Behn, overtok dette huset i Gimleveien. Ennå ligger noen av de gamle koselige husene i den øvre delen av Krabben. Alle er over 100 år gamle. Noen nye er kommet til. Leif Frøshaug forteller om de "gamle gode dager" da man kunne "aka" ned Krabben med "slae". Selv bor han på hjørnet i en koselig villa med det flotte navnet "Trevier". Flott fransk navn? "Nei", sier han, far, mor og meg, det ble "tre vi er". Slik oppsto navnet.

Les mer: Krabben

Krematoriet i Moss (del 1)

KREMATORIET I MOSS
av Ole Peder Kjeldstadli

I utstillingen til Moss Dagblads arbeiderbladminner finner vi et oppslag som forteller at etter at regjeringen Nygaardsvold hadde over-tatt i 1935, ble Moss på mange måter utstillings-vinduet for ”den nye arbeidsdagen”. Nye bygg i funkisstil, som Parkteatret, Parkbygningen, Jeløy Radio og Krematoriet, ble reist i Moss, og byen tiltrakk seg ny industri.

Krematoriet ble tatt i bruk fra 1938, men på det samme området hadde det vært kirkegård helt siden 1833. De første årene foregikk alle begravelsesseremonier ute i det fri. Sommeren 1856 ble det oppført et enkelt bårehus, men det var fremdeles ikke noe forsamlingslokale her. Etter flere tiår kom det et enkelt bårehus før Moss Sparebank i 1881 ga midler til et nytt gravkapell. Det var et nokså beskjedent bygg, med et forsamlingslokale på 50 kvadratmeter. Bygningen hadde et utbygg på hver side. Et rom til redskaper, og et for kister. Gravkapellet ble senere noe utvidet, men det var fremdeles alt for lite midt på 1930-tallet.

Les mer: Krematoriet i Moss (del 1)

Kurbadet

KURBADET

av Karin Behn Skjævestad

Da Moss Søbadindretning åpnet den 17. juni 1835 var dette badet det første medisinske bad i Norge, og da også det første badet som ble åpnet i Christianiafjorden. Senere kom det bad rundt hele fjorden,og også mange andre steder. De som hadde tatt initiativ til opprettelsen av denne badeindretningen var David Vogt, Hans Chrystie, Mathias Gude, P. C. Peterson og Wankel. Badehuset var et stort pent hus beliggende ved Værlebukten, og den 5. juli hilste dampskipet Prins Carl badet med kanonskudd, badet besvarte salutten med skudd fra egne kanoner.

Det var alminnelig anerkjent at bad hadde stor betydning for helsen, og det var populært blant de kondisjonerte "å ligge ved bad". Man kunne velge mellom forskjellige typer bad, som man kunne bestille til faste tider. Det mest vanlige var Karbad, der badekarene de første årene var av blikk, senere erstattet med kar av eik. Dusjbad kunne man også få, dette beskrives slik: Andvendelse av Vand i form av en eller flere med Kraft på enkelte dele innvirkede Straaler. Det lidende sted ble smurt ind med gytje, skyllet av med vandstråle, hvoretter man tar Karbad.

Gytjen ble hentet i Evjesund, fra 1918-19 av Emil Hansen fra Bråtengata. Han hadde en stor snekke hvor det var plass til 32 kasser om bord, slik at man kunne frakte ca. 2 tonn om gangen. Senere overtok hans sønn Harry denne tunge jobben.

De badende ble ikke smurt inn med gytje, men den ble rullet inn i lange sekkefiller som ble kokt i store gryter utenfor badet. Disse fillene ble så brukt til omslag for å lindre for eksempel gikt. Det ble også kokt furunåls- ekstrakt, til et kok på 1500 liter gikk det med 10 sekker furu og 5 sekker ener. I badekaret ble det lagt jernkuler, det skulle gi jernholdig vann, som skulle være godt for helsen.

Styrtbad var en blikkasse med mange hull, hvori slås inntil 42 potter (ca. 40 l. ) vann, som faller ned på den badende som styrtregn, hvoretter følger et almindelig Karbad.

Fra 1837 ble det også anledning brygger førte ut til to badehus, ett for kvinner og ett for menn, hver med tre små avkledningsrom. Anlegget ble senere utvidet. På herresiden ble det innerst laget to små badehus for de mindreårige og ikke svømmedyktige, og ytterst et større anlegg med tre rom på hver side og en hvileplass imellom. På damesiden var det bare ett badehus på grunnen og et hus med seks rom ytterst.

Hele dette anlegget, både badehusene og bryggene, måtte demonteres før høststormene satte inn, og hadde derfor enkel lemmekonstruksjon.

Det var ikke tilfeldig at landets første sjøbad ble bygd i Moss. Værlebukten lå godt beskyttet på tre kanter, selve havet sto på fra syd. Saltholdigheten var også ansett for å være svært
god (før kanalen ble gravet ut). Det var også kort avstand til hovedstaden. I badehuset var det åtte badekammere, fire for damer og fire for herrer, et felles

Conversasjonsværelse med balkong til sjøen, et dameværelse og et restaurasjonsværelse. Badehuset åpnet klokka seks om morgenen og lukket klokka ni om kvelden. Til glede for gjestene ble det gjennom årene gitt forestillinger av lettere art på badet, og det ble arrangert kortkvelder og danseoppvisninger. De såkalte Badesoiréer ble arrangert helt fram til 1900.

Kong Oscar II og Dronning  Sophie og deres barn tilbrakte hele sommeren 1878 i Moss, til stor glede for byens borgere – og kongeparet selv. Kongen besøkte ofte badet under sitt opphold her. Da de reiste fra byen forærte han badet en lysekrone og to lampetter. (Disse er dessverre forsvunnet.)

Noen økonomisk suksess ble dette badet aldri, det ble intet utbytte til aksjonærene. I 1920 overtok Moss Kommune badet, som fikk navnet Moss Kurbad.

Noen minner har vi igjen etter dette badet, på Torderød er det en del møbler som ble gitt til Moss og Omegns Museumslag. En fin modell av Moss Kurbad, laget av Ivar Bruun, og finansiert av Selskabet til Moss Bys Vel og gitt til Moss og omegns Museumslag, er nå i Moss Ættehistorielags eie.

Moss Kurbad ble stengt i 1958. Bygningen ble revet 10 år senere.

Kilder:

  • Østfoldarv, artikkel av Lauritz Opstad.
  • Kurbad ved Skagerak, artikkel av Torill Wyller og Ole Martin Eide.
  • Fra Småbylivet i Moss, av J.H. Vogt.

 

Kvinne var kvinne verst

KVINNE VAR KVINNE VERST
av Oddvar Aasen

Systematisk strøket første året med allmenn stemmerett

Kommunevalget i 1913 var det første valget med lik stemmerett for kvinner og menn. Man skulle kanskje tro at det ville gi seg utslag i at flere kvinner kom inn i kommunestyrene, ikke minst på bakgrunn av den meget aktive kampanjen kvinneorganisa- sjoner hadde ført for denne retten, men det var ikke tilfelle. I Moss ble det faktisk færre kvinnelige representanter i 1913 enn tre år før. Fra Arbeiderpartiets liste kom Anna Hagmann inn som siste representant, mens Maren Markussen ble første vararepresentant. En gjennomgang av Moss Socialdemokrat for året 1913 er nedslående hva angår kvinners plass i politikken etter at de fikk sin stemmerett. En ting er at den radikale avisa ikke synes spesielt opptatt av det demokratiske ved at alle kvinner nå kunne stemme. I vår tid ville helt sikkert en så viktig historisk begivenhet som likestilling mellom kjønnene fått mesteparten av oppmerksomheten. Når resultatet ble nedslående er det kanskje ikke så rart at Anna Hagmann, partiets eneste bystyrerepresentant, skriver følgende i referatet i det første møtet i Moss Arbeiderpartis kvinneforening:

Les mer: Kvinne var kvinne verst

Kvinnelig stemmerett

KVINNELIG STEMMERETT
av Ole Peder Kjeldstadli

Stemmeretten ble utvidet til å gjelde kvin- ner på forskjellige tider i forskjellige land, og i mange tilfeller ble den også trukket tilbake etter noen år. Det var også vanlig at kvinner hadde strengere vilkår for å få stemmerett enn menn, for eksempel ved at bare gifte kvinner fikk retten.

I Sverige ble stemmerett for skattebetalen- de kvinner innført med frihetstiden i 1718, men ble trukket tilbake i 1771. Det første stedet som innførte kvinnelig stemmerett var New Jersey. Der ble det innført i 1776, men trukket tilbake i 1807. Pitcairnøyene var neste sted, i 1838. Deretter kom Sør-Australia i 1861, og så fulgte forskjellige territorier i USA.

Les mer: Kvinnelig stemmerett

Kvinners stemmeret i ulike land på 1800-tallet

KVINNERS STEMMERETT I ULIKE LAND PÅ 1800-TALLET

av Ole Peder Kjeldstadli

Stemmerett er retten til å avgi stemme ved et valg. Dette kan eksempelvis være stortings- valg, kommune- og fylkestingsvalg, valg på årsmøter eller andre demokratiske valg. Stemmerett blir ofte satt i forbindelse med valg av styre i landet (stortingsvalg). Det blir også gitt stemmerett til medlemmer av demokratiske organisasjoner ved årsmøter og lignende.

Til og med slutten av 1800-tallet var det utvilsomt slik at kvinnes plass var i hjemmet, der hun skulle stelle huset og ta seg av barna. Dette var en rolle som var godt innarbeidet i samfunnet. Få kvinner tenkte over sin situa- sjon som undertrykking. Ingen kvinner hadde makt og ingen kvinner skulle ha makt. Samfunnsansvar og makt var menns oppgave.

I utredningen "Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913" konkluderer flertallet slik: Men vi tror dog, de fleste med os kun gaar ud fra den enkle uimodsigelige Sandhed, som hidtil altfor lidet er trængt igjennem, at Kvinden ligesaavel som Manden er og bør ansees for - et Menneske et selvstændigt tænkende og villende Væsen med Rettigheder og Pligter og personligt Ansvar.

Les mer: Kvinners stemmeret i ulike land på 1800-tallet

Flere artikler …

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag194
Igår370
Denne uka808
Denne måneden6518
Totalt1958860

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown