Moss hotell - Danske kongens befaling

Herberge

Vi Frederik den Sjette, af Guds Naade Konge til Danmark og Norge, De Venders og Gothers, Hertug udi Slesvig, Holsteen, Stormarn, Ditmarsken og Oldenborg, gjøre vitterligt: At eftersom Stiftamtmanden i Aagershus Stift, for os allerunderdanigst haver andraget, at der i Vor Kjøbstad Moss udi Vort Rige Norge aldeles savner et anstændigt Herberger- huus, hvori de mange der igjen- nem passerende Reisende kunne finde fornøden Huus og Opvart- ning, samt at Byefogden og Representanterne sammesteds, for at avhjelpe denne Mangel, have for bemeldte Kjøbstads Regning kjøbt den i Kirkegaden der i byen beliggende Gaard Nr. 176 for hvilken de allerunderdanigst have ansøgt om allernaadigst at maatte forundes det til Gjæstgiveriets Drift fornødne Privilegium, saa vilde vi i Anledning heraf aller nådigst have bevilget og tilladt, saa og hermed bevilge og tillade, at bemeldte Vor Kjøbstad Moss maa holde Gjæstgiveri- og Herbergerhuus for Reisende under følgende Vilkaar:

Les mer: Moss hotell - Danske kongens befaling

Moss jernverk - et industrieventyr

MOSS JERNVERK – ET INDUSTRIEVENTYR
av Arild Johnsen

Moss Jernverk ble anlagt på Nordbakke ved Mossefossen i 1704-06, etter ønske fra den dansk-norske kong Frederik
IV. Det var for øvrig den samme kongen som noen år senere, i 1720, gjorde Moss til kjøpstad med egen byfogd. Jernverket var helt fram til 1885 en egen jurisdiksjon. Det vil si de var en helt uavhengig av byen og dens forvaltning.
Forutsetningene for at det ble anlagt et jernverk i Moss var havnen, fossen og skogen. Havnen var viktig både for tilførsel av malm og for utførsel av støpte jernprodukter til inn- og utland; ikke minst skulle jo Moss Jernverk produsere kanoner og kuler til den dansk-norske flåte. Mossefossen og det Morsavassdraget som den er en del av, var viktig både for fløting av tømmer til jernverkets ovner og for vannforsyning til jernproduksjonen. Og skogen i distriktene omkring Moss var viktige som leverandør både av tømmer og av trekull. Det eneste man manglet i Moss for å kunne produserer jernvarer, var jernmalm. Men, verkets beliggenhet ved en god havn gjorde det relativt enkelt å få malmen inn til masovnene. Malmen kom mest fra gruver på Telemarks- og Agderkysten, men noe kom også fra forekomster i Follo. I denne artikkelen behandles tiden da Jernverket var på sitt høyeste. Hendelsene i 1814 og verkets drift etter 1814 og fram til 1873 får vi komme tilbake til.

Les mer: Moss jernverk - et industrieventyr

Moss jernverk og det storslagne hageanlegget

MOSS JERNVERK OG DET STORSLAGNE HAGEANLEGGET

av Arild Johnsen

Det vises til tidligere innlegg i byens avis om etableringen av Petersonfabrikken og dens historie. Det er 1814-historien som er best kjent, men jeg vil gå ennå lengre tilbake i historien til perioden fra midten av 1700-tallet fram til 1814. Moss Jernverk, som ble etablert i 1704, hadde som sin viktigste oppgave å for- syne den dansk-norske krigsmakten med kanoner. En beskrivelse av området fra 1756 viser at Masovnen som produserte jernet stod på nedsiden av Verksgata, og Ladegården med fjøs og stall lå nedenfor dette området. Den store hovedbygningen var påbegynt, arbeiderboligene med plass til ca. 30 familier var reist i lave rødmalte hus. Jernverket opplevde sin storhetstid under Bernt Anker og hadde da monopol på levering av kanoner til den danske krigsmakten. Utviklingen av Jernverket ble videreført da han overtok i 1776. Da ble det satt fart i byggearbeidene og 2 år etter stod hovedfløyen på gården ferdig. Bernt Anker gjorde stedet til utfartssted for sosieteten som kom i opptog fra Kristiania. Det ble avholdt store fester hvor skuespill i hagen var sentralt. Ved Bernt Ankers død i 1805 tok det storslagne selskapslivet slutt.

Les mer: Moss jernverk og det storslagne hageanlegget

Moss jernverk og M.Peterson & søn

Moss Jernverk og M. Peterson & Søn

av Knut Thorvaldsen

Det var i året 1704 overkammersektretær Ernst Ulrich Dose i Kjøbenhavn startet forberedelsene til  Moss  Jernverk.28. juli 1704 kjøpte han en del tomter på Nordbakke på nordsiden av Mosseelven av Hans Rosenkreutz og følgende gårder på Jeløy, Rosnes, Skipping, Kjellandsvik, Grimsrød, Helgerød, Nes, Renneflot, Krosser skog og eng, Fuglevik skog samt Hovland og Solberg i Råde.

Den 17. februar 1705 fikk Moss jernverk sine privilegier hvor det bland annet het at juridisk lå jern- verket under bergverksamtet på Kongberg, altså var som en stat i staten hvor arbeiderne var fritatt for militærtjeneste og skatt. Det hadde også lov til å importere sine egne matvarer.

Dette var særdeles tungt for byens byfogder som ingen makt hadde over de ansatte på jernver- ket og særlig byfogd Vogt skrev at byen hadde lite eller ingen nytte av verket. Moss Jernverks regnskapsbøker forteller noe annet. Der kan vi se alle leveransene mellom byens kjøpmenn og verket. Jernverkene var den tids høyteknologibedrifter og hit kom det fagfolk av mange slag. Noen av dem flyttet senere til byen.

Les mer: Moss jernverk og M.Peterson & søn

Moss kirke

MOSS KIRKE
av Kirsten Wiik

Moss Kirke ble oppført i 1861 og fyller 150 år i år ( år 2011). Avisene har skrevet om jubilanten og Moss By- og industrimuseum har i samarbeid med  Moss kirke en tablåutstilling i perioden fra juni og ut november, nærmere bestemt 27.november som var innvielsesdagen for kirken. I bymuseet vises gjenstander fra det opprinnelige kirkeinteriøret. I Strandsitteren ønsker vi å tegne et omriss av historien med blant annet en bildeserie av gammelt og delvis nye bilder.

Les mer: Moss kirke

Moss kirke - Arkitektene

Moss Kirke: Arkitektene
av Margaret H. Strand

Den nye kirken i Moss ble reist på branntomten til den gamle som brant ned i 1858. De tysk-fødte arkitektene Heinrich Ernst Schirmer (1814-1887) og Andreas Friedrich Wilhelm von Hanno (1826-1882) leverte tegningene til kirken, og disse ble godkjent av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan (1824-1892). Schirmer var arkitekt for Rikshospitalet, Gaustad sykehus og Ullevål sykehus, så vel som kirker og andre offentlige bygninger.

Les mer: Moss kirke - Arkitektene

Moss kirke - døpefonten

Døpefonten i Moss kirke
av Heidi Morrell Andersen

Historien om døpefonten i Moss kirke er todelt - den nye og den gamle døpefonten.

Den gamle døpefonten:
Den utrolige historien om den gamle døpefontens vandring, er interessant og fremdeles ikke helt oppklart.

Den ble anno 1667 gitt som gave til byens eldste kirke av de velstående mossingene, Søffren Pederssøn og Maren Samuels- datter. Nederst på en plate stod navnene skrevet og denne innskrift: Haffuer Giffuet Denne Funt Thii Guds Ære oc Naade oc Maasse Kirke Thil En Beprydelse oc Sirat. Icke Os Herre - Dig Herre - Dit Hellige Nafn (Gud
Alene Være) Æret.

Les mer: Moss kirke - døpefonten

Moss kirke 150 år.

OM MOSS KIRKE 150 ÅR

av Kjell Henriksen

Byens vakre kirke fra 1779 gikk med i den store bybrannen 15. april 1858. Som midlertidig gudshus tok menigheten i bruk en bygning i Postmestergaden (Gudes gate). Arbeidet med den nye kirken startet i juni 1860, og fra da gikk arbeidet med oppførelsen raskt.

Innvielsen fant sted onsdag 27. november 1861, og den lokale Kirkeinspektion valgte i denne forbindelse å dele ut en del billetter til "Familiernes qvindelige Personale". Billettene kunne hentes hos kirkevergen, som sammen med formannskapsmedlemmene doktor Andreas Heiberg og o. r. sakfører P. E. Bredal sto for utdelingen. Innehaverne av billettene fikk adgang til kirken i forkant av åpningshøytideligheten.

Midlertidig byfoged (og politimester) Frederik Bing anmodet handelsstanden om å holde sine forretninger lukket under innvielsen, slik at dagen kunne få et passende anstrøk av høytid og fest.

Les mer: Moss kirke 150 år.

Moss klub- og balselskap

MOSS KLUB- OG BALSELSKAB - ER DEN BYENS ELDSTE SOSIALE KLUBB?
av Astrid Asting og Lilian Mollatt

Da vi skulle skrive en beretning om Moss Klub- og Balselskab fant vi verdifullt stoff i Rino Thornes bok skrevet til 200-års jubileet i 1992.

I 1792 var Moss en by med 1400 innbyggere, men som Moss regnet man et mindre avgrenset område enn dagens. Det var rela- tivt gode økonomiske tider. Noen av byens ledende familier ble kalt de "konditionerte". Det var denne gruppen Andreas Chrystie inviterte til å danne en klubb med tilholdssted i hans hus "Herbergegaarden". Selv bodde han i Storgaten - hvor klubben nå faktisk hol- der hus. Han har kalt boken "Glimt fra Moss Klub- og Balselskabs Historie". Vi har plukket litt fra boken, men også tatt med egne opple- velser fra klubben gjennom mer enn 50 år. Klubbens formann i dag, Finn Saugestad, har også samarbeidet om et resymé av klubben slik den er i dag.

Les mer: Moss klub- og balselskap

Moss og Hans Nielsen Hauge

MOSS OG HANS NIELSEN HAUGE
av Ole Peder Kjeldstadli

Som vist i Strandsitteren nummer 1 2014 skrev O. P. Nyquist i ”Mossianna fra ældre tider” at den kirkelige tilstand i Moss var alt annet enn lys de først tiårene av 1800-tallet. Fra andre kilder får vi dette bekreftet. I boka ”Moss før og nu” skrevet av Ørnulf Ree til Moss Handelstandsforenings 50-årsjubileum i 1937, får vi bekreftet at sågar prestene førte an her. Ree skriver at biskop Jens Nilssøn etter en bispevisitas i Rygge i 1790 rapporterte at kirkens pastor var i Moss på fyll.

Adolph Tidemands maleri "Haugianerne"

Les mer: Moss og Hans Nielsen Hauge

Moss på Wergelands tid

MOSS PÅ WERGELANDS TID

av Kjell Henriksen

Moss Historielag samler data om Henrik Wergelands (1808-1845) familietilknyting til Moss gjennom Chrystie'ene og Thaulow'ene, samt ser på fru Amalie Sofies forfedre og etterkommere - hun var jo som kjent født i småbyen Moss. Hvordan var så livet i vår lille by i årene rundt 1840 - da Wergeland skrev Jan van Huysums Blomsterstykke (1840) og som den første utga Norges Konstitutions Historie (1841-43) om begivenhetene på Eidsvoll 1814, der bl. a. hans far Nicolai spilte en fremtredende rolle.

Henrik og Amalie Sofie giftet seg 1839, og i 1841 begynte han i stillingen som riksarkivar. Henriks liv var fylt av strid, men på dødsleiet ble han forsonet med de fleste. Hans følge til graven var det største i Norge til da.

Les mer: Moss på Wergelands tid

Moss privatbanks vekst og fall

MOSS PRIVATBANKS VEKST OG FALL
av Oddvar Aasen

Moss Privatbank ble startet 1. mai 1897. Moss hadde fra før to sparebanker. Den første privatban-ken i byen bygget på sparekassen Samhold fra 1880-årene. Første banksjef var H. S. Henchien. Amtsfullmektig Oscar Værnø (senere bysekretær) fikk stillingen som kasserer/bokholder. Privatban-ken hadde kontorer på Øvre Torg. Huset ble bygget om i 1903/04.

I 1901 kom Ditlef Martens fra Kristiansund for å overta banksjefstillingen. Han hadde også erfaring fra en bank i Ålesund.

Kreditkassen i Moss ble opprettet 17. juni 1918. I 1924 gikk Kreditkassen inn i Privatbanken, men allerede i januar 1925 måtte Moss Privatbank stanse sine utbetalinger.

Les mer: Moss privatbanks vekst og fall

Mossefirerkort med 50 000 i opplag

MOSSEFIRKORT MED 50 000 I OPPLAG

av Kjell Henriksen

Uten å kunne tidfeste hendelsen helt, fikk artikkelforfatteren et sett av disse kortene en gang tidlig på 50-tallet. Den gangen kostet de kr 3,50. I dag finner man kortene på auksjoner og samlermesser (hvis man i det hele tatt finner dem), og prisen er adskillig høyere – opptil kr 350 er observert.

På nettsiden til Moss by- og industrimuseum fortelles at museet i mange år har hatt ønske om å utgi kortene på nytt for salg i museumsbutikken, men at det har vært uklarhet rundt rettigheter slik at dette ikke har latt seg gjøre.

Kortene ble utgitt i 1951 i et opplag på hele 50.000 sett, og tanken var naturligvis å bruke dem i markedsføring – først og fremst av industrien, men også av byen Moss.

At kortene var populære, fremgår av Moss Industriforenings 25-års jubileumsberetning, der det vises til at bedriftene og Industriforeningen selv fikk en rekke takkeskriv fra det ganske land. Og ved en varemesse i Tromsø 1952 møtte flere ungdommer fram som på grunn av kortene kjente alle foreningens medlemsbedrifter!

Les mer: Mossefirerkort med 50 000 i opplag

Mossekonventionen - ikke bare Christian Frederiks verk

MOSSEKONVENTIONEN – IKKE BARE CHRISTIAN FREDERIKS VERK
av Carl Johan Thorsen

Christian Frederiks innsats i 1814 var på mange måter avgjørende for utviklingen i Norge i skjebneåret 1814. Han fortjener derfor fullt ut den oppreisning han har fått. Fra å være ansett som en sviker og svekling, i og med godkjennelsen av Mossekonventionen, til dagens meget riktige positive vurdering.

Mossekonventionen la grunnlaget for Norge som nasjon slik vi kjenner landet i dag. Men for å få til en avtale eller en konvention, må det være minst to parter som blir enige. Dette poeng ser for mange ut til å drukne i all viraken rundt Christian Frederik.

Les mer: Mossekonventionen - ikke bare Christian Frederiks verk

Mossekvinner med karrierer i næringslivet på 1930-tallet-.

MOSSEKVINNER

MED KARRIERE I NÆRINGSLIVET PÅ 1930-TALLET

av Oddvar Aasen

I mellomkrigsårene gjorde to søstre fra Moss karriere i næringslivet. Magnhild Sofie og Aagot Christine Syvertsen hadde i mange år viktige stillinger som henholdsvis kontorsjef og hovedbokholder/kasserer i De norske Gjær- og Spritfabrikker. I praksis var Magnhild nestleder i bedriften med hovedkontor i Oslo og med fabrikker i flere byer, blant annet i Trondheim og Bergen. Hennes status var så høy at hun disponerte bil med privatsjåfør. (Idun-Norex i Moss ble fra 1961 en del av konsernet.) Å oppnå så høye stillinger i det private næringsliv var uvanlig for to kvinner på 1920- og 30-tallet. Her er historien om det.

Eldste i søskenflokk på Glassverket
Søstrene var de to eldste i en søskenflokk på seks som vokste opp på Glassverket. Foreldrene var Otto og Christiane Syvertsen. Otto var glassblåser og en ledende fagforeningsmann og poli-tiker i Moss fram til en tidlig død i 1916. Otto var opprinnelig fra Hurdal, han utdannet seg til glass-blåser i København og arbeidet på glassverket i Larvik før han kom til Moss etter at glassverket ble startet her i 1898. Christiane, født Abelsen, var fra Larvik og arbeidet på Fritzøhus, som nærmest var for et adelssete å regne, da hun traff Otto. Begge var stekt kulturelt interessert, noe som satte preg på ungeflokken, som besto av fem jenter og en gutt. Gutten, den nest yngste, het Karl Otto og ble far til Jan Otto Syvertsen, som i mange har vært lege i mossedistriktet. Karl Otto arbeidet som innkjøps- og personalsjef ved Moss Aktiemølle.

Første forbundsformann
Otto Syvertsen var med på å stifte den første fagforeningen på Glassverket. Han ble den første formannen for et nytt glassarbeiderforbund, og han satt i flere år i bystyret og formannskapet i Moss. I 1914 var han medlem av 17. mai-komiteen i byen, en oppgave som ikke bare kan ha vært behagelig, for arbeiderbevegelsen i byen boikottet det offisielle programmet til kommunen. Otto spilte trompet og foruten å være med i Glassverkmusikken, var han med på å starte Moss Guttemusikkorps. Han satt også i det første styret for Moss Socialdemokrat i 1912.

Begynte på Gerners Gjær- og Spritfabrikk
Hvordan kunne to ”glassverkjenter” nå så langt her i livet, særlig tatt i betraktning at faren døde tidlig? Magnhild var født i 1895, Aagot året etter. I 1913 fikk Magnhild arbeid på Gerners Gjær- og Spritfabrikk. Fabrikken ble ledet av direktør E. H. Gerner og var landets største. Den hadde røtter tilbake til den store spritproduksjonen i Moss på midten av 1800-tallet. Magnhild var da 18 år gammel og hadde sannsynligvis tatt handelsutdan-nelse. Da faren døde i 1916 var mange av søsknene fortsatt mindreårige, og moren må ha hatt noen vanskelige år. Men familiesamholdet var godt og de eldste som var kommet i arbeid, bidro økonomisk.


I jubileumsåret 1914 var Otto Syvertsen medlem av 17. mai-komiteen i Moss. Han står som nr. 2 fra venstre i bakre rekke. Han mangler 17. mai-sløyfe, uvisst av hvilken grunn.

Etter initiativ fra E. H. Gerner ble gjærfabrikkene i Norge slått sammen til De norske Gjær- og Spritfabrikker i 1918, med Gerner som direktør. Magnhild fulgte med på lasset til Oslo og steg etter hvert i gradene. Hun kjente virksomheten fra bunnen av og forble i bedriften helt til hun ble pensjonist 63 år gammel. Gerner døde allerede i 1924, men Magnhild ble en nøkkelperson også for den nye direktøren. I 1928 ble Aagot ansatt. Før det hadde hun sannsynligvis hatt kontorjobber på Mølla og Glassverket.


Otto Syvertsen var med på å starte Guttemusikken i 1912. Her går han foran t. v. spillende på trompet. De øvrige voksne kan være fra Glassverkmusikken som Syvertsen var medlem av.

Begavede og kulturelle
Syvertsenbarna må utvilsomt ha vært svært begavede. Fra sin oppvekst på 1950-tallet husker Jan Otto sine tanter som hyggelige, omtenksomme og velstående. Magnhild bodde sammen med sin yngste søster Liv, og Jan Otto var ofte på Oslo-besøk. De hadde også egen bil, og Liv kom ofte på mossebesøk i den. De tre søstrene var meget kunstinteresserte og hadde to vakre hjem. Smaken hadde de nok fra moren som var en meget kultivert person, bosatt i arbeiderboligene på Glassverket. Jan Otto mener Magnhild og Aagot måtte oppfattes som konservative, og da det kom spørs-mål om man kunne oppkalle en gate i Moss etter arbeiderpioneren Otto Syvertsen, takket de nei.

Foreldrene og de tre ugifte søstrene er gravlagt på familiegravstedet på Moss kirkegård.


Kontorsjef Magnhild Syvertsen arbeidet ved De norske Gjær- og Spritfabrikker fra starten i 1918 til hun ble pensjonist sent på 50-tallet.


Jan Otto Syvertsen er imponert over den posisjon hans to tanter hadde i det private næringsliv på 1920- og 30-tallet.

Kilder:

• August Schau. Gjær- og spritfabrikasjonen i Norge (1947)
• Erik Egeland: En knoppskytende femtiåring. De norske Gjær- & Spritfabrikker A7S 1918-1968
• Samtaler med Jan Otto Syvertsen

 

Mossingen som ble viklet inn i USA sin største kriminalsak

Mossingen som ble viklet inn i USAs største kriminalsak.
Av Sven Petter Myhr Næss

Århundrets forbrytelse
I Amerika ble det raskt utropt til "Århundrets forbrytelse", en betegnelse som ble stående ut det 20. århundre. Kvelden den 1. mars 1932, ble 20 måneder gamle Charles Lindbergh junior, sønn av den verdensberømte flyveren Charles A. Lindbergh, kidnappet fra familiens hjem i landsbyen Hopewell, New Jersey.

Et mediesirkus som savnet sidestykke fulgte, mens hele nasjonen holdt pusten i påvente av nyheter om den lille gutten. Et brev med krav om løsepenger var blitt funnet etterlatt på barnerommet, og politienheter fra to stater, samt FBI, jobbet med etterforskningen – samtidig som Lindbergh og hans rådgivere forberedte seg på å forhandle med kidnapperne. Noe som skulle vise seg å bli lettere sagt enn gjort, ettersom det stadig meldte seg "mellommenn" som kunne snakke for kidnappernes vegne. Lindbergh gikk til og med så langt at han rådførte seg med en av tidenes mest beryktede gangstere, Al Capone.

Midt oppi dramatikken og stormen som preget den tidlige etterforskningen, befant det seg en sjømann fra Moss.

Les mer: Mossingen som ble viklet inn i USA sin største kriminalsak

Mossinger på Oslotur anno 1926

MOSSINGER PÅ OSLOTUR ANNO 1926
Et tilbakeblikk på drøye 80 år

av Unni Lien

Denne lille gruppen med mossinger har staset seg opp for en tur til hovedstaden og for et besøk på Norges varemesse. Der ble de foreviget, til glede for etter- tiden

Den unge mannen ytterst til venstre på bildet er min pappa, Hans Ragnar Henriksen. Han ble født i 1910, så han er 16 år på bildet. Og veldig stilig! Mannen med skalk til høyre for ham, er min farfar, Fridtjof Henriksen. Helt til høyre er min farmor Agnes Lagertha Henriksen. De to andre på bildet er et vennepar av Fridtjof og Agnes, Anna og Einar Magnussen, med sønnen Erling.

Les mer: Mossinger på Oslotur anno 1926

Møllhausen

Møllhausen
av Karin Behn Skjævestad

For oss som har levd en stund er restaurant Møllhausen et sted som vekker gode minner. Det var mange år "byens møtested". Spesielt
lørdag formiddag var det "smekk" fullt. Der var det alltid noen vi kjente og "alle" måtte en tur innom. Vi ses på Møllhausen, sa vi alltid. Det er trist at denne restauranten nå har stengt sine dører, de siste konseptene har ikke vært vellykket.(Hva med å gå tilbake til slik det var før?)

Johan Fredrich Carl Møllhausen, grunn- leggeren av firmaet Møllhausen, ble født i Nord-Tyskland. Han kom til Moss, løste håndverksbrev og fikk norsk borgerskap 21. april 1852, 24 år gammel. Han giftet seg med en norsk dame, Anne Mathilde Christensen fra Christiania. Dette forteller John Møllhausen ved innvielsen av restaurant Møllhausen 13. mai 1957. Og han fortsetter: Her i Moss begynte min bestefar sin forretning i kjøpmann A. Olsens gård. Olsen besørget salget av bakervarene.

Les mer: Møllhausen

My boss in Moss og Marshallhjelpen

«MY BOSS IN MOSS» og MARSHALLHJELPEN
av Oddvar Aasen

Marshallhjelpen fra USA var et økonomisk hjelpeprogram som skulle få Europa på fote igjen etter Den andre verdenskrig. Det var oppkalt etter utenriksminister George C. Marshall som i en tale i juni 1947 sa at det var nødvendig med hjelpetiltak for å få til den økonomiske gjenreisingen i Europa. Planen var også et ledd i å demme opp for kommunismens spredning. Den kalde krigen var i full gang og Stalin kontrollerte en rekke østeuropeiske land. Og kanskje mest: planen var et ledd i amerikanernes ønske om eksport av overskuddsprodukter, for eksempel tobakk.

I tillegg trappet amerikanerne opp innsatsen for å stimulere europeerne til produktivitetsforbedringer, i første omgang primært gjennom teknisk assistanse. Det gjorde de dels gjennom arbeid direkte på bedriftsplan, dels ved å invitere representanter for så vel bedriftsledere som fagforeninger på studie-turer til USA. Fra 1951-52 ble denne tilnærmingen formalisert i Norge gjennom en omfattende produktivitetssatsing med sterk vekt på samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet.

3 milliarder til Norge
Marshallhjelpen startet i 1948 og i alt ble det overført verdier for 12 milliarder dollar til 17 land. Av dette fikk Norge 3 milliarder kroner.

Man kan også se Marshallhjelpen som starten på Organisasjonen for europeisk økonomisk sam-arbeid (OECD). Noen historikere ser hjelpen som et ledd i å bygge ut det nordatlantiske forsvars-samarbeidet (NATO). Av begge grunner var hjelpeprogrammet omstridt i Norge.

I 1953 fikk George C. Marshall Nobels fredspris for forslaget om planen.

I Norge fordelte støtten seg slik:
40 prosent forbruksvarer som besto av mat, men også tobakk og sigaretter

6 prosent tekstiler

20 prosent energiprodukter som mineralolje og kull

15 prosent metaller

14 prosent kapitalvarer

Les mer: My boss in Moss og Marshallhjelpen

Flere artikler …

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag120
Igår307
Denne uka1955
Denne måneden7510
Totalt1941274

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown