Navnet - Moss

Navnet MOSS
Av Professor Tom Schmidt fra dept. for Navnegransking ved Instituttet for Lingvistiske og Nordiske Studier, Universitetet i Oslo.

Artikkelen bygger på et foredrag holdt i Moss Historielag 19/10-2005.

"Moss er en liten by som ingen hadde gjort meg oppmerksom på, og som jeg ikke visste annet om enn, at en liten by ved det navn ligger et sted på kartet mellom Fredrikshald og Christiania. Da jeg kom dit, fant jeg en mengde over- måte vakre og tillike gode og anselige hus, og et slikt alminnelig utseende av velstand, at jeg ble overrasket. Ved enden av byen kom vi til en så malerisk og romantisk del, at jeg steg ut og beundret den merkelige blanding av byhus, nak- ne og romantiske klipper, vann- sager, et jernverk og en liten elv, som i ville stryk styrtet nedover fjellet og drev en mengde møller."1

Dette utdraget av et reisebrev fra 1798 viser hvor sentral Mosse- elva og Mossefossen har vært i byens historie. At det er elva som har gitt byen navn, er velkjent, men hva navnet betyr, er derimot omdiskutert. Den følgende drøf- tingen bygger på Oluf Ryghs Norske Gaardnavne I. Smaa- lenenes Amt, Kristiania 1897 (heretter NG I) og Kåre Hoels Bustadnavn i Østfold V. Rygge og Moss, Oslo 2004 (heretter BØ V).

Les mer: Navnet - Moss

Noen glimt fra livet i Moss rundt 1814

NOEN GLIMT FRA LIVET I MOSS RUNDT 1814
av Ole Peder Kjeldstadli

For to hundre år siden ble Norge trukket med Napoleonskrigene som en del av helstaten Danmark-Norge. Krigen mot Storbritannia og Sverige var i periferien av de store krigene i Europa,men fikk vidtrekkende konsekvenser. Norge fikk sin demokratiske grunnlov etter begivenheter ute i Europa, samling på Eidsvoll, valg av konge og påfølgende krig med Sverige som endte med forliket som kom til gjennom Mossekonvensjonen. Den internasjonale situasjonen på 1700-tallet var avgjørende for mye av det som skjedde på Eidsvoll i 1814. I tiden før 1814 var Europa preget av store kriger, revolusjoner og nye ideer om politisk frihet og universelle menneskerettigheter.

I denne artikkelen vil jeg komme med noen glimt om hvordan allmuen i Moss kunne oppleve hverdagene slik de kunne være de første tiårene på 1800-tallet. Allmuen er et gammeldags ord og betyr det brede lag av folket. Samfunnet var så ulikt dagens at jeg tror de fleste ville få problem med å ta inn over seg hvordan befolkningen hadde det.

Les mer: Noen glimt fra livet i Moss rundt 1814

Norgesmesterskap på skøyter i Moss

NORGESMESTERSKAP PÅ SKØYTER I MOSS

av Kjell Henriksen

Det er en viss usikkerhet med hensyn til når den første organi- seringen av skøyteidretten fant sted i Moss. Vi vet det var en Moss Skøiteklub i virksomhet rundt 1870 - den forsvant antagelig ikke lenge etter - og en ny (eller gjenopprettet) klubb så dagens lys noen år senere. Og da Moss Idrætsforening (den senere Moss Fotballklubb) startet sin virksomhet i 1906 tok den bl.a. opp skøyter på sitt program. Da Idrætsforeningen gikk over til å bli en ren fotballklubb, fikk både friidrett, ski og skøyter sine egne forening- er. Moss Skøyteklubb ble da stiftet i 1928, og den eksisterer meg bekjent fortsatt, selv om aktiviteten ikke er den største.

I tidligere tider arrangerte Moss Idrætsforening skøyteløp på Nedre Vansjø, der mange tilskuere kunne møte fram. Så var det Skarmyra (Sandløkka) som en kort tid var klubbens bane, men man fant jo fort ut at den var i minste laget. Dermed anskaffet Idrætsforeningen et område på Malakoff for opparbeidelse av idrettsanlegg. Den 10. desember 1911 fant innvielsen sted.

Les mer: Norgesmesterskap på skøyter i Moss

Norgesmesterskap på skøyter i Moss (2)

NORGESMESTERSKAP PÅ SKØYTER I MOSS (2)

Av Kjell Henriksen

I forrige utgave av Strandsitteren gjennomgikk vi mesterskapene i 1921 og 1925, som ble arrangert på Malakoff.

Så gikk det noen år hvor Moss Skøyteklubb vokste seg større. I 1935/36 hadde klubben et godt år under sin formann Johan Johnsen. Isen lå fra medio desember 1935 til ut mars 1936. MSK hadde på det tidspunktet 160 medlemmer hvorav 110 voksne. Som de dyktige arrangører klubben hadde ord på seg å være, fikk de også i 1936 tildelt et internasjonalt stevne med deltagelse av bl a Michael Staksrud, Ivar Ballangrud, Georg Krogh og østerrikeren Max Stiepel .

Les mer: Norgesmesterskap på skøyter i Moss (2)

Oddheim - Byens største tregård

”ODDHEIM” – BYENS STØRSTE TREGÅRD
og historien om familien Martens
av Oddvar Aasen

Oddheim, eller Helgerødgata 44 som den offisielle adressen er, er sannsynligvis det største bolighuset i tre i Moss. Huset har en grunnflate på 240 kvadratmeter.

Det har tre etasjer med god
høyde under bjelkene. Fra kjeller til møne strekker huset seg nærmere 18 meter opp, så vindusvask er ingen enkel sak i andre og tredje etasje.

Huset var et av de første bolighusene som ble reist på det som senere ble kalt Grimsrødjordet. På gamle bilder fra bysiden mot Jeløy, ruver huset alene på de store jordene rundt Grimsrød gård. Hvorfor ble dette enorme bolighuset reist her? Tomta ble skilt ut fra Helgerød gård i 1901 til Einar Christophersen. Her bygget mannen, som lokalhistoriker M. B. Landstad benevner som arkitekt, huset. Landstad oppgir byggherren som sønn av byggmester og teglverkseier Carl Emil Christophersen på Melløs gård. I folketellingen for 1900 bor Einar Christophersen i Storgaten 29 i Moss kjøpstad, og hans tittel er teglverks- og sagbruksfullmektig.

Les mer: Oddheim - Byens største tregård

Om Jøder i Moss

OM JØDER I MOSS
av Ole Peder Kjeldstadli

Merking av jødiske forretninger

Boka ”Jakten etter jødene på Agder” forteller at 17. mai 1940 – på selveste grunnlovsdagen – fikk mange mossinger seg en støkk i livet da de oppdaget at Harry Benkows tannlegekontor var utstyrt med store gule plakater, en davidstjerne og ordene ”Jüdischer Zahnarzt”.

Sjokket ble ikke mindre da de oppdaget at manufakturforretningen til Isak og Ida Ullmann også hadde fått en tilsvarende plakat med påskriften ”Jüdishes Geshäft”.

Merking av jødiske forretninger var noe som skjedde tidlig under den tyske okkupasjonen, men dette var ikke noe sentralt pålegg. Det kom som resultat av lokale tyske kommandørers behov for å understreke at den tyske antisemittiske politikken var innført i Norge. Det var ”enkeltaksjoner”, og det var politiet i Moss som hadde utført ordren.

Les mer: Om Jøder i Moss

Om stemmerett, kvinner og samfunnsengasjement

OM STEMMERETT, KVINNER OG SAMFUNNSENGASJEMENT
av Ole Peder Kjeldstadli

I 2013 er det hundre år siden kvinnene i Norge fikk alminnelig stemmerett. Men like- vel hadde ikke alle innbyggerne i Norge over en viss alder fått stemmerett. Først da første verdenskrig var slutt i 1919, fikk personer som gikk på forsorgen eller fattigkassa stemmerett, og man kan derfor med godt grunnlag si at dette er det reelle årstallet for allmenn stemmerett i Norge.
Kampen for kvinners stemmerett kom i gang parallelt med at stemmeretten for menn ble utvidet på slutten av 1800-tallet. På samme måte som for menn ble også stemmeretten for kvinner utvidet steg for steg. Kvinnestemme- rettens historie slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende.

Les mer: Om stemmerett, kvinner og samfunnsengasjement

Orkerød barnehjem ( et inntrykk)

Inntrykk fra Orkerød barnehjem 1949 - 1956

Barnehjemmet Orkerød 1947 - 1955
Orkerød barnehjem på Jeløya var i drift som barnehjem for unger i alderen 7 – 14 år fra Oslo i perioden 1947 – 1955. Til enhver tid bodde det 30 gutter og 20 jenter på stedet. Guttene bodde i den store hvite bygningen ved inngangen til området, som vi kalte Guttehjemmet. Jentene bodde nede på det gule huset Hemsen, oppkalt etter grosserer og frimurer Conrad Hemsen fra Oslo. Hemsen har også fått oppkalt et lite boligkompleks på Bygdøy i Oslo etter seg. Han ga sikkert donasjoner til veldedige formål. På Bygdøy ga han åpenbart donasjoner til boliger for frimurere som av ulike årsaker ikke lenger maktet å bo i sine vanligvis store og velholdte hus.

En presentasjon hvor alle er anonymiseret
I denne presentasjonen vil jeg i hovedsak forholde meg til guttene, som jeg hadde mest kontakt med. Jeg vil omtale jentenes situasjon på en kortfattet måte. I presentasjonen vil alle få et fingert navn. Alle som jeg omtaler er nå enten ganske gamle, over 65 år og heller nærmere 70. Jeg vet ikke om de lever lenger, men uansett skal ikke identitet avsløres. Jeg har ikke laget noen systematisert oversikt over livet på Orkerød sett fra ungenes side.

Les mer: Orkerød barnehjem ( et inntrykk)

Østkantfolk - tidlig bosetting på Krapfoss

Østkantfolk - tidlig bosetting på Krapfoss
av Jon Roth Nilsen

Allerede i midten av yngre stein- alder (4000 - 1800 f.kr.) bodde det folk på Krapfoss. Vansjø var saltvann før landhevinga og Østfoldraet demmet opp innsjøen og stengte havet ute. Vi vet ikke om Heller'n på Gjerrebogen var permanent bosetting, sommerboplass eller fangststasjon. Det vi vet er at steinalderfolket levde av jakt og fiske, noe dyrehold og litt åkerbruk med dyrking av hvete og bygg.

Heller'n er en kraftig overhengende bergkant som ga ly for vær og vind. Stedet ble første gang undersøkt i 1943 av arkeologen Erling Johansen. Han fant kvartsavslag, beinrester, muslingskjell og kokstein i et lag med fes, svart jord en meter under bakken. Kvartsavslag er spor etter produksjon av steinredskap og våpen, for eksempel pilspisser. Samlinger med beinrester av forskjellige dyr er avfall etter måltider. Kokstein er steiner som ble tatt fra bålet og lagt oppi vannkar for å varme opp vannet.

Les mer: Østkantfolk - tidlig bosetting på Krapfoss

På sporet Scharre

På sporet av Scharre

av Kirsten Wiik

Skarmyra ble solgt i 1802 av kammerherre Bernt Anker, som eide den etter kammerraad Jens Gerner, med "Ladebygning og paaliggende Huse" til Peder Herfordt for 5000 rdlr. Men hvor kom navnet "Scharre" fra? I forrige nummer presenterte vi Skarmyra.

"Scarre er ingen ukjent mann i Moss" skriver Knut Thorvaldsen, som tok kontakt med meg etter artikkelen min om Skar- myra. Knut Thorvaldsen er matrikkel- gransker og med i Moss Historielags gruppe "Gårder på Jeløy". Reier gård er den første gården som de viser interesse for. De vil senere presentere gårdene i en artikkelserie her Strandsitteren. Etter Reier står Grimsrød, Ramberg, Torderød og Refsnes for tur.

Les mer: På sporet Scharre

Persilfabrikken

PERSILFABRIKKEN
av Kjell Henriksen

"Den nye vaskemetode med det selvvirkende vaskemiddel Persil forenkler vasken til det mindst mulige og sparer tid, arbeide og brændsel og skaaner tøiet. Tænk bare paa den gammeldagse vaskemetode, dens slit og stræv med sæpe, børste og vaskebræt og flere gangers koking! Den var opslitende for husmoren og ødelæggende for tøiet.

For at faa tøiet blændende hvitt og rent, behøver De nu bare at op- løse en pakke Persil i koldt vand, lægge vasketøiet i denne opløs-ning og koke det ett kvarter. Tøiet er da ferdig til at skylles. Vasken gaar som en lek, naar man bruker Persil. Pris for stor pakke 50 øre, min- dre pakke 35 øre. Faaes kun i originalpakker, aldrig i løs vekt." Annonser som ovenstående kunne forbrukerne finne hyppig i dags- og ukepresse i perioden 1920 til 1930, da firmaet Henkel & Cie. A. G., Düsseldorf, solgte sine produkter i Norge ved egne reis- ende. Fra 1924 opprettet den tyske bedriften et agentur i Oslo, som i 1930 gikk over til et aksjeselskap, A/S Henkel, med en aksjekapital på 50.000 kroner. Av denne aksje- kapitalen tilhørte 98% Henkel & Co. A/S i København, som igjen var et datterselskap av det tyske hovedselskapet. Firmaets produkter var Persil, Henko og Ata, samt et produkt for oppvask og rengjøring, IMI.

Persilfabrikken på Moss – hilsen fra bedriften i 194 

Les mer: Persilfabrikken

Plastbyen Moss

PLASTBYEN MOSS – MINST 14 BEDRIFTER PÅ DET MESTE

Gunnar Laursen, pensjonert direktør i NHO Østfold, holdt i april 2015 et foredrag på onsdagsmøtet til Moss Historielag på Justus. I litt bearbeidet versjon gjengis her foredraget. Laursen var i 12 år leder av MG Plast på Kambo.

Utgangspunktet for industrien i Moss startet allerede i 1704 da Moss Jernværk ble etablert ved Mossefossen sammen med en rekke sagbruk. Den gang som i dag var det vannveiene som ga både kraft og energi og fungerte som samferdselsårer. Perioden fra 1700 og videre til 1980 var en fremgangstid for et mangfold av industrivirksomheter og deres underleverandører. Mosseregionen kan derfor med rette karakteriseres som Norges industrivugge, og det var ingen tilfeldighet at Moss fikk bystatus allerede i 1720. Nærheten til Christiania var viktig samtidig som tilgang til havet ga gode muligheter til handel utenfor Norges grenser.

Næringslivet blomstret

Vareproduksjon, handel og håndverk blomstret i Moss gjennom hele 1800-tallet. Omfanget av virksomheter medførte etableringen av Moss Handelsstands Forening i 1887 og Moss Hånd-verkerforening i 1849. Under Moss Handelsstands Forening utkrystalliserte det seg hurtig en egen industrigruppe som senere, den 19. april 1947, ble til en selvstendig forening, Moss Industriforening.

Etter siste verdenskrig var industrien i Mosse-regionen blitt så stor i omfang og mangfold både som arbeidsgiver og som samfunnsaktør, at det var nødvendig med en egen forening som kunne tale medlemmenes interesse og videreutvikle samfunnet i Moss og omegn. Moss Industri-forening ble viktig for politikerne med tanke på byutvikling, infrastruktur samt en rekke samfunns-messige nødvendigheter i en moderne by.

Les mer: Plastbyen Moss

Pleierne ved det gamle sykehuset

PLEIERNE VED DET GAMLE SYKEHUSET
av Kirsten Wiik

Sykepleie er utfordrende i dag og må ha vært særdeles krevende i starten av 1900-tallet da hygieniske forhold oftere var et spørsmål om liv og død.

I 1913 fikk kvinnene stemmerett, og i Moss var det også året før året. Det var året før 100- årsfeiringen av Grunnloven og det var året før Moss fikk sitt nye sykehus i Vogts gate. Driften av det gamle sykehuset i Sykehusgata 10 ble opprettholdt etter åpningen av det nye sykehuset, først som smittelasarett og senere som sykehusets andre avdeling.

Les mer: Pleierne ved det gamle sykehuset

Politikere om Christian Frederik i 1969

POLITIKERE OM CHRISTIAN FREDERIK I 1969:
"Ikke noen særlig tilknytning til Moss."

av Oddvar Aasen

Statue av Kong Christian Frederik i Oslo, eller ikke? Dette har vært et hett tema i forbindelse med 200-årsjubileet i 2014. 17. mai 1814 ble Grunnloven underskrevet på Eidsvoll og båndene
med Danmark ble samtidig kuttet. I disse dramatiske begivenhetene spilte den danske prinsen Christian Frederik er viktig rolle som stattholder i Norge. Først innkalte han til Riksforsamlingen på Eidsvoll, og med hans mellomkomst unngikk Norge krig med Sverige. Løsningen ble Mossekonvensjonen av 14. august. Dette er egentlig skolelærdom for alle norske skolebarn, i alle fall de som fulgte med i historietimen. Christian Frederiks rolle har imidlertid vært omstridt. Opptrådte han ikke egentlig feigt sommeren 1814 da han framfor å gå i krig med svenskene, foretrakk forhandlingslinjen? At han senere var dansk konge i ni år uten på noe vis å skille seg ut i kongerekken, kan ha medført at hans innsats ble underfortalt av historikerne. På 1800-tallet skulle en konge fortsatt vinne i krig, ikke med ord og forhandlinger. Viktig er også at han klarte å samle folket slik at Norge gikk sterkere inn i unionen med Sverige.

Les mer: Politikere om Christian Frederik i 1969

Rå-stua - Byens første rådhus.

Rå'stua

av Karin Behn Skjævestad

Det første rådhuset i Moss (også kalt rådstuebygningen, på folke- munne "Rå'stua") ble oppført på slutten av 1700-tallet. Denne store to- etasjes trebygningen ble brukt til mange formål. Lokalet til bytinget lå i første etasje, her var det også auksjonslokale, værelse for forlikskommisjonen, samt underfogdens leilighet. I annen etasje var det fem rom for arrestanter. Politistyrken i 1854 besto av en overbetjent, som også var underfogd, tre politibetjenter og seks vektere, samt to eldre bytjenere. Dette huset gikk med i den store bybrannen i 1858.

Kort tid etter ble det besluttet å oppføre et nytt rådhus på den gamle tomten. Murmester Martin Gundersen fikk i oppdrag å bygge det nye rådhuset, som skulle oppføres i rød murstein. Det samme materialet ble også brukt til å bygge opp igjen kirken og Herbergergården, som også ble flammenes rov. Senere kom flere bygninger til i rød murstein i det samme området, og vi fikk "Det røde kvartal".

Det nye rådhuset sto ferdig i 1862. Moss Sparebank bevilget 500 speciedaler til det nye rådhuset mot at banken fikk lokaler i bygningen. Politiet disponerte bare et par- tre rom, men det ble bygget fengsel i tilknytting til rådhuset. Rådhuset ble, som tidligere, benyttet av bystyret. Her var rettssal, dommerværelse, vitneværelse og leilighet for vaktmesteren. Underfogden hadde også leilighet i bygningen. I den bakenforliggende fengselsbygningen var det celler, arbeidsværelse, badeværelse og kontor for vaktmester.

Det ble produsert mye sprit i Moss på midten av 1800-tallet, drukkenskap er meget alminnelig, skriver Marcus Thrane i et referat fra et møte i Moss i 1850. Arrestasjoner for fyll og uorden var derfor det vanligste. Men det ble også begått en rekke andre lovbrudd: gateuorden, vold mot politiet, "skvulping" av stinkende gjødsel i gatene, barns skoleforsømmelse, løse griser i gaten ...

Fram til 1875 var byfogden også politimester i Moss. Men ved kgl. Resolusjon av 5. mai 1875 ble det opprettet et eget politimesterembete for byen. Politimesteren var også bestyrer av Moss Hjelpefengsel. Politistyrken besto da av en overbetjent, tre politibetjenter, seks konstabler samt politimesteren. Fredrik August Zahn Sandberg var den første politimesteren i Moss (1875-1881). Før politikammeret fikk sin første "Svarte Marja" måtte politiet dra arrestantene på kjelke om vinteren og på dragkjerre om sommeren. Og det var heller ikke lett å få arrestantene opp trappen til "rå'stua". Det ble jeg vitne til på 1950 tallet, da jeg en lørdag ettermiddag så to politibetjenter slepe en motvillig kvinne opp denne trappen. Det gjorde så sterkt inntrykk at jeg aldri har glemt det.

Etter hvert ble mangelen på plass mer og mer prekær. Møtene måtte holdes i gymnastikksalen eller annet egnet lokale, da bystyresalen var blitt for liten. Fengslet derimot, viste seg tilstrekkelig for behovet. Ved århundreskiftet 1899-1900 overtok politikammeret hele bygningen, og i 1910 ble det bygget en egen politiarrest i  fengselet hvor drukkenskapsarrestanter og husville kunne settes inn.

Kilder: Moss Avis
J. R. Schreiner, Moss 1814-1914 Mossemagasinet

 

Den 19. februar 1940 ble det til Moss Bygningsråd anmeldt til utførelse et underjordisk kommandorom i armert betong i tilknytning til Moss Politikammer. Etter hvert som det sivile luftvern kom i funksjon med stab og utrykningsstyrker, ble dette rommet brukt som kommando- plass av staben. Inngangen til kommando- rommet var via en trapp fra entreen i politikammeret. Rommet var enkelt innredet, og et hånddrevet ventilasjons- aggregat skapte støy. Varslingstiden ble noe lang fordi varslingstelefonen var i politivakten, mens varslingsutløseren var i kommandorommet. Der satt staben med fagsjefer, politi, sambandspersonell og andre. I hektiske perioder var Orts- kommandant og representanter for kommunens politiske ledelse (N.S.) tilstede.

Skisse av kommandorommet.

Stasjoner for utrykningsmannskaper, som besto av førstehjelpere, sanitets- personell, brannmannskaper, gassrensere og hjelpepoliti ble etablert rundt i Moss. Det sivile luftverns styrker ble rekruttert fra Samorg., arbeidersaniteten, speider- bevegelsen, sanitetsforeningen og andre frivillige organisasjoner. Politimesteren var den formelle sjef for det sivile luftvern, og en polititjenestemann var sekretær ved siden av sin ordinære polititjeneste. Som daglig leder fungerte en tidligere offiser. Etter krigen ble rommet brukt til våpenlager. Det er i dag fylt igjen.

Kilder: Boken "Motstandskamp og dagligliv i Mosse-distriktet 1940-1945" og en artikkel av Gunnar H. Pettersen.

Rabekk har gjenoppstått i Tune

Rabekk har gjenoppstått i Tune

Av Oddvar Aasen

Rabekk har gjenoppstått. Ikke i Moss, men i Sarpsborg. På Tune prestegård har den gamle bygningen som måtte rives på Ryggeveien, blitt en naturlig del av gårdstunet. Carina Jelsness og Kenneth Jensen har i løpet av et halvår omskapt stokkene som lå lagret under presenninger i Spydeberg til en vakker bygning som om kort tid vil ta imot foreninger og privatpersoner til foredrag, møter og festligheter. Fra før driver det historisk interesserte ekteparet selskapslokaler i den gamle hovedbygningen på prestegården som ligger langs Tuneveien, rett overfor den tidligere Østfold-teknikken. Sarpsborg kommune leier ofte lokalene, og det er stadig brylluper, minnestunder, konfirma-sjoner og runde fødselsdager der.

Hvordan havnet så herskapsboligen på Høyden i Moss i nabobyen Sarpsborg? Historien er lang og komplisert, og det skal ikke rippes opp i den her, men faktum er at i Moss ble det ikke funnet plass til bygningen som Alfhild Bellin Horn i sin tid skjenket Moss Ættehistorielag. I forbindelse med omregulering av Ryggeveien måtte Rabekk vike plass.

Les mer: Rabekk har gjenoppstått i Tune

Realismens slagmark : 1814 i Østfold

REALISMENS SLAGMARK: 1814 I ØSTFOLD

En tredelt historie

av Åsmund Svendsen

Ved siden av okkupasjonshistorien 1940-1945, er 1814 Norges mest sentrale nasjonale fortelling. Den definerer det nasjonale fellesskapet og er startpunkt for historien om det moderne Norge. I grunnlovsjubileet i år gjelder det å ha grunnfortellingen på plass.

Historien om 1814 er et tredelt drama, som begynner i januar og slutter i november. Første akt, som har 17. mai som høydepunkt, er mest populært. Dermed blir 1814 synonymt med 17. mai, som av mange oppleves som sluttpunkt for hele året 1814. Skjedde det noe etter dette, kan man spørre seg?

De to neste aktene er minst like interessante. For vår fylke er andre akt særlig sentral, tiden fra Eidsvoll i mai til Østfold og Moss i august. Andre akt er en glemt gullgruve, preget av dramatikk og store følelser. Dette peker fram mot tredje og avsluttende akt i fortellingen, høsten 1814 som slutter med kongevalget og inngåelsen av unionen med Sverige 4. november. Foruten noe sølle historikere, kjenner nesten ingen historien om 1814 etter 17. mai. Dette er dypt alvorlig: Østfold har en plikt til å fortelle andre akt med en høy og tydelig stemme.

Les mer: Realismens slagmark : 1814 i Østfold

Refsnes gods

Refsnes Gods
av Karin Behn Skjævestad

Litografi av ukjent kunstner, utgitt av Sæbbos Boghandel, Moss

Tidligere plan– og bygningssjef i Moss kommune, Ragnar Hagen, arbeidet på 1990-tallet med en arkitektonisk turguide for Moss og Jeløy. Dessverre ble ikke denne guideboken utgitt. "Moss er faktisk et interessant område med en bred bygningskultur" sier han (Moss Avis, 4. okt. 1998). Ragnar Hagen har gitt meg tillatelse til å bruke sine opptegnelser. Tusen takk, Hagen. Jeg vil supplere med det jeg vet om de forskjellige bygningene i denne artikkelserien. Så håper jeg at dere, slik som jeg, vil se disse bygningene på en ny måte og bli enda mer glad i byen vår. Vi begynner med Refsnes Gods

Les mer: Refsnes gods

Refsnes gods. Den eldste tiden

Refsnes Gods. Den eldste tiden

Av Knut Thorvaldsen

Dette innlegget bør ees som et tillegg til det Karin Behn Skjævestad tidligere har skrevet om Refsnes Gods. Det forteller at Refsnes ikke alltid har vært den storgården som man kanskje tror. Gjennom århundrene var eierforholdene kompliserte på grunn av arv. Beskyldninger om trolldom og et odelsskifte hører også til historien. Og hvem bygde hovedbygningen?

Det er ingen gård i mossedistriktet som har fått så mye oppmerksomhet og blitt tillagt så mye feil historie som Refsnes Gods. På bygningen henger en plakett (bildet) med årstallet 1767 og hvor det opp-lyses at David Chrystie bygde gården. Det skulle da tilsi at det var David Chrystie d.e. som var bygg-herre. Her må det gjøres oppmerksom på at Refsnes gård aldri har vært et gods, hvilket betyr at gården har hatt andre gårder under seg. Refsnes har alltid vært en vanlig gård frem til David Chrystie jr’s kjøp.

Les mer: Refsnes gods. Den eldste tiden

Refsneshula - Hule med mye historie

HULE MED MYE HISTORIE

Av Arne Stylegar

I Refsnesalleen på Jeløy finnes to meget spennende historiske steder. Først kommer vi til «Refsnesila», vel kjent for mange mennesker gjennom tidene. Hit går man for å hente fint, klart kildevann. Men det mange ikke vet, er at «Refsnesila» og «Refsneshula» har en klar sammenheng. Det er ulendt terreng der, så «hula» må man vite om for å finne.

Det er mange historier og sagn rundt disse to stedene. Hula ligger ca. 65 moh. Noe som tilsier at strandlinjen gikk her for ca. 7000 år siden. Hula er ca. 8 meter dyp og består av 2 rom. Det innerste rommet er ca. 3 x 1,5 m, mens det ytterste rommet er ca. 5 x 2 m. Lengst bak i det indre rommet er det en pipelignende kanal 4 - 5 m rett opp og ut av hulen. «Pipa» smalner kraftig av mot åpningen som helt øverst er 6x6 cm stort.

Som nevnt er det knyttet mange historier og «sagn» til denne hula. Det fortelles at Kong Olav (sannsynligvis den Hellige) skal ha søkt tilflukt her i denne hula under kamper og slag i Viken. Andre steder kan en lese at hula en gang har vært mye større,og at inngangen til rommet under den hula vi ser idag ble voktet av en drage (sagnet omtales bl.a. av Ørnulf Ree i «Varna Skip- reide»).

Les mer: Refsneshula - Hule med mye historie

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag194
Igår370
Denne uka808
Denne måneden6518
Totalt1958860

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown