Borgermester Arne Magnussen med brannfakkel om Moss bys fødselsdag

Borgermester Arne Magnussen med brannfakkel om Moss bys fødselsdag:

10. AUGUST 1720 ELLER 9. JUNI 1727?

Faghistorikere fikk det glatte lag
av Oddvar Aasen

Arne Magnussen var en geskjeftig herre; også som borgermester på 1930-tallet. Fem uker før den store Mosseutstillingen åpnet på Skarmyra i 1937 kastet han ut en brannfakkel om når «fødselsdagen» til Moss by egentlig var. Og ikke minst, hva var fødselsåret? I en stor artikkel på førstesiden til Moss Avis lyder overskriften slik:

Borgermester Arne Magnussen:

Kjøbstaden Moss’ fødselsdag er 9. juni 1727 og ikke 10. aug. 1720.

Professor Halvdan Koht: Kjøbstadretten for Moss er definitivt fra 1727.
Dosent Sverre Steen: Moss kjøbstad med faste grenser fra 1727.

Les mer: Borgermester Arne Magnussen med brannfakkel om Moss bys fødselsdag

Byens gaver til seg selv fra 1920-2014

BYENS GAVER TIL SEG SELV FRA 1920 TIL 2014

av Arild Johnsen

Ved store jubileer har byen vanligvis løftet seg og gitt store gaver til seg selv, særlig ved 200-års-jubileet i 1920 og 250-årsjubileet i 1970. Ved andre jubileer, som i 1914, ble det plantet en eik ved Bytårnet, og ved 100-årsjubileet for 1905 i 2005 ble den historiske Vincents Buddes plass satt i stand med bl.a. skulpturen «Høyvekta» av Nico Widerberg. Opprustingen av plassen ble finansiert med kom-munale midler. Skulpturen var en gave fra Rygge-Vaaler Sparebank. Ved konvensjonsjubileet i 2014 foretok Höegh Eiendom AS som eiere av Verket en betydelig rehabilitering av verksbebyggelsen og Kon-ventionsgården, noe hele byen satte stor pris på.

Les mer: Byens gaver til seg selv fra 1920-2014

Byetablering og byutvidelser fra 1840-1938

BYETABLERING OG BYUVIDELSER FRA 1840 TIL 1938
av Arild Johnsen

I denne artikkelen gis det en kort oversikt over byetableringen i 1840 og de forskjellige byutvidelsene og hvilke konsekvenser de har fått for byutviklingen. Størst konsekvenser fikk den store byutvidelsen i 1938. Denne førte til at da det meste av de 2300 da. som tilfalt Moss var utbygd, fortsatte utbyggingen i Rygge på Ekholt og Øreåsen.

Tidligere byutvidelser
Det har vært flere byutvidelser gjennom tidene. Etter formannskapsloven i 1837 ble Moss etablert som bykommune. Rygge og Jeløya ble landkommuner. Geografisk ble byen Moss etablert i 1840. Da ble grensene trukket mot Rygge og Jeløy kommuner. By- etableringen i 1840 førte til at Moss fikk seg tillagt store områder syd for byen i Rygge landsogn og mindre områder på Jeløy land- sogn. Grensen på Jeløya ble sikkert satt for at byen skulle ha kontroll på områdene på Werlesanden, der planen for gjennom- gravingen var fastlagt, men ikke gjennomført. Grensen mot Rygge førte til at byen fikk innlemmet de store områdene på Skarmyra og deler av Klommesten. Grensen mot Rygge ble stående uforandret i ca. 100 år fram til 1938.

Les mer: Byetablering og byutvidelser fra 1840-1938

Byfogd David Vogt

BYFOGD DAVID VOGT (1793-1889)
av Kirsten Wiik

Beskrivelse over Kjøbstaden Moss
Byfogd i Moss, David Vogt, ga i 1834 ut 'Beskrivelse over Kjøbstaden Moss'. Dette var den første samlede og tilgjengelige beskrivelsen om Moss. Den står derfor meget høyt i kurs kildemessig. Moss fikk byfogd i 1720 og derigjennom bystatus. Christian Schiøth var byfogd i 1743 og hadde det året avlevert en beskrivelse av byen. Det antas at denne var tilgjengelig både for Vogt og senere byfogd Sandberg, men for Sandberg var det nok først og fremst Vogts beskrivelse som var den mest sammenfattende.

Les mer: Byfogd David Vogt

Byfogd Sanderg

BYFOGD SANDBERG

 

( 1826 - 1901 )

Av Kirsten Wiik

Del 1 – Byfogdens Grøn og Hans Larsen Sand- familiebakgrunn

"En særdeles elskværdig, jovial, av alle avholdt person- lighet, nidkjær, pligtopfyldende embedsmand, den for byens ve og vel varmt interesserede og utrættelig arbeidende borger."

Les mer: Byfogd Sanderg

Byfogd Sanderg del 2.

BYFOGD SANDBERG, Del II
Av Kirsten Wiik

"Min ældste Søn Frederik sattes til at læse Latin paa Realskolen her uden mit Vidende eller Samtykke."

Fredrik August Zahn Sandberg (1826-1901) er kjent som byfogd i Moss og for sitt bidrag til Moss' historie: "Topografiske og statis- tiske Meddelelser om Kjøbstaden Moss i dens Fortid og Nutid", som kom ut i 1897. Dette er et meget viktig og betydelig verk for Moss hvor byen beskrives i 16 kapitler. Sandberg var en aktet person og fikk i 1907 en gate oppkalt etter seg, nemlig Byfogd Sandbergs gate.

Fredrik vokste opp i Fredrik- stad sammen med sin to år eldre søster Sara og sin ett år yngre bror Ole. Moren Lovise døde da han var to år, og faren Christen giftet seg på nytt med morens søster, Anne Sibelle (Annabelle) i 1830. De fikk ingen barn sammen, men hun hadde fem barn fra tidligere ekteskap. Da Fredrik var 15 år gammel døde mor Anne. Det må ha vært tungt for den unge gutten og søsk- nene hans.

Les mer: Byfogd Sanderg del 2.

Byjubileet 2020 - et mulig jubileumsprosjekt ?

BYJUBILEET 2020 – ET MULIG JUBILEUMSPROSJEKT?

Byhistorisk markering av industriområdene nord for Mosseelva

av Arild Johnsen

Når vi om 5 år skal markere byens 300-årsjubileum bør vi følge tradisjonene med å få et anlegg som kan ta opp i seg byens historie. Sist markerte vi 100-årsjubileet i 2005 ved å oppruste Vincents Buddes plass med skulpturen «Høyvekta». I 1920 ble Bytårnet bygget. Man kan vel ikke komme nærmere vår lange industrihistorie enn å ta opp Mossefossens betydning gjennom 300 år og da knyttet til jernverket som ble etablert på Nordbakke i 1704 og videreført gjennom fabrikkanlegget til Peterson i 1875, fram til i dag.

Les mer: Byjubileet 2020 - et mulig jubileumsprosjekt ?

Bytårnet i Moss

Bytårnet i Moss

Av Ivar Ernø

Bytårnet i Moss skulle være til forlystelse og glede for byens borgere, og samtidig skulle det være et fyrtårn for byen. Nabobyene Fredrikstad og Halden hadde sine severdigheter med Gamlebyen og Fredriksten festning, og Moss skulle ha sitt tårn på toppen av Skarmyrfjellet akkurat som Paris hadde sitt Eiffeltårn og Pisa sitt skjeve tårn. Det ble bygget i 1920 på initiativ av direktør Helly Juel Hansen, og entreprenøren var byggmester Sigurd Peterson. Han brukte stein fra Skarmyrfjellet til å bygge hele det 16 m høye tårnet som ble gitt byen av Moss kommune.

Det var på 200-årsdagen, og det året bevilget byens myndigheter også fontenen som nå står på Øvre Torg. Det var store utlegg for kommunen, og vi synes det var flott gjort å reise disse minnesmerkene.

Les mer: Bytårnet i Moss

Carl Ludvig Stabell

Carl Ludvig Stabell
av Nils Bjørnebekk

Carl Ludvig Stabell kom fra en stor slekt. I en bok om slekten Stabell som en major Castberg skrev i 1955, står det at den historisk sikre delen av Stabell-slekten får sin begynnelse omkring 1600. Men han viser til en dansk historiker som mener å kunne påvise at slekten kommer fra området ved Slesvig hvor den ble nevnt allerede 1259.

En av forfedrene, som het Christen Bastiansøn Stabell, var rådmann i Trondheim på 1640-50-tallet. Slekten var dels kjøpmenn i Trondheim, dels offiserer eller selveiende gårdbrukere i Trøndelag. Carl Ludvigs far het Paul Ulrik Stabell og var født i Sparbu 27. januar 1805. Han var gift i 1834 med Marianne Jørgine Dagenbolt, datter av en oberst. Paul Stabell var cand. theol. fra 1831. Han jobbet noen år som lærer - kom 1838 til Molde som lærer på allmennskolen. I 1843 ble han sogneprest i Edøy, som da var egen kommune - i dag en del av Smøla kommune. Disse øyene ligger nordvest for Kristiansund.

Les mer: Carl Ludvig Stabell

Christian Frederik - Danmarks Gorbatsjov

CHRISTIAN FREDERIK – DANMARKS GORBATSJOV
av Oddvar Aasen

Hvorfor ble helten fra Norge i 1814 en anonym dansk konge?
Christian Frederik forlot tidlig på høsten 1814 Norge for nesten å forsvinne ut av historien. Hva skjedde med arveprinsen til Danmark-Norge etter at han hadde stått fadder for den norske grunnloven og unngått krig med Sverige?

I 1839 ble han konge i Danmark under navnet Christian 8. Han døde i 1848 i en alder av 62 år. Hans ni år som regent i København synes å ha satt få spor i historien. Kongen som hadde vært så sentral i Norge i 1814 ble av den nære ettertid oppfattet som en svak, engstelig og planløs konge som skuffet alle forventninger og gikk pregløs ut av historien. Ut fra hva han hadde gjort i Norge i 1814 kan det synes merkelig. Christian Frederik var en personlighet som hadde alle forutsetninger for å bli blant Danmarks store konger. Hvorfor skjedde ikke det?

Les mer: Christian Frederik - Danmarks Gorbatsjov

Da jernbanen kom til Moss

DA JERNBANEN KOM TIL MOSS
av Ole Peder Kjeldstadli

Slik beskriver NSB Moss stasjon 2013: "Moss stasjon er en jernbanestasjon på Østfoldbanen i Moss kommune. Stasjonen ble åpnet i 1879 da Vestre linje ble åpnet og blir betjent av NSBs rute mellom Halden/Göteborg og Oslo S, og er endestasjon på NSBs rute mellom Moss og Skøyen. Fra Moss stasjon til Oslo S er det 60,160 km. Stasjonen er utstyrt med en havneterminal. Beliggenhet: Jernbanegt, 1531 Moss.

Ny østfoldbane?
I dag går den gamle jernbane- linjen fra Oslo over til enkeltspor et stykke nord for Moss. Dette sporet krysser midt gjennom et travelt bymiljø og boligområde på vei til stasjonen i Moss. Rett før stasjonen krysser Østfoldbanen en travel bygate i Moss sentrum. Slik jernbanen gjorde da den kom til Moss i 1879.

Les mer: Da jernbanen kom til Moss

Da Marcus Thrane talte på Grimsrød

DA MARCUS THRANE TALTE PÅ GRIMSRØD

av Oddvar Aasen og Bjørn Wisth (research)


At Markus Thrane stiftet to arbeiderforeninger i Moss i 1849, er kjent. Den ene på Nordbakke, det vil si Verket, og den andre i byen. Men han var også i byen ved en senere anledning, høsten 1850, ifølge en artikkel i Moss Socialdemokrat. Avisa skriver i 1922 om et besøk journalisten har gjort hos ”gamlingene på Melløs”, det vil si gamlehjemmet. Her intervjuer han Bernando Colombo på 92,5 år. Etter at veteranen har fortalt om den lite trivelige velkomsten han fikk da han kom som skreddersvenn fra Bergen til Moss i 1850, og om faglige konflikter i 1870-årene da det krydde av svenske skreddere i Moss og Christiania, kommer han inn på den gang han opplevde den store arbeiderorganisatoren Marcus Thrane ”live” i Moss.

Les mer: Da Marcus Thrane talte på Grimsrød

Da Skarmyra skole het Moss folkeskole

DA SKARMYRA SKOLE HET MOSS FOLKESKOLE

av Ole Peder Kjeldstadli

I dag er det Allaktivitetshuset som holder til i gamle, ærverdige Skarmyra skole bak den gamle brannvakta i Moss sentrum. Huset rommer nå en kulturcafé og en rekke aktivitetstilbud både på dag- og kveldstid.

Grunnskolen i Moss består i 2012 av seks barnetrinnskoler, en ungdomstrinnskole og tre 1-10 skoler. Tilbud til elever som trenger tilrettelagt spesialpedagogisk undervisning i små grupper gis ved Jeløy skole. Helt fram til 1943 var det bare en folkeskole i Moss, og det var rundt 1950 at Moss Folkeskole fikk navnet Skarmyra skole.

På 1800-tallet fikk befolkningen i norske byer et utdanningssystem med tre parallelt løpende skoler, skoler som var strengt øremerket tre ulike samfunnsklasser.

Den lærde skolen
Den lærde skolen, som i likhet med borgerskolen baserte seg på skolepenger, var det tredje alternativet. Også den tok i mot elevene fra 6-årsalderen til forberedende undervisning. Men mange gikk til privatundervisning fram til 10-11-årsalderen. Den lærde skolen var en ren fagskole og forberedte elevene for studier ved universitetet.

Les mer: Da Skarmyra skole het Moss folkeskole

De første avisene i Moss

DE FØRSTE AVISENE I MOSS
Av Kjell Henriksen

Byens første avis, Brevduen fra Moss, startet sine utgivelser i 1833. Utgiver var A. W. Hartmann, en dansk boktrykker med en liten, spinkel skikkelse, "pilende ilsomt avsted gjennem gatene naar han stundom viste sig ute". Men etter få år fikk Brevduen konkurranse
— Christian Fredrik Dircks, som da kom fra Niels Wulfsbergs bok- trykkeri i Christiania — startet tirsdag den 2. juli 1839 avisen Tilskueren med undertittelen "En Tidende for Moss og Omegn".

Fra begynnelsen utkom avisen to ganger ukentlig — tirsdag og løverdag (lørdag). Abonnements- prisen var tre specidaler (12 kr.) årlig. Avertissementer betaltes med to skilling (6,66 øre) pr. linje med små bokstaver, eller tre skil- ling (10 øre) med større sats eller latinske bokstaver (gotisk var stan- dard skrift den gang).

Tilskueren overtok ganske raskt Brevduens plass i mossianernes hjerter. Allerede i 1843 gikk sist- nevnte avis inn, og Tilskueren kom til å råde grunnen alene i småbyen Moss gjennom mange år.

Les mer: De første avisene i Moss

De første bankene i Moss

DE FØRSTE BANKENE I MOSS
Av Kjell Henriksen

Moss Sparebank ble opprettet første gang i 1826 (med stiftelses- dato 31. mars) som den syvende norske sparebank (tidligst ute var Christiania Sparebank i 1822). For- utsetningen for bankens tilstede- værelse var den fattige og tallrike håndverks- og arbeiderklasse og deres behov for en sådan inn- retning. Til å begynne med så det ganske lyst ut, men etter hvert ble innskyternes antall minimalt. Til gjengjeld, står det i bankens beretning, manglet det aldri lån- søkere. I januar 1832 ga de ansvar- lige opp.

Men i 1843 var tiden moden for et nytt forsøk: Da der til Gjenopret- telse af Moss Byes Sparebank er sub- skriberet saameget, at der er Grund til at antage Hensigten vil kunne opp- naaes, anmodes Subskribenterne  om at møde paa Raadhuset Løverdagen den 10. Juni Kl. 10 Form. for at tage Beslutning om Sparebanken, med de Midler som ere subskriberede, bør sættes i Virksomhed, og hvis dette vedtages, da efter hvilke Love og Regler det bør skee, samt vælge de fornødne Bestyrere. Ligeledes ind- bydes enhver Anden, som vil yde Noget til denne nyttige Indretning.

Les mer: De første bankene i Moss

Den sorte dame i Moss

Den sorte dame i Moss.

av Kjell Henriksen

I 1928 utkom det første nummer av Detektivmagasinet, som skulle bli en institusjon i visse kretser. Høy litteratur ville vel ingen definere det som, men oppvoksende gutteslamper (det var gjerne gutter som leste) kunne gjerne ligge under dyna med lommelykt for at ikke det moderlige opphav skulle konfiskere bladet.

Og selv om det ikke var blant de store leseopplevelser - man ble nesten alltid skuffet over at de spennende titlene som "Mysteriet i panserhvelvet", "Fantom- Skibet", "Djevelens symfoni" eller "Dødsgjengen" ikke rommet innhold av samme spenningsgrad - så gjorde det egentlig ingenting.

Les mer: Den sorte dame i Moss

Det gamle politikammeret

LITT OM DET GAMLE POLITIKAMMERET

av Kjell Henriksen

1858 Den 14. april ble Christiania rammet av en stor brann der ca. 1.000 mennesker ble husville, og det var denne katastrofen som førte til opprettelse av fast brannkorps og modernisering av byens vannledningssystem. Dagen etter slo "den røde hane" til i Moss - og startet en brann som skulle bli den største i byens historie. Begge disse brannene var av en slik størrelse at kronprins Carl - den senere Carl XV - under åpningen av det ekstraordinære storting den 14. mai nevnte dem spesielt: "Med dyb Bedrøvelse har hs.Majestæt (dvs. kong Oscar I) erfaret den Ulykke, der nylig har rammet saavel Hovedstaden som Kjøbstaden Moss.

Disse ofte forekommende og nu sidst saa betydelige Ildebrande indeholde en alvorlig Opfordring til, i Forening med nødvendige Forandringer i Lovgivningen om Bygningsvæsenet, efterhaanden at ordne Stædernes Brandvæsen paa en mere betryggende Maade..."

Les mer: Det gamle politikammeret

Det gamle sykehuset

DET GAMLE SYKEHUSET I SYKEHUSGATA 10

Av Kirsten Wiik

Det gamle sykehuset i Moss Byfogd Vogt nevner i sin hustru Olea Mathea Kock i lå der Frivillighetssentralen og Velferdssentralen har sine lokaler i dag – i Sykehusgata 10 ved kanalen. Huset eies nå av Moss kommune og drives i regi av Moss og Omegn Kvinneråd, hvis motto er "Gjør mot andre hva du vil andre skal gjøre mot deg." bok fra 1834 at da rådstue- samlingen 4.2. 1826 ga lønns- forhøyelse til 240 spd. til byens lege, fikk han samtidig plikt til å se til byens fattige, så vel i som utenfor sykehuset. Syke- huset lå under Fattigvesenet. Det begynte med at grosserer Haagen Christian Berg og 1806 ga bort Henrik Gerners gate 8 i Storgata (gml. matr. nr. 31, som ligger mellom Gude- gården og Gernergården) til sykehus for Fattigvesenet. Sykehuset hadde den gang tre sykesenger. Senere ble sykehuset byttet med et hus som lå på tomta i Sykehusgata 10 (matr. nr. 5), på Verle- sanden. I 1848 ble det gamle huset revet og og et nytt sykehus bygget. Sykehusgata 10 fikk da tolv senger fordelt på tre sykeværelser. Midt i 1880-årene ble det påbygd et fløiværelse for såkalte urolige syke. Større plass fikk man imidlertid først i 1901 da syke- huset ble utvidet med to nye sykeværelser, et operasjons- værelse og et badeværelse. Med det fikk sykehuset til- sammen sytten sengeplasser.

Les mer: Det gamle sykehuset

Det gamle sykehuset på Wærlesand

DET GAMLE SYKEHUSET PÅ WÆRLESAND
Av Kirsten Wiik

Sykepleie i en forstad til Moss

Sykehuset, som i 1811 flyttet fra Henrik Gerners gate til Syke- husgata, lå under Fattigvesenet. I 1878 overtok Diakonissehuset sykepleien og sykehusets øko- nomi.
Områdene vestre og østre Wærlesand lå fram til 1840 utenfor bygrensen, og var som forstad til Moss å regne. Man kom inn i området fra Værle Løkkene og kunne dra videre innover i byen. Kanalen var ennå ikke åpnet (1855) og store deler av byen var ubebygd. Kommer du i dag fra en av jernbaneovergangene ved Moss Stasjon, kan du ta turen innom dagens østre Værlesandområde, et koselig lite område med blanding av små eldre hus men også en del relativt nye. Området er avskåret med jernbanen på østsiden, kanal- en på vestsiden (sv), Bryggekanten i nord og havet i Oslofjorden, den såkalte Værle Bugt i sør.

Les mer: Det gamle sykehuset på Wærlesand

Det gule huset ved kanalen.

Boka om "Det gule huset ved kanalen"

av Kirsten Wiik

Til høsten (2008)kommer en bok om Velferdssentralen og Frivillighetssentralen i det gamle sykehuset.

Helt fra 1811 har det vært sykehusdrift i Sykehusgata 10. Nå er det Velferdssentralen og Frivillighetssentralen som holder til her. Begge virksomhetene er drevet av Moss og omegn Kvinneråd, som også har fått sin plass og beskrivelse.

"Det gule huset ved kanalen" er kjent for mange og i fjor var Velferdssentralen 40 år, mens Frivillighetssentralen er 10 år i år. Sammen er de blitt en betydelig institusjon og spiller en stor rolle i mange menneskers liv. Det kan passe bra å feire med en bok, og i denne anledning stiller Kvinnerådet seg som utgiver for boken.

Sykehusgata 10 var en gang byens sykehus og ble senere smittelazarett før det ble rehabiliteringsavdeling, og ennå enser du historisk gammel tid med tykke tømmervegger og gammel stil. De siste årene har jeg fått anledning til å bli bedre kjent med bygningene og historien om og rundt det gule huset der det fortsatt står, et steinkast fra kanalen.

Les mer: Det gule huset ved kanalen.

Flere artikler …

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag201
Igår370
Denne uka815
Denne måneden6525
Totalt1958867

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown