Forutsetninger for grunnlagsarbeidet 1814, og resultatet

FORUTSETNINGER FOR GRUNNLOVSARBEIDET 1814, OG RESULTATET
av Ole Peder Kjeldstadli

Det som hendte i Norge i 1814 var et ledd i en enorm omveltningsperiode i europeisk historie. Rundt 1800 var Europa et konglomerat av stater. En rekke store og små begivenheter i inn- og utland ledet frem mot den norske selvstendigheten i 1814. Det som hendte i Norge i 1814 blir av mange omtalt som en revolusjon, for på denne måten å vise linjene fra revolusjonene i USA og Frankrike. Det som hendte i Norge var absolutt revolusjonerende, men i Norge gikk det langt fredeligere for seg enn det en vanligvis tenker på som revolusjoner. I tillegg til store kriger og revolusjoner kom nye ideer om politisk frihet og universelle menneskeretter. Det oppsto en ny vitenskapelig utvikling og en ny filosofering omkring statssystem og menneskeretter. Opplysningsfilosofene ville at fornuften, erfaringene og utviklingen skulle avløse overtro og underkastelse under gamle autoriteter som kirka, kongen og adelen.

Les mer: Forutsetninger for grunnlagsarbeidet 1814, og resultatet

Første injuriesak fra Moss 1814.

Dette er den fullstendige artikkelen om injuriesaken fra Moss i 1814, skrevet av Nils E. Øy. En forkortet illustrert versjon uten de opprinnelige domsreferatene finnes i Strandsitteren nr. 1 i 2016. Forkortelsene er gjort av plasshensyn og fordi noen lesere kan finne språket og stilen vanskelig å sette seg inn i.

Les mer: Første injuriesak fra Moss 1814.

Første injuriesak i 1814 i Moss - før grunnlovsblekket var tørt.

FØRSTE INJURIESAK I 1814 I MOSS – FØR GRUNNLOVSBLEKKET VAR TØRT...

av Nils E. Øy

Mens Kristian Frederik ennå formelt var konge i Norge vedtok Statsrådet – med flere Eidsvoll-menn som medlemmer – å sette i gang den første injuriesaken i Norge under ny grunnlov. Vedtaket i Statsrådet ble til og med truffet på 15-årsdagen for den dansk-norske kongens innskrenkninger i trykkefriheten etter Struensee-perioden, den 27. september 1799.

«Trykkefriheds-Action» ble slike saker kalt i datidens presse, og den første «actionen» – mot kjøpmann Hans Chrystie fra Moss – ble godt dekket i datidens Christiania-aviser. Dekningen den gang besto i å gjengi tiltaler og rettsavgjørelser ordrett, men noen form for rettsreportasjer var det ikke. Det var sjelden at avgjørelsene ble kommentert av avisene selv, men det hendte at andre personer, og jurister, sendte inn kommentarer – og da oftest anonymt eller under psevdonym. Bakgrunnen for saken mot Chrystie var hendelser i den nylig avsluttede «Kattekrigen» med Sverige , som endte med våpenhvile og fredsavtale fastsatt ved Mossekonvensjonen 14. august 1814.

Handelsutdannet offiser

Kjøpmann Hans Chrystie d.y. (1793-1877) var sønn av Andreas Chrystie d.y. (1761-1840) og hans andre hustru, Dorothea Elisabeth (1776-1793). Hans Chrystie d.y. tok borgerskap som grosserer i Moss den 11. januar 1811. Han reiste mye rundt i Norge i 1810 og i utlandet, blant annet England, i 1811-12, for å utdanne seg for den handels-virksomhet som han etter hvert skulle drive i hjembyen.

I 1814 var han 22 år og løytnant i borgerkorpset i Moss og slik sett kanskje særlig interessert i hvordan den profesjonelle norske hær utførte sin del av krigsoppgavene. Moss var i så måte et utmerket utsiktspunkt, som knutepunkt for hær-avdelingene som kom sør- og vestfra, på vei til og fra krigssonen i Smaalenene.

Hans Chrystie skrev sitt innlegg fredag den 19. august 1814 – bare fem dager etter at krigen ble avsluttet gjennom Mossekonvensjonen og på et tidspunkt da slett ikke alle visste at krigen var slutt. Det var styrker i Indre Østfold som først fikk fredsmeldingen denne dagen. Marinens løytnant Falck, som var leder for tre norsk kanonjoller ved Jomfruland, fyrte av flere kanonskudd denne dagen for å stanse den svenske fregatten «Eurydice», helt uvitende om fredsslutningen i Moss.

Les mer: Første injuriesak i 1814 i Moss - før grunnlovsblekket var tørt.

Fra Il-o-van til Littala van

Fra Il-O-Van til Iittala Van,

Like viktig på kjøkkenet som ild og vann

av Ivar Ernø

I 1894 startet Ernst Poleszynski firmaet Kristiania Kunst- & Metalstøberi. Som den første i Norge begynte han i 1912 med produksjon av aluminium kjøkkentøy. Saturn i Moss var et annet firma som på samme tid begynte å lage artikler i støpt aluminium, også som førstemann i Norge. I 1922 gikk dessverre firmaet konkurs, og min farfar kjøpte så konkursboet og flyttet IL-O-VAN fra Oslo til Moss.

Bedriften slo rot og vokste, og ble en middelstor bedrift i byen med mange store og små industribedrifter. I 1925 overtok sønnen Gotfred Ernø ledelsen av bedriften i Moss. På 1930-tallet var antall ansatte ca. 30 i alt. Produksjonen besto da av kasseroller og kjeler, spann og mugger, bakker og fat samt øser og sleiver i alle størrelser. Aluminium, både valset til plate og stanset til rondeller, ble brukt til trykking, pressing og stansing, og til støping ble brukt aluminium fra barrer og avfall fra produksjonen. Også andre metaller ble brukt til bronsefat, messinglykter, båtbeslag og hengsler, og under 2. verdenskrig sink og stål evt. emaljert når det var vanskelig å skaffe aluminium. Det ble også utført reparasjon av brukt kjøkkentøy: Påsetting av nye bunner i kasseroller og kjeler, og sveising av sprekker og hull.

Utenom produksjon av kjøkkentøy ble det også laget spesialprodukter til industrien og det militære. Det var mange krevende oppgaver med stor innsats fra de ansatte både når det gjaldt ekspertise, kreativitet og maskinelt og manuelt arbeid.

Les mer: Fra Il-o-van til Littala van

Fra slagsted til moderne bysentrum

FRA SLAGSTED TIL MODERNE BYSENTRUM
Foredrag holdt på Kulturminnedagen 10. september av byarkitekt Nils Ellefsen

For mange er Moss en gammel industriby i Østfold mest kjent for Mosselukta, Høyvekta, Mossekrå- ka og den ene enden av Bastø- ferjestrekningen. Det var den også for meg da jeg kom hit som inn- flytter for over 30 år siden. Men etter hvert har jeg oppdaget dens fascinerende historie, og jeg kan ikke dy meg for innledningsvis å minne om den i dag.Følgende geologiske epoker medvirket til dannelsen av Oslo- feltet fra Langesund til Mjøsa, inkl. Jeløya:

●    Det Baltiske skjold – grunnfjellet fra jordens urtid
●    Innsynkningen for nesten 500 mill. år siden (ordovicium)
●    Sedimentene 1500 m tykke (silur)
●    Foldingen (devon til 350 mill.)

Les mer: Fra slagsted til moderne bysentrum

Fra søndagsskole til videregående skole

Fra søndagsskole til videregående skole
av Eilert Hansen

En kan vel si at det går en linje gjennom håndverkets historie når det gjelder opplæringen. En linje
som for Moss' vedkommende går noe buktet, om en prøver å følge den fra begynnelsen av forrige århundre. Om enn noe buktet så fører den i alle fall fram til det som i dag er de videregående skoler. Og det er en fremgang som slutter seg til all annen fremgang i samfunnet.

I laugstiden eksisterte det ikke skoler for teoretisk og praktisk opplæring av de vordende håndverkere. Opplæringen fikk de hos mesteren. Når de først var godtatt av lauget, og mesteren hadde påtatt seg å føre lærlingen fram til svenneverdigheten, så var det mesterens plikt og ansvar å sørge for at lærlingen fikk den teoretiske og praktiske kunnskap som faget krevde. Når det gjaldt det praktiske, var mesteren sikkert godt kvalifisert. Men det teoretiske kunne nok være så som så. Iallfall kunne mesteren ikke lære bort mer enn det han kunne selv av slike ting som lesning og regning, som den teoretiske opplæringen stort sett var begrenset til. Og det var nok ofte så at det ikke var særlig meget mesteren kunne av dette.

Les mer: Fra søndagsskole til videregående skole

Fra stormann på Grimsrød til fattiglem i Værlesand

FRA STORMANN PÅ GRIMSRØD
TIL FATTIGLEM I VÆRLESAND

av Oddvar Aasen

Magnus Tyrholm er en tragisk person i historien til Moss, fra den største rikdom i årene rundt 1814 blant annet som eier av fabrikker, laksefiskerier og Grimsrød gård, til å dø i fattigdom på sykehuset i Værlesanden i 1847. Hvordan kunne det gå så aldeles galt for en mann som var sosialt høyt på strå, beleven, kulturell og kunnskapsrik? Og ikke minst sosialt innstilt. I nødårene rundt 1814 hjalp han sine arbeidere både med halv lønn og med skole for deres barn.

Misligholdt kongelig lån
Magnus Tyrholm gikk konkurs i 1826, etter at han ikke kunne tilbakebetale et lån han opprinnelige hadde fått av staten ved den dansk-norske kongen i 1811. Dette lånet overtok den nye norske staten. Kildene jeg har hatt tilgang til, gjør det ikke helt lett å forstå hva som egentlig lå til grunn av det som skjedde. Tyrholms egne opplysninger spriker noe i forhold til hva historiske forfattere har skrevet. Et eksempel: Tyrholm oppgir selv at han måtte forsørge 10 barn, men O.P. Nyquist oppgir i sin bok ”Mossiana i ældre tider”, at Tyrholm har tre barn, hvorav en, sønnen, forsvant til sjøs.

Les mer: Fra stormann på Grimsrød til fattiglem i Værlesand

Funkis i Moss

FUNKIS I MOSS
av Ole Peder Kjeldstadli  

Fugl Føniks, plakaten er tegnet av teatermaler Alexey Zaitzow.

Utstillingsplakat, Runar Drønen / Byline AS.

I Strandsitteren nr. 1 2015 skrev vi at en viktig hendelse i Moss før byggingen av krematoriet var Mosseutstillingen i 1937, en utstilling som var et viktig bidrag til utviklingen av funksjonalismen i Moss. Til Norge kom funksjonalismen med full tyngde via «Stockholmsutstillingen» i 1930 og ble helt dominerende i ti år, inntil en reaksjon satte inn omkring 1940. De norske arkitektene var imidlertid fullt på høyde med de svenske. Norske arkitekter hadde en skjellsettende studietur til Hol- land i 1928, og en førende arkitekt var Lars Backer med Restaurant Skansen fra 1927, Ekebergrestauranten fra 1929 og Horngården fra 1930 i Karl Johans gate i Oslo.

Moss by- og industrimuseum åpnet i 2010 en utstilling ”Funkis i Moss”. Utstillingen bygget på et utstillingskonsept fra mellomkrigstidens Tyskland. Det var spesialdesignet for å vise den moderne abstrakte, nonfigurative kunsten.

I den forbindelse uttalte Camilla Gjendem til Moss Avis at Moss er en funkisby.Utstillingen om funkisarkitektur i Moss by- og industrimuseum viser eksempler på bygg innenfor ulike kategorier som boliger, forretningsgårder, industribygg og offentlige bygg.

Les mer: Funkis i Moss

Gamle mossegårder

GAMLE MOSSEGÅRDER

REINSCHGÅRDEN

av Karin B. Skjævestad

I Dronningens gate, ved siden av Møllehaven sto det fram til 1960-årene et koselig gult trehus.

Ved husets venstre gavlvegg, i et lite innhugg fra fortauet, var det en stor brun port, nærmest en dør, og innenfor denne døren var det en stor hage. I denne hagen vokste det noen kjempestore trær, og ett av disse trærne vokste opp gjen- nom gulvet på den store fine verandaen til det gule huset. På husets høyre side, på hagesiden, var det bygget til en tre-étasjes trebygning med delvis innebygde svalganger – og et tilbygg i mur. I dette huset, som ble om- og påbygget flere ganger, var det hotellvirksomhet fra 1858 til ca. 1920. Hotellet hadde flere eiere og skiftet navn etter den person som eide det.

Les mer: Gamle mossegårder

Gamle mosseslekter - Slekten Mossin

Gamle mosseslekter- Slekten Mossin
av Knut Thorvaldsen

Her vil det fremover komme artikler om gamle mosseslekter fra 1600- og 1700- tallet. Slekter som enten har sin opprinnelse i Moss, eller som kom til byen på den tiden. Mange har sikkert truffet på slektsnavnet Moss både i gamle kilder og i nåtiden. Vi skal etterhvert se på flere av dem.

Navnet Mossin. Har det noe med Moss å gjøre? Ja, det har sin opprinnelse i Moss og har etterkommere i Norge. Vi skal bare følge der hvor det er norske etterkommere.

I 1634 fikk vi en fogd i Moss som het Dines Andersen. Han var født i Nykøbing i Danmark, hvor han også døde i 1682. Han var en av to sønner av kjøpmann Anders Mortensen i Nykøbing, som igjen var sønn av borgermesteren der, Morten Tuesen.

Les mer: Gamle mosseslekter - Slekten Mossin

Gartner C.A.Lagerqvist liv del1

Minner og opplevelser i løpet av 67 år.  Om gartner C.A. Lagerqvists liv. Del 1.

Manuskriptet er håndskrevet på gammelt norsk/svensk, men gitt nyere språkdrakt av Gunhild Stranden.

Barndomshjemmet
Jeg ble født 27. august 1860 i Lugnäs sogn, Skaraborgs len, Sverige. Min far var klokker i sognet. Min bestefar på min mors kant hadde innehatt klokkerbestillingen i samme sogn i 40 år samtidig som han også var lærer. Han stammet fra Värmland og var etter eget utsagn prestesønn. For øvrig nevnte han nesten ingenting om sin ungdom og sine familieforhold.

Min far antok etter min morfars ønske hans navn, Lagerqvist, da han ingen sønn hadde. Min mor var eneste barn. Min bestefar på fars kant var bonde, og av gammel bondeslekt. Jeg kan ikke huske han, da han var død før jeg ble stor nok til å minnes ham. Mine foreldre eide en mindre eiendom ved siden av en del jord som hørte til klokkerbestillingen. Det var ingen prima jord, verken den de eide selv eller klokkerjorden., så den ga i grunnen lite av seg.

Min far hadde først et møllebruksarbeid, hvor han ved siden av sin bestilling som klokker arbeidet hver dag. Vi var ni søsken i live, så de hadde mange å forsørge, og både mor og far slet meget hardt for å skaffe det nødvendige til opphold til en så stor flokk. Vi hadde det tarvelig, men nok av både mat og klær, og jeg vil betegne mitt barndomshjem som et meget godt hjem. Jeg minnes mine strevsomme foreldre med takknemlighet. De gjorde alt hva de kunne for sine barn, både legemlig og åndelig.

Les mer: Gartner C.A.Lagerqvist liv del1

Gartner C.A.Lagerqvist liv del2

Minner og opplevelser i løpet av 67 år.b Om gartner C.A. Lagerqvists liv. Del 2.

Manuskriptet er håndskrevet på gammelt norsk/svensk, men gitt nyere språkdrakt av Gunhild Stranden.

Statsråd Thorne
Jeg begynte å høre etter en annen plass, og fikk ansettelse hos statsråd Thorne i Moss. Jeg gjennomgikk en meget kritisk mønstring og fikk ved ansettelsen mange og strenge instrukser. Det var jo også betydelig større forhold der, og Moss stod på den tiden meget høyt hva private gartnerier gjelder, det var deres storhetstid hva rangspersoner og selskapeligheter betreffer. Det var ikke fritt for at jeg var litt engstelig for at fordringene skulle bli større enn hva jeg kunne prestere. Jeg sa med vemod farvel med mitt snille herskap i Fredrikstad og ankom til Moss 1. april 1886. Uten å si noe til forkleinelse for min nye prinsipal, merket jeg straks den store forskjell på behandling jeg var vant til fra mitt forrige og til mitt nye herskap.

Gartnerboligen var ganske bra, med meget fin beliggenhet. Hagen var 45 mål stor og det var et ganske stort drivhus i tre avdelinger hvorav det ene var vinhus. Med vindruekultur hadde jeg tidligere ikke hatt befatning og jeg var straks på det rene med at noen pardon var det ikke å regne med hvis ikke alt gikk tilfredsstillende. Det gikk dog over all forventning bra. Til min disposisjon hadde jeg om sommeren en yngre og en gammel havekone, mens jeg om vinteren måtte være alene. Om våren var det umulig å klare meg med den snaue hjelp, så jeg måtte ta en del hjelp ved siden av, men da var det ubehageligheter å få. Det gikk dog stort sett bra, men min lønn var svært liten. Fra først av 650 kroner pr år, som etter et års forløp steg til 800 kroner. Fritt hus, poteter og grønnsaker. I 1886 fødtes vår gutt nummer to, Karl.

Les mer: Gartner C.A.Lagerqvist liv del2

Gaten vor av Bergljot Kolbjørnsen

Gaten vor av Bergljot Kolbjørnsen

Dette barndomsminnet er skrevet av Bergljot Kolbjørnsen (bildet) , som ble 102 år gammel.

Les mer: Gaten vor av Bergljot Kolbjørnsen

Glassverkareiderne var godt betalte fagfolk

Glassverkarbeiderne var godt betalte fagfolk

"Livet på Glassverket i de første årene" var temaet på Moss Historielags formiddagssamling på Orkerød onsdag 5. november. Foredragsholder var byhistoriker Per Edfeldt som i 1967 fikk i oppdrag av Moss Glassverk å intervjue 10 av veteranene som hadde opplevd Glassverkets første år. Edfeldt overlot tapene med intervjuene til oppdragsgiveren som senere brukte stoffet i sitt interne blad. Per Edfeldt hadde imidlertid skrevet av båndene og de var grunnlaget for foredraget. Da Glassverket ble nedlagt, overtok Borgarsyssel Museum i Sarpsborg lydbåndene.

Les mer: Glassverkareiderne var godt betalte fagfolk

Glimt fra 1814

GLIMT FRA 1814
Dagbokforfatteren

Av Kjell Henriksen

Claus Pavels ble født i Vanse (Farsund) 1769. Pavels utdannet seg i geistlig retning, og i 1805 ble han tilsatt som sogneprest i Aker og slottsprest på Akershus. Han fikk da innpass i de høyeste sosiale sirkler i Christiania, og svært mange av de "dannede" samlet seg under hans prekestol. Hans prekener hadde visstnok et poetisk, nær elegisk anstrøk (Arne Bugge Amundsen).

Pavels fikk i 1817 beskikkelse som biskop i Bergen, der han etterfulgte Johan Nordahl Bruun. Han døde i 1822 i Bergen.

Men i vår sammenheng er det dagbokforfatteren Pavels vi skal se på. I mange år skrev han sine notater, og det ble sagt at han gikk rundt om dagen for å samle stoff han kunne skrive ned om kvelden.

Les mer: Glimt fra 1814

Glimt fra 1814 - brevet om konvensjonen

GLIMT FRA 1814
Brevet om Konvensjonen
av Kjell Henriksen

Professor Yngvar Nielsen (1843-1916) var vel den av norske historikere som forsket på og skrev mest om hendelsene i 1814. På en måte er også det kanskje naturlig - han hadde familiebånd til hendelsene i dette merkverdige år. Professorens farfar var agent Jacob Nielsen (1768-1822), bl. a. bestyrer av Det Ankerske Fideikommis og en av Christian Frederiks rådgivere. Hans kone, Karen Wedel Jarlsberg, var sønnedatter av grev Herman Wedel Jarlsberg, den "uoffisielle" leder av det såkalte Unionspartiet under Riks- forsamlingen på Eidsvoll.

Les mer: Glimt fra 1814 - brevet om konvensjonen

Glimt fra 1814 - prinsens fødselsdag

GLIMT FRA 1814
Prinsens fødselsdag året før
av Kjell Henriksen

Som kjent besluttet danskekongen Fredrik VI av politiske årsaker å sende sin fetter og arving, prins Christian Frederik, til Norge som stattholder og kommanderende general. Forkledt som matroser gikk prinsen og hans adjutanter om bord i fiskebåter i Fladstrand den 20. mai 1813 og steg i land på Hvaler tidlig neste morgen.

I Christiania Intelligenssedler 25. mai kunne så befolkningen lese at prinsen hadde kommet til Norge, og at han dro til Christiania via Fredrikstad og et natteopphold i Moss.

Les mer: Glimt fra 1814 - prinsens fødselsdag

Glimt fra 1814 om tiden

GLIMT FRA 1814

Om TIDEN, et offentlig Blad med blandet Indhold

av Kjell Henriksen

Gregers Winther Wulfsberg representerte Moss ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 - han var da byfoged og ble senere utnevnt til amtmann (fylkesmann) i Smaalenene. Vår Wulfsberg hadde flere kjente nordmenn i sin etterslekt, bl. a var hans dattersønn Gregers Winther Wulfsberg Gram, for øvrig født i Moss, norsk statsminister i Stockholm i tre perioder fra 1889 til 1898. Og dennes sønnesønn igjen, Gregers (Winther Wulfsberg) Gram, kjenner vi som en av heltene under krigsårene, fenrik i hæren og medlem av den berømte Oslogjengen. Gregers Gram falt under skuddveksling i 1944. Men her skal vi se mer på et annet medlem av samme familie, nemlig Niels Wulfsberg, bror av byfoged Gregers. Niels Wulfsberg er beskrevet som "en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania" tid- lig på 1800-tallet. I tillegg til prestegjerningen drev han trykkeri og grunnla aviser. Han var tidlig ute "med å bruke journalistikk som red- skap i den offentlige debatt".Vi skal la det meste av Niels Wulfsbergs gjerning ligge og konsentrere oss om en av  hans aviser: Tiden, et offentlig Blad af blandet Indhold, grunnlagt 1808. Dette betraktes som landets første nyhetsavis. Og Wulfsberg selv er karakterisert som den eneste pressemann av betydning i 1814.

Les mer: Glimt fra 1814 om tiden

Glimt fra Bastøfergene

GLIMT FRA BASTØFERGENE
av Kjell Henriksen

I 1892 opprettet noen mosseborgere med ekspeditør Jens Chr. Olsen, skipper Anton Larsen og høyesterettsadvokat H. A . Knudtzon i spissen, et selskap med formål å "drive Fragtfart med en Damplægter mellom Moss og Christiania". Aksjekapitalen utgjorde kr. 25.000.

Den første lekter ble satt i drift året etter, og fikk navnet "Alpha". Men på det tidspunktet gikk også reder R. M. Petersons "Bastø"fire daglige turer (hver vei) mellom Moss og Horten.

Les mer: Glimt fra Bastøfergene

Glimt fra Bjerget gjennom tidene

GLIMT FRA BJERGET GJENNOM TIDENE

av Arnulf Johannessen

Bjerget og Verket er byens eldste og mest sentrale arbeiderstrøk. På mange måter er bydelene to sider av samme sak, hva angår historie, tradisjon og geografi. Mens Verket heldigvis er bra bevart, har en rekke bygninger forsvunnet i Bjerget i løpet av de siste 45 år. Min tilknytning til Bjerget er kort fortalt den at mine besteforeldre Karoline og Olaf Johannessen kjøpte det nå sanerte Bjerget 11 i 1941. Men slektsrøttene i området går lenger tilbake, til jernverkets tid.

 "Jacobstranga", eller Søndre Bjergstrede som er gatestumpens rette navn, minnet mye om bebyggelsen i "Snipetorp" i Skien eller et «smau» i Bergen. "Jacobstranga" førte opp fra "Konggata" og til "Bærja". Leiegårdene "Tier'n" og "Tolvær'n" dannet byens mest særpregede gatesmug. "Jacobstranga" hadde navn etter den danske kjøpmann J. Jacobsen som bodde i "Tolvær'n". "Tolvær'n" hadde ikke alltid vært den nedslitte leiegården mange husker den som. I tillegg til å være høker Jacobsens ganske fornemme bolig, var den lokale for hans høkeri og finere vinutsalg. Bygningene som dannet "Jacobstranga" ble revet i slutten av 1950-årene. Det var begyn- nelsen på slutten for den gamle "Konggata" og store deler av "Bærja". For enden av "Jacobs- tranga" lå enda en gammel bygning, "Smia", revet for om lag tjuefem år siden.

Les mer: Glimt fra Bjerget gjennom tidene

Flere artikler …

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag148
Igår269
Denne uka673
Denne måneden4435
Totalt1956777

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown