Søking i digitalarkivets folkefortellinger

SØKING I DIGITALARKIVETS FOLKETELLINGER

Søking i folketellinger så vel som andre genealogiske kilder på nettet vanskeliggjøres av det faktum at til og med helt almin- nelige navn ble stavet på så mange forskjellige måter. Det fantes ikke standardiserte skrivemåter slik som i dag, lese- og skrivekyndighet i befolkningen (og hos noen av funksjonærene som gikk rundt og nedtegnet husholdingene, får man inntrykk av) var nokså mangelfull. Mange navn ble stavet slik man hørte det, og uttalen varierte jo med dialekt: f.eks. Ingebrigt, Embret, Engebret. Heller ikke var det standardiserte forkortelser for endelser: Olsen kunne jo skrives fullt ut, eller Ols. Olson, Olssøn, Olesen. Olsdatter kunne jo forkortes til Olsd., Olsdr., Olsdtr. og mange flere varianter. (I Moss i 1865 ble det nedtegnet en Ingbor Olsendatter.)

Er man på leting etter en Elisabeth Larsen, og staver navnene rett frem i feltene for fornavn og etternavn, kan man

risikere å ikke få treff på akkurat den Elisabeth Larsen man er ute etter. Når et nokså vanlig navn som Elisabeth i 1865-folketellingen kan ha så mange stavevarianter som oppgitt under, er det behov for et søkesystem som fanger opp avvikende stavemåter; og det er behov for å lære seg effektiv søketeknikk slik at man kan fullt ut benytte seg av systemets muligheter.

Ælisabeth Lisabæt Lisabth Lisabt Lisabit Lisabethe Lisabeth Lisabet Lisabeet Ellisebet Ellise Ellisabeth Ellisabet Ellisa Elisæbeth Elissebet Elisse Elissa Elislebeth Elisiff Elisif Elisebæth Elisebæt Elisebte Elisebt Elisebrikt Elisebith Elisebit Elisebett Elisebeth Elisebet Elisebeht Elisebedt Eliseb Elisbæt Elisbeth Elisbet Elisb Elisasabet Elisaet Elis Lisspet Lissebeth Lissebet Lissbet Lissabeth Lissabet Lispith Lispit Lispette Lispet Lisped Lislit Lisleth Lisepet Lisebæth Lisebæt Lisebit Lisebett Lisebethe Lisebeth Lisebete Lisebet Lisebeht Lisbth Lisbit Lisbethe Lisbeth Lisbetbet Lisbet Lisbes Lisbert Lisbeht

Lisbedt Lisbed Lisasbet Lisasabet Ilisebet Ilise Elisabæth Elisabæt Elisabt Elisabith Elisabett Elisabets Elisabethy Elisabethe Elisabeth Elisaabet Elisabet Elisab Elisabe Elisabedt Elisabeht Elisaber Eelisebet foruten navnene Lise, Liss; Lisa, og Elise med flere varianter, variasjoner på Betsy som er opprinnelig et kjæle- navn for Elisabeth, samt utallige sam- menslåtte navn slik som Elenelisabet og Lisbetanna.

Det har nylig innført betydelige forbedringer i sitt søkesystem for å kunne fange opp alternative stavemåter. Tiden man bruker til å bli kjent med de nye funksjonene er vel anvendt. Er det slik med Digitalarkivet som med elektriske husholdningsapparater, at vi først leser bruksanvisningen lenge etter at vi har tatt dem i bruk og skjønner først da at vi kunne ha spart oss selv for mye bryderi hvis vi hadde gjort det tidligere? Hjelpemenyen (Klikk på Nybyrjar i menyen til venstre) ser slik ut:

Ved å klikke på "Korleis søkja i det nye systemet", vil du få en utførlig veiledning om fremgangs- måten! De nederste alternativene fra Debattforumet viser spørsmål som brukere har sendt inn og de svarene de har mottatt. Etter å ha studert fremgangsmåten, lærer man av erfaring. Husk at slektsgransking er et detektivarbeid, og tenk alternativer hvis første søket ikke gir resultater.

Som tidligere, kan man velge å søke i den enkelte kommunen, eller foreta et landsomfattende søk. Det siste gir i utgangspunktet færre alternativer for tilpasning av navnet: Lik; Børjar på; Inneheld. Men kombinert med oppfinnsom bruk av tegnene nedenfor, kan man variere disse etter behov. Klikk på ønsket folketelling i det blå feltet øverst, og bruk da søkeskjemaet som kommer opp på høyre inndeling under overskriften Dokumentasjon. Man kan da velge blant fem kriterier: fornavn, etternavn, fødselsår, yrke og gårdsnavn.

Ved hjelp av disse tegnene kan man fange opp flere alternativer, i likhet med den geniale amerikanske Soundex Code, som grupperer konsonanter sammen i numeriske koder og hopper over vokaler. Landsomfattende søk er et fantastisk hjelpemiddel hvis vi ikke finner vedkommende i forventet sogn eller område. Vi innbiller oss lett at folk før i tiden ikke reiste så mye, men det forekom oftere enn forventet, ikke minst for å skaffe seg et levebrød.

For å foreta søk i et kirke- sogn/kommune, bruk Databaseveljaren på venstre side av skjermen. Klikk på ønsket fylke, kommunen, Folketeljingar og manntal samt årstallet, og velg blant Valde databasar. Man får da opp to søkeskjemaer - ett for Gårdssøk eller Hussøk, og ett for Personsøk. Her er det flere alternativer i rubrikk B: Er lik, Børjar på, Børjar på (vis), Inneheld, Inneheld (vis) og Alle termar. Den første gir en liste over treff med nøyaktig stavemåte, de resterende gir en liste med flere alternativer som vi må hake av for å fortsette.

Når man i dette tilfelle i 1801 folketellingen søker etter en gård nordpå ved navn Storvollen, kan man for eks. fylle ut Gard - børjar på (vis) - Storv, som gir 10 alternativer og klikke da på Storvolden og antall gårder ved dette navnet i de forskjellige fylkene kommer opp på skjermen. her var det bare en gård, med 16 personer, i Nordland fylke, i Mo i Rana (Ranen prestegjeld i Moe sogn). Husk at når resultatene kommer opp på skjermen, er skjermen delt i to. Øverst får man de første 10 treff, (man må klikke Neste side for å få opp flere) og under får man detaljene fra første treffet/eventuelt det treffet man klikker på. Eksemplet her viser hvor mye nytte man kan ha av de opplysninger man får i en folke- telling. Her fant jeg hele tre generasjoner av min manns slekt, tre brødre med sine hustruer og barn, samt deres gamle far som var enkemann. Vi ser alder og yrke, men 1801 folketellingen viser ikke deres fødested, som de senere tellingene gjør. 1865-tellingen viser også buskap (antall kyr, hester, geiter ol.) og antall mål av de viktigste avlingene - hvete, rug, bygg, havre og poteter. Vi kan derfor danne oss et realistisk bilde av hvordan de livnærte seg.

Databaseveljaren er også porten til andre typer kilder slik som kirkebøker, emigranter osv. Vær oppmerksom på at noen kate- gorier kilder har underkategorier emigranter har f.eks. emigrantprotokoller, skipslister, pass- registre og flere. Digitalarkivet har noen databaser av nordmenn i folketellinger for visse deler av USA, samt kirkebøker fra lutherske kirker der borte og sjømannskirker i flere land.

Det finnes på folketellingssidene en nyttig og ofte oversett funksjon i det blå feltet øverst mot venstre side: Same område. Ved å klikke her får man opp andre databaser Digitalarkivet har fra samme sogn/kommune, f.eks. transkriberte kirkebøker.

I tillegg til *1801, 1865, 1875 og 1900 folketellingene finnes det en del manntall/lokale tellinger lagt ut for enkelte områder. De tilgjengelige manntallene for 1663-6 som ble ført av prester og fogder finnes her, samt 1701, 1782, 1815, 1825, 1835 og 1885 manntall/tellinger for noen kommuner. For Moss finnes det Prestemanntalet 1664-66 for Nedre Borgsyssel prosti, samt 1885 folketellingen som er nylig blitt transkribert av to medlemmer av Moss Ættehistorie- lag. Denne inneholder nesten fire tusen navn fordelt på i underkant av fem hundre bosteder. Av transkriberte kirkebøker for Moss i Digitalarkivet finnes det hittil kun innflyttede/utflyttede i perioden 1815 - 1828.
* De uthevede årstallene er landsomfattende folketellinger. Det er Registreringssentralen for Historiske Data i Tromsø som har tilvirket det meste av det som er lagt ut av 1875 folketellingen i Digitalarkivet, så det er bra dekning for de nordligste fylkene, og lite for andre landsdeler. Av Østfold-kommunene finnes kun Moss og Skjeberg lagt ut på Digitalarkivet.

Men alle tilgjengelige folketellinger finnes på mikrofilm i Riksarkivet og disse kan også bestilles gjennom det lokale biblioteket og Slektshistorisk Senter i Nesveien 29. Noen er også transkribert og trykket i bokform. Det pågår et enormt arbeid med transkribering av manntall og kirkebøker både av privatpersoner og historielag, i samarbeid med Riksarkivet. Så Digitalarkivets databaser vokser fortløpende. Manntall tatt til militære- eller skatteformål inneholder ofte kun menn over 12 år. Enker ble av og til nedtegnet hvis de satt som gårdseiere.

 

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag57
Igår326
Denne uka1272
Denne måneden6827
Totalt1940591

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown