Togpendling på 80-tallet
Av Per Vorum
Forventningene var store da vi en iskald vinterdag i 1979 flyttet til Moss. Vi kom til en passelig stor by med ”alle” tilbud. Flere butikker, fotballklubber, skoler og utesteder. Flotte turterreng både på Jeløya og i Mossemarka, samt skøyteis på Skarmyra. Og ikke minst, gå- og sykkelavstand til jernbanestasjonen, med direktetog til Oslo. Det siste var hovedårsaken til at vi ble mossinger.
Oslo Ø i gamle dager. (Foto: Erik Borgersen)
Ude Jacob Høst - en samfunnsengasjert mann
Av Arild Austad
Høstegården på hjørnet av Kongens gate og Vogts gate ble revet i 1947. Mange husker ennå hvordan den store trebygningen så ut. Der bodde distriktslege Jacob Høst fra 1882 til han døde 1918. (Ude Jacob) Høst påtok seg mye mer enn bare å være lege. Han var en meget kjent person i sin tids Moss, og byens ledende familier vanket i huset. Blant gjestene var også Edvard Munch mens han residerte på Grimsrød gård.
Parkteaterets historie 1937 – 1979
Av Arild Johnsen
Parkteaterets historie begynte med planer om å bygge boliger/forretninger i en ny gård i Dronningensgate 25. Denne gården ble sammen med Parkgården (Dronningensgate 30) tvers over gaten bygget i den moderne funkisstilen og tegnet av arkitektbrødrene Leif og Ernst Torp fra Oslo. Mossearkitekten Fr. E. Thoring ble engasjert i planleggingen av Parkgården, som sto ferdig i 1934. Byggmester var Sigurd Peterson.
Dronningensgate 25 ble oppført av byggefirmaet AS Moss Byggeselskap og har form av en nesten kvadratisk kube med flatt tak. Det er mønstermurt rød tegl i brystningene på fasaden.
Refsnes gods. Den eldste tiden
Refsnes Gods. Den eldste tiden
Av Knut Thorvaldsen
Dette innlegget bør ees som et tillegg til det Karin Behn Skjævestad tidligere har skrevet om Refsnes Gods. Det forteller at Refsnes ikke alltid har vært den storgården som man kanskje tror. Gjennom århundrene var eierforholdene kompliserte på grunn av arv. Beskyldninger om trolldom og et odelsskifte hører også til historien. Og hvem bygde hovedbygningen?
Det er ingen gård i mossedistriktet som har fått så mye oppmerksomhet og blitt tillagt så mye feil historie som Refsnes Gods. På bygningen henger en plakett (bildet) med årstallet 1767 og hvor det opp-lyses at David Chrystie bygde gården. Det skulle da tilsi at det var David Chrystie d.e. som var bygg-herre. Her må det gjøres oppmerksom på at Refsnes gård aldri har vært et gods, hvilket betyr at gården har hatt andre gårder under seg. Refsnes har alltid vært en vanlig gård frem til David Chrystie jr’s kjøp.
