Med 100-åring på besøk i Q-celle
Av Oddvar Aasen
Siste nummer av Strandsitteren, medlemsbladet til Moss Historielag, hadde en artikkel om Q-lag ”Lund” som på slutten av krigen hadde en illegal celle på grensen mellom Svinndal og Råde.
Nylig var vi på besøk på Hjemmefrontmuseet til Våler Forsvarsforening på Berg i Våler sammen med 100-åringen Ragnvald Thomassen. Ragnvald holdt sammen med seks andre mossinger til i Q-lag ”Gøteborg”, sentralt i Våler. Museumsansvarlig Trygve Spjøter kunne stolt, og rørt, vise fram kopien av cella for den spreke 100-åringen bosatt på Melløs bo-og servicesenter. Med seg hadde Thomassen vennene Terje B. Aasen og Per Otto Karlsen (Pirion).
Historiske hageanlegg fra 1700 tallet i Moss.
Av Arild Johnsen
Det er ikke mange historiske praktanlegg å fremheve på 1700 tallet i Moss. Det går som regel på å gi en beskrivelse av anleggene på lystgårdene. Dette er anlegg som ble anlagt på 1700-tallet.
Vi har 2 praktanlegg fra 1700 tallet.
- Torderøds hage knyttet til lystgården fra 1750.
- Jernverkets hage knyttet til Verkets hovedbygning Verket 1 også denne fra tidlig 1700 ( etter 1814 ble anlegget nyttet til Konventionsgården)
Gullspore-jubileum
Av Frans-Arne Hedlund Stylegar:
1. mai i år er det grunn til ekstra feiring: Denne dagen er det nøyaktig 150 år siden Mossedistriktet fikk plass på det arkeologiske verdenskartet, intet mindre. Hvordan det? Jo, den 1. mai 1872 kom den siden så kjente gullsporen for dagen på Rød under Værne kloster. Funnet vakte berettiget oppsikt den gangen, og er 150 år senere fremdeles unikt i hele vikingenes verden.
Post til besvær
Av Elisabeth Vogt
En hjemvendt amerikaner ble forskrekket da han kom hjem til Moss og fikk se hvor gammeldags alt var her i forhold til i «Junaiten». Han skriver et leserinnlegg i Moss Avis i 1894:
«Jeg har i de siste dagene hatt en del forretninger på Moss og truffet sammen med mange mennesker der. Jeg vil ikke nettopp si at alle forekom meg som smarte forretningsmenn etter amerikansk målestokk, men det var jo noen raske for- retningsmessige folk, bedre enn i andre norske småbyer. Kontoret og annet utstyr kunne også gåan. Men så kom jeg ned på postkontoret, det glemmer jeg aldri: Først ødela jeg min nye flosshatt - den hadde kostet meg 7 dollar i New York – fordi jeg måtte gå gjennom en våt klesvask som hang til tørk i gården like foran inngangen til postkontoret. Det er vel ingen sak for folk som er kjent der, jeg så dem krysse nokså galant mellom lakener og underbukser og kom igjennom uten havari. Men for meg som var vant til å gå «straight foreward» og var ukjent i farvannet, var det helt umulig å klare seg.
