Et forunderlig år  - Annus mirabilis i norsk historie

av Kjell Henriksen

1814 kalles ofte et av de merkeligste år i norsk historie, og det med full rett. Da året begynte, tilhørte Norge fortsatt Danmark og hadde den danske Fredrik VI som konge. Få måneder senere hadde Riksforsamlingen på Eidsvoll gjort ferdig grunnloven på rekordtid og valgt Christian Frederik til konge for et selvstendig Norge. I november var denne drømmen forlengst knust, og det første overordentlige storting valgte enstemmig den svenske kong Carl XIII (med Carl Johan som kronprins) også til vårt lands regent.

Norge ble en kasteball i stormaktenes spill under Napoleons- krigene. Den eneveldige danske- kongens storstat Danmark-Norge sto i 1807 igjen som en av få nøytrale europeiske nasjoner de andre var Sverige og Portugal. Kongen vurderte deretter at dobbeltmonarkiets beste fremtidsmuligheter lå i en allianse med den franske keiser. Men hendelsene i 1812, med Napoleons dramatiske tilbaketog fra Moskva under den strenge russiske vinteren som den viktigste begivenheten, kan sies å være begynnelsen til slutten på dobbeltmonarkiet Danmark-Norge.

Kunngjøring fra Christian Frederik

Givet på Moss 16. August 1814

Da Vi efter Opløsningen af Eders Forening med Danmark overtog Styrelsen af Norges Anliggender, var dette for at forhindre, at ikke Borgerkrig og Partie-Aand skulde sønderslide Eders elskedeFødeland.

Eders Ønske kaldte Os til Norges Throne, Vi fulgte Eders Kald; Eders Tillid og gode Sag fordrede Vor deeltagelse. Vi besluttede at underkaste Os enhver Opofrelse, for at føre Eder hine Goder imøde.

Vel øinede Vi de farer, som i en ulige Kamp truede at tillintetgjøre Eders og Vort Haab; men Vi kunde umuligen fatte, at Europas mægtigste Stater ville forene sig, for at undertrykke et ædelt og uskyldigt Folk, hvis billige Ønske var Frihed og hvis eneste Attraae var Uafhængighed.

Om Konvensjonen i Moss

av Kjell Henriksen

Carl Johans hær rykket sommeren 1814 stadig lenger inn i landet; den norske arme hadde utilstrekkelige forsyninger og mannskap, og ledelsen var stort sett motløs.
Det fantes vel egentlig ingen mulighet for en militær seier, og alle politiske henvendelser til stormaktene hadde vist seg nyttesløse. Christian Frederiks utsending i London, Carsten Anker, gjorde en fantastisk innsats og snakket med nesten alle av betydning i det engelske samfunn, men heller ikke han kunne utrette mirakler.

Konventionen i Moss

I oversettelse etter den franske original. Etter professor Yngvar Nielsen.

Konvention mellem Hs. Kgl. Høihed Kronprinsen af Sverige, i Hs. Maj. Kongen af Sveriges Navn, paa den ene Side, og den norske Regjering paa den anden,afsluttet, under Forbehold af Ratifikation...i Moss den 14de August 1814.

Artikel 1.
Hs. Kgl. Høihed Prinds Christian skal straks sammenkalde, paa den i den bestaaende Grundlov foreskrevne Maade, Norges Rigsstænder. Forsamlingen skal aabnes den sidste September, eller om dette ikke er muligt, i de første otte Dage af Oktober.

JUBILEUM OG KRIG
1914 sett gjennom ”Moss Socialdemokrat”
av Oddvar Aasen

1914 var det store jubileumsåret. Det var 100 år siden 17. mai-grunnloven fra Eidsvoll og Mossekonvensjonen som gjorde Norge til et ”folkestyrt, demokratisk land”, riktignok i
personalunion med Sverige. Det ble det feiring av, men det kom malurt i begeret. 15. mai ble jubileumsutstillingen åpnet på Frogner, og statsminister Gunnar Knudsen uttalte at den poltiske himmel var mer skyfri enn på mange år. Midt i juli ble alle tiders regatta, ”Europa-uken”, holdt i Horten. Det var en kjempesuksess. 31. juli brøt første verdenskrig ut etter at den østerriksk-ungarske tronarvingen og hans hustru var drept i et attentat i Sarajevo i begynnelsen av måneden.
Hvordan gjenspeilte dette seg i spaltene til den to år gamle sosialistiske avisen i Moss, ”Moss Socialdemokrat.

Her er et utdrag av protokollene fra arbeidsanstalten «Prinds Christian Augusts Minde» i Kristiania. Hit ble folk sendt fra hele Østlandsområdet.
Vår fil er en oversikt over de som var født eller bodde i Moss, Rygge eller Våler, og hadde et opphold på anstalten.
Finner du et kjent navn så bruk årstall og dato fra kolonnen «Naar og etter hvis ordre indkommen», og finn flere opplysninger i Digitalarkivet.
Der ligger scannede sider i kronologisk rekkefølge under «Prinds Christian Augusts Minde». Trykk først på «Om Digitalarkivet» og så «Om kjeldene». Langt nede på venstre side finner du Prinds Chr. Aug. Minde.

Bildet under viser bare litt av fila. Klikk på bilde så vil du få ein pdf som viser heile fila.  

ARBEIDSLIVMINNEFORFATTER IRENE TORSTENSON:

Personlige minner viktig for våre etterkommere

av Oddvar Aasen

− Personlig, men ikke privat. Det var en umiddelbar reaksjon jeg fikk på boka mi «49 år i sol og regn». Dette sier Irene Torstenson når Strandsitteren intervjuer henne om det å skrive ned minner fra et langt liv. Boka kom for et par år siden i serien Arbeiderminner fra Moss, og Irene skrev om sitt liv og om de mange arbeidsårene hun hadde på Helly Hansen.

Hvordan startet det?

− Terje Gorm Hansen, administrerende på Hansen Protection, ringe en dag med følgende opplysning: Irene, jeg har en morsom oppgave til deg, du skal skrive bok om Helly Hansen!

− Hva?

− Jo, jeg har lovet museet å finne en forfatter til en bok om Helly Hansen og Hansen Protection. Du er den forfatteren.

Irene ble ganske perpleks, men etter å ha tenkt seg om og etter samtaler med Fred Iversen som leder gruppa om arbeidslivsminner og Bjørg Holsvik ved Moss by- og industrimuseum, tok hun på seg oppgaven.

Men du hadde ingen erfaring med å skrive?

ÅRET FØR ÅRET
av Kjell Henriksen

Professor Georg Francis Hagerup var statsminister og sjef for justisdepartementet i sin andre regjering (den første virket fra 14. oktober 1895 til 17. februar 1898) ved inngangen til 1904. Som statsminister i Stockholm utnevnte han Sigurd Ibsen, dikteren Henriks sønn og Bjørnstjerne Bjørnsons svigersønn (Sigurd Ibsen var gift med Bergliot Bjørnson, og deres sønn igjen fikk navnet Tancred, gjerne kalt "dobbeltbarnebarnet" på grunn av de to ikke helt ukjente bestefedrene).

Et annet medlem av regjeringen var skipsreder Christian Michelsen, som begjærte avskjed 28. februar 1905 og deretter dannet sin egen regjering. Men det er en annen historie...

Det sittende storting ble valgt i 1903 (det 53de, 54de og 55de ordentlige storting). Kong Oscar II, fortsatt både svensk og norsk konge, åpnet det 53de ordentlige storting 19. oktober 1903, mens statsminister Hagerup oppløste det samme 20. mai 1904. Og Hage- rup åpnet så det 54de ordentlige storting 12. oktober 1904 som ble oppløst av den daværende norske regjerings formann, Christian Michelsen, i oktober 1905.

NÅR ARKIVER FRA JELØY-SKOLER BARE DUKKER OPP
av Anne Brekke Jørgensen

Moss kommune har for øyeblikket ikke den fulle og hele oversikt over sin arkivbestand. Å skaffe seg denne oversikten er et arbeid som pågår hele tida og som kan gi mange overraskelser.

Skolene i Moss hadde sine egne arkiver fram til 2009. Da overtok Sentralarkivet ansvaret og all dokumentasjon ble elektronisk arkivert. Flere av skolene jobber nå med å rydde papirarkivene sine. Arkivene etter de nedlagte skolene, som Skarmyra, Grindvold og Kambo, er ferdig ryddet og arkivert på Rådhuset. Det samme er arkivene til Bytårnet og Jeløy skoler.

Ramberg ryddet og vi fant
Ramberg er en av skolene som rydder, og i den forbindelse dukket det opp noe spennende. Skolen er forholdsvis ny, fra 1976, men arkivene viste seg å inneholde materiale som var mye eldre enn dette – flere pappesker, stabler med møtebøker, en hel haug bilder med rammer osv.Vi trodde at materialet skulle være fra gamle Jeløy skole, som Ramberg var ment å erstatte, men det var mer. Det var nemlig også mye fra Søndre Jeløy skole, som Jeløy skole het opprinnelig, men også fra selve skolestyret i Jeløy herred, dvs. Jeløy kommune.

ARNE MAGNUSSEN OG AUGUST P. HORN
av Oddvar Aasen

Asylet og andre sosiale forhold i Moss på 1800 og 1900 tallet.

av Karin Behn Skjævestad

Moss fikk sin første skole i 1724.Dette var en fattigskole for arbeiderbarn, finansiert av byens fattigkasse, veldedige gaver, samt inntekt av bøter for ulike forbrytelser. Den første barnehagen eller førskolen ble etablert i 1840 i Storgaten. Barnehagen var for barn i alderen 3-7 år og kun for barn av beidsfolk, slik at foreldrene kunne arbeide i byens fabrikker. Barnehagen fikk navnet Asylet. Barna skulle være der hele dagen og få alle sine måltider der for en rimelig betaling. Denne skolen holdt først til i 'Spindhusgården'i Storgaten 16.

Asylskolen ble senere flyttet opp til "løkken ved Rådhuset", men etter den store brannen i 1858 hadde skolen tilhold forskjellige steder i byen og endte til slutt opp i Fleichersgate 9. Meningen med Asylskolen var at den arbeidende foreldrenes skulle beskytte de barn mot farer, gi dem god pleie, sunnhet, orden, fred og glede, i tillegg til å gi dem den første

Asylet og andre sosiale forhold i Moss på 1800 og 1900 tallet.

av Karin Behn Skjævestad

Min mors foreldre giftet seg i 1906. De bodde først i Værftsgaten, siden flyttet de til Bråtengaten 38. Syv barn kom til etter hvert. I det huset de leide bodde det også to andre familier. Til sammen bodde det 24 barn i dette huset på samme tid.

Morfar arbeidet i Moss Telefonselskap, han var formann for telefonmontørene. Han hadde alltid jobb, så familien sultet ikke. Men det var ingen luksus. Min mor fortalte at hun og de andre barna "plukket koks" på stranda. Det var en fylling på Fiskestranda hvor Moss Glassverk tømte slagget etter trekullet de fyrte smelte- ovnene med, så der kunne folk hente koks. Det hjalp til på fyringsutgiftene. I 1910 var daglønnen for menn kroner 2,75 og for kvinner kroner 1, 75.

Bankgården - Kongens gate. 15
av Karin Behn Skjævestad

Bankgården i Kongens gate 15 har en lang og fargerik historie. Fra slutten av 1700-tallet lå på dette stedet byens største krambod. Kramboden var eid av Peter Winge, en stor gårdeier, trelasthandler og kjøpmann. Han var også stadskaptein ved Borgerkorpset.

Winge døde i 1801, og gården med krambod og tobakksfabrikk i bakgården ble solgt til Magnus Israel Tyrholm, en annen kjøpmann i Moss. Kramboden og mye av varebeholdningen forsvant i bybrannen i 1807, og resten ble ødelagt av en ny brann i 1808.

Etter brannen startet gjenoppbygningen, og Tyrholm var snart i gang med nye ansatt for å drive skipsrederi, trelasthandel, brennevinsbrenneri, tobakksfabrikk og kramboden. Han holdt også skole for 50 barn ved tobakksfabrikken samtidig som han var språklærer for håndverkere og handelsmenn. I 1818 stiftet han musikk- selskapet "Polyhymnia". I 1826 gikk han konkurs og måtte selge alle sine eiendommer. Han døde ensom og fattig på Carl Johans Hospital i 1847 bare 66 år gammel.

BARE HALV SEIER TIL BYSTATUS I 1720

av Elisabeth Vogt

Moss fikk bystatus i 1720, men det fulgte ingen privilegier med. Det sørget Fredrikstad for. Nabobyen ville ikke gi slipp på fordelene den hadde i Østfold. Det skulle ta mange år før Moss fikk de samme rettighetene som andre kjøbsteder hadde. Dessuten tok det noen år å få i gang en egen skole og egen prest i byen, slik byer rettmessig skulle ha. Men her var det Moss som trengte litt tid.

Mossingene måtte vente i hele 55 år (til 1775) før byen fikk sin egen magistrat som representerte den sivile administrasjonen. Sånn går det når Kongen skal ta hensyn til alle parter. Egen prest og egen skole fikk Moss i 1727. Men fra 1650 hadde stedet eget postkontor, selv om det lå på landet og utenfor tettstedet, på Grimsrød gård på Jeløy.

Barken ”Dictator” av Moss, forliset 1891, tapet og liv etter
Morten Edvardsen

Dette er historien om Mosse-skuta ”Dictator”s tragiske forlis ved Virginia Beach, men like mye om skipsfører Jørgensens videre liv som sjømann, og hvordan man kan supplere og utvide fortellingen ved hjelp av slektshistoriske metoder og kilder. Mange kjenner historien om forliset og ”the Norwegian Lady”, men få vet hva som videre skjedde med kapteinen. I Moss, i Kanalparken, og med blikket rettet mot havet, står en ni fots høy statue av en kvinneskikkelse. En inskripsjon forteller at dette er the Norwegian Lady, og at det står en maken statue i badebyen Virginia Beach, på den andre siden av Atlanterhavet, i USA. Det står videre at statuene ble reist den 22. september 1962, og er minnesmerker over barken ”Dictator” av Moss som forliste i 1891 ved Virginia Beach i en sterk nordøstlig storm, og menneskene som mistet livet den gangen. Kaptein Jørgen Jørgensen sto igjen på den forblåste stranda med tap av sin kone, sitt eneste barn, fem av mannskapet, samt skipet og lasten. En slektshistorisk

Hele artikkelen kan lesest i pdf her. 

 

 

BARNEHJEMMET PÅ ORKERØD

Av Kjell Henriksen

Det er vel neppe noget velgjørenhetsarbeide i vor tid der saaledes er i pagt med frelserens aand og i overensstemmelse med hans vilje som netop det at redde barnene fra aandelig og legemlig at gaa tilgrunde..."

Tanker som ovennevnte lå nok bak initiativet fra grosserer Conrad Hemsen i Kristiania da han innkalte en del medlemmer fra Frimurernes Sangforening høsten 1889 for å starte innsamling til et barnehjem. En komité begynte arbeidet, og egne medlemmer tegnet seg raskt for de første kr. 1.500. Foruten Hemsen besto komiteen av grossererne A. Semb og Oscar Rasmussen, bankkasserer O. Sparre, garni- sonsprest Hald, sanginstruktør O. A. Grøn- dahl og skipsreder Bertrand Heyerdahl.

Komiteen var aktiv og iherdig, og etter syv års innsamling hadde den nådd det imponerende beløp av ca. kr. 225.000. For en del av disse midlene ble den gamle storgården Orkerød på Jeløy ved Moss inn- kjøpt for kr. 75.000. Gården og resten av pengene ble overdratt «Den Norske Store Landsloge», opprettet i 1891 som en norsk storlosje for frimurere.

Litt om Orkerød
Gården Orkerød er kjent langt tilbake i tiden. Navnet skal stamme fra manns- navnet Órækja - den uvorne - ifølge professor O. Rygh («Norske Gaardnavne» 1897). Órækja er egentlig et islandsk navn, som etter Ryghs opplysninger kun er kjent i ett enkelt tilfelle i Norge. Den store kjøpmannen Johann Gude eide Orkerød i mange år, og han døde der i 1842. Deretter tilhørte gården en kort tid Henrik Gerner (sønn av den Henr. Gerner som startet det kjente firma Henr. Gerner & Søn), før den gikk over til Moss bys førsteordfører Christian H. Bassø. Han gikk imidlertid fallitt i det vanskelige år 1858, samme år som Moss opplevde sin største bybrann noensinne. Jens Ludvig Gerner, bror av tidligere nevnte Henrik Gerner, kjøpte deretter gården på auksjon.

Jens Ludvig Gerner pusset opp og bygde om, og hovedbygningen fikk sitt endelige utseende i 1868. Året etter døde han, og Orkerød gikk over til hans yngste sønn, Fredrik. Den svensk-norske dronning Sophie bodde seks uker på Orkerød sommeren 1878 av helbredshensyn, mens gemalen, kong Oscar II, samtidig holdt til på Peterson-familiens landsted Rosnes.

Fredrik Gerner døde 1892, og etter hvert ble gården utbudt til salg. Da frimurerne overtok i 1896, besto Orkerød av 392 mål innmark og 553 mål skog.

De første årene
Barnehjemmets formål var å oppta uforsørgede barn fra hele landet, både piker og gutter, helst i alderen seks til tolv år, "for i et godt og kristelig hjem at skaffe dem opdragelse og kundskaper eller færdigheder". Barna bodde der til konfirmasjonsalderen eller noe lenger, inntil de kunne anbringes i passende stillinger.

Men barn som led av langvarig sykdom eller legemsfeil, som krevde særegen pleie, kunne ikke opptas.Til direktør skulle utnevnes en dertil skikket gift mann "der har med fuldt ansvar at lede barnehjemmet og den til hjemmet knyttede drift av eiendommen. Han fungerer tillike som regnskapsfører og har forøvrig at rette sig efter tilsynsraadets bestemmelser".

Det nye barnehjemmet startet sin virksomhet etter en større oppussing høsten 1897. Hjemmets første bestyrer ble pastor Fredrik W. Schmidt, som sammen med sin hustru hadde ansvaret for 12 guttet og 10 piker. Bestyreren hadde egen leilighet i gårdens 2. etasje. Schmidt ledet institusjonen til han døde 1910.

Bilde

Indvielsen av Børnehjemmet i Orkerød. Etter at tilsynsrådet og en del høyere fri- murere besøkte stedet, skrev Aftenposten at heldigere sted for et barnehjem kunne knapt finnes. Barnehjemmet var som nevnt i full drift, dog manglet en høytidelig åpning. Men kanskje kommer kongen...

Kristiania Seilforening arrangerte nemlig regatta i våre farvann sommeren 1898. Kongen, Oscar II, meldte sin ankomst og kongeskipet "Drott" ankret opp i Værle- bukten 2. august. Majesteten fulgte neste dags seilaser ombord i "Valkyrien", et annet skip i kongens følge. Deretter deltok han i Seilforeningens dansegalla på Moss Hotel, hvor han bl. a. hadde "den spiritu- elle, elegante..." mossedamen Anna Gerner, født Sundt, til bords. Beskrivelsen er Barbara Rings.

Dagen etter, torsdag den 4. august, dro så kongen først til Værne Kloster for å besøke den tidligere statsminister i Stockholm, Georg Christian Sibbern, og deretter reiste så kongen til Orkerød for å foreta den høytidelige åpningen av barne- hjemmet. Og værgudene hadde åpenbart respekt for den høye gjest. Etter en noe rufsete formiddag klarnet været opp, og da kongen ankom stedet, var været aldeles praktfullt.

Kongen tok i sin tale utgangspunkt i frimurernes gamle forbund og deres hem- melige og noe spente forhold til om- verdenen. En av måtene ordenen kunne rydde stivnede og forutinntatte meninger av veien på, var gjennom handling, ved gode gjerninger. "Saa staar vi her for at indvie et Hjem for Børn, som vi haaber vil blive opdraget til gode Mennesker... Vi erindrer da at vor Herre og Mester selv har sagt: Lader de smaa Børn komme til mig..." "Saa beder jeg da Ordenens Prælatius nedbede over dette Hjem Herrens Velsignelse. Men først og sidst vil jeg sige, ikke os, ikke Brodersamfundet, men Gud alene æren!»

Etter åpningsseremonien ble kongen vist rundt på hjemmet, snakket med flere av barna og spiste lunsj i et telt reist i parken. Etter en hvilepause ombord på konge- skipet, dro forøvrig kongen til Sophie og Haakon Boeck på Refsnes Gods for å være æresgjest i et større middagsselskap.

Som hjemmets lege ble valgt dr. Wilhelm Friman Koren Christie. Helt fra begyn- nelsen og i en periode av hele barne- hjemmets bestående, var han ansvarlig lege for barna ved Orkerød. Christie var selv frimurer og sanger.

Orkerød viste seg etter samtidige beretninger å fungere som planlagt, et hjem for barn i naturskjønne omgivelser. Men hvordan hadde egentlig barna det?

Bilde

Harde tider
Det var, bokstavlig talt, ingen kjære mor på barnehjem i den tiden, og Orkerød skilte seg sannsynligvis ikke ut fra andre tilsvarende hjem. Mye fritid hadde barna på Orkerød ikke.Vekking fant sted klokken syv om morgenen, og deretter måtte barna re sengene og rengjøre sovesalene før de spiste frokost etterfulgt av andakt. Frokosten besto av melk og brød. Og det var barna som utførte alt huslig arbeide, både piker og gutter hadde sine uker der de hjalp til med kjøkkentjeneste. I fire timer deretter var det skole med mellom- mat klokken elleve. Så var det tid for noe lek før alle måtte utføre praktisk arbeide, håndarbeide for pikene og havearbeide for guttene om sommeren, vedhugging og skomakerarbeide om vinteren. På tidlig kveldstid leste barna sine lekser under tilsyn av lærerpersonalet, og klokken ni var alle i seng.

Småpikene sydde alt av undertøy, yttertøy og strømper både til seg selv og guttene. Dermed ble pikene "helt selv- hjulpne, hvad søm angaar". Det eneste hjemmet kjøpte ferdig var konfirmasjonsdresser til guttene og gensere.Men det var da avveksling fra faste strikte rutiner også, hver gang et av barna hadde fødselsdag fikk alle chokolade til mellommat.

Og lørdagsaftener i vinterhalvåret fikk de større barna møte hos direktøren til høytlesning, sang og musikk, samt "en kop chokolade og boller".

Søndag gikk barna i kirke, i samlet tropp marsjerte både barn og voksne den ganske lange veien til Moss kirke og hjem igjen. Var været fint, spaserte alle gjerne en tur i Jeløys vakre natur før middag. Etter maten kunne barna drive med friluftsliv og sport etter behag.

Bilde

Barnehjemsbarn på vei til kirken.

Anleggelse av frukthave startet like etter overtagelsen. Så tidlig som våren 1898 var ca. 2.000 frukttrær plantet, både eple-, pære-, plomme- og kirsebærtrær, foran hovedbygningen. Barnehjemmet fikk forøvrig senere en rekke utmerkelser for sin frukt. Den første premien mottok det allerede i 1900 (Askim). Frukthaven dekket et dobbelt formål, i tillegg til å i bidra med tilskudd til drift av hjemmet, var barna hele sommeren igjennom beskjeftiget der flere timer daglig.

Institusjonen fikk ganske snart behov for større plass. Allerede i 1903 ble barnehjemmet utvidet med en solid murbygning like i nærheten av den gamle hovedbygningen. Den 1. september flyttet 20 gutter inn i «Justus Hansens og Hustrus Minde», oppkalt etter giverne. Et ektepar fungerte som «husmor» og «husfar». Husfar var også lærer for guttene, mens hus- mor tok i bruk guttene som kjøkkenhjelp etter en fastlagt turnusordning. Pikene ble boende i hovedbygningen.

På utsiden virket alt bra med drift og barn, men var det nå egentlig slik? Omtrent samtidig med utvidelsen nevnt ovenfor, tok en av hovedstadsavisene opp et krav om bedre kontroll på barne- hjemmet. Bakgrunnen var historien om en syv år gammel gutt, som ultimo september fikk plass på Orkerød. Han var da frisk og rask og humørfylt. To måneder senere meddelte guttens lærer til moren at han, altså gutten, hadde hatt tre dagers halse- syke, men igjen var frisk og kjekk. Moren besøkte da sønnen lille julaften og traff ham "forkommen og sygelig, afmagret og sky, dessuden hadde han forfrosset Fødderne meget slemt".

 

 

 

BELLEVUE

Av Kirsten Wiik

1Bellevue (fr. vakker utsikt) er fra 1837 et nyere navn på den gamle gården Krosser, som kan spores tilbake til middelalderen.

2På midten av 1400-tallet eide St. Stefanshospitalet i Tønsberg part i gården. Krossern ble på 1500-tallet drevet som vanlig gårdsbruk, men i 1580-årene ble den kun brukt til høying av jorda. Kongen, som eide gården hadde lagt den øde for å skaffe høy til kronens hester ved sagene. Rundt 1600 betalte gården to deler til underhold for presten i Rygge. Stattholder Hannibal Sehested fikk fra 1649 lagt Krossern og mange andre gårder under seg, sammen med det meste av grunnen på ladestedet Moss, som inntil da hadde tilhørt Verne kloster og Oslo Stift (kongen). I 1652 ble imidlertid alle eiendommene overdratt til kongen igjen men pantsatt i 1658 til storkjøpmannen Gabriel Marselis, som igjen overdro det til sønnen i 1675. Etter hvert kom gården under Jernverket (jf. oppstart i 1704).

BERGERSBORG Refsnesallèen 2

Av Karin Behn Skjævestad

Ved inngangen til Refsnesallèen ligger Bergersborg, eller "Sømmehuset som det heter i daglig tale.

Denne gården var tidligere husmannsplass under Kubberød. I 1740 var lagmann og cancelieråd Andreas Hansen oppført som eier av hovedbølet og husmannsplassene. Han giftet seg med Anne Thaulow, de fikk seks sønner og en datter. Denne datteren giftet seg med løytnant Købke.

Som enke skjøtet Anne Thaulow Hansen og hennes sønner sine parter i Kubberød, inkludert Bergersborg, over til datteren Anne Cathrine Købke. Bergersborg blir skilt ut fra hovedgården, og Kubberød blir solgt. I 1804 flyttet Anne Thaulow Hansen, Anne Cathrine Købke og Niels Thaulow Hansen inn på Bergersborg , her pusset de opp huset og anla hage.

I 1853 ble eiendommen solgt ut av familien Hansen Købke. Konsul Hans Chrystie kom da inn som ny eier. Han bodde ikke her selv, men leide ut gården. Den siste eier av Bergersborg i Chrystie bildeslekten var Elise Chrystie som i mange år bodde på Torderød.

Betleri, ørkesløshet og drukkenskap - mossinger i fattigvesenet

Av Eilert Hansen

En dag jeg ‘gikk rundt’ på Digitalarkivet fant jeg en lenke som het «Prinds Christian Augusts Minde». Jeg lurte på hva det kunne være, og gikk inn for å se. Det viste seg å være skannede sider av protokoller fra «Prinds Christian Augusts Minde», som var en tvangsarbeidsanstalt i landets hovedstad, som da het Kristiania.

 

Kontroll av offentlige prostituerte ble gjort i politilegens kontor i Storgata 36.Foto: Christian Krohg/Nasjonalgalleriet

BJERGET – ”BÆRJA”
av Arild Austad

Ikke langt fra byens travle sentrumsgater ligger et kupert boligområde med bratte skrenter og bare fjellrabber i dagen - du har kommet til Bjerget. På et gammelt kart over Moss fra 1834 heter området ”Kullebund”. Folk sa helst ”Kølabånn”. Navnet forteller om en virksomhet som nå har opphørt her, men som var svært viktig for noen hundre år siden. Det var kullmiler som produserte trekull til industrien.

Bjerget ble bebygd på begynnelsen av 1800- tallet. En av byens velstående menn, grosserer David Chrystie sr, kjøpte eiendommene Nordre og Mellom Kullebunden og leide bort grunnen til boligtomter. De som slo seg ned her, hadde jobber på bedriftene rundt fossen. Etter de første nybyggerne kom det snart flere. I løpet av 25 år var det tett med hus i Bjerget.

Gårdene fikk navn og historier knyttet til seg, og mye er fortsatt bevart. ”Slottet”, ”Ugreiegården”, ”Hybel'n” og ”Smia” er eksempler på slike navn.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag26
Igår311
Denne uka996
Denne måneden4116
Totalt1974380

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown