Asylet - sosiale forhold 1800-1900 tallet

Asylet og andre sosiale forhold i Moss på 1800 og 1900 tallet.

av Karin Behn Skjævestad

Moss fikk sin første skole i 1724.Dette var en fattigskole for arbeiderbarn, finansiert av byens fattigkasse, veldedige gaver, samt inntekt av bøter for ulike forbrytelser. Den første barnehagen eller førskolen ble etablert i 1840 i Storgaten. Barnehagen var for barn i alderen 3-7 år og kun for barn av beidsfolk, slik at foreldrene kunne arbeide i byens fabrikker. Barnehagen fikk navnet Asylet. Barna skulle være der hele dagen og få alle sine måltider der for en rimelig betaling. Denne skolen holdt først til i 'Spindhusgården'i Storgaten 16.

Asylskolen ble senere flyttet opp til "løkken ved Rådhuset", men etter den store brannen i 1858 hadde skolen tilhold forskjellige steder i byen og endte til slutt opp i Fleichersgate 9. Meningen med Asylskolen var at den arbeidende foreldrenes skulle beskytte de barn mot farer, gi dem god pleie, sunnhet, orden, fred og glede, i tillegg til å gi dem den første

 

 

Spindhusgården

Almueskolen

undervisning i lesning og skrivning og lære dem god moral. Sang og lek sto også på programmet, men også et visst arbeid med å rive opp filler som skulle spinnes, en virksomhet som nok hang igjen fra "Spindhus"-tiden. Jordmor Sophie Danella Georgine Holdtfodt fungerte i flere perioder som bestyrerinne skolen, som ble lagt ned i 1928.

Mossingene ble mot slutten av 1600-tallet delt i to grupper: Borgere og StrandsittereBorgerne var de velstående, som hadde borgerskap i en by, som drev handelsvirksomhet, var embetsmenn eller industrieiere og som hadde løst borgerbrev. Strandsittere var håndverkere, fiskere, sjøfolk og arbeidere. Strandsitterne bodde på Sanden. På begge sider av det området som i 1855 ble kanalen.Mine forfedre slo seg ned her. I alle gatene i kanalområdet finner jeg navnene på familien min, ikke så mange som huseiere, men noen. To av mine oldefedrekjøpte hus i Bråtengaten etter først å ha leiet husvære rundt på Sanden. FiskerJohan Oluf Been og hans kone Alfhild hadde 10 barn. Alle vokste opp.

Smed Kristian Hansen og hans kone Anne Helene hadde 8 barn, 4 døde som små, 2 ble borte på sjøen, bare min mormor og en bror stiftet egne familier. I Kristians hus bodde foruten han og familien også hans svigerforeldre, hans svigerinne og svoger og deres 5 barn. Boligforholdene var ofte dårlige for arbeidsfolk. Det var liten plass og store familier. Tidlig på 1800-tallet var det vanlig at flere familier som bodde i samme hus hadde felles rom, for eksempel felleskjøkken. Barnedødeligheten var stor, og med slik trangboddhet spredte sykdommer seg fort. 

A. N. Kjær, tidligere sjef i Statistisk Sentralbyrå, har skrevet at antall fattige er forholdsvis betydelig i Moss og Sarpsborg. Dårlige boforhold og lav lønn fikk konsekvenser for kosthold og helse. Den trøstesløshet som eksisterte i perioder ga av store mengder alkohol, og det skapte ofte behov for virkelighetsflukt ved bruk enda større problemer.

I toppåret 1851 hadde Moss 14 brennevinsbrennerier og produserte ca. 2,4 millioner liter sprit, hvorav ca. 10 % ble konsumert lokalt. Marcus Thrane skriver i et referat fra et møte i Moss i 1850 at "i Moss har man nemlig ikke den hederligste arbeiderklasse. Drukkenskap er meget alminnelig. Det fører med seg andre laster som dovenskap, likegyldighet o.s.v. Det er ikke til å undres over at det i Moss hersker en ualminnelig fattigdom blant arbeiderbefolkningen".

Sakte, men sikkert ble det arbeidet for å bedre folks levekår, og det må sies at det ga resultater mot slutten av 1800-tallet. Det ble i tillegg til det arbeidet som ble gjort av myndighetene, også startet en hjelpe- og understøttelesesforening for arbeidsfolk i 1852. På denne tiden ble det også stiftet avholdsforeninger.

Foreningen til fattige barns bekledning ble stiftet i 1878. Dødelighet på grunn av tuberkulose, som den gang ble kalt tæring, var en kjent sykdom i mange hjem. Det var ikke lett å være barn av arbeidere med liten inntekt eller som var arbeidsløse. Mange leiligheter var så dårlige at ungene frøs natten igjennom, og på dagen var de våte på føttene på grunn av dårlig skotøy. Tøyet kunne være fuktig om morgenen når de tok det på seg for å gå på skole eller skulle ut å leke. Kosten var heller ikke av den mest vitaminrike, så immunforsvaret var ikke det beste. Småunger vandret rundt med snørra rennende fra nesen ned mot overleppen. Det var ikke mange som hadde lommetørklær, så det var å "bruke heisen" eller genserermet. Det var på denne tiden begrepet "elendige snørrunger" ble lansert.

Det var stor forskjell på folk i tidligere tider. David Chrystie som eide store deler av søndre Jeløy og eiendommer i Moss, forlangte underdanighet av arbeidsfolk. Når han kom kjørende i sin vogn ventet han at arbeidsfolk (menn) skulle stå med lua i hånda når han passerte, damer skulle neie... Hvis ikke, svingte han hestesvepa Moss kirkelige fattigpleie ble opprettet i slutten av 1890-årene. Den ble styrt av menighetens prester og medhjelpere, og hadde også i sin tjeneste en menighetssøster. Til fattigpleien var det knyttet "lappeskole, spiseforening og barselforening" og suppekjøkken, samt fondet for "trætte og trængende" husmødres sommeropphold. Fattigpleien fikk gjennom flere året bidrag på kroner 800,- av Moss Sparebank. Så i Moss hadde vi faktisk suppekjøkken/folkekjøkken /folkerestaurant i perioder i ca. 45 år.

Et gammelt kalenderbilde med undertekst "Moss Kommunale Suppe- kjøkken på Thorneløkka i 1910" fikk meg til å forske litt i dette med suppekjøkken og sosiale forhold i Moss på 1800- og første halvdel av 1900-tallet. Det var litt vans- kelig å finne ut hvor dette suppekjøkkenet hadde lokale, men i en mappe merket "suppekjøkken" i Moss Kommunes arkiv fant jeg ut at Menighetspleien drev et suppekjøkken på Bedehuset i årene 1921-22. I 1916 er det også nevnt at det er et suppekjøkken i Moss. Etter å ha lett litt mer, fant jeg ut at Suppekjøkkenet på Thorneløkka må ha vært det som ble startet etter initiativ fra Fattigpleien. De hadde lokale i den gamle Almueskolen i Fleischers gate 9. I 1891 ble Moss Kommunale Folkeskole på Skarmyra innviet, og huset i Fleischers gate kunne benyttes av Fattigpleien m.m. Så det var nok her Suppekjøkkenet på Thorneløkka hadde lokale.

Huset har for øvrig en lang historie. M. B. Landstad skriver: "Her lå før 1858 'Fattigskolen', men strøket her i 'Samuelsbakken' brente i den store bybrannen i 1858." Moss Kommune kjøpte da området og oppførte den store trebygningen vi så på bildet på forrige side. Her fortsatte den gamle håndarbeidskolen, "Asylet for små børn" inntil den 1883 flyttet opp til Vogts gate 15 hvor den ble nedlagt i 1928. Almueskolen hadde fra bygget var nytt i 1859 tilholdssted her, inntil den flyttet inn i nytt hus i 1891. Gjennom tidene har det vært mange forskjellige virksomheter i disse lokalene. Moss bibliotek var her fra det ble opprettet i 1901 til det flyttet til Chrysties gate 1 i 1915. Her var også Moss Husmorskole og Skomakerskolen. Moss høiere almenskole, d.v.s. Middelskolen, holdt engang til her, og Moss Gymnas måtte en 6-7 års tid leie lokaler her til skolens nybygg sto ferdig i 1965. Som vi så på bildet hadde "Moss Ynglingeforening" sine lokaler i 2. etasje fra 1888 til de i 1916 kjøpte Jeløygata 4. Da var navnet forandre til "Moss kristelige ungdomsforening" Moss lysverker hadde sine kontorer i denne gården fra 1964 til den ble revet i 1972

 

 

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag38
Igår235
Denne uka1778
Denne måneden6575
Totalt1985727

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown