Fra søndagsskole til videregående skole

Fra søndagsskole til videregående skole
av Eilert Hansen

En kan vel si at det går en linje gjennom håndverkets historie når det gjelder opplæringen. En linje
som for Moss' vedkommende går noe buktet, om en prøver å følge den fra begynnelsen av forrige århundre. Om enn noe buktet så fører den i alle fall fram til det som i dag er de videregående skoler. Og det er en fremgang som slutter seg til all annen fremgang i samfunnet.

I laugstiden eksisterte det ikke skoler for teoretisk og praktisk opplæring av de vordende håndverkere. Opplæringen fikk de hos mesteren. Når de først var godtatt av lauget, og mesteren hadde påtatt seg å føre lærlingen fram til svenneverdigheten, så var det mesterens plikt og ansvar å sørge for at lærlingen fikk den teoretiske og praktiske kunnskap som faget krevde. Når det gjaldt det praktiske, var mesteren sikkert godt kvalifisert. Men det teoretiske kunne nok være så som så. Iallfall kunne mesteren ikke lære bort mer enn det han kunne selv av slike ting som lesning og regning, som den teoretiske opplæringen stort sett var begrenset til. Og det var nok ofte så at det ikke var særlig meget mesteren kunne av dette.

En christianiaprest som levde og virket på begynnelsen av 1800-tallet, N. H. Massmann, hadde imidlertid lagt merke til at håndverkernes regninger gjerne var
klossete skrevet. Skriften var dårlig, rett skrivningen enda verre og det er tenkelig at heller ikke regnekunsten sto spesielt høyt. Massmann skjønte at det måtte være noe galt med opplæringen. Idealist som han var, nøyde han seg ikke med å stirre hoderystende på skomakerregningen, men gjorde noe. Han sendte ut et opprop om å opprette en søndagsskole for læregutter. Dette oppropet så dagens lys den 21. mars 1800. Presten Massmann var den første i Norden som reiste denne saken. Oppfordringen ble ganske snart fulgt opp i Christiania, Bergen og Trondheim. Disse tre steder fikk sine søndagsskoler allerede i 1802. De begrenset seg også stort sett til å undervise i regning og skriving, men det skjedde i kvalifiserte former som ga gode resultater.

Men i Moss gikk det ikke så fort. Her ble den første søndagsskole for håndverkerlærlinger opprettet i 1833. I mellomtiden hadde vi fått Grundloven av 1814 som innvarslet et friere næringsliv der en lett kunne se at den gamle laugsformen gikk mot sin oppløsning. Det betydde at opplæringen måtte skje på en annen måte, men ennå var vi ikke kommet så langt at myndighetene viste noen aktiv interesse. I 1833 tok kjøpmann og tobakksfabrikant Magnus Tyrholm opp saken. Vi vet ikke så mye om den søndagsskolen han fikk i gang, men den ble drevet til opp i 1840- årene.

Moss fikk den første fagbevisste håndverkerforening i 1849. Den hadde ikke så lang levetid, men fikk satt i gang søndagsskolen fra 1852. Skolens lærer så meget optimistisk på dens fremtid og kunne opplyse om at skolen skulle utvides med en 2. klasse. Men dette ville medføre at man måtte ansette en lærer til, og det var
problematisk. Foreningens midler var knapt nok til å lønne en lærer. Man søkte så støtte i kommunestyret, og dette vedtok at bykassen inntil videre skulle bevilge 50 spd. årlig, under forutsetning at skolen ble utvidet til 2 klasser og at den ble tilgjengelig for alle samfunnslag.

Skolen hadde først lokale i den senere Almueskolen, men etter brannen i 1858 fikk den et midlertidig lokale i en arbeiderbolig ved Moss Jernverk, før den holdt til på Skarmyra skole. Undervisningen foregikk som sagt på søndager. Om sommeren mellom kl. 5 og 9 om morgenen, noen ganger allerede fra kl. 4. Om vinteren fore- gikk undervisningen om ettermiddagen fra kl. 4 til 7 eller 8. Det kostet litt å få opplæring den gangen, særlig når en tenker på at lærlingene hadde temmelig lang arbeidsdag i alle ukens 6 hverdager.

Etterhvert gikk skolen inn, men håndverkerforeningen av 1873 gjorde et forsøk på å få liv i søndagsskolen igjen. Man la fram en plan både for skolemyndighetene og en del lærerkandidater. Disse tilrådde at man heller skulle gå i gang med en aftenskole i stedet, og slik ble det. En komité med boktrykker Andresen ut arbeidet i 1875 et utkast til plan for aftenskolen. Her skulle det undervises i norsk, skrivning, regning, tegning og muligens historie og geografi. Kommunen bevilget både penger og husrom, og skolen startet i januar 1876. Leder for skolen var klokker Næs. Den ga undervisning hver mandag og torsdag fra kl. 5 til 7, og het Haandværkerforeningens Aftenskole.

I 1888 kom det brev fra formannskapet som påla foreningen å oppfordre håndverkerne til i større grad å benytte aften- skolen. Søkningen var meget lav, sto det, og man truet med at skolen kanskje måtte legges ned. Men den overlevde, og i 1907 innledes en ny epoke i skolens historie. Ny håndverkslov stiller nye krav til ut- dannelsen og fra 1908 heter skolen Moss Tekniske Aftenskole. Nytt i fagkretsen blir fysikk og mekanikk. Fra 1935 kom yrkesøkonomi og tegning med yrkeslære på skoleplanen. Fra 1945 heter skolen Moss Lærlingeskole og er for lengst blitt dagskole. Senere blir lærlingeskolen og yrkesskolen en del av den videregående skole.

Kilde: Mosse Håndverk i Ladested og Kjøpstad.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag197
Igår441
Denne uka197
Denne måneden5430
Totalt1975694

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown