Glimt fra 1814 - brevet om konvensjonen

GLIMT FRA 1814
Brevet om Konvensjonen
av Kjell Henriksen

Professor Yngvar Nielsen (1843-1916) var vel den av norske historikere som forsket på og skrev mest om hendelsene i 1814. På en måte er også det kanskje naturlig - han hadde familiebånd til hendelsene i dette merkverdige år. Professorens farfar var agent Jacob Nielsen (1768-1822), bl. a. bestyrer av Det Ankerske Fideikommis og en av Christian Frederiks rådgivere. Hans kone, Karen Wedel Jarlsberg, var sønnedatter av grev Herman Wedel Jarlsberg, den "uoffisielle" leder av det såkalte Unionspartiet under Riks- forsamlingen på Eidsvoll.

Nielsen var en personlig venn av Kong Oscar II og unionstilhenger. Ifølge vår lokale historiske ekspert Åsmund

Svendsen (Store norske leksikon) var hans tolkning av 1814 kontroversiell, dvs. "en tolkning man kan kalle unionell". Og et av Nielsens poenger var at han hevdet at det var Mossekonvensjonen, ikke Kielertraktaten, som utgjorde grunnlaget for unionen med Sverige i 1814.

Og det er dette poenget vi skal se på her.

I 1896 utga Yngvar Nielsen et brev fra statsråd Niels Aall, en av Christian Frederiks regjeringsmedlemmer. Flere av de viktige personer i 1814 utga senere sine memoarer, men problemet for Yngvar Nielsen ligger nettopp i ordet "senere". Både Niels Aall, statsråd Jonas Collett (1771-1851) og en av de svenske forhandlere, Generalløytnant Skiøldebrand, skrev mange år senere ned sine minner om begivenhetene i 1814, men "gjennem sine modstridende Meddelelser vise de sig i flere Henseender mindre paalidelige", hevdet da professor Nielsen. Nielsen starter sin innledning til offentliggjøringen av brevet fra Aall med ordene om at "Konventionen i Moss den 14de August 1814 (er) en af de betydningsfuldeste Begivenheter i Nordens Historie" - intet mindre!

Og dermed ble Nielsen særdeles fornøyd da han under sine undersøkelser i danske arkiver (Carsten Ankers Breve og Koncepter) 1895 fant et brev fra statsråd Niels Aall skrevet til nevnte statsråd Carsten Anker, som da var i London, datert allerede 24. oktober 1814.Aall viser til at allerede ganske tidlig var "loddet kastet", dvs. at styresmaktene møtte "Modløshed og Insubordination - fremvirkede af store Strabaser, Mangel paa Provisioner, Fiendens Overlegenhed (som) havde lammet Armeens Kraft".

Fiendens dristighet hadde derimot økt. Christiania og hele det sydlige Norge ble truet av rov og plyndring. Men nasjonen var fortsatt i frihetsrus og beredt til ethvert offer.

Da våpenstillstand allikevel ble tilbudt det hardt rammede Norge, håpet regjer- ingen å "finde den højst fornødne Hvile og Tid til Indsamling af de savnede Hjelpemidler". Men nøyere undersøkelser overbeviste "den sindige Iagttager, at Spildet var udspilt" Og det er vel ikke tvil om at Niels Aall her mente bl.a. seg selv.

For resultatene av disse forhandlingene er jo kjent: Stortinget skulle sammenkalles, Christian Frederik forpliktet seg til å tre tilbake ("Hans Sundheds Tilstand gjorde det til en Nødvendighed", skrev Aall), og statsrådet overtok ledelsen av landet i en særdeles vanskelig tid.

Statsrådet hadde således et tredobbelt mål:
*Å overholde fredsbetingelsene nøyaktig
*Å bevare den indre ro i landet
*Å sette Stortinget i stand til å ta de nødvendige beslutninger

Aall forteller også at Christian Frederik - "Vores gode ulykkelig Konge" - ennå lå i Fredriksværn for å vente på maksvær til hjemturen.

Niels Aall var en av fire brødre, hvorav tre møtte på Riksforsamlingen på Eidsvoll. Av disse var Niels Aall den eldste. De to andre var Jørgen og Jacob, hvorav den sistes "Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815" regnes som et hovedverk i vår historiske litteratur.

Statsråd Niels Aall 1769-1854.

Men også Niels Aalls erindringer forteller om en interessant tid, selv om de som nevnt ovenfor ikke kom ut samtidig med begivenhetene. De ble satt sammen 1840-1841 og utgitt først i 1911.

Niels Aall ble født 1769 i Porsgrunn og døde 1854 på egen gård, Ulefoss. Aall var en av de største forretningsmenn i landet, og drev en omfattende næringsvirksomhet. Han hjalp også til i nødsårene 1807-14 med å skaffe korn til en lidende befolkning.

Den 2. mars 1814 fikk Aall utnevnelse som medlem av regjeringsrådet. 19. mai fikk han tittel av statsråd av den nyvalgte konge Christian Frederik. I den stillingen satt han til 28. november.

Kilder:
Aall, Niels (1911): Erindringer fra 1814.
Nielsen, Yngvar (1895): Et Brev fra Statsraad
N. Aall om Konventionen paa Moss m m.
Diverse dokumenter fra tiden rundt 1814

Fra Moss Avis 29. oktober 1924:
En Hest gjennem Vinduet. Det var saamænd i Moss Avis at en løbsk Hest i Middags rendte Hodet gjennem Speilglasruten til Torvet saa hele Ruten haglet i Smaabiter utover Ekspeditionen. Heldigvis kom ingen til Skade.

Hesten tilhørte Brandstrups Kjøtforretning og blev
kjørt av gamle Ole Harboe. Paa Øvre Torv blev Hesten plutselig aldeles vild og sat i rasende Firsprang mot Gudesgate. Hesten for videre ind Porten i Gudesgate. Her styrtet den. Den var svært opflænget i Hodet og blødde adskillig. Dyrlæge Sande tok den under Behandling og han sier den vil bli like god. Ja det kan man kalde at faa Nyheder ind gjennem Vinduet.