Da Skarmyra skole het Moss folkeskole

DA SKARMYRA SKOLE HET MOSS FOLKESKOLE

av Ole Peder Kjeldstadli

I dag er det Allaktivitetshuset som holder til i gamle, ærverdige Skarmyra skole bak den gamle brannvakta i Moss sentrum. Huset rommer nå en kulturcafé og en rekke aktivitetstilbud både på dag- og kveldstid.

Grunnskolen i Moss består i 2012 av seks barnetrinnskoler, en ungdomstrinnskole og tre 1-10 skoler. Tilbud til elever som trenger tilrettelagt spesialpedagogisk undervisning i små grupper gis ved Jeløy skole. Helt fram til 1943 var det bare en folkeskole i Moss, og det var rundt 1950 at Moss Folkeskole fikk navnet Skarmyra skole.

På 1800-tallet fikk befolkningen i norske byer et utdanningssystem med tre parallelt løpende skoler, skoler som var strengt øremerket tre ulike samfunnsklasser.

Den lærde skolen
Den lærde skolen, som i likhet med borgerskolen baserte seg på skolepenger, var det tredje alternativet. Også den tok i mot elevene fra 6-årsalderen til forberedende undervisning. Men mange gikk til privatundervisning fram til 10-11-årsalderen. Den lærde skolen var en ren fagskole og forberedte elevene for studier ved universitetet.

Examen artium ble avlagt på universitetet i Oslo fram til 1883. Så ble eksamen lagt til skolene fordi over 300 elever gikk opp til exa- men artium. Likevel varte og rakk det før første artianerkullet ved Moss kommunale høyere allmennskole ble uteksaminert i 1939.

Borgerskole
En borgerskole ble opprettet i Moss i 1810, men nedlagt kort tid etter. Borgerskolen var en skole for borgerstandens barn, handelsfolk, embetsmenn og håndverksmestre. Den var et klart skille til allmueskolen i Moss, som ble opprettet i 1780-årene, og byens borgergutter som fikk skolebehovet dekket av privatlærere og privatskoler.

Allmueskole
Allmueskole var det offisielle navnet på den konfirmasjonsforberedende skolen på landet (1739-1889) og i byene (1848-89). Med "Lov om folkeskolen" av 1889 ble begrepet allmueskole erstattet av folkeskole.

Det var en alminnelig oppfatning at allmuen ikke trengte så mye utdanning! Arbeiderbarn skulle tidlig ut i arbeidslivet. Dette gjenspeilte seg i budsjettene til skoledrift i Moss. I 1889 fikk folkeskolen totalt 1600,00 kroner i offentlig støtte, dvs. at 1144 elever kostet 14,00 kr hver mens middelskolen fikk 7800,00 kroner til sine 162 elever, eller kr 46,00 pr elev.

Ny lov om folkeskole
I 1889 vedtok stortinget ny lov om folkeskoler, og nå ble det bestemt at det skulle være syv års obligatorisk skolegang, og det ble gitt bestemmelser som begrenset elevtallet pr klasse til 40 elever. Loven ble revolusjonerende for landet som helhet, men Moss hadde faktisk vært litt forutseende, og lovens intensjoner ble fulgt bare to år etter at loven kom.

Enhetsskole
Begrepet enhetsskole kom i omløp rundt 1900 og ble offisielt brukt av en stortingskomité i 1911, og ble i første omgang bare brukt som en betegnelse på folkeskolen som en felles, pliktig skole for alle barn i et definert geografisk område.

Folkeskoleloven fra 1889 la til rette for at kommunene selv kunne bestemme skoleordningen. Staten hadde ikke hjemmel til å gripe inn verken når det gjaldt undervisnings- planer, timefordeling, lærebøker, klassedeling eller lærertilsetting for å nevne noe. De som søkte videregående opplæring, gikk ofte over til middelskole etter 5. klasse.

Det ble derfor veldig forskjellige skoletilbud fra kommune til kommune avhengig av skoleinteressen og ikke minst økonomien i den enkelte kommune. Etter hvert ble det vanlig å snakke om gode og dårlige skolekommuner, og de statlige myndighetene ble tvunget til å gripe inn for å sikre alle barn likeverdige skoletilbud, og i 1920 vedtok Stortinget at kun de middelskoler som bygde på avsluttet 7-årig folkeskole skulle få statsstøtte. Dette satte ytterligere fart på utbyggingen av den offentlige folkeskolen.

Moss Folkeskole

I 1891 sto Moss Folkeskole klar til å bli tatt i bruk, og den vitner om stor satsing på skole i Moss. Skolen var en staslig bygning i pusset mur, enkel og stilren og ble oppfattet av samtiden som meget moderne. Men så var skolen tegnet av arkitekt Ove Ekman som hadde hatt ansvaret for noen av de mest moderne skolene i selveste hovedstaden, Kristiania.

Bygget besto av 3 etasjer og hadde 19 klasserom, sangrom, håndarbeidsrom, sløydsal og adskilte værelser for lærere og lærerinner. Dessuten var det bad og vaktmesterbolig i kjelleren, og skolen hadde til og med sin egen gymnastikksal. Oppvarmingen av den nye skolen var med veldig moderne sentralvarmeapparater, og i hvert rom var det to gasslamper, såkalte Westphalerlamper. Alt dette kostet den nette sum av 138000 kroner, 7000 kroner mindre enn beregnet!

En av drivkreftene ved byggingen av skolen var stadsingeniør Stabell.

Moss Folkeskole ble den 12. august 1891 høytidelig overlevert fra kommunen til skolemyndighetene til bruk for folkeskolen med en tilstelning i skolens gymnastikksal. I Moss Avis kunne vi den 15. august lese at det var få mennesker tilstede under overleveringen "rimeligvis fordi Høitideligheden var utilstækkelig bekjendtgjort".

Programmet var enkelt med taler av ordføreren, grosserer Nyquist og formannen i skolestyret, sogneprest Boye. Ordføreren talte om hvordan skolen var blitt realisert før han overleverte så skolen til skolemyndighetene. Deretter ble det sunget to vers av salmen «O Helligaand kom til os ned».

Videre skrev Moss Avis at sognepresten og skolestyreformannen takket for skolen og ga uttrykk for at byen hadde fått en skole som ikke bare var godt innredet i "sanitær henseende, men ogsaa ved sine store og lyse, venlige Rum vilde virke oplivende og forfriskende paa lærere og elever. Fremdeles havde skolen faat en rigere Ordning med nye Under visningsgjenstande og et fulstændigere Undervisningsapparat, hvorved Adgangen til Udvikling var blevet større end før".

Deretter la sognepresten "Børnene paa Hjertet ret at benytte sig heraf ved at flittige og lydige, medens det dog fremfor alt gjaldt for dem at søge at lære Gud at kjende og bede Ham om Hjælp til at kunde blive brave Men- nesker. Sluttelig haabede han, at Forældrene vilde paaskjønne og støtte Skolens Gjerning, samt ønskede Lærerpersonalet Lyst, Liv og Kjærlighed i deres Gjerning."

Skolereglement
For å sikre at barna skulle oppføre seg pent på vei til skolen og på ble det av Moss skolestyre 16. mars 1893 enstemmig vedtatt et reglement hvor det bl.a. het: "Intet barn må ved undervisningens slutning gå inn i klasseværelsene eller skolegården uten ledsagelse av en lærer eller vaktmester. På veien til skolen skal barna gå stille og ordentlig. Å drive rundt på gatene med skrik og spetakkel er forbudt." I skolestyret ble det også framhevet at barn som handler mot reglementet og når formaning ikke hjelper, var det lærerens plikt å straffe elevene etter omstendigheten. Reglement var innskrevet i karakterbøkene hel til slutten av 1930-årene.

Spanskrøret
Prest og skolestyreformann Boye hadde stor tro på tuktens betydning i oppdragelsen, og dette gjenspeiles i reglementet. De første åra i Moss Folkeskole ble "legemlig avstraffelse" eller rett og slett ris, en straffeform som var tillatt og som ble brukt. I reglene sto det: "Legemlig Revselse tildeleles med SPANSK-
RØR eller Ris og ikke i Klassens Paasyn, og i Overvær af Bestyrer, Klasseforstander eller Medlærer. Piger maa ikke tildeles Legemlig Revselse af noge Lærer, men kund af Lærerinde og i Overvær af anden Lærerinde." At det skulle være to til stede ved avstraffelsen var for å hindre at lærerens aggresjon skulle få fritt spillerom. Dette reglementet var altså ment å kontrollere lærene likeså mye som elevene.

Denne straffeformen var tillatt fram til ny skolelov i 1936. På Moss Folkeskole ble slik straff brukt for siste gang i 1935, og da var det to som fikk to slag av spanskrøret.

Det ble ført straffeprotokoll, og enkelte forhold er gjengangere. Gjentatt rømming og skulk fra skolen ble straffet med fire slag rotting, eller med spanskrøret. Også oppsetsighet ble straffet på samme måte. En elev som bannet i klasserommet ble tildelt fem slag rotting. Andre forhold som førte til slik straff var uro i timene, løgn, dovenskap, steinkasting eller uanstendige tegninger i skriveboka.

Tallet på straffede elever varierte selvsagt, men protokollene viser at i 1894 ble 48 elever avstraffet, året etter hele 70 stykker. I gjennomsnitt lå tallet på straffede elever på 50, men etter som skolen gikk i mer human retning avtok denne straffemetoden, og fra 1910 og utover ble stadig færre straffet med spanskrøret til det altså ble slutt i 1936.

Protokollen forteller intet om hva de straffede elevene måtte tenke eller føle med slike straffemetoder.

Allmueskole
Allerede etter bybrannen i 1858 var det blitt bygget en ny allmueskole for barna i Moss på samme området som dagen rådhus ligger. Men Moss økte i folketall, og elevtallet økte fra 600 elever til over 1100 fra 1879 til 1889. Dermed ble denne skolen snart for liten.

Derfor bestemte bystyret, eller representantskapet som det da het, at en ny skole skulle bygges på byens løkke bak brannstasjonen. Man tok høyde for ytterligere økning av elever, og skolen ble planlagt og bygget til å ta 1600 elever.

Pikeskolen
Samtidig var det satset på at pikene fra "de bedrestilte familier" skulle få egen skole. Pikeskolen sto ferdig i 1889. Før hadde borgerskapets jenter fått sin undervisning på privatskoler slik byens borgergutter hadde fått skolebehovet dekket av privatlærere og
privatskoler tidligere. Det var 112 elever i 1889, og undervisningen ble foretatt av 2 timelærer og 7 lærerinner.

Pikeskolen fikk imidlertid en kortvarig historie, og rommene ble i 1898 overtatt av Moss Folkeskole som allerede da trengte mer plass. Behovet for en slik pikeskole forsvant, og jentene fra Pikeskolen fikk gå på Middelskolen som kom i 1874. I 1897 skiftet den navn til Moss kommunale høiere skole.

Fra 1832 hadde Moss en Borgerskole, og den var mer en handelsskole enn en lærd skole, men skolen hadde noen "lærde fag" som gresk og latin fordi Moss hadde en em- betsstand; tollerne på tollboden, sognepresten og byfogden.

Borgerskolens oppgave var å gi barn av borgere nødvendig utdanning før de gikk ut i arbeidslivet, men ikke føre fram til examen artium. Det var de lærde skolenes oppgave. I boka Kritt og Kunnskap kan vi lese at middelskolen i Moss var en eksklusiv skole, selv om eksklusiviteten var av en helt annen karakter enn 65 år tidligere! Nye Moss Folkeskole fikk allerede fra starten i 1891 1130 elever fordelt på 16 klasser. Elevtallet økte år for år og nådde et høydepunkt med 1555 elever i 1901.

Jenter og gutter i adskilte klasser
Ved starten og fram til 1907 var alt tilrettelagt slik at gutter og jenter var adskilt. Det var en skolegård for jenter og en for gutter. Naturligvis var det egne innganger til gymnastikkbygningen og rene jente- og gutteklasser. En forsøksordning med blandede klasser startet imidlertid i 1897, og på den tiden kan man si det skjedde en revolusjon i synet på forholdet mellom jenter og gutter.

Også på timeplanen merket man forskjellene. Guttene hadde mer norsk, regning, historie, geografi og skriving enn jentene. Til gjengjeld hadde jentene flere timer med praktisk håndarbeid enn guttene hadde sløyd. Jentene fikk 4 uketimer håndarbeid fra 2. klasse mens gutten fikk bare 2 timer sløyd fra 4. klasse.

Selv om skolen hadde godt om plass ble det trangbodd, og løsningen på det ble både formiddags- og ettermiddagsundervisning.
Første skoleøkt gikk fra klokka 08.00 til 12.00/ 13.00, og ettermiddagsklassene gikk fra klokka 12.30 til 16.30. Dette var mulig fordi skoledagen var kort for elevene. De første årene fra til 1915 hadde første klasse 18 timer pr uke mens de resterende klassene hadde 24 timer pr uke fordelt på 6 dager. Da ble timetallet utvidet slik at første klasse hadde 22 timer, andre og tredje klasse hadde 24 timer. I fjerde klasse var timetallet økt til 27 timer mens de to øverste klassene fikk 30 timer pr uke.

Skolen var ikke gratis selv om undervisningen ikke kostet noe. Elevene, eller rettere sagt foreldrene, måtte selv kjøpe skolemateriell! Slik var det fram til 1912.

Av en eller annen grunn hadde skolen et lager av gymnastikksko som elevene fikk bruke i gymnastikktimene. Skolen tilbød dessuten elevene å bade i skolens baderom en gang pr måned!

Fravær
Det var et stort problem at fraværet var enormt rundt 1900, og i 1891 forteller protokollene at fraværet var på hele 14 %, men det gikk noe ned med tiden og i 1900 var det "bare" 8 %. Mye av det store fraværet skyldes nød og sosiale problem. Grunner til fravær var selvsagt sykdom og andre gyldige grunner, men det var et stort fravær der foreldrene skyldte på mangel på sko og klær. Særlig var mangelen på sko et stort problem vinterstid,og fattigvesenet måtte skaffe "vintertræbund sko". Hvert år til jul delte "Foreningen til fattige børns beklædning" ut klær og sko til trengende elever. Lærerne samlet også inn penger mens lærerinnene sydde klær til elevene. For å holde fraværet nede på et anstendig nivå, ble det ansatt skolebud. Det var menn som gikk hjem til folk og undersøkte hvorfor barna ikke var på skolen.

I dag undres vi over hvordan skolen ble drevet for mindre enn 100 år siden. Hvordan ville nåtidens foreldre ha tatt i mot almissene som disse klærne og skoen egentlig var! Mange elever følte nok en slags skam over måten de ble behandlet på, noe som igjen må ha gitt dårlige minner om skoletiden. Det må også legges til at mange av foreldrene heller ville at barna deres skulle ut i arbeidslivet, og barnearbeid var utbredt. Valget mellom unyttig skolegang og skolegang har nok vært vanskelig å svelge for enkelte.

Foreldremøter
I forbindelse med etableringen av Moss Folkeskole kom det en rekke sosiale tiltak utover det som allerede er nevnt. Foreldremøter ble innført, og i skolens femårsberetning for årene 1901 til 1905 står det: "For at opnaa bedre samarbeide mellom skole og hjem har man det sidste aar begyndt at af- holde forældremøter, hvor forælreden møtes med lærere og lærerinder og samtale med dem om sine børns undervisning og opdragelse. Disse møder, der foruden samtale har budt paa korte foredrag eller oplæsning samt bevertning med kaffe, har vundet stor tilslutning."

Slik oppsto foreldremøtene og de har vel fungert slik helt opp til vår tid, og de har vært nyttige gjennom hele århundret. Særlig nyt- tige synes de å ha vært ved innførelsen, for vi kan lese i skolens beretning at skolefraværet gikk ned selv om det fortsatt var mye skulk og dårlig oppførsel fra for mange elever. Videre slo beretningen fast at "en flerhed af skolens elever tør siges at have udvist tilfredsstillende flid; men adskillige børn har ogsaa været dovn og vanskelige at faas til at lære lekser og udføre paalagt hjemmearbeide. Blant grundene hertil kan nævnes at en stor del børn overlades for meget til sig selv uden- for skoletiden. De tilbringer meget af sin tid paa gaden, hvor de ofte færdes til sent paa aftenen."

Skolesparekasse
Et populært tiltak var at det fra høsten 1905 ble satt gang skolespareklasse. Her kunne elevene spare penger på bok i skolens regi. Og dette slo godt an. Raskt var det 830 av skolens 1494 elever som benyttet seg av dette tiltaket, og de hadde spart til sammen 2026 kroner ved utgangen av året. Sparekassens midler ble satt inn i Moss Sparebank, og elevene fikk 4 % rente på innskudd over 2 kroner. Denne spareordningen varte fram til langt ut på 1960-tallet.

Skolehage
Et annet fint tiltak var at Moss Folkeskole i 1913 startet å anlegge en skolehage der elevene kunne dyrke egne grønnsaker på et stort
område i nærheten av skolen. To år senere var 80 elever på de to øverste trinnene ivrig opp- tatt med hagearbeid. På denne tiden merket folk virkningene av 1. verdenskrig slik at ekstra «matauk» kom godt med.

Skolefane
Allmueskolen hadde hatt sin fane, en gave fra grosserer Thorne. På fanen sto det: "Arbeidet adler Manden. Moss Allmueskole."

Moss Folkeskole kunne ikke være dårligere, og fikk sin fane i 1907, og det var en stor begivenhet som avstedkom en stor høy- tidelighet 17. mai. Lærer ved Moss Folkeskole, Anders Helseth, skrev et dikt til anledningen,et dikt som en annen lærer, Karl Billington,skrev melodi til. Diktet lød slik:

Før avdukingen:

Vi hilser dig, skolens fane
Med jublende sang i dag! Den syttende mai du bane
Vor vei mellem norske flag.

- Opad med lysets rige -
Over kundskabens skinnende bro -
Den vinker hver gut og pige Og maner til arbeid tro.

En engel er fanens merke
Den bringer os bud om vaar
Om himmelske kræfter sterke. Som gjennem naturen gaar. Den breder du sine vinger,
og aander paa slumrende jord
saa knopper og blomster springer til- til toner fra fuglekor.

Ja, fugle og blomster tale
til os i sit eget sprog:
Vær flittig i skolens sale,
hør efter og brug din bog!
Og siden du nok vil akte
i skolen den kvinde og mand, som kjærlighed hos dig vagte
til Norge, dit fædreland.

Etter avdukingen:

Vi vilde saa gjerne lære.
O Gud, du os hjælpe maa! at det kunde frugter bære, om evnene de er smaa.
Velsigne du skolens virke,
saa kundskabens hellige frø-
i ly af di kristne kirke-
maa spire og aldri la dø!

La lykken i hjemmet smile
i barnetryghed og tro!
- la den engel gaa gjennem Norden og frelse vort folk og land.

Elev i 1907
Aagaat Skovdahl som var 11 år i 1907, skrev i 1981 ned det hun husket fra denne begivenheten. Hun var medlem av skolekoret som hadde 30 medlemmer, og de sang denne sangen under ledelse av lærer Billington. Alle hadde pyntet seg som best de kunne, og det hersket en egen stemning i skolegården, alle var krye av den nye fanen og de marsjerte taktfast etter musikkorpset. Toget ble oppløst ved Skarmyrfjellet.

Etter dette lagde de seg sin egen feiring, og Aagaat forteller at hun hadde 50 øre, noe som var mye penger den gangen. Et bløtkakestykke kostet 7 øre, og en pose med blandet drops kostet 5 øre. Så hun følte seg rik! De laget sitt eget 17. mai-tog, og de trakk ut dagen så lenge de kunne!

Lærer i 30-åra
Oddgeir Hagen-Viskum begynte som lærer på Moss Folkeskole i 1932, og han hadde sitt virke der som lærer fram til 1951. Da ble han skoleinspektør i Moss og senere skolesjef fram til 1974. Han fortalte til redaksjonskomiteen som skrev ned beretningen ved skolens 100- årsjubileum at 30-åra var spesielt utfordrende og slitsomme. Han var klasseforstander for to syvendeklasser med 31 og 33 elever. Undervisningstiden var 36 timer pr uke. Han hadde begge klassene i norsk og regningfag som krevde mye, særlig i avgangsåret som ble avsluttet med eksamen. Han erindret også at det var stor fattigdom i Moss på grunn av den store arbeidsledigheten som vi vet preget 30-åra. Dette motiverte elevene til skolegang, men fortsatt var det behov for skolebudet som gikk fra klasse til klasse for å få greie på hvem som ikke var på skolen. Deretter gikk skolebudet og hentet skulkerne hjemme. Moss Folkeskole dekket hele byen, og det betød at Værftsgata, Bråtengata og nedre del av Helgerødgata sognet til skolen.

Brua var oppe, lærer

Når elever fra disse områdene kom for sent på skole, hadde de en fast unnskyldning: "Brua var oppe, lærer!"

Hagen-Viskum husket skolen som en ettertraktet skole, og fortsatt var gymnastikksalen for moderne å regne selv om den ikke hadde dusjer!

Fortsatt var det skille mellom lærerværelset og lærerinneværelset, men det var en dør i mellom. Lærerinnene kokte kaffe på sitt rom, og der hentet lærerne sin kaffe. Det hendte at døren var lukket, og da mente lærerinnene at det ble fortalt historier som damer ikke måtte høre!! I 1932 og i mange år framover var han den yngste læreren ved skolen, og han karakteriserte sine eldre kolleger som typiske seminarister som var meget gode lærere. Alle lærerne brukte dress og slips, gjerne med en lagerfrakk utenpå.

Kunst på veggen
Hagen-Viskums store hjertesak som lærer var kunst i skolen! Folk er foret med musikk, men underernærte på bildende kunst. Derfor skulle alle klasserom ha et kunstverk på veg- gen. Begrunnelsen for dette var at kunst gir mottakerapparatet så mye. Som følge av hans hjertesak ble det samlet mye fin kunst i Moss Folkeskole, blant annet to store kunstverk av kjente kunstnere som Håkon Stenstadvold, mest kjent for sine til Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter, og Kåre Jonsborg, kjent for teppeutsmykning i Oslo Rådhus, ved inngangene på Moss Folkeskole. Hans tanke var at hver gang elevene gikk ut eller kom inn, måtte de se bildene. Å se god kunst har sin egen verdi!

Skolemusikken
Allerede i 1910 ble det startet musikkorps i tilknytning til Moss Folkeskole. Det var musikklæreren Billington som tok initiativet til dette. Moss guttemusikkorps fungerte bra i mange år, men etter hvert som guttene ble eldre dannet de et voksenkorps.

På ny ble det tatt et initiativ, og i 1921 var skolestyrer Blegen med og fikk i gang korpset på nytt. Siden har det vært knyttet musikkkorps til skolen. Hundrevis av mossegutter har spilt her, og korpset bidro sterkt til å bedre det sosiale miljøet rundet skolen.

 Først lenge etter at vår historie om Moss Folkeskole slutter, ble jentene involvert i 1967, og dette førte til at korpset skiftet navn til Moss Skolemusikkorps 8 år senere. Og fortsatt er korpset spill levende. Et bedriftssøk på nettet gir oss disse opplysningene. Moss Skole- musikkorps ble stiftet september 1910 og driver innen "Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen musikk". Selskapet holder til i Skarmyra skole i Moss.

Aristokraten av en skole
Ved 100-årsfeiringen av skolen i 1991 fortalte byens ordfører, Bjørn Barang, hvor stolt man var i Moss over denne fine skolen. Han skrev i jubileumstidsskriftet:

"Når byens universitet nå går bort og blir 100 år, så vil det dukke opp minner hos mange mossinger. Som en av Skarmyraskolens mange elever vil jeg benytte anledningen til å takke for de fine årene på denne aristokraten av en skole. Skarmyra skole har satt sitt preg på utviklingen av byen vår. Den har for mange vært en base og et ankerfeste for videre utvikling. Det er vel derfor det fortsatt står respekt av denne institusjonen.

Sentralt beliggende midt i byen måtte Skarmyra skole også bli en miljøfaktor - og det er den fortsatt.

Det banebrytende arbeid for fremmedspråklige barn og ungdom vitner om en offensiv 100-åring som vil sette preg på vår utvikling i mange år framover. Gratulerer med 100-årsjubileet!"

Kilder:

  • Per Edfeldt med flere: Skarmyra skole 100 år (1991)
  • Nils Johan Ringdal: Moss bys historie (1994)
  • Hjemmesidene til Moss kommune

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag58
Igår311
Denne uka1028
Denne måneden4148
Totalt1974412

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown