Kvinners stemmeret i ulike land på 1800-tallet

KVINNERS STEMMERETT I ULIKE LAND PÅ 1800-TALLET

av Ole Peder Kjeldstadli

Stemmerett er retten til å avgi stemme ved et valg. Dette kan eksempelvis være stortings- valg, kommune- og fylkestingsvalg, valg på årsmøter eller andre demokratiske valg. Stemmerett blir ofte satt i forbindelse med valg av styre i landet (stortingsvalg). Det blir også gitt stemmerett til medlemmer av demokratiske organisasjoner ved årsmøter og lignende.

Til og med slutten av 1800-tallet var det utvilsomt slik at kvinnes plass var i hjemmet, der hun skulle stelle huset og ta seg av barna. Dette var en rolle som var godt innarbeidet i samfunnet. Få kvinner tenkte over sin situa- sjon som undertrykking. Ingen kvinner hadde makt og ingen kvinner skulle ha makt. Samfunnsansvar og makt var menns oppgave.

I utredningen "Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913" konkluderer flertallet slik: Men vi tror dog, de fleste med os kun gaar ud fra den enkle uimodsigelige Sandhed, som hidtil altfor lidet er trængt igjennem, at Kvinden ligesaavel som Manden er og bør ansees for - et Menneske et selvstændigt tænkende og villende Væsen med Rettigheder og Pligter og personligt Ansvar.

Mindretallet fant imidlertid ikke denne betegnelsen adekvat, for ikke "at sige aldeles misvisende», og hevdet at flertallets mening så mer paa abstrakte, fra selve Livet løsrevne Theorier end paa Kjendsgjerninger og Erfaring.

Det var en selvmotsigelse at man forutsatte likhet mellom mann og kvinne og samtidig hevdet at kvinnen til tross for denne likheten med mannen dog faktisk hadde trukket det korteste strået i "Tilværelsens og Udviklingens Kamp". Men nå skulle hun stå opp mot mannens angivelige overgrep, for der igjennom å hevde sin stilling som mannens kon- kurrent på alle livets områder.

Kvinnebevegelsen stammer fra Amerika. Det var under kampen for negerslaveriets avskaffelse at et større antall amerikanske kvinner først ble seg sin egen ufrihet bevisst, og fra 1840 av begynte de å slutte seg sammen i foreninger.

Foto: Feminist Suffrage Parade in New York City 1912.

Det ble dette året arrangert en "Verdens Anti-slaverikongress" i London. Her møtte 7 amerikanske kvinner opp, men etter en heftig diskusjon ble de utvist fra kongressen. Dette ga støtet til det organiserte kvinnesaksarbeidet.

En konferanse i Seneca Falls i staten New York i 1848 blir gjerne trukket fram som den enkelthendelsen som markerer starten på den organiserte kvinnebevegelsen. Det var egentlig en liten konferanse, nokså spontant arran- gert. Men konferansen fikk stor betydning fordi den vedtok en resolusjon om kvinners rettigheter, som ble spredd og kjent både i USA og Europa.

Seneca Fallserklæringen ble publisert og vakte stor oppmerksomhet, og snart fulgte flere liknende konferanser i USA. Dette ble begynnelsen på den organiserte kvinnebeve- gelsen. Resolusjonen om kvinners rettigheter sa at kvinner og menn er likeverdige og har krav på samme rettigheter. Begrunnelsen for dette finnes bl.a. i Bibelen. Men mannen har undertrykt kvinnen som borger, arbeidstager og menneske. Han har nektet henne stemmerett, eiendomsrett, rett til egen inntekt og rettigheter ved skilsmisse. Kvinnen får ingen utdannelse, og mannenmonopoliserer alle godt betalte jobber. Mannen har også fratatt kvinnen selvtillit og selvrespekt, for at hun skal være avhengig og underlegen. Denne undertrykkelse må motarbeides, og målet er samme rettigheter og samme moral for kvinne og mann.

USA
I 1869 fikk kvinner for første gang politisk stemmerett. Det skjedde i Wyoming i USA. Samme år fikk også mormondistriktet Utah, og i 1883 i territoriet Washington, kvinnelig stemmerett. Siden 1881 har kvinner hatt stemmerett ved valg av skolerådsmedlemmer i staten Massachusetts. I staten Kansas har kvinner kommunal stemmerett fra samme år. 1884 fikk enker og ugifte kvinner kommunal stemmerett i New York.

I flere stater ble det framsatt forslag om politisk stemmerett for kvinner, uten dog å trenge igjennom. I 1883 ble det foreslått forandring i forbundsforfatningen om kvinners stemmerett.

Europa
I Østerrike kunne kvinner som hørte blant de høyest beskattede eller eide store eiendommer avgi stemme med en mann som fullmektig til Landdagen og representantskapet i Riksdagen.

Også i Sverige kunne kvinner som var skattebetalende avgi stemme ved kommunevalg og kommunale avstemninger samt ved kirkevalg. Slik var det også i Finland.

På Island hadde enker og ugifte kvinner som foresto en husholdning eller som på en eller annen måte innehadde en selvstendig stilling ved kommunale valg og kirkelige anliggender, stemmerett.


Foto: http://massene.wikispaces.com/Kvinner

I England hadde kvinner som betalte eiendomsskatt (women ratepayers) alltid vært stemmeberettiget ved valg på fattigforstandere, og i 1870 fikk de stemmerett og ble valgbare ved valg til skolekommisjonene. Året etter ble stemmeretten for disse kvinnene og til kvinner som bebodde et hus og betalte skatt av det (women householders), utvidet til å gjelde også ved kommunevalgene i de store engelske byene. Ti år senere ble dette utvidet til å gjelde også skotske byer.

Fra 1882 ble kvinnene valgbare i de engelske byene. I 1888 ble de stemmeberettiget, men ikke valgbare til grevskapsrådene (county councils).

I Danmark ble enker og kvinner med "særlig Husstand" likestilte med familiefedre. I Norge kunne kvinner etter 1889 velges til medlemmer av skolestyret.

Kilder:
www.leksikon.org/art.php?n=2278"Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913"

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag312
Igår370
Denne uka682
Denne måneden3946
Totalt1992926

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown