Lov til å stemme, men ikke bestemme

LOV TIL Å STEMME, MEN IKKE BESTEMME
av Bjørn Wisth

Det tok 84 års kamp – fra 1814 til 1898 – før det ble innført alminnelig stemmerett for menn. For kvinner tok det ytterligere 15 år – til 1913 – før de fikk like rettigheter som menn ved kommunevalg og stortingsvalg. Men det var langt verre å få valgt inn kvinnelige representanter. Kvinner fikk lov til å stemme, men ikke bestemme! Selv om det mange steder var flere kvinner enn menn som deltok i valgene.

Helt fram til 2. verdenskrig var det menn som sikret seg taburettene i både kommunestyrer og på Stortinget. Slik var det også i Østfold fylke, som fram til 1. januar 1919 het Smaalenenes Amt.

I Moss fikk kvinnene aldri mer enn fire representanter i bystyret. Ikke før etter krigens slutt i 1945. Kvinnebyen i vårt fylke var utvil- somt Fredrikstad. I 1913 var faktisk planke- byen best i Norge og valgte flest kvinner til kommunestyret (flere enn både Kristiania og Bergen). 12 kvinner mot to i Moss! Hvorfor den store forskjellen? Det har vi ennå ikke fått noe godt svar på. Men vi har tatt en titt på hvordan kommunevalgene i Moss og herredene omkring artet seg for kvinnepolitikere i valgårene 1901 til og med 1913.

KOMMUNEVALGET I MOSS 1901
593 kvinner i Moss by stemte ved kommunevalget i 1901. Det var første gang kvinner fikk lov til å stemme på kandidater til bystyret, som den gang besto av 44 personer. Kvinnene utgjorde 57,2 % av de 1036 stemmeberettigede kvinner. 886 menn leverte stemmeseddel, noe som var 69,3 % av de 1278 stemmeberettigede. Tilsammen var valgdeltakelsen 63,9 %. Resultatet av valget var imidlertid begredelig for kvinnene i Moss. Nok en gang ble det 44 menn og ingen kvinner i bystyret. Kun én kvinne (navn foreløpig ukjent) kom inn som suppleant (vararepresentant) av 29 valgte.

Første mossekvinne
Den første Mossfødte kvinne som ble innvalgt i et kommunestyre var Lina (Oline) Andrea Gustavsen. Hun kom inn som en av fem kvinner i Fredrikshald (Halden) bystyre etter valget i 1901. Hun var medlem av bystyret for partiet Venstre i årene 1902, 1903 og 1904 (Se under).

I Moss herred (Jeløy)
I Moss herred skulle 16 politikere velges. 216 kvinner og 278 menn stemte (totalt 494 personer leverte stemmeseddel). Valgresultatet ble som før: 16 menn og null kvinner!

I Rygge herredstyre
I Rygge herredstyre ble en kvinne valgt inn allerede i 1901. Det var ugifte Maren Sofie Lindseth (1861-1910) for de liberalkonservative. Ragna Andvord ble første vararepresentant fra samme samme liste. Det skulle gå hele 47 år før neste gang en kvinne ble innvalgt i Rygge kommunestyre. Pethrea Svendsen kom inn for Arbeiderpartiet i perioden 1948-51.

KOMMUNEVALGET I MOSS 1904
Det var 1503 personer av 2400 stemmeberet- tigede som deltok ved valget til Moss bystyre i 1904. 608 kvinner (av de 1047 som hadde lov til å stemme) brukte sin stemmerett i kommunevalget. Det deltok 895 menn i valget. Resultatet ble 42 menn og to kvinner. Kvinnene som fikk plass i bystyret var frøken Kirsten S. Holst (over) og frøken Amanda Sengeløv (under), begge for det konservative Parti (Høire/Høyre).

I tillegg kom fru Sigrid Kjellerød inn som 10. og siste suppleant (vara), også for de konservative. For det demokratiske Parti ble ingen kvinner valgt inn, verken representanter eller som varamedlemmer. Partiet fikk valgt inn 24 representanter, mens de konservative fikk 20 i bystyreperioden.

KOMMUNEVALGET I MOSS 1907
Valgdeltakelsen blant kvinner i Moss by økte nå med hele 6,7 % sammenliknet med 1901-valget. 732 kvinner stemte av 1146 mulige, og 992 menn deltok av 1464 stemme- berettigede. Valgdeltakelsen var 63,9 % (kvinner) og 71,3 % (menn) – totalt: 68,0 % (som var 4,1 % økning fra valget i 1901). For kvinnene var valget en fordobling fra kommunevalget i 1904. Nå ble fire kvinner innvalgt som representanter i bystyret (pluss 40 menn). Det var igjen frøken Kirsten Holst for Høire, og forretningskvinnen, frøken Amanda Sengeløv. Sistnevnte var nå fremste kandidat for Afholdspartiet, og ble for bystyreperioden 1908, 1909 og 1910 også partiets eneste medlem i formannskapet. De to andre som kom inn i bystyret var Sigrid Kjellerød for Høire, og fru Eline Hermansen på Afholdspartiets liste. Fru Anna Hagmann ble 1. suppleant og eneste kvinne av 10 valgte varamedlemmer for Moss Arbeiderparti (som for første gang stilte egen liste ved kommune- valg). Syv partier kjempet om 44 bystyreplas- ser: Høire (fikk 13 representanter), Venstre (9), Arbeiderpartiet (10), Bestillingsmændenes liste (5), Afholdspartiet (4), Cellulosearbeidernes liste (2) og Det demokratiske parti (1).

KOMMUNEVALGENE I MOSS 1910
I 1910 ble det vedtatt allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg. Det økte også antallet kvinner som fikk rett til å stemme i Moss. Nå deltok 1129 av 1805 stemmeberet- tigede kvinner, noe som utgjorde 68,1 %. Av 1514 menn brukte 1088 av dem retten til å stemme (75,6 %). Totalt var valgdeltakelsen på 71,6 %. Selv om nesten 700 flere kvinner enn i 1907 fikk rett til å stemme, ble valgresultatet dårligere. For bystyreperioden 1911, 1912 og 1913 ble kun tre kvinner innvalgt, pluss 41 menn. Kvinnene var frk. Kirsten Holst, fru Sigrid Kjellerød og frk. Anna Johnsen, alle for partiet Høire. Frk. Holst ble dessuten 1. suppleant til formannskapet. Fire kvinner kom inn som varamedlemmer i bystyret: fru Ingeborg Christine Jenssen, fru Marie Olsen og fru Josefine Hersleb, alle for Arbeiderpartiet (tre siste av 13 varaplasser). Fra Afholdspartiet ble jordmor Annethe Enge- brethsen valgt inn som tredje varamedlem.

Fem partier stilte valglister: Det frisindede Venstre (fikk 6 representanter), Afholdspartiet (8) + Det demokratiske Venstre (2), Bestil- lingsmændene (2), Arbeiderpartiet (15) og Høire (11).

Moss herred (Jeløy)
Verre gikk det for kvinnene ved valget i Moss herred (Jeløy) . Her stemte 216 kvinner og 278 menn. Valgresultatet ga 15 menn og én kvinne (navn foreløpig ukjent) plass i herredstyret.

VALGET TIL MOSS BYSTYRE I 1913
Ved kommunevalget i 1910 gikk Arbeider- partiet fram fra 10 representanter (i 1907) til 15 representanter, og ble da største parti i Moss. Men Høire (Høyre) og Frisindede Venstre fikk til sammen valgt inn 17 representanter. Nok en gang ble det borgerlig flertall i bystyret som fortsatt besto av 44 medlemmer.
Til kommunevalget 1. desember 1913 var det fem listeforslag å velge mellom:
1. Arbeiderpartiet
2. Afholdspartiets Vælgerforening
3. Venstre
4. Det frisindede Venstre
5. Høire

Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiets liste var foreslått av 22 medlemmer. Av disse var det fem kvinner: Anna Willadsen, Helga Fjeld, Hilda Olsen, Ingeborg Jenssen og Ingeborg Ovide Marie Olsen.
De 18 fremste kandidatene var kumulert to ganger hver. De siste åtte navnene på lista var bare oppført en gang hver, og hadde små sjanser for å bli innvalgt i bystyret. Da måtte i så fall Arbeiderpartiet gjøre et brakvalg! Av de kumulerte hadde partiet foreslått to kvinner: 19.-20. pl: Anna Hagmann, glas- blæsers hustru og 29.-30. pl: Maren Mar- kussen, lagerarbeiders hustru. Valgresultatet viste at Arbeiderpartiet ble det største parti med 17 representanter, en økning på to fra forrige valg. Partiet fikk bare med nød og neppe inn Anna Hagmann på 17. plass. I følge Moss Socialdemokrat manglet partiet bare én stemme fra å få inn kvinne nummer to, Maren Markussen.

Avisa skrev etter valget at sosialistene hadde nok arbeiderstemmer inne til at dette kunne ha blitt virkelighet. Men flere såkalte arbeidervelgere kom for sent til stemmelokalet i Moss Hotell. Noen fikk dermed ikke levert sine stemmesedler før dørene ble lukket! Dermed vant Høire sitt 11. mandat, i stedet for at Arbeiderpartiets fikk innvalgt sin
18. representant.

Valgresultatet viste en klar tendens av at kvinner ble langt oftere strøket (eller ikke kumulert) på listene enn mannlige kandidater. Dette var ikke noe unikt for Arbeiderpartiet. Det samme skjedde med de fleste kvinnelige kandidater uansett valgliste de sto på! Arne Magnussen fikk 1804 stemmer og toppet Ap-lista ved valget. Anna Hagmann fikk siste og 17. plass til bystyret med 1719 stemmer. Maren Markussen ble første vararepresentant med 1666 stemmer, hvilket betyr at hun fikk flere strykninger enn mange av de mannlige kandidatene.

Valget viste ellers at skomaker Sivert Larsen Lunde, som var en av de åtte som ikke var kumulert på Ap-lista, ble sosialistenes egentlige vinner. Han fikk 960 stemmer, inkludert 21 fra Venstre og 26 fra Frisindede Venstre. Om skomaker Lunde hadde vært blant de kumulerte ville han trolig toppet Arbeider- partiets liste klart – og blitt gjenvalgt til bystyret (var representant i årene 1911, 1912 og 1913).

Afholdspartiets Vælgerforening
Afholdspartiets Vælgerforenings liste var satt opp av 23 forslagsstillere. Blant disse var det syv kvinner: Dina Pahle, Amalie Pettersen, Betzy Dahl, Emma Evensen, Augusta Thorgrimsbo, Eva Bentzen og Elise Evensen. De 12 første på lista var kumulert tre ganger hver. De fire siste var oppført to ganger. Listetopp (1.-3. plass) var konditor & bager- mester Aleksander Selmer som bodde i Vestre Kanalgate 3. Nest øverst (4.-6.) var den ugifte forretningskvinnen frøken Amanda Sengeløv. Den andre kvinnen på avholdslista var frk. Anethe Engebrethsen, oppført på 16.-18. plass. Valgresultat: Avholdspartiet fikk inn tre representanter til bystyret, alle menn. Frøken Amanda Sengeløv sikret plassen som 2. suppleant og ble eneste varakvinne.

To Venstre-kvinner på lista
Det var kun en kvinne, Elise Olsen, blant de 21 medlemmene som hadde foreslått bystyrekanditatene for partiet Venstre. De åtte første på lista var kumulert to ganger hver. Ingen av dem var kvinner. Først på 37. plass (fru Dina Pahle) og som nummer 43 (fru Hanna Krogsvold) var kvinner foreslått. Valgresultat: Venstre fikk fire representanter inn i bystyret, alle var menn. Heller ikke blant suppleantene var det kvinner som ble valgt. Overbetjent Ole Næsje ble i bystyret senere på året innvalgt i formannskapet for Venstre.

Det frisindede Venstre
Det frisindede Venstres liste hadde 24 per- soner i nominasjonskomiteen. Av disse var fire kvinner: Laura Sterud, Anna Christiansen, Thorine Halvorsen og Amalie Knudsen.
Alle 22 kandidatene var kumulert to gan- ger hver. Øverst på lista sto overrettssakførervK. J. Komnæs. Det var én kvinne på lista, nr 23-24: fru Lina Mjanger.

Valgresultat: Partiet fikk inn 9 representanter i bystyret, alle menn. Det var heller ingen kvinner på varalista. Flest frisindede stemmer fikk Bjørn Kristensen, redaktør i Moss Avis.

Høires nominasjonsliste
Høires nominasjonsliste var foreslått av 25 personer, derav fem kvinner: Gina Gerner, Ragna Ramleth, Lilly Christiansen, Sigrid Kjellerød og Anna Johnsen. Høire var det eneste partiet som ikke hadde kumulert noen på sin liste. Av de 44 foreslåtte kandidatene var Høire flinkest i klassen med hele åtte kvinner nominert. Kvinnene var disse: frk. Kirsten Holst (10. plass), fru Lilly Christiansen (24.plass), fru Kristine Jørgine Svendsen (27 plass), fru Louise Olsen Lund (29. plass), fru Mathilde Værnø (38. plass), fru Olivia Johanne Johannesen (39. plass), fru Ragna Ramleth (41. plass) og lærerinde Olga Tønseth (44. plass). Valgresultatet viste også her at kvinnene tapte kampen mot mannlige konservative politikere. Bare frøken Kirsten Holst kom inn i bystyret blant partiets 11 representanter! De sju øvrige kvinnene ble trolig strøket på listene eller ikke kumulert så mange ganger

Frøken Holst var unntaket fra regelen. Hun kom på partiets femteplass i antall stemmer. Hun fikk 684 stemmer, mens konsul H. B. Peterson og stadslæge Johan Galtung var Høires mest populære, med henholdsvis 799 og 756 stem- mer. Frøken Holst ble senere på året valgt inn som et av Høires tre medlemmer i formannskapet.

VALGET I MOSS HERRED 1913
Jeløy kommune har siden 1838 hatt navnene Moss landsogn, Moss herred og Jeløy herred før den av Stortinget endelig ble ved- tatt slått sammen med Moss kommune i 1946. Herred betyr landkommune. Herredstyret besto i perioden 1914, 1915 og 1916 av 16 medlemmer. Det var kun to valglister ved valget som ble holdt 29. oktober 1913:
1. Moss Herreds Arbeiderpartis Valgliste
2. Moss Herreds kommunale Vælgerforenings Valgliste

På arbeiderpartilista var de fire fremste kandidatene ført opp (kumulert) to ganger hver, de øvrige åtte navn oppført bare en gang hver på lista. Det var ingen kvinnelige kandi- dater på lista! Det var ni forslagsstillere, alle menn!
Moss Herreds kommunale Vælgerforenings Valgliste hadde også 12 kandidater, der de fire første var kumulert to ganger hver. På topp var sittende ordfører og gårdbruker Henrik Emil Skallerød. De siste åtte ført opp en gang hver. Her var Fru Ingeniør Johanne Haug ført opp på 14. plass.

Valglista var nominert av 11 forslagsstillere, åtte menn og tre kvinner. Kvinnene var Jenny Andersen, Sofie de Besche og Christine Skallerød.
Valgresultatet: Over 75 prosent frammøte. Makta ble snudd på hodet da sosialistene nå vant 9-7, mens resultatet var motsatt i 1910. Vælgerforeningens Johanne Haug ble innvalgt i herredstyret på syvendeplass. Den konser- vative kvinnen fikk én stemme mer enn postekspeditør Fr. Lorentzen. Fru Haug var 48 år og bodde på Torderød gård sammen med fire døtre og ektemann Julius Haug, ingeniør og disponent ved et mekanisk verksted.
I herredstyremøtet desember 1913 ble sagmester og kjøpmann Anton Krogsvold på

Krapfoss valgt til ny ordfører etter Skallerød. 50-årige Krogsvold ble dermed historiens første sosialiste ordfører i mossedistriktet. Faktisk også den første kommune med sosia- listisk ordfører i Smaalenene Amt sammen med Sarpsborg. Arbeiderpartiets flertall sør- get også for at sosialistene fikk viceordføreren, handelsbestyrer Joh. P. Hansen. Gårdbruker Skallerød hadde vært borgerlig ordfører fra 1898 til 1914 (og ble det igjen i 1923-26).

VALGET I RYGGE 1913
Valget til Rygge herredstyre ble holdt 20. oktober 1913 (for perioden 1914, 1915 og
1916).
Det var tre lister ved valget i 1913 og 20 representanter pluss suppleanter (varamed- lemmer) skulle velges:
1. Rygge Vælgerforenings Valgliste
2. Rygge Arbeiderpartis Valgliste
3. Venstre og Arbeiderdemokratenes Valgliste
Rygge Vælgerforening hadde 20 kandi- dater på lista, men ingen kvinner! Øverst på lista var cand. theol. Fr. Holst. Forslagsstil- lerne til valglista for de konservative politi- kere (hovedsakelig gårdbrukere/eiere) besto av 15 personer, alle var menn!
Rygge Arbeiderpartis Valgliste hadde Adolf Andreassen fra Klommesten øverst på lista som besto av 20 menn og null kvinner! Forslagsstillere var 11 partimedlemmer, derav tre kvinner: Mina Johansen, Lovise Gundersen og Anna Samuelsen. Kvinnene vant tydeligvis ikke fram i nominasjonsprosessen!

Venstre og Arbeiderdemokratenes liste- topp var trelasthandler Karl Onstad. Felleslista hadde nominert kun én kvinne blant de 20 kandidatene. Det var 25-årige hustellarbeider Marie Ottersen, født 3. oktober 1872 i Kristiania og gift med verksted- mekaniker Otter Ottersen, født 1. desember 1872. Folketellinga 1910 viser at ekteparet bodde på Høiden (Gubbeskog østre) og hadde tre barn (Randi, Rolf og Aslaug). Forslagsstillerne var 13 i tallet, hvorav en kvinne: Anna Karlsen. Valgresultatet: Arbeiderpartiet økte fra 1 til 3 medlemmer i herredstyret. Venstre og Arbei- derdemokratene fikk inn 8 (- 3), mens Vælger- foreningen fikk valgt inn 9 (+1). Likevel var det første gang de konservative mistet det rene flertall i herredstyret. "Høires makt brutt for første gang", het det i arbeideravisa Moss Socialdemokrat etter valget.

Arbeiderpartiets ingeniør Nils Vik, som sto oppført på 20. plass, ble den desiderte valg- vinner i Ap med 240 stemmer, foran Oskar Kallum med 197 og Ludvig Gundersen med
182 stemmer. Ved valget i 1910 fikk Arbeiderpartiet 45 stemmer, i 1913 ble det en økning til 149, mens de konservative fikk hele 447 stemmer.
Et særtrekk ved valget: "Likeledes har der foregaat en ren massestrygning av den kvindelige ræpresentant, fru Marie Ottersen", het det i Moss Sosialdemokrat i 1913 etter valgutfallet.

Følgende opplysninger er hentet fra internett:

KVINNER FÅR STEMMERETT

Mens det gikk 84 år, fra 1814 til 1898, før det ble innført alminnelig stemmerett for menn, tok det bare 18 år, 1895 til 1913, fra kvinnene fikk alminnelig stemmerett ved samlagsavstemningene til de hadde allmenn stemmerett ved både kommune- og stortings- valg (gjeldende fra 1915). De borgerlige kvinnesaksforeningene, kvinnelig arbeiderorganisering og kvinnenes aktive deltakelse i avholdsbevegelsen og samlagsavstemningene, banet veien for kvinnestemmerett på lik linje med menn.
Norge ble den første suverene stat i verden der kvinner fikk allmenn stemmerett ved valg til nasjonalforsamling. En viktig ting som var med i argumentasjonen for kvinnelig stemme- rett: Til tross for kraftige henstillinger fra kvinnesaksbevegelsen fikk kvinnene – halve befolkningen – ikke være med på folkeav- stemningene i 1905. Men de organiserte sin egen aksjon for å tilkjennegi sin tilslutning til unionsoppløsningen, og i løpet av bare to uker samlet de inn 244 765 underskrifter.
Tre stater som på den tiden ikke var selvstendige, var riktig nok aller tidligst på banen: New Zealand i 1893, Australia i 1902 og Fin- land i 1906. Fra slutten av 1800-tallet til tiden etter 1. verdenskrig foregikk det et aktivt internasjonalt samarbeid for stemmerett for kvinner, og seier i ett land var inspirerende for andre.

Det neste store hoppet i andelen stemme- berettigede kom i 1909. Prosentandelen av befolkningen som hadde mulighet til å delta i dette stortingsvalget, økte fra vel 19 % til 32 %. Den sterke økningen hang sammen med at en del kvinner hadde fått stemmerett. Stemmerett for kvinner hadde sin begynnelse i 1901, ved at kvinner som betalte skatt av en inntekt på minst 300 kroner på landet eller 400 kroner i byene, eller levde i formuesfellesskap med en mann som betalte slik skatt, kunne stemme ved kommunevalg. Dette gjaldt for kommunevalgene i 1901, 1904 og 1907. Begrenset stemmerett ved stortingsvalg etter de samme reglene ble innført i 1907, slik at kvinner hadde begrenset stemmerett ved stortingsvalgene i 1909 og 1912. Dette ligner på de bestemmelsene som begrenset stemmeretten for menn før den ble allmenn i 1898. Men følgene av vedtaket var at nærmere 280 000 kvinner hadde stemmerett ved stortingsvalget i 1909.

I 1910 ble det vedtatt allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg, og i 1913 ble det samme vedtatt for stortingsvalg. Stemmeretten ved stortingsvalg kunne nyttes fra og med valget i 1915. Som følge av dette, var det 43,5 % av befolkningen som hadde mulighet til å stemme ved stortingsvalget i 1915.

STEMMERETTEN – IKKE HELT ALLMENN LIKEVEL?
Mange fikk sin stemmerett suspendert selv etter at det var innført allmenn stemmerett for menn i 1899. I 1900 var det over 23 000 som ikke fikk lov til å stemme ved valget. Folketellingen samme året viser at det var i over- kant av 485 000 menn over 25 år som var hjemmehørende i landet, det vil si at i rundt 5 prosent av mennene i stemmerettsalder ikke fikk lov å delta i valget. Den store veksten i antall suspenderte i 1915 skyldtes at kvinner hadde fått allmenn stemmerett. Av de over 47 000 suspenderte dette året, var over 30 000 kvinner.

Ifølge Grunnloven (§ 52) ville stemmeretten bli suspendert ved tiltale for forbrytelser, ved umyndiggjøring og ved konkurs som ikke skyldes brann eller annet utilregnelig og beviselig uhell, inntil kreditorene hadde fått full betaling. Stemmeretten ville tapes ved dom til tukthus, slaveri eller vanærende straff, ved å gå i fremmed makts tjeneste uten regjeringens samtykke, ved å få statsborger- skap i et annet land eller ved å kjøpe eller selge stemmer eller stemme i mer enn én valgforsamling. Samtidig som allmenn stemmerett ble innført i 1898, ble fattigunderstøttelse introdusert som en ny suspensjonsgrunn. Bestemmelsen ble lempet i 1908 og 1916, og helt opphevet i 1919. Da var også suspensjon ved konkurs opphevet i 1914. Folk kunne da bare få suspendert stemmeretten ved "umyndiggjørelse" og ved "offentlig tiltale for strafbare hand- linger, overensstemmende med hvad derom i lov bestemmes".

Etter krigen ble kretsen av forbrytelser som ga suspensjon av stemmeretten ved tiltale utvidet, og et betydelig antall personer fikk stemmeretten suspendert ved landssvikopp- gjøret. I 1953 ble bestemmelsene om tap av stemmerett ved forbrytelser igjen sterkt begrenset. De som hadde mistet stemmeretten ved landssvikoppgjøret etter 2. verdenskrig fikk dermed etter hvert stemmeretten tilbake. Fra 1980 tapte man ikke lenger automatisk stemmeretten ved umyndiggjørelse.

FÆRRE KVINNER I KOMMUNEVALG
Kvinneandelen i kommunestyrene er lavere enn på Stortinget. Ved kommunestyre- valget i 2007 var andelen kvinner 37,5 %. Dette var en økning på nærmere 5 prosentpoeng fra valget i 1995 da andelen var 32,7 % av de valgte representantene.
Men kvinner var langt tidligere representert i kommunestyrer enn på Stortinget. Ved kommunestyrevalget i 1901, første gang kvinner hadde stemmerett i et norsk valg, ble det valgt inn 12 kvinner i landkommunene og 86 i byene. Dette utgjorde en andel på 4,4 % av de valgte representantene i byene og 0,1 % i landdistriktene. I 1919 var andelen kommet opp i 8 % i byene, men var fort-satt bare 0,3 % i landkommunene. Også i SSBs publikasjoner ble det kommentert at kvinnerepresentasjonen var lav. I den offisielle statistikken for kommunestyrevalget i 1937 kunne man lese at: Det samlede antall valgte representanter var i 1937 12 788 på landet og 2 268 i byene. Herav er henholdsvis 174 og 209 kvinner eller i alt 383. Dette må sies å være meget lite, når man tar i betraktning at på landet er 45.1 pct. av stemmene og i byene er endog mer enn halvparten, nemlig 54.9 pct., av stemmene avgitt av kvinner.

Det var først ved valget i 1971 at kvinnerepresentasjonen i norske kommune- styrer gjorde et hopp og første gang var over 10 % (14,8 %). Dette var omtrent samtidig som kvinnerepresentasjonen på Stortinget også økte sterkt. I dag er cirka fire av 10 stortingsrepresentanter kvinner. Sammenliknet med andre land kommer Norge høyt opp på listen. Bare i de øvrige nordiske landene finner vi en like stor eller større andel kvinner i de lovgivende forsamlingene.

Kilder:
• Statistisk Sentralbyrå, kommunevalg i Norge (lagt ut på internett)
• lokalhistoriewiki.no/ prosjekt De 100 første kvinner i kommunestyrene
• Moss Dagblads arkiv, Moss
• Socialdemokrat, årgang 1913
• Moss Aftenblad 1913
• Moss Historielag, Strandsitteren 1913, årgang 9, nr 1
• Moss kommunes arkiv

Bildekilder til portrettbildene:
• Moss kommune, kopi av bystyrefoto 1914, utsnitt
• Mossekvinner 3, Moss og Omegn Tenkepark, 1998
• Moss Arbeiderparti gjennom 100 år, 1905-2005, Per Edfeldt
• Rygge bygdebok, bind 3, Tiden 1800 til 1980, av Magne Berggren

Maren Sofie Lindseth (født 27. juni 1861 i Tune, død 11. februar 1910 i Rygge) ble valgt inn som første kvinne i kommunestyret i Rygge på den liberal-konservative listen. Hun ble valgt inn i 1901, det første året kvinner hadde stemmerett ved kommunevalg. Hun satt i én periode, frem til 1904. Etter Lindseth skulle det gå 47 år før neste kvinne kom inn i kommunestyret i Rygge. Maren Lindseth ble født i Tune som datter av forvalter Martin Lindseth og hans hustru Maria f. Borregaard. Maren Lindseth var folkeskolelærerinne ved Høiden skole i Rygge. Da denne skolen sto ferdig i 1894, søkte Maren om å få leie to kvistværelser i det nye skolehuset slik at hun slapp å pendle fra Moss. Hun var ugift.


Lærerne i Rygge rundt 1905. Maren Lindseth er nummer fire fra venstre i første rad.

Lina (Oline) Andrea Gustavsen var født 11. september 1847 i Moss. I 1901 ble hun valgt inn i kommunestyret i Fredrikshald for partiet Venstre. I Fredrikshald fikk hele fem kvinner plass i kommunestyret ved det første kommunale valget hvor kvinner hadde stemmerett og var valg- bare. I tillegg til Lina Gustavsen, var det to andre kvinnelige representanter for Venstre; Marie Nordby og Justine Gundersen. De to andre kvinnene i kommune-styret, Sofie Calmeyer og Anna Davidsen, representerte Høyre. Lina Gustavsen var medlem av bystyret fra 1902 til 1904.

Foreldrene til Lina het O. Almin og Johanne Olsdatter. Ved folketellingen i 1865 var Lina 19 år gammel og jobbet som tjenestepike hos en møllermester i Moss. Antakelig var det to-tre år etter dette hun møtte sin framtidige ektemann, smeden Johan Magnus Gustavsen, født 21. januar 1847 i Bohuslän i Sverige (død 1929). Han fikk jobb på Moss Jernverk da han var omkring 20 år gammel. Johan var sønn av spikersmed Gustav Jansen og Jensine Jansen. Johan kom til Norge sammen med familien da han var 2,5 år gammel. Da han var 9 år gammel flyttet familien til Tistedalen og faren fikk jobb på Cathrineholm Jernverk. Lina og Johan bodde i Moss den første tiden de var gift og fikk de to første barna der. I 1874 fikk Johan jobb på Cathrineholm og familen flyttet til Tistedalen til en arbeiderbolig tilknyttet jernverket. Mens Johan jobbet på jernverket, var Lina husmor og tok seg av barna.

Lina og Johan fikk i alt 12 barn sammen, men tre av dem døde under eller like etter fødselen.
Linas ektemann var så uheldig å bli utsatt for to arbeidsulykker, den første i 1881 hvor han mistet det ene øyet, den andre i 1905 hvor han ble rammet av sveisesprut og mistet det andre øyet. Dette betød slutten på arbeidet ved jernverket, men familien fortsatte å være boende på Cathrineholm og Johan fungerte fortsatt som smedformann. Antakelig var både Johan og Lina aktive i organisa- sjonslivet. Johan var en av stifterne bak forbruksforeningen "Tista", og var med i det første styret der. En tid omkring 1901, var han også med i styret for Tistedalens Vel. Den eldste sønnen, Gustav Alfred, var også aktiv både i politikk og i foreningslivet. Han var blant annet medlem av bystyret fra 1911-16 for Avholdspartiet og formann i Tistedal Totalavholdsselskap.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag58
Igår311
Denne uka1028
Denne måneden4148
Totalt1974412

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown