Byetablering og byutvidelser fra 1840-1938

BYETABLERING OG BYUVIDELSER FRA 1840 TIL 1938
av Arild Johnsen

I denne artikkelen gis det en kort oversikt over byetableringen i 1840 og de forskjellige byutvidelsene og hvilke konsekvenser de har fått for byutviklingen. Størst konsekvenser fikk den store byutvidelsen i 1938. Denne førte til at da det meste av de 2300 da. som tilfalt Moss var utbygd, fortsatte utbyggingen i Rygge på Ekholt og Øreåsen.

Tidligere byutvidelser
Det har vært flere byutvidelser gjennom tidene. Etter formannskapsloven i 1837 ble Moss etablert som bykommune. Rygge og Jeløya ble landkommuner. Geografisk ble byen Moss etablert i 1840. Da ble grensene trukket mot Rygge og Jeløy kommuner. By- etableringen i 1840 førte til at Moss fikk seg tillagt store områder syd for byen i Rygge landsogn og mindre områder på Jeløy land- sogn. Grensen på Jeløya ble sikkert satt for at byen skulle ha kontroll på områdene på Werlesanden, der planen for gjennom- gravingen var fastlagt, men ikke gjennomført. Grensen mot Rygge førte til at byen fikk innlemmet de store områdene på Skarmyra og deler av Klommesten. Grensen mot Rygge ble stående uforandret i ca. 100 år fram til 1938.


Kartskisse som viser kommunegrensen i 1840 og 1938.

Justering av grensene
Mot Jeløy ble det foretatt grensejusteringer i 1876 og i 1925. Grensejusteringen i 1925 var et mindre område på Søly. Dette ga grunnlag for etablering av Aug. P. Horns fabrikker. Ved grensejusteringen i 1876 ble også Moss Jernverk og verfts- og industribebyggelsen langs Mossesundet innlemmet i byen. Det ble også ved denne justeringen gitt grunnlag for etableringen av Moss Glasværk i 1897. Justeringen på Jeløy fra 1876 ble opphevet i 1946 da Jeløy kommune ble en del av Moss.


Kartet viser byutvidelsen på Jeløya i 1876 samt deler av grensen mot Rygge på bysiden.

DEN STORE BYUTVIDELSEN I 1938
Den siste grenseutvidelsen ble vedtatt med kongelig resolusjon 1. juli i 1938, og hadde dermed 75-årsjubileum 1. juli 2013. Grensen mot Krapfoss ble opphevet i 1946 da Jeløy kommune ble lagt inn under Moss. Totalt ble det avstått 2300 da. fra Rygge kommune, som ble tillagt Moss. I denne byutvidelsen inngikk grunn som tilhørte eiendommene Melløs, Klommesten, Kallum, Høyda og Øre. Innen disse områdene, og da særlig på Høyda, Klommesten og Ørehavna, var det etablert forstadsbebyggelse som nå ble innlemmet i byen. I det etterfølgende gis en oversikt over hva som skjedde i det tillagte området før og kort tid etter byutvidelsen. Denne utvidelsen fikk avgjørende betydning for byutviklingen i Moss og senere også i Rygge.

Forstadsbebyggelsen på Høyda, Ørehavna og Klommesten
Høyda hadde preg av å være et veiknutepunkt både i forhold til Kongeveien og den senere RV 1 og ble en form for "bydel- senter" med bl.a. skole, butikker, bakeri og bensinstasjon. Høyda var også en samlings- plass for ungdommen i området. Høyda skole ble bygget i 1893 og ble overtatt av Moss kommune i 1938. Skolen dekket områdene på Melløs, Klommesten og Ørehavna. Skolen ble nedlagt og elevene på Høyda gikk etter krigen i 1945 på Skarmyra skole. Begge sider av Ryggeveien var bebygget med den eldste bebyggelsen på sydsiden nærmest grensen til Rabekk. På nordsiden ble det fart i bebyggel- sen i slutten av 1930-åra. Idrettsanlegget på Melløs (Melløs stadion) var allerede bygget og sto ferdig i 1930-32. Ørehavna var mer enn Høyda nært tilknyttet byen. I mange år var det ikke veiforbindelse mellom Ørehavna og Høyda. Skolebarna fra Ørehavna måtte gå over Klommesten for å komme på skolen inntil det på dugnad ble bygget en "skolevei" over Ørebukta. Bebyggelsen på Ørehavna og Ørebukta (Holmen) er gammel og lite regulert. Klommesten var stort sett utbygget på 1800-tallet, da området lå tett innpå bygrensen fra 1840. Med svak rød farge vises bygrensen fra 1840. Ved grensejusteringen i 1938 ble hele området som vist på kartet en del av byen.

Konsekvenser av byutvidelsen
For Moss kommune medført dette at man fikk tillagt betydelig areal for fremtidig byutvidelse. Etter at Skarmyra var ferdigbygget på 1920-tallet hadde kommunen ingen utbyggingsmuligheter. Imidlertid hadde kom- munen i 1917 kjøpt Melløs gård på 650 da. Husene på Melløs ble benyttet til eldreinstitusjon.


Melløs aldershjem 1926.

Byplanen fra 1932.

Moss kommune hadde i tiden etter at Skarmyra var ferdig utbygget på 1920-tallet ingen utbyggingsmuligheter på bysiden. Det at kommunen allerede tidlig på 1930-tallet valgte å starte en omfattende byplanlegging, hvor store deler av Rygge kommune inngikk, viser at man så alvorlig på situasjonen. Byplanen ble vedtatt i Moss bystyre 1934 og i departementet i 1937, ett år før byutvidelsen. Planen viser hvordan områdene på Melløs, Kallum, Melløsjordet/Fjordveien ble regulert og senere utbygget. Planen viser en bymessig utbygging og gir et klart bilde av hvordan området ble bebygget. Som tidligere nevnt ble Melløs stadion ble bygget i 1930-32 og lagt inn i byplanen. Melløsjordet, som på dette tidspunkt lå i Rygge, var helt ubebygd tidlig på 1930-tallet. Etter hvert ble området fylt med nye boliger med tidstypisk funkisstil.


Melløsjordet tidlig på 1930-tallet.

Oppfølging av byutvidelsen
Det ble ingen stor oppfølging av utvidelsen før krigen. Noe utbygging startet på Mala- koff, Fjordveien. En del stikkveier både opp til Malakoff og ned til Værla ble bygget. Som en del av Melløs-eiendommen festet kom- munen bort tomter fra Malakoff og det ble byggemeldt mange boliger. Malakoff idrettsplass var bygget tidligere. Utbyggingen ble sterkt preget av datidens "Funkis"-stil. Til Fjordveien ble det bygget både eneboliger og tomannsboliger. Mange av husene var tegnet av lokale arkitekter eller byggmestere. Svært få ble tegnet av mer kjente arkitekter, som Frithjof Reppen som var arkitekt for bl.a. Mosseutstillingen på Skarmyra i 1937. De fleste husene får hager mot sørvest med busker og frukttrær. Dette var i samsvar med datidens strømninger innen byplanleggingen.

Ervervelse av Ørejordet
Ved at Moss kommune eide områdene som ble bygget ut like etter krigen, var det nødven- dig å sikre seg nye eiendommer for utbygging. I 1956 kjøpte kommunen 24.5 da. av eiendommene Øreveien 38 og 38 a. Så tidlig som 2. april 1957 vedtok Moss by- styre en reguleringsplan for parseller av Klommesten, Øre vestre og Øre østre og som ble stadfestet av Kommunaldepartementet 27. mai samme år.


Øreeiendommene og Øreåsen 1950.

Etter hvert ble resten av Øre-eiendommene utbygget etter flere reguleringsplaner. Den siste reguleringen ble vedtatt 15.4.1970 som: "Reguleringsendring for del av Øre." Etter denne reguleringen var de opprinnelige områdene på Øre-eiendommene utbygget.

Øreområdet ferdig utbygget
Etterfølgende kart viser en ferdig utbygget og velfungerende bydel i dag.

Hva har skjedd innen byutvidelsen på 75 år?
Byutvidelsen førte til en rask utbygging på mossesiden av bygrensen. Etter hvert skjedde også en betydelig vekst i grenseområdene i Rygge. Ekholtområdet ble det første boligområde som ble regulert til en velfungerende haveby. Deretter kom bebyggelsen på Øreåsen som fikk et meget urbant preg med en variert boligbebyggelse med variasjon
mellom eneboliger og blokker.


Flybilde som viser dagens arealbruk rundt Varnaveien/ bygrensen med hovedvekt på industribebyggelse som er i ferd med å bli omregulert. På Ørejordet vises en velregulert boligbebyggelse fra 1950-åra.

Dagens planer for Høyda/Varnaveien
I 2007 startet et samarbeid mellom Rygge og Moss kommuner om utvikling av Høyda/Varnaveien og Melløsområdet. Dette førte til at man samlet seg om en kommunedelplan. I 2009 ble en plan vedtatt. Etterføl- gende kart viser den planen som nå danner grunnlag for utviklingen. Kartet viser med gult hva som er eller skal bli boligområder, det blå viser handels- og næringsområder og grønn farge viser idretts- og friområder. Tid- ligere industriområder er under endret regulering til handels-, nærings- og boligområder og er krysskravert i planen. Her inngår bl.a Trioving–Rosenvinge-området og det store Skanembygget.


Plankartet som viser hvordan områdene i Melløs- Høyda og Varnaveien kan utvikles de neste årtier. Endringene i området går raskt og vil mest sannsynlig være gjennomført i løpet av en 10- årsperiode. Da vil området i hovedsak bestå av handel/næring/institusjoner/boliger og bli en viktig bydel fortsatt beliggende i Moss og Rygge kommuner.

Oppsummering
I denne artikkelen er det forsøkt å trekke noen store linjer for byutviklingen i Moss. Ved byetableringen i 1840 ble det første grunnlaget lagt for en byutvikling mellom Mosseelva og Værla/Kanalen begrenset i hovedsak i syd og øst av Kongeveien, hvor Skarmyra inngikk. Denne grensen lå fast i ca 100 år. Iløpet av 1920-30-åra var alle aktuelle områder bebygget og Moss opplevde en stagnasjon. Selv om behovet for en byutvidelse presset seg fram, ble utvidelsen motarbeidet av Rygge kommune. Til sist besluttet Stortinget 1. juli i 1938 den kommunegrensen som gjelder i dag og som har fungert i 75 år. Da Stortingets vedtak ble kjent i Moss kommune, spanderte daværede rådmann Arne Magnussen napoleonskake på sine medarbeidere. Som vist foran er det nå et sammenhengende byområde på to sider av kommunegrensen. Neste etappe i denne historien vil komme når Rygge og Moss blir én kommune.

 

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag197
Igår441
Denne uka197
Denne måneden5430
Totalt1975694

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown