Ekteskapslån Jeløy 1942

EKTESKAPSLÅN JELØY 1942
av Oddvar Aasen

I arbeidet med å rydde og ordne arkivene etter tidligere Jeløy kommune, fant arkivarene i Moss et noe spesielt dokument. Det viste seg å være statuttene for et lån rettet mot par i etableringsfasen. Ikke noe spesielt i det, sånn i og for seg, men reglene var mildt sagt underlige. Søkerne måtte være av ren germansk ætt og lånene ble delvis ettergitt når parene fikk barn. Fikk de tre barn i løpet av sju år, ble lånet slettet og allerede innbetalte avdrag refundert.

Det viste seg at dette var en type låneordning opprettet av NS-styret i Jeløy i 1942. Ordføreren selv var saksbehandler. Hensikten var å hjelpe unge par "som på grunn av om- stendighetene måtte sette bo tidligere enn beregnet". Eller som "måtte gifte seg", som vi vel ville sagt i dag. Og det er jo prisverdig nok. Men denne typen tiltak inngår i en større, ikke fullt så hyggelig, sammenheng.

Disse ekteskapslånene er nokså ukjente for Riksarkivet og historikere som har jobbet mye med denne perioden i norsk historie. Men de er kjent fra Tyskland, som del av den nazistiske sosialpolitikken på 1930-tallet. Hensikten var å skaffe flere barn til Det tredje rike.

Nettstedet www.europas-historie.net oppsummerer i artikkelen Den rasistiske staten: "Et av de tidligste og mest populære tiltakene, som hadde en rasehygienisk begrunnelse, var ekteskaps- lånene som ble introdusert i lovene for reduksjon av arbeidsløsheten fra 1. juni 1933.

Disse ekteskapslånene kunne betales ned ved at paret fikk barn. Men en betingelse for å motta lån var at kvinnen gikk ut av lønnet arbeid. Lån kunne bli nektet gitt dersom en av ekteskapspartnerne led av en arvelig eller fysisk eller mental lidelse som gjorde ekteskapet uønsket for det nasjonale fellesskapet. En annen bestemmelse ved- rørende disse lånene bestemte at de som søkte om ekteskapslån måtte gjennom en medisinsk undersøkelse. I oktober 1934 kom økt barne- trygd for store barnefamilier, men den var begrenset til bare å gjelde for familier som ble bedømt til å være rasemessige verdifulle. Sosialpolitikken ble innrettet mot å fremme og styrke personer og familier som var verdifulle rasemessige innslag."

Her ser vi at kravene er noe forskjellige fra de i Jeløy. I Jeløy var det for eksempel ikke noe krav om at kvinner måtte slutte å jobbe. Om kravet om germansk slekt i tre generasjoner stammet fra Tyskland, NS, eller var et lokalt krav, har vi foreløpig ikke noe svar på. Historikeren Baard H. Borge sier dette: "Kravet om dokumentert 'germansk ætt' i tre ledd vil jeg tro gjaldt på nasjonalt nivå, etter retningslinjer fra Sosialdepartementet. Det minner meg om tyske krav til to andre grupper norske borgere: Vordende mødre som ble vurdert av 'Lebens- born' og potensielle frontkjempere. Begge måtte fylle ut et skjema (med dokumentasjon) og kunne bli avvist av 'rasemessige' grunner.

Retningslinjene (hvis det finnes slike) kan godt være identiske med tilsvarende tyske regler og således 'stamme' fra Nazi-Tyskland. Men hva det skyldtes, må undersøkes nærmere. Flere av de NS-folkene som var toneangivende i helse-/sosialsektoren var opptatt av rasespørsmål."

Ekteskapslån hadde også egen konto i regnskapet. Herredskassereren var opptatt av å bringe sakene i orden ved kommunesammen- slåingen i 1943, alle fikk brev datert 28.10.1943. "Etter at Moss og Jeløy kommuner er sammen- sluttet, er det nødvendig å bringe alle forplik- telser og tilgodehavender i forskriftsmessig orden, og i den anledning oversender jeg kvit- tering for Deres ekteskapslån til Jeløy (nå Moss kommune)... De bes undertegne denne og sende den tilbake til undertegnede snarest, og senest innen 08. november d.å." Ingen kvitte- ringer fra 1943 er arkivert i Jeløy-arkivet.

Protokollene og sakspapirene etter herredskassereren i Jeløy ble samlet med arkivet til Moss kommunes herredskasserer. Dette arkivet er ikke gjennomgått, men vi vet at det finnes protokoller tilbake til slutten av 1800-tallet.

Så hva gjorde unge Jeløy-par? Lånene på mellom 500 og 1000 kroner må ha vært fris- tende for mange, men bare tre tynne søknads- mapper er arkivert. Alle søkerne var menn, og de var mellom 19 og 24 år, konene deres noe yngre. Ingen har for øvrig fylt ut noe søknads- skjema, så vi vet ikke hvordan de så ut eller om det var noen.

Opplysninger om slekta har sittet langt inne, alle de tre søkerne har tydeligvis vært uvillige til å skrive om det i søknaden. En av søkerne har ettersendt opplysningene en ukes tid etter at lånet ble innvilget: "Dette er de oplysninger som De iflg skriv har anmodet om å få tilsendt." En annen ble innkalt til møte på ordførerens kontor for å utrede dette viktige spørsmålet, enda søknaden sier "Jeg har nøie lest igjennem lånets formular og kan godta de nevnte betingelser. Håber min søknad blir inn- vilget". Et eget brev med de etterspurte opplys- ningene ble lagt i mappa og lånet ble innvilget noen uker seinere. Den siste søknaden innehol- der ingen opplysninger om aner i det hele tatt.

En av søkerne fikk innvilget kroner 750,-, mens de to andre fikk 1000,-. Det er imidlertid ikke sikkert at lånene faktisk ble utbetalt. I forbindelse med brevet som ble sendt ut i oktober 1943, har herredskassereren gjort påtegningen "meddelte den 2.11.43 at han ikke har fått lånet" i saks- mappa til paret som fikk kroner 750,-. Pengene skulle vært brukt til å dekke utgifter til utstyr, men de utgiftene har paret tydeligvis dekket selv. De to andre søkerne kjøpte møbler og et av parene kjøpte også barnevogn. I det ene tilfellet sendte søkeren regningen til kommunen, mens den andre ba om å få igjen det han hadde lagt ut.

Vi vet ikke hvordan det gikk med søkerne senere. Arkivene for Moss er ikke gjennomgått på samme måte som arkivene for gamle Jeløy kommune. Når det er gjort, kan vi kanskje få svar på om

Moss kommune førte den samme politikken, og om låneordningen ble videreført for dem det gjaldt. Jeløyordføreren ble arrestert i mai 1945, men døde før landssviksaken kom opp. Sakspapirene til landssvikssaken inneholder ingen opplysninger om lånene. Svaret på om lånene var en del av offisiell NS-politikk eller Jeløy-ordførerens idé, får vi nok ikke før en leter i departementenes arkiver ved Riksarkivet eller i forskjellige kommunearkiver rundt omkring i landet.

Kilder:
• Jeløy og Moss kommuners arkiver
• Riksarkivet
• Historiker Baard H. Borge, Høgskolen i Harstad
• Historiker Øystein Sørensen, Univ. i Oslo
• Nettstedet www.europas-historie.net

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag58
Igår311
Denne uka1028
Denne måneden4148
Totalt1974412

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown