Fra stormann på Grimsrød til fattiglem i Værlesand

FRA STORMANN PÅ GRIMSRØD
TIL FATTIGLEM I VÆRLESAND

av Oddvar Aasen

Magnus Tyrholm er en tragisk person i historien til Moss, fra den største rikdom i årene rundt 1814 blant annet som eier av fabrikker, laksefiskerier og Grimsrød gård, til å dø i fattigdom på sykehuset i Værlesanden i 1847. Hvordan kunne det gå så aldeles galt for en mann som var sosialt høyt på strå, beleven, kulturell og kunnskapsrik? Og ikke minst sosialt innstilt. I nødårene rundt 1814 hjalp han sine arbeidere både med halv lønn og med skole for deres barn.

Misligholdt kongelig lån
Magnus Tyrholm gikk konkurs i 1826, etter at han ikke kunne tilbakebetale et lån han opprinnelige hadde fått av staten ved den dansk-norske kongen i 1811. Dette lånet overtok den nye norske staten. Kildene jeg har hatt tilgang til, gjør det ikke helt lett å forstå hva som egentlig lå til grunn av det som skjedde. Tyrholms egne opplysninger spriker noe i forhold til hva historiske forfattere har skrevet. Et eksempel: Tyrholm oppgir selv at han måtte forsørge 10 barn, men O.P. Nyquist oppgir i sin bok ”Mossiana i ældre tider”, at Tyrholm har tre barn, hvorav en, sønnen, forsvant til sjøs.


Lånet er også noe uklart. Tyrholm skriver selv at han i 1811 forlot København uten å motta lånet, det vil si heve det. Det var han glad for, for det viste seg at de økonomiske kravene langt overskred 100 000 speciedalene han hadde fått av Kongen. Papirene hadde han inntil videre deponert hos en grosserer i den kongelige hovedstat. Lånet ble senere brukt til å dekke gjeld, og da han etter en akkord og salg av eiendommer fortsatt skyldte penger, kom konkursen i 1826. Men han holdt ut i mange år etter at problemene oppsto første gang.

Utga skrift om søknaden til Stortinget
Via slektninger har jeg fått en kopi av en bok eller et hefte Tyrholm skrev for å forklare noen av problemene han kom opp i. Det heter ”Opplysningskrift om et til Norges 10de ordentlige Storting inngivet, men formedelst manglende beviseligheter m.m. henlagt andragende fra Magnus Israel Tyrholm”. Tyrholm hadde søkt Stortinget om en billighetserstatning fordi han i forbindelse med krigshandlingene i 1814 måtte avstå grunn og vannkilde til et bakeri for soldatene som opphold seg i Moss. Alle som hadde gitt gård og grunn, hester og husrom, og forsyninger til soldatene, ble lovet erstatning. Det trakk ut for de fleste, og Tyrholm synes ikke å ha fått det han mente han hadde krav på. Ifølge skriftet var han lovet ”rikelig belønning og godtgjørelse».

En æressak å få erstatning
Etter som årene gikk og Tyrholm sank ned i fattigdom, søkte han Stortinget om en billighetserstatning, en form for oppreisning eller plaster på såret for en ublid sosial skjebne. Dette sa Stortinget enstemmig nei til da det mente saken var foreldet. Tyrholm mente det var en æressak for Stortinget å gi erstatning til en borger som gjennom hele livet hadde skikket seg vel, og at foreldeleseregelen ikke kunne gjelde. På grunn av tidsnød med at Stortinget bare møttes hvert tredje år, hadde han heller ikke rukket å legge fram alle bevis. Det ville han rette opp med opplysningsskriftet. Det er ikke noen stor trykksak, men innholder søknaden og diverse bilag med attester som viste hvor viktig bakeriet og vannkilden hadde vært for soldatene i 1814. Umiddelbart kan skriftet virke både rotete og uoversiktlig, men det var tidens stil. Men det førte ikke til at saken kom opp igjen i Stortinget.

En ublid skjebne for en kjøpmann
Om en ublid skjebne skriver Tyrholm i en fotnote i skriftet følgende: (Språket er litt modernisert)

En kjøpmann, som er kommet ut av sin stilling er et usselt kre, hvor vil han hen med tomme lommer, uten kredit? Han innser for sent det feilaktige i å stole på den negative driftskapital og tillige være underkastet konjunkturer og tidsomveltninger: Stans i betalingen – oppbud – bankerot, kredits fortapelse og en sørgelig skjebne man har beredt seg er den sørgerlige følge – i det minste kan jeg anven-de dette på meg selv; stansing i betaling var tilfellet med meg, jeg mistet alle mine eiendommer år 1826, siden har jeg ernært min familie med informasjoner i handelsvitenskap og musikk. Jag fant det så nød-vendig, da jeg er i en tiltagende alder, har mange plikter til min familie å oppfylle, å utdra av mine memoirer alt hva der kunne lede Nasjonalforsam-lingens oppmerksomhet hen på hva jeg har gjort i blidere dager i den beste hensikt. Stortinget holdes hvert tredje år, jeg har næret håp om bedre tider, en bedre stilling for meg med familie, som bekjent går det krepsgang med handelen her i landet. – Altså var nå nettopp tidspunktet for meg å innkomme med nåværende andragelse, overbevist, at handlinger, som er påpekte, er av en sådan natur de ikke kunne være presskriberete.

Et geni med uegennyttig borgerånd
Mange uheldige omstendigheter tok knekken på Magnus Tyrholm. Han var en snill og godhjertet mann både overfor venner og arbei-dere. Han førte et stort hus på Grimsrød med mye selskapelighet. Han var en kunstnersjel som likte seg i godt selskap. Han ble hardt rammet av brannene i Moss i årene før 1814, og de dårlige konjunkturene i disse årene. Uår og engelskmennenes blokade av Norge førte som kjent til hungersnød i landet.

O.P. Nyquist skrev i sin bok fra 1926 at i Tyrholm kunne man spore noe av et geni. Hva som gjør han særlig sympatisk i hans glansperiode er hans uegennyttige borgerånd, eller rettere den idealisme som preget hans sam-funnsfølelse. Nyquist skriver at hans begavelse etter at ”ulykken” rammet han løp ut i mangesidig dilettantisme. Et ord som kanskje kan oppfattes negativt, men ifølge Riksmålsordboken er en dilettant en person som dyrker en kunst eller vitenskap for sin fornøyelses skyld eller som fusker i et fag. Det første er kanskje en riktig beskrivelse av Tyrholm. Noen fusker var han ikke, hvis vi forstår historien rett.

Korte fakta om Magnus Israel Tyrholm:

1781: Født i Son som sønn av en kjøpmann
1800: Handelsutdannelse i England mot sin vilje
1805: Slo seg ned som kjøpmann i Moss
1808: Rammet av brann som ødela hus og varebeholdning
1811: Fikk 100 000 riksdaler i lån av Kong Frederik VI i København
1812: Reiste stor fabrikkbygning ved Mossefossen
1812: Første petumfabrikk (tobakkfabrikk) i Norge med 120 arbeidere
1812: Betalingene stanset. Akkord
1813: Hungersnød i Norge. Halv daglønn til arbeiderne pluss inntektene av fiskeriet på Grimsrød
1815: Varasuppelant til Stortinget
1818: Stiftet musikkselskapet ”Polyhymnia”
1826: Den norske stat har overtatt gjelden, nå på 20 000 spesieldaler
1826: Konkurs
1826: Tobakkshandler og sigarmaker
1830: Bosatt i Christiania som musikklærer
1833: Tilbake i Moss som søndagslærer
1839-40: I København for å søke hjelp hos Kongen
1840: Bor hos en fisker i Sand
1846: Skrev skuespill og fikk stanset salg av brennevin i Moss på søndager
1847: Dør 66 år gammel på Carls Johans hospital

Kilder:

• O.P. Nyquist: Mossiana fra eldre tider (1926)
• Halvorsens forfatterleksikon
Magnus Israel Tyrholm
• Opplysningsskrift om et til Norges 10de ordentlige Storthing indgivet, men forme-delset manglende Beviisligheder m.m. henlagt Andragende fra Magnus Israel Tyrholm (1842). Skriftet ble gitt ut for Tyr-holms egen regning og er registrert i Hal-vorsens forfatterleksikon.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag58
Igår311
Denne uka1028
Denne måneden4148
Totalt1974412

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown