Borgermester Arne Magnussen med brannfakkel om Moss bys fødselsdag

Borgermester Arne Magnussen med brannfakkel om Moss bys fødselsdag:

10. AUGUST 1720 ELLER 9. JUNI 1727?

Faghistorikere fikk det glatte lag
av Oddvar Aasen

Arne Magnussen var en geskjeftig herre; også som borgermester på 1930-tallet. Fem uker før den store Mosseutstillingen åpnet på Skarmyra i 1937 kastet han ut en brannfakkel om når «fødselsdagen» til Moss by egentlig var. Og ikke minst, hva var fødselsåret? I en stor artikkel på førstesiden til Moss Avis lyder overskriften slik:

Borgermester Arne Magnussen:

Kjøbstaden Moss’ fødselsdag er 9. juni 1727 og ikke 10. aug. 1720.

Professor Halvdan Koht: Kjøbstadretten for Moss er definitivt fra 1727.
Dosent Sverre Steen: Moss kjøbstad med faste grenser fra 1727.

Artikkelen er en lang utredning om forskjellige datoer og år om når Moss fikk rettigheter som er forbundet med det å bli by, eller kjøbstad som det het den gang. De to akademikerne ble brukt som sannhetsvitner. Koht var på det tidspunkt utenriksminister i Nygaardsvoldregjeringen som hadde tiltrådt to år før og Steen var ifølge Magnussen ”en av de mest lovende historikere i landet”.

Utstillingen - Magnussens ”baby”

Hvorfor Magnussen valgte å ta opp saken kort tid før utstillingen som også ble kalt ”Moss 1937”, kan ha å gjøre med at utstillingsåpningen falt på samme dato som rettighetene fra 1727. ”Moss 1937” var en baby for Magnussen. Han viste den stolt fram til alle, Kongen, stortingsansatte og nordiske politikere inkludert. Egentlig markerte utstillingen 50-årsjubileet til Moss Handelstands forening. Utstillingen viste bredden i næringslivet i mossedistriktet. Dessuten var den en kulturell begivenhet som bød på fornøyelser av alle slag for alle slags mennesker, gamle som unge.

I innledningen til sin artikkel skriver Magnussen at man under arbeidet med den historiskkulturelle delen av utstillingen hadde han kommet over adskillige dokumenter med opplysninger om hvordan byen fikk sine kjøbstadsrettigheter. Han mener det forelå dokumentasjon på at Moss ikke lenger kunne datere sine kjøbstadsrettigheter til 10. august 1720, som tidligere antatt, men til 9. juni 1727.

Magnussen tar dog den reservasjon at når det gjelder historiske undersøkelser, er det farlig å trekke forhastede slutninger. Derfor søker han faglig assistanse fra historikerne Koht og Steen.

Koht ombestemmer seg

Koht hadde i forbindelse med 200-årsjubileet i 1920 konkludert med at 10. august 1720 var den rette dag og det rette år. Nå, i 1937, mener Koht noe annet. Usikkerheten gjaldt om alle som bodde i Moss var underlagt Moss bys jurisdiksjon, det vil si hvor byens grenser gikk. Dette ble først avklart 9. juni 1727, noe som endret Kohts syn. Han mente nå at Moss ikke kunne regnes som kjøbstad før denne dag. Steen var enig. Artikkelen til Magnussen inneholder en lang utredning om hvilke rettigheter borgere i en kjøbstad hadde sammenliknet med å ha rettigheter i et ladested.

Magnussen konkluderte med at egentlig er Moss by 210 år den dagen Mosseutstillingen åpner. Men til tross for bevisene, det måtte være opp til formannskapet å ta den endelige avgjørelsen!

Fra åpningen av Mosseutstillingen i 1937. Byens to sosialistiske ledere, borgermester Arne Magnussen og ordfører Nils Gjerseth, har iført seg flosshatter i anledning Kong Haakons ankomst til utstillingen.
T. h. jubileumskomiteens leder Helly Hansen.
Borgermester uten kompetanse

Den eneste reaksjon på borgermester Magnussens ”oppdagelse” og konklusjon er et leserinnlegg i Moss Avis dagen etter. Overskriften er ”Uforsiktig omgang med Moss bys alder”, undertegnet Bypatriot. Hvem innsenderen er forblir ukjent, men det kan være nærliggende å tenke på redaktøren i Moss Avis, Jul Sundsvik. Han var kjent for sine ganske drepende ironiske artikler.

I til dels sarkastiske vendinger latterliggjør Bypatriot forslaget. Han skriver blant annet at da man nedsatte komiteen som skulle se på den kulturhistoriske avdelingen på Mosseutstillingen, var ikke forutsetningen at man skulle gjøre byen yngre enn den egentlig var.

Borgermester Magnussens utspill er derfor overraskende, for det er ikke til den slags historieskrivning bevilgede penger skal brukes. Borgermesteren beveger seg langt utenfor sin kompetanse, for å flytte på et årstall er noe langt annet å sette opp et kommunebudsjett. Historikerne får også sine pass påskrevet: Hvilke herrer er for øvrig disse sakkyndige, spør innsenderen retorisk?

Koht kjente ikke Olav Trygvason en gang

Jo, Koht har som utenriksminister ingen forutsetninger for å mene noe om saken. Hadde han vært byfogd eller politimester med forfedre i byen, kunne han kanskje hatt kunnskaper som hadde ”gått i slekta” i generasjoner. Nei, Koht, som ikke en gang kjente til Olav Trygvason, kunne ikke ha kunnskap om begivenheter som lå nærmere nutiden, var innsenders konklusjon om den senere så kjente professor og historiker.

Steen ble også professor etter hvert, og om han skriver innsenderen: Steen sammenlignes med by-historikerne, herrene Olsen og Sandberg, som kunne sin Pontoppidan, og mens Steen er dosent, er Olsen rektor!

Innsenderen konkluderer med at borgermes-teren kunne spart sitt utspill til byen var ferdig med utstillingen og landets øyne var rettet mot andre ting.

I de påfølgende ukene fram til utstillingsåp-ningen skrives det ikke mer om Arne Magnussens radikale forslag. Om formannskapet behandlet saken vites ikke, men 9. juni forsvant ut av his-torien om Moss bys fødselsdag.

Kilder: Moss Avis 4. og 5. mai 1937

Faksimiler av avisoppslagene i Moss Avis om byens ”fødselsdag” (Foto: Bjørn Wisth)