Kampene på Moss i 1716

KAMPENE PÅ MOSS I 1716

av Arild Johnsen og Erik Fundingsrud

Tiden mellom 1709 og 1721 ble kalt Den store nordiske krig. I 1716 ville den svenske kongen Carl XII overfalle Norge, i den hensikt å okkupere landet. Bakgrunnen for dette var at Sverige var sterkt presset i sine besittelser langs Østersjøkysten i Polen og Tyskland. Planen var at ett angrep på Norge kunne fremtvinge en separatfred på Sveriges vestflanke, og frigjøre svenske styrker som kunne anvendes på andre frontavsnitt. Samtidig ville Danmark måtte omdisponere både land- og spesielt sjøstridskrefter, og derigjennom bidra til å lette eller heve den danske Østersjøblokaden. På denne måten kunne svenskene evakuere alt sitt personell og materiell tilbake til Sverige, intakt og i god orden.

Moss lå strategisk til

Carl XII ville derfor rette et lynangrep mot Norge ved å omgå festningsbyene Fredrikshald og Fredrikstad. Planen var å gå direkte mot Christiania med Akershus festning, besette byen og festningen, for derigjennom å drive inn en kile mellom Danmark og Norge. Moss lå strategisk til i forhold til de svenske angrepsplanene, og ble angrepet og besatt for at svenskene skulle lagre forsyninger for felttoget her, nær operasjons-områdene rundt Christiania. Moss Jernverk var hovedmålet.

4000 svensker inntok Moss

To ganger forsøkte svenskene å bite seg fast i Moss, men begge gangene ble de slått tilbake. Den 17. mars 1716 ved soloppgang inntok den svenske general Mörner Moss med 4000 mann. Den 19. mars dro generalen videre mot Hølen for å møte Carl XII for konsultasjoner, og dra videre mot Christiania. Svenskene etterlot seg en mindre vaktstyrke av Dalslands Indrullerede Almue under major Ludwig von Thesmar, samt en del dragoner fra Baahus Regemente under oberstløytnant Weinholtz.

Forvalterboligen på Moss Jernverk ble tatt i bruk som svensk hovedkvarter. Oppdraget med å overta og sikre Moss og det store forsyningslageret fra syd med større styrker, var gitt generalløytnant Aschenberg. Han skulle legge sitt standkvarter i Skjeberg, men kom hverken dit eller fram til Moss, trolig heller ikke ut av Sverige!

Overfallet på Moss Jernverk

Oberst Peter Jacob Wilster, kommandant på Fredrikstad festning, hadde mottatt meldinger fra Moss at det svenske vaktholdet i Moss var svakt og forrådslageret dårlig sikret. En plan for et overfall ble laget, og 100 mann fra «Det Smaalenske Infanteriregiment» under kaptein Hans Wilhelm Rømers kommando, støttet av 50 dragoner under kaptein Hans Otto Steen, gikk mot Moss. Fra sjøveien ble 100 infanterister under løytnant Henrich Beens ledelse (det er etter ham vi har Been-slekten i Moss) landsatt fra fire dobbeltslupper nær Moss.

Rømers og Steens avdelinger møttes ved Rygge kirke klokken 04.00 på morgenen. Etter et kort møte tok de seg langs kystlinjen videre inn til byen, hvor de møtte løytnant Beens gruppe ved Madam Arestorphs brygge ved 07-tiden.

Snudde våpenfrakkene

Angrepet ble iverksatt klokken 07.30, da kaptein Rømer sendte Been med sine menn over isen på Værla inn mot byen, men de ble oppdaget. Røhmer forsto at de ikke hadde noen tid å miste og dro med sine menn gjennom «den store gade» (Storgaden) og sendte kaptein Steen med sine dragoner gjennom «Øvre Gade» (Konggata) til Moss Jernverk. De hadde ved denne anledning snudd sine våpenfrakker så de lignet på de svenske uniformer med sitt gulbesatte blå fòr, og overrumplet svenskene uten egne tap.

Forvalteren på jernverket, Niels Michelsen Thune, bodde i forpakterboligen, som var fylt opp med svenske soldater. Her ble de om morgenen den 26. mars tatt av kaptein Hans Otto Steen og hans 50 dragoner. Den svenske kommandant, major von Thesmar, hans offiserer og soldater, ble totalt overrumplet. 300 svensker ble tatt til fange, og storparten av det rike krigsbyttet av mat, ammunisjon og øvrige forrådsartikler ble fraktet til Fredrikstad festning med kjerrer og mindre fartøy. Det man ikke fikk med seg ble dumpet i sjøen utenfor bryggene i Moss.

 

Vincents Buddes Plass, hvor de hardeste kampene fant sted i 1716.

Svenskene kom tilbake

Noen dager senere, 29. mars, kom den svenske oberst Melcher Falchenberg med 120 dragoner og 600 fotsoldater og inntok Moss og jernverket på nytt.

Han tok inn i gjestgivergården Mohrstuen på Torvet, som ble det svenske hovedkvarter. Byggene rundt ble til dels befestet ved at det ble hugget skyteskår i veggene, og svenskene for-skanset seg rundt om i gatene. Det ble bygget palisader (beskyttende vegger) og spanske ryttere (korte bjelker med lang spiss ende) for å hindre fiendtlig inntrengning i de nye svenske stillingene.

Slaget på Moss Torv

23. april kom det dansk-norske motangrepet. Da seilte viseadmiral Gabel inn Mossesundet med to fregatter og flere mindre skip, etter å ha satt i land 560 mann under oberstløytnant Huitfeldt på Kambo. Deres oppdrag var å etablere en sterk feltvakt for å sikre byen mot eventuelle svenske innfall fra nord, da man måtte etablere en ryggsikring dersom det fremdeles sto svenske styrker i Hølen. En mindre del av styrken skulle rykke inn mot Moss, nedkjempe feltvakten ved Verket og deretter hindre et svensk utfall nordover. Selv skulle Gabel med sine fregatter gi ildstøtte med sine kanoner fra sjøsiden.

Før angrepet startet sendte Oberst Budde en trommeslager som parlamentær til de svenske stillingene med en depesche med tilbud om «Quarteer», overgivelse, men Falchenberg ville heller falle i kamp fremfor å stedes som en slagen mann for sin konges ansikt, eller som han selv sa: «end at hænges udi Sverrig».

Obersten forblødde

Samtidig sto brigader Vincents Budde opp-marsjert med sitt 12. Trondhiemske regiment i utgangsstilling ved Kluften (på Ra). Han delte sine menn i tre angrepsgrupper. Buddes gruppe, med ham selv i spissen, angrep frontalt ned Radet mot Palisadebrunn (senere kalt «Pølsebroen» lokalt). Etter to støt falt dette, og angrepet fortsatte ned Kongens gade mot Torvet. Samtidig gjennomførte de to andre gruppene flankerende angrep gjennom Skovgaden og Enggaden inn mot Torvet, Huitfeldt angrep den svenske feltvakten ved fossen, og det hele ble støttet av Gablers kanonade mot Torvet og de omkringliggende bygninger.
Etter å ha ytt bitter motstand ble Oberst Falchenberg truffet flere ganger under nærkamp inne i Mohrstuen (av denne hendelse kommer det lokale bygningsnavnet «Mordstuen»), og døde av forblødning inne i bygningen.

Klokken ni om morgenen var slaget over, med ca. 100 døde og 522 tilfangetatte svensker. Norske tap er rapportert som relativt ubety-delige, 30 døde og 89 sårede. Byen og jernverket var atter fritt, og seieren i Moss bidro sterkt til at Carl XII oppga sine angrepsplaner for denne gang og trakk seg ut av landet.

Det er i ettertid stilt spørsmål om dette første svenske innfall i Norge fikk noen betydning for det andre innfall som kom to år senere, i 1718, og hvor Carl XII falt. Kongen trakk fire vesentlige erfaringer fra det første felttoget:

1) Selv ved et overraskende angrep må man medbringe store nok forsyninger til å underholde egne styrker i en viss tid. Under det første innfallet var alt styrkeunderhold basert på «Contribution», dvs. sivil rekvisisjon av alle typer levnetsmidler for både folk og dyr, innkvartering osv. mot betaling. Dette ble styrt av såkalte Contributions-Patenter utstedt av den invaderende makt, og i denne makts økonomi. Prisene som ble satt på de rekvirerte varer og tjenester var gjerne langt under datidens markedspris, men det ga et skinn av hederlighet. Dersom den invaderende makt tapte krigen ble ingen midler utbetalt!

2) Ikke la fiendtlige festninger, spesielt de med full bemanning, ligge ubevoktet igjen i den invaderende armés rygg. Dette medfører at strategiske akser og forsyningslinjer over land raskt kan kuttes, og egne styrker i bakre linjer blir utsatt for overfall.

3) Selv om fortrinn hvor lette avdelinger kan holde høy frem-rykkingshastighet, må nødvendig beleiringsartilleri medbringes dersom man skal ha mulighet til å innta festninger og festningsbyer.
4) Egne oppfølgingsstyrker, og styrker på andre fremrykningsakser, må koordineres bedre.

Som minne om kampene i Moss er det satt opp tre metallplater med tekst rundt Vincents Buddes plass. Teksten er slik:

Anno 1716, den 23. april under Carl XII's angrepskrig i Norge, ble på dette sted utkjempet et slag av norske tropper anført av brigader Vincents Budde og sveske tropper anført av oberst Melcher Falkenberg. Slaget, hvor de svenske tropper gjorde en tapper innsats, endte med norsk seier. Seieren i Moss var en seier for Norge, idet Carl XII måtte endre sine angrepsplaner.

Kilder:

Per Edfeldt, Moss byleksikon og Fra Det Gamle Moss av Richard Olsen, Moss 1901 (1990) samt flere verk om Den store Nordiske Krig.

Kartet er utarbeidet av Erik Fundingsrud

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag197
Igår441
Denne uka197
Denne måneden5430
Totalt1975694

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown