Er byens identitet og særpreg truet ?

Er byens identitet og særpreg truet?

Av Arild Johnsen

Jeg viser til mine tidligere kommentar hvor jeg tok for meg historien til Nyquistbyen og rasering av denne bydelen i forbindelse med jernbaneutbyggingen. Det forsvinner her en hel bydel med verneverdig bebyggelse og en viktig del av byens identitet. Gjennom Kulturminnedagene og historielagets høstprogram har vi satt fokus på og «mimret om» dens historiske betydning fra 1700-tallet gjennom utbyggingen på 1800-tallet og fram til i dag.

Nyere boligutbygging

Det foretas i dag betydelig boligbygging i forskjellige deler av byen hvor kommersielle krefter presser fram hurtige og enkle løsninger på bolig-bygging. Særpreget for denne arkitekturen er en «conteinerarkitektur» som totalt mangler arkitektoniske kvaliteter og som ganske sikkert ikke vil virke berikende i bybildet i et historisk perspektiv. Derfor er det fristende å se på andre deler av byen hvor den eldre bebyggelsen blir ivaretatt og hvor gårdeieren tar tak i den historiske bebyggelsen og setter den i stand.

by1

Skarmyra

Skarmyra er et av disse områdene hvor det foregår en omfattende rehabilitering. Skarmyra ble ervervet av kommunen, som også regulerte området i 1904. Kommunen satte også strenge krav til bebyggelsen (se tegning) som ble fulgt opp av de private utbyggerne. Vi må her minnes den fremsynte Stadsingeniør Stabell som regulerte og fulgte utbyggingen. Det er disse kvaliteter som gjør at Skarmyra i dag etter over 100 år er et sted hvor det foretas betydelige rehabiliteringer og som står fram som et høyt verneverdig og trivelig boligområde.

Klostergata

Jeg vil i denne omgang også få fremheve Klostergata, hvor det er en gryende interesse fra gårdeiere som bygger om og rehabiliterer de gamle gårdene og gårdsrommene. Denne gata har stor historisk betydning for byen. Den var en del av Kongeveien fra Kristiania til København som i mange hundre år gikk gjennom Mosseskogen, over Verket, opp gjennom byen til Radet/Klostergata og fortsatte over i Rygge. Etter byetableringen i 1720 var Klostergata eller Radet en del av den østre begrensingen mot Klommesten som da lå i Rygge sogn.

På vegne av kommunen utarbeidet arkitekt Thoring typetegninger for boliger på Skarmyra i 1910 som veiledning for utbyggerne.

by2

Et bykart fra 1879 viser at Radet (som i 1882 ble omdøpt til Klostergata) var tett bebygget.

by3

At Klostergata var en viktig gate ble dokumentert ved at Selskapet til Moss Byes Forskjønnelse ca. år 1900 plantet en flott lindeallé langs gata. Denne ble hugget i 1958. Det er her tre gårder som fremhever seg; Klostergata 13 og 7 som ble bygget i 1827 og 1849, og ikke minst Klostergata 26 som må være det eldste bevarte huset (sannsynligvis fra 1700-tallet)

by4

Et av de eldste husene Klostergata 26 – en arbeiderbolig fra 1700-tallet (?)

by5

Klostergata 13 et overklassehus fra 1827

by6

Funnet på muren i Klostergata 13.

Klommesten

Etterhvert ble deler av Klommesten også bebygget som en fortsettelse av bebyggelsen i Klostergata. Ved en ekspropriasjon i 1875 ble deler av områdene tillagt byen. Disse områdene hadde en stor fordel ved at de ikke lå under murtvangs-området som ble innført etter bybrannene. Murtvangen ført til at man ved byggingen ikke kunne bruke trevirke, men kostbar teglstein. Dette førte til at områdene langs Klostergata og Klommesten som lå utenfor murtvangsområdet ble bebygget for det meste med trehus av forskjellig størrelse og kvalitet.

En gryende interesse

Dagens Klostergate er i dag et av de eldste gateløp i Moss – sannsynligvis fra 14-1500-tallet. Vi ser nå en gryende interesse for rehabilitering av eiendommer her. Selv om deler av bebyggelsen har forfalt er det ennå flere gårder som har sitt historiske særpreg. Vi får håpe at de som rehabiliterer gårdene tar vare på bygningenes særpreg. På Klommesten startet utbyggingen sent på 1800-tallet. Utbyggerne var for det meste håndverkere fra Moss. Dette er også dokumentert gjennom folketellingen av 1891. Det ble parsellert ut opp mot 80 tomter som var leietomter med 100 års leietid. Rehabiliteringen på Skarmyra har pågått i flere år og kan danne «skole» for andre som ønsker å ta vare på bygninger fra ca 1900.

Da er jeg tilbake til mitt opprinnelige poeng

Vi må i mye større grad prioritere og gjenskape de kvaliteter som ligger i de bydeler som ennå har sine byhistoriske kvaliteter intakt. Da tror jeg at vi må stimulere de som nå gjennom betydelig restaureringsarbeider ivaretar byens historie. Jeg tenker i den forbindelse særlig på Klostergata/ Klommesten og ikke minst på Skarmyra. Jeg vil kaste ut en tanke: Juryen som deler ut Byggeskikk-prisen bør vurdere om de etter hvert også bør premiere gårdeiere som har foretatt tiltak på sin eiendom som tar vare på byhistorien på en fortjenestfull måte.

10

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag58
Igår311
Denne uka1028
Denne måneden4148
Totalt1974412

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown