Betleri, ørkesløshet og drukkenskap

Betleri, ørkesløshet og drukkenskap - mossinger i fattigvesenet

Av Eilert Hansen

En dag jeg ‘gikk rundt’ på Digitalarkivet fant jeg en lenke som het «Prinds Christian Augusts Minde». Jeg lurte på hva det kunne være, og gikk inn for å se. Det viste seg å være skannede sider av protokoller fra «Prinds Christian Augusts Minde», som var en tvangsarbeidsanstalt i landets hovedstad, som da het Kristiania.

 

Kontroll av offentlige prostituerte ble gjort i politilegens kontor i Storgata 36.Foto: Christian Krohg/Nasjonalgalleriet

I 1819 ble det åpnet arbeidsanstalt her. Hensikten var å sysselsette fattige og arbeidsløse, men anstalten ble raskt i hovedsak en tvangs-arbeidsanstalt. I tillegg har anlegget huset Kristiania sinnsykeasyl (dollhus), fattigsykehus, dampkjøkken og politilegens kontor for visitasjon av prostituerte. Her fant kunstneren Christian Krogh inspirasjon til maleriet av «Albertine hos politilegen».

Arbeidet i anstalten var hardt og monotont. Det besto av tekstilarbeid som spinning, veving og drevplukking, som var opptrevling av gammelt tauverk. Det var en rekke ulike verksteder, som skomaker-, seilmaker- og smedverksted. Utearbeid var steinpukking eller veiarbeid. Vi ser også at politi og domstoler over det meste av Østlandet kan sende folk til anstalten. Dagens adresse er Storgata 36 i Oslo, og hele anlegget er totalfredet.

Fattiglover og klasser
I 1845 vedtok Stortinget to fattiglover, en for byene og en for landdistriktene. Disse lovene delte de fattige inn i klasser. Første klassen fattige var gamle, syke, personer med «Legems- eller Forstands-Feil» og andre som ikke kunne tjene til eget opphold. Den andre klassen var foreldreløse barn eller barn av foreldre som ikke kunne ta hånd om dem. Den tredje var personer som ikke tjente nok til å forsørge seg selv eller familien.

De i første klasse fikk støtte i form av naturalia eller penger. Andre klasses barn ble satt bort til oppfostring. Tredje klasse fikk også stønad, først og fremst i naturalia.

Rene straffeanstalter
Fattiglovene av 1845 ga kommunene lov til å opprette arbeidshus, på samme måte som tukthusene. På 1700-tallet var tukthusene i utgangspunktet en del av fattigforordningen, men ble etter hvert mer og mer som et fengsel. Etter at arbeidshusene kom, ble tukthusene rene straffeanstalter. Arbeidshusene kunne ha en fattigavdeling og en tvangsarbeidsavdeling. Opphold på fattigavdelingen skulle være frivillig. Innsetting på tvangsarbeidsavdelingen skjedde derimot etter politiets ordre, etter ordre fra byfogden eller fra fattig-forstandere. Man kunne også be om å bli satt inn her. Klientellet i de to avdelingene var til dels overlappende.

Folk fra Moss og Rygge
I protokollene fra «Prinds Christian Augusts Minde» ligger det individlister fra 1843 til 1850 og fra 1864 til 1867. Navnene var så pent skrevet at jeg tenkte jeg kunne gå gjennom protokollene (det ble ca. 400 doble sider) og notere meg alle som oppgir Moss, Rygge eller Våler som fødested eller oppholdssted.

Vi kan i listene se at folk blir satt inn med henvisning til fattiglovens §§ 37, 44 og 45/61. I § 37 står at «De fattige av 3. klasse understøttes fortrinns-vis med naturalia og kan, hvis hensiktsmessig, ytes som betaling for arbeide i arbeidshuset».

Betleri, ørkesløshet og drukkenskap
§ 44 omhandler betleri. «Første gang idømmes de 2 mdr., andre gang 4 mdr. og deretter, for hver gang de blir tatt, en økning på 2 måneder, inntil 1 år. På steder de ikke kan settes i arbeidshus, straffes de med fengsel på vann og brød. Første gang i 3-7 dager, andre gang i 5-10 dager og siden 8-15 dager. Betlere som vandrer fra sted til sted i flokk og følge belegges med den dobbelte straff av foran angitt.» Betlere fra andre distrikter kunne også settes i arbeidshuset.

§ 45 (av 1843) = § 61 (av 1863) er «Lov om Fattigvæsenet i Kjøbstæderne». «I Tvangs-arbeidshuse kan efter Politiets Foranstaltning indsættes Personer, der ere hengivne til Ørkesløshed og Drukkenskab og af den Grund ikke kan lovlig ernære sig. De kan ikke indsættes paa lengere Tid enn 6 Maaneder, og det er overladt til Arbeidshusets Bestyrelse at løslade dem før den bestemte Tid, naar de enten godtgjøre, at Udgang til lovlig Næringsvei er aabnet for dem, eller Bestyrelsen finder, at deres Opførsel giver grundet Haab om Forbedring.»

Kvinne med barn fra Nordre Bjerg
Blant enkeltskjebnene med adresse Moss finner vi en «Anne Margrethe Olsdatter 29 Aar med Barn 3 Aar gl.» fra Moss. Hun er innsatt 14. mai 1865 etter «Forstander Bergs Ordre». Grunnen er «Som syge og hjelpeløse». Hun slapp ut igjen 27. mai etter Forstander Bergs ordre. Vi finner henne også i folketellingen fra 1865 i Nordre Bjerg, som «leiekone» med datter Ragna Rasmusdatter født i Christiania. De bor alene. I 1875 er hun gift med en dampsagarbeider og har 4 andre barn også. I 1891 forsørger Dampsagarbeideren seg som «Lægpredikant» i «Guds Menighed». Datteren gikk det også bra med, hun er gift og bor i Værftsgaden i 1900.

Ung gjenganger
Så har vi en gjenganger med navn Julius Anton Andersen, født i Moss, men bor i Moss eller Råde. Første gang innsatt 2. august 1865 for en måned etter Fattiglovens § 61. Han er da 18 ½ år. Han slipper ut 2. september, men settes inn igjen

4. september. Slik går det ut og inn fram til jul. Så er han ute inntil 1. mai 1866, da er det politiet i Drammen som beordrer ham innsatt for to måneder. Deretter inn og ut igjen 3. september. Så holder han seg ute til 22. mars 1867. Da er det to runder av en måned før Hamar byfogd sender ham inn for fire måneder på Chr. Augusts Minde. Han slipper ut 14. oktober, men har i løpet av de fire månedene også vært på byens sykehus. Det var siste gang han var på Chr. Augusts Minde.

Innsatt for ”nattesværmeri”
Til slutt har vi den 29 år gamle Karen Lovise Johnsdatter fra Rygge. Hun ble satt inn etter «Politiets ordre» den 3. juni 1845. I kolonnen for «Hvorfor indkommen» var det ikke henvist til noen paragraf, men angitt «Nattesværmerie». Hun var godt kledd og ble sluppet ut etter to uker.

Moss Historielag har lagt ut et register på hjemmesiden sin over alle som var innom «Prinds Christian Augusts Minde». Der finner du en oversikt over alle som har oppgitt Moss, Rygge eller Våler som fødested eller oppholdssted i nevnte lister. Våler kan være usikkert, da det ikke alltid var angitt om det var i Smaalenene. Finner du noen kjente, gå selv inn i protokollene og finn flere opplysninger.

Kilder:

Fattigvesenet i Bergen Stift 250 år. Statsarkivet i Bergen,

2005,

https://lokalhistoriewiki.no/

Wikipedia og Faksimileutgave av fattiglovene 1845, 1863 http://www.hist.uib.no/krim/fattig

 

 

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag103
Igår392
Denne uka2108
Denne måneden7786
Totalt2015498

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown