Krapfossveteran om arbeiderbydelen i Jeløy herred

Krapfossveteran om arbeiderbydelen i Jeløy herred

Av Oddvar Aasen

 

Ivar blar i «Krapfossboka». (Foto: Bjørn Wisth)

- Det går på politikk her i huset. Det er det siste Wenche Hansen, kona til Ivar A. Hansen, sier til oss da hun lukker oss ut etter besøket i H. Kildalhs vei 1 Krapfoss. Der har vi snakket om Krapfoss i tidligere tider med den 89 år gamle Arbeiderparti-veteranen med røtter flere generasjoner tilbake i den kanskje mest typiske arbeiderbydelen i Moss og Jeløy for noen tiår tilbake. Gateadressen er et godt eksempel. Halfdan Kildahl var i sin tid ordfører i det som en gang het Moss landsogn eller Jeløy herred.

 

Ivar og Wenche Hansen overtok etter hvert Ivars barndomshjem. I denne stua ble Ivar født i juni 1928. (Foto: Bjørn Wisth)

Arbeiderklassen var så tallrik og stor på Krapfoss at Jeløy herred var den første kommunen i distriktet som fikk Arbeiderparti-ordfører, Anton Krogsvold. Senere fulgte Johannes Flø, Halfdan Kildahl og Emil Andersen som ledere av kommunen som mange tror bare besto av halvøya i Oslofjorden med samme navn. Men før Jeløy herred formelt ble slått sammen med Moss i 1946, omfattet kommunen også Kambo, Gashus og Krapfoss.

Gangavstand til jobben
Alle som bodde her holdt seg til venstresida i politikken, forteller Ivar. De fleste arbeidet på sagene, møllene eller på cellulosen, og var fagorganiserte. Folk måtte ha gangavstand til arbeidet, og etter hvert som Bjerget og Klommesten ble bygd ut, var Krapfoss det nærmeste boområdet. Dette var før Krapfoss-brua ble bygd.

- Var Skytterhuset som nå selges, et samlingspunkt i din ungdom? 

- Nei, det ble bygd av Krapfoss Salongskytterlag like etter krigen. Laget fikk kjøpt en tyskerbrakke i Rygge og huset, som ble det lokale festlokalet, ble reist på dugnad. I min barndom og ungdom var Ungdomslokalet bak Misjonshuset samlingsstedet. Der husker jeg engasjerende møter blant annet om borgerkrigen i Spania.

Borgerkrigen i Spania engasjerte
Men du var jo bare en guttunge på 8 år da den begynte?

- Alder var ingen hindring. Vi unger fikk med oss det meste om styggedommen Franco sto for. Det ble holdt innsamlinger og møter. Jeg husker spesielt et møte hvor Jeløy-ordfører Emil Andersen var taler. Der leste Arne Jensen et dikt som het «Gruvene brenner». Den spanske borgerkrigen var en kinkig sak for Arbeiderparti-regjeringen, for Norge skulle jo holde seg nøytralt. På grunn av at Krapfoss var så preget av arbeiderklassen, tror jeg vi var mer engasjert enn folk i andre bydeler i Moss. Det var jo strider mellom kommunister og sosialister internt i Spania og oppi alt kom også anarkistene. I Norge fikk vi problemer da Sovjet, som støttet regjeringen i Spania, gikk til angrep på Finland høsten 1939. Det passer ikke inn i bildet, men vi samlet også inn utstyr til finnene, blant annet ryggsekker.

 

Borgekrigen i Spania var skjellsettende for den våkne 8 åringen på Krapfoss. Her med bok om krigen. (Foto: Bjørn Wisth)

 - Var du med i Framlaget, Arbeiderpartiets barne organisasjon?

- Vi hadde Framlag på Krapfoss og søsteren min var med der og i Tram-gjengen. Jeg skulle vært med fra våren 1940, men da skjedde andre ting. Jeg kom først med i AUF etter krigen. AUFs Tram-gjeng reiste fylket rundt med teater og musikk. Ellers hadde vi to avholdslosjer her på Krapfoss. Avholds-bevegelsen var en maktfaktor med tett kontakt med arbeiderbevegelsen. På 50-tallet fikk vi et problem ved at Arbeiderpartiet sto for at det bare skulle være ett ølutsalg i hver bydel. På Krapfoss var det Samvirkelaget som ikke fikk øl, og da ble det slutt på ettutsalgs-prinsippet.

Den «rare» Krapfossbrua

Etter folkeskolen var Ivar visergutt før han begynte som tømrerlærling. Byggekonstruksjoner fanget tidlig hans oppmerksomhet. I 1939 ble det bygd ny Krapfoss-bru og Ivar gikk ned til bygge-plassen hver dag. Der så han at forskalingene ble bygd i en bue over der brua skulle gå. Må man kjøre over brua på den buen for å komme til byen, undret unge Hansen seg. Han fant det dumt og upraktisk. Nå viste det seg at det var en del av forskalingen til selve rekkverket han hadde vært opptatt av. Han husker også at en dag arbeiderne tok pause, åpnet en nabokone vinduet og ropte: – Nå skal dere høre. Nå har krigen begynt. Tyskland har gått inn i Polen. Slik var det å ha radio den gang.

Etter læretid og verneplikt i Garden arbeidet han hos mange forkjellige entreprenører før han be-gynte i Moss kommune som oppsynsmann, og senere som leder av vedlikeholdsavdelingen. Den gang var eiendomsetaten under teknisk sjef. Blant annet foreslo Ivar Alby som utstillingslokale for Galleri F15 da taket blåste av brødrene Brandstrups galleri i Fossen.

Ivar er stadig like imponert over tidligere tiders byggekunst, hvordan gamle broer ble låst med steiner, hvordan vikingene bygde sine skip og hvor store kirkebygg som er reist.

Antrekk – hatt og gabardinkappe
- Men tilbake til arbeiderbevegelsen. Hvordan feiret dere 1. mai på Krapfoss?

- Vi samlet oss alltid her oppe, og så gikk vi i tog med Krapfoss Hornorkester i spissen til hoved-arrangementet i byen. Artig å tenke på antrekket til mennene som gikk i tog; gabardinkapper og hatt. Og skulle vi på politiske møter gikk vi alltid med slips og pen jakke. Politisk arbeid var en høytids-stund.

- Husker du noe fra utstillingen på Skarmyra i 1937?
- Da var jeg ni år. Vi klarte å tjuve oss inn på stevne-plassen hver dag. Vi fant alltid et gjerde det gikk å krype under. Miss Quincy som stupte ned i et lite badekar og motorsyklistene som kjørte rundt i en slags tønne, er et varig minne.

Samtalen med Ivar A. Hansen kan bli lang, for han et fortsatt svært opptatt av politiske spørsmål, ikke minst sosial boligbygging. Ivar var leder av Moss Boligbyggelag i mange år, og han var med å stifte Moss Tomteselskap i 1965. Formålet var å skaffe byen jevn tilgang på rimelige byggetomter.

Ivar A. Hansen har jobbet tett sammen med fem Arbeiderparti-ordførere etter krigen. Bystyre, for-mannskap og finansutvalg var naturlige arenaer. Byggekomitéer var også en hovedinteresse, blant annet for Bytårnet skole og Kunstgalleriet. Som leder av friluftsnemnda var han med på oppkjøp for å sikre allmennheten tilgang til friområder.

For egen regning tillater jeg meg å kalle Ivar A. Hansen for en av de største politiske strategene i Moss. Et minne fra mine første redaktørår i Moss Dagblad dukker opp. Da ble jeg innkalt på Hansens kontor i kommunen. Den daværende partifor-mannen ville ha min mening om hvem Moss Arbeiderparti burde satse på ved det kommende stortingsvalget. Strategen var i arbeid!

Krapfossboka
Ivar A. Hansen var sammen med Otto Olsen, Finn Cato Johansen og Arne Eriksen hovedansvar-lige for boka «Lokalhistorien om Krapfoss» som ble utgitt i 1996. Det er et imponerende arbeid som i tekst og bilder forteller om tidligere tider i den spesielle bydelen øst i Moss. Boka er rett og slett en gullgruve for gamle og nye Krapfoss-folk og andre som er interessert i lokalhistorie. Krapfoss skole har fortsatt noen eksemplarer på lager.

 

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag107
Igår307
Denne uka1777
Denne måneden7583
Totalt2054519

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown