banner-bilde

AIF-klubben Sprint-Jeløy

AIF-klubben Sprint-Jeløy

Av Ole Peder Kjeldstadli

Sportsklubben Sprint-Jeløy har røtter tilbake til 1926, da både Jeløy Idrettsforening og Sportsklubben Sprint ble stiftet. Sprint-Jeløy gjør øya til et bedre sted å bo, heter det på klubbens hjemmesider. Klubben er i dag distriktets største idrettsklubb med over 600 aktive medlemmer. Sprint-Jeløy er den største fotballklubben i Østfold fylke med ca. 50 påmeldte lag. Takket være frivillighet og støtte fra personer og bedrifter i lokalmiljøet, har klubben et tilbud til alle som vil spille fotball uavhengig av alder og nivå – fra 7-åringer til seniorer. Sprint-Jeløy er tuftet på bredde, miljø og toppsatsing.

VG-journalist Ole Kristian Strøm, bosatt i Våler, fant dette bildet under et besøk i Moskva. Flere av spillerne på bildet er fra Sprint

Tre idrettsforbund

Slik har det imidlertid ikke alltid vært. I 1920-åra ble idretten politisert. Det var eget forbund for de borgerlige, og egne forbund for arbeiderne, Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) og Kamp-forbundet for Rød Sportsenhet, en kommunistisk idrettsorganisasjon som brøt ut fra Arbeidernes Idrettsforbund.

AIF eksisterte fra 1924 til 1946, da de gikk inn i Norges Idrettsforbund. Formålet for AIF var å utvikle masseidretten, og de strevde bevisst for å utvikle en form for idrett som sto i motsetning til den borgerlige konkurransementaliteten og elitedyrkingen.

AIF-lagene ville utvikle hele mennesket, og arrangerte således studiesirkler om arbeider-bevegelsen og sosialismen, og klubbkvelder med foredrag, opplesning og underholdning. En annen svært viktig side av virksomheten til AIF var at de bevisst satset på å organisere de mange arbeidsløse ungdommene. Logoen til AIF var en rød stjerne med bokstavene AIF i hvitt.

Styrt fra Moskva


De første årene etter stiftelsen var idretts-forbundet tilsluttet Den Røde Sportsinternasjonale (RSI) som hadde sete i Moskva, men det meldte seg ut i 1931. Dette førte til splittelse og dannelse av en kommunistisk  utbryterorganisasjon Kamp-forbundet for Rød Sports-enhet. Enheten ble oppløst i 1934.

I 1928 og 1936 var Oslo vert-skap for vinterspartakiaden, RSIs alternativ til Deolympiske leker. I 1928 var det med 426 deltakere fra 6 land. I 1936 var det 635 deltakere fra Sovjet-unionen, Sverige, Finland og Norge.

Betegnelsen spartakiade likner olympiade og henviser til Spartakus' store slaveopprør i det gamle Roma – de undertryktes opprør mot sine herrer. Foreninger for arbeideridrett ble gjerne kalt Spartakus-foreninger.

Spartakiade og borgerkrig

I 1936 stilte det «upolitiske» idrettsforbundet opp på Adolf Hitlers propaganda-olympiade, men AIF fulgte oppfordringen fra LO-kongressen i 1934 og boikottet Hitler-Tyskland.

Arbeideridretten internasjonalt prøvde å få til en alternativ olympiade i Barcelona i Spania i 1936, men den kunne ikke gjennomføres, da den spanske høyresiden under ledelse av general Franco samme år gikk til angrep på det spanske demokratiet og satte i gang den spanske borgerkrigen. Spartak-iaden ble i stedet holdt i Amsterdam.

Mange lag i AIF

Det som i dag er Sportsklubben Sprint-Jeløy, har sine røtter fra 1926, da både Jeløy Idrettsforening og Sportsklubben Sprint ble stiftet. I Moss var det flere idrettsklubber tilsluttet AIF: Hoppern Skiklubb, Kambo A.I.L, Krapfoss Skytterlag Arbeidernes Båtforening, Arbeidernes Sjakklubb 1933, Arbeidernes Skøyteklubb Arbeidernes Svømmeklubb, Framkameratene, Herulf Turn og IL, AIL Rapid og Moss Atletklubb.

Sportsklubben Sprint og Jeløy Idrettsforening slo seg sammen til Sportsklubben Sprint-Jeløy oktober 1940. Hoppern Skiklubb ble stiftet i 1931. Klubben bygde to hoppbakker på Jeløy. Det var Store Refsneskollen i 1933 og Lille Refsnes-kollen, også kalt Kula, i årene rett før 2. verdens-krig. Store Refsneskollen hadde ovarennet fra nåværende Utsynet 52 og gikk ned til nåværende Refsnesalleen 87. Lille Refsneskollen hadde unnarennet ned til nåværende Kalven på Refsnes.

Starten på Sprint-Jeløy

Det hele startet med at i 1926 møttes åtte gutter, med tilhørighet til jernindustriarbeidsplassene «Værven», «Mekken» og «Låsen», for å stifte Jeløy Idrettsforening. 5. september velges første ordinære styre, og Gustav Svendsen velges til formann. Han melder seg ut 2. oktober samme år.

Den samme dagen samles cirka 20 gutter fra området Bråtengata-Glassverket på «Bakken» for å stifte enda en ny forening. Et midlertidig styre inn-kaller til konstituerende generalforsamling oktober. Klubben var nå stiftet og navnet ble Sportsklubben Sprint. Gustav Svendsen velges til formann. Fotball var hovedgren, men man drev også med friidrett og ski.

Klasseforskjell

I boka «Mosseguttær» forteller Knut Lindman, natur- og menneskevennen, om sin barndoms Moss som en by med store klasseforskjeller, noe som også kom til syne mellom barna.

Han bodde i Helgerødgata, og det ga litt høyere status den gang i forhold til Krabben og Krossern. Videre sier han at på den tiden var det et kunstig skille mellom såkalt arbeideridrett og borgerlig idrett. Jeløy AIL (Arbeidernes idrettslag) spilte på Kvikkløkka. Moss Fotballklubb (MFK) var «borgerlig».

 

 

 

Bellevue er hjemmearenaen til Østfolds største fotballklubb, Sprint-Jeløy.

En gang snek Knut seg til å spille litt med guttene på Kvikkløkka. Men da treneren oppdaget det, skrek han til Knut: «Kom deg av banen, din borger-lige faen!»

Fem norgesmesterskap

Fra 1928 og fem år framover vant Sprint arbeidermesterskapet i Norge. Jonny Gulbrandsen, Sprintpatrioten, oppfinneren og sjømannen fra Bråtengata, er også med i boka. Han kom til verden i 1922., og han kan huske de første AIF-mesterskapene som Sprint deltok i. I 1928, som seksåring, var han med på å pynte til med girlandere og granbar i Bråtengata for å ta imot «heltene» etter at mesterskapet det året hadde gått i havn.

I 1933 brøt imidlertid Oslo-klubben Sterling seiersrekken, men året etter var Sprint igjen tilbake i toppen. De to lagene som kivet mest om det norske hegemoniet, var Sprint og Sparta fra med fire spillere fra Sprint, en fra Sparta, en fra AIL Sarpsborg og to spillere fra Borgen.

I 1935 var landslaget på en turné i Sovjet. De tapte 2–1 mot det sovjetiske lands-laget, men i referatene fra kampen sto det at «nordmennene leverte spill som frembrakte en lavine av bifall fra de 80.000 tils-kuerne». 

 . Sprints Georg Tefke var med da AIF-landslaget tapte 2 - 1 i MoskvaFoto: Moss Dagblad

Arbeiderfotballfylket

Det hersker ingen tvil om at det var Østfold som var senteret for arbeiderfotballen. Østfoldingene dominerte som følge av dette de første landslagene. Landslaget mot Sovjet 28. september 1930 hadde med fire spillere fra Sprint, en fra Sparta, en fra AIL Sarpsborg og to spillere fra Borgen.

I 1935 var landslaget på en turné i Sovjet. De tapte 2–1 mot det sovjetiske lands-laget, men i referatene fra kampen sto det at «nordmennene leverte spill som frembrakte en lavine av bifall fra de 80.000 tils-kuerne». Sprints Georg Tefke var en av spillerne, og i Moss Dagblad fortalte han at de var på en hel måneds turné i Sovjet.

Han fortalte at i 1935 hadde Norge antakelig det beste arbeiderlandslaget noensinne. På turen til Sovjet slo laget Finland med 4–0 og på tilbakeveien vant de hele 10–0 over Sverige.

Opp og ned for Jeløy IF

Men Sprint var ikke bare klubb for fotball. I 1928 arrangerte Sprint sitt første skirenn, og klubben fikk kommunens tillatelse til å bruke Sandløkka på Skarmyra som bane.

27. februar 1927 bestemte Sprint at lagets draktfarger skulle være hvit trøye, blå bukser og strømper med blå og hvite border. Samme året vant Sprint Mosseligaen og ble opptatt i Arbeidernes Idrettsforbund (AIF).

Allerede året etter var medlemstallet tredoblet. I 1929 deltok Sprint med gode resultater i terreng-løp, og forsøkte også å opprette damegruppe.

På vestlandsturné

Året 1931 dro Sprints A-lag på vestlandsturné og spilte i Bergen, Stavanger, Høyanger og Odda. Jeløy IF fortsatte å gjøre det godt i friidrett, og flere medlemmer satte kretsrekorder.

I 1933 dro Jeløy IFs A-lag på sin første turné til Kristiansand og Stavanger, og meldte på gutte- og baby(!)-lag til serien.

Da Victor Storm Hansen (85 år i 2006) var aktiv fotballspiller satt han med sin egen frakk i stedet for overtrekksdress på innbytterbenken. 85-åringen omtales i Moss Avis den 29. oktober 2006 som en ihuga Sprint-mann. Han hadde vært medlem av klubben siden 1933.

Arbeidsløse spillere

Økonomien var vanskelig på 30-tallet, og i 1934 arrangerte Jeløy IF to markeder for å bedre øko-nomien, det ene gikk med kr 1000 i overskudd. Sprint vant for sjette gang Arbeidermesterskapet og fikk dermed Arbeiderbladets pokal til odel og eie. Den økonomiske nedgangen satte sine spor også i Moss, og midt på 30-tallet var de fleste av Sprints spillere arbeidsløse, men klubben maktet likevel å skaffe dem støvler og annet utstyr.

På denne tiden preget av dårlig økonomi ble Idrettsplassen opparbeidet, arbeidet ble gjort av Jeløy Idrettsforening med frivillig innsats. I januar 1936 ble idrettsplassen også tatt i bruk som skøytebane. Jubileumsåret startet i januar med åpning av skøytebanen på Jeløy idrettsplass.

Ikke sammen med Rapid

I 1937 kom kom de første antydningene om sammenslåing med Hoppernes Skiklubb og Jeløy IF. Jeløy IF satset sterkt på fotball og ansatte utenlandsk trener, Berkowitch fra Østerrike, men mye trening innen- og utendørs til tross, ble det ikke finaleplass dette året.

Siste året før krigen forhandlet Sprint med Rapid om sammenslåing, men disse forhandlingene ble i januar 1940 avbrutt fordi Sprints forhandlere mente at Sprint hørte hjemme på øya.

Idrettsstreik under krigen

Men i Moss var det fortsatt glede over at Melløs stadion ble offisielt innviet i 1939 med idretts-parade, taler, turnoppvisning, friidrett og ikke minst ble det spilt en forsoningskamp mellom arbeiderklubben Sprint og den borgerlige Moss Fotballklubb. MFK vant 1-0, men det var blitt fred i idrettsbevegelsen. Da 2. verdenskrig brøt ut stanset arbeiderbevegelsens idrettsaktiviteter, også på Jeløy. Men Sprint og Jeløy IF forhandlet om sammenslåing – og 11. oktober 1940 ble klubbene samlet i én forening, Fotballklubben Sprint-Jeløy. «Ubrytelig samhold, disiplin, opplysning og trostskap og aktivt arbeide for klubben» var styrets parole.

Det ble satt i gang idrettsstreik etter at nazistenes idrettsdepartement 13. juni 1941 ga ordre om nyordning av norsk idrett. Resten av krigen var Sprint-Jeløy ikke en aktiv klubb, men medlemmene drev illegal idrettsvirksomhet med hensikt å ta fatt for klubben igjen når krigen en gang sluttet.

Kilder:

VG v. Ole Kristian Strøm

Sprint-Jeløys hjemmesider

Wikipedia

Aftenposten

Moss Dagblad

Moss byleksikon

Mosseguttær

 

Mossekonvesjonen, del 1

Moss bibliotek i samarbeid med Østfold kulturhistorie og Østfold fylkesbibliotek.

Mossekonvesjonen, del 2

Moss bibliotek i samarbeid med Østfold kulturhistorie og Østfold fylkesbibliotek.

Mossekonvesjonen, del3

Moss bibliotek i samarbeid med Østfold kulturhistorie og Østfold fylkesbibliotek.

Østfoldmuseene

Østfoldmuseene er stiftelse bestående av museer og avdelinger i Østfold.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag54
Igår399
Denne uka1209
Denne måneden4984
Totalt2108676

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown

Du er her: Home Strandsitteren Strandsitteren artikler AIF-klubben Sprint-Jeløy